Det var ikke bare den norske kongen Frederik Macody Lund kom i kontakt med: «En dag i 1913 møtte Macody sin rike nevø, skipsreder Jens G.F. Lund fra Bergen, på Karl Johan. Jens ville gjerne til Hellas og treffe kong Konstantin I (1868-1923). Han spurte om Macody kanskje kunne hjelpe ham til pass og til et introduksjonsbrev til kongen. Macody svarte:
- Ja, vil du spandere reisen på meg også, skal jeg ordne saken!
Han gikk inn i telefonkiosken på Grand restaurant og ringte til Bygdøy kongsgård. Tilfeldigvis var det majesteten selv som tok telefonen. Denne samtalen fulgte:
- Hvem er det jeg taler med?
- Kong Haakon.
- Ja, det var akkurat Dem jeg skulle ha tak i! Nu skal de høre: Min brorsønn fra Bergen og jeg vil til Athen, og nu må De skaffe oss pass og introduksjonsbrev til kong Konstantin!
Kongen leende:
- Men det er vel ikke min sak? Det må vel være en oppgave for Utenriksdepartementet?
- Men jeg trodde De var konge i Norge!
Hans Majestet medgav at det hadde sin riktighet.
- Ja, så går jeg ut fra at det er i orden da, Deres Majestet.
Saken ble ordnet. Jens betalte altså reisen. Men Macody var så kresen at han ville ha sin egen spesielle mat når de kom til en jernbanestasjon, og under oppholdet på en stasjon i nærheten av Roma brast det for Jens.
- Det er ikke farlig å gå godt når man ikke betaler sine støvler, sa den unge skipsrederen.
Da - da! - våknet Macody i all sin velde! Han skilte øyeblikkelig lag med sin nevø og reiste alene til Athen.
Naturligvis traff han kong Konstantin. Og det fortelles at hellenernes konge skriftlig takket kong Haakon fordi han hadde sendt ham denne ustyrtelig morsomme mannen.»
- Ja, vil du spandere reisen på meg også, skal jeg ordne saken!
Han gikk inn i telefonkiosken på Grand restaurant og ringte til Bygdøy kongsgård. Tilfeldigvis var det majesteten selv som tok telefonen. Denne samtalen fulgte:
- Hvem er det jeg taler med?
- Kong Haakon.
- Ja, det var akkurat Dem jeg skulle ha tak i! Nu skal de høre: Min brorsønn fra Bergen og jeg vil til Athen, og nu må De skaffe oss pass og introduksjonsbrev til kong Konstantin!
Kongen leende:
- Men det er vel ikke min sak? Det må vel være en oppgave for Utenriksdepartementet?
- Men jeg trodde De var konge i Norge!
Hans Majestet medgav at det hadde sin riktighet.
- Ja, så går jeg ut fra at det er i orden da, Deres Majestet.
Saken ble ordnet. Jens betalte altså reisen. Men Macody var så kresen at han ville ha sin egen spesielle mat når de kom til en jernbanestasjon, og under oppholdet på en stasjon i nærheten av Roma brast det for Jens.
- Det er ikke farlig å gå godt når man ikke betaler sine støvler, sa den unge skipsrederen.
Da - da! - våknet Macody i all sin velde! Han skilte øyeblikkelig lag med sin nevø og reiste alene til Athen.
Naturligvis traff han kong Konstantin. Og det fortelles at hellenernes konge skriftlig takket kong Haakon fordi han hadde sendt ham denne ustyrtelig morsomme mannen.»
(Konstantin I av Hellas)
Macody Lund dro ikke bare til Hellas: «Så var det den gangen Macody reiste på diplomatpass til Italia og delte sovekupé med slottsforvalter, fhv. arkitekt Jens Dunker [1892-1981]. Toget passerte den italienske grensen, og et par karabinieris kom inn midt på natten for å kontrollere passasjerenes pass, Macody, iført nattskjorte, lå i underkøyen. Han skrek ut - på fransk:
- Jeg representerer det norske diplomati! Kyss meg bak!
Ved denne overbevisende argumentasjon rykket karabinierene skyndsomt tilbake uten ytterligere spørsmål.»
- Jeg representerer det norske diplomati! Kyss meg bak!
Ved denne overbevisende argumentasjon rykket karabinierene skyndsomt tilbake uten ytterligere spørsmål.»
Med dette avsluttes serien om Macody Lund (i hvert fall i denne omgang).
For første innlegg om Macody Lund, klikk her. For forrige innlegg om Macody Lund, klikk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her. For neste innlegg, klikk her.
Kilde: Johannes Seland: «Macody Lund - Et hjerte i en kruttønne», H. Aschehoug & Co, Oslo, 1971, s. 167-168+171-172.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar