16.03.2019

Hva slags øl drakk man på Grand?

Hva slags øl drakk man på Grand?
Schulerud stilte nettopp det spørsmålet i sitt verk: «Hva slags øl drakk de? Sikkert godt norsk øl. Grand hadde fra Fritzners tid et nært forhold til Schous bryggeri - og skulle få et enda nærmere forhold senere, men ellers var det flere ølsorter å få. Fritzner og Schou hadde forsøkt i 1895 å introdusere et spesialbrygget og sterkt Hardanger-øl, men det hadde ikke slått riktig igjennem - selv om de to robuste vossinger brødrene Bergslien hadde vært ivrige konsumenter, og hadde propagandert for det blant sine kustnervenner.
  Og så var det flere sorter tysk øl, Ibsens Spaten-Bräu bl. a. På Store Bededagsaften og de følgende dager gjorde dessuten Ludvig Sachs de tradisjonelle Salvatorabende til stort show, som nesten forvandlet kaféen til en ølhall. Skrål og jubel stod i taket, og Morgenbladet noterer surt at det var nok ikke bare Salvatorbier som ble drukket, for tomme champage-flasker hadde funnet veien gjennem vinduene hos den felles nabo Bjørnstad Bogtrykkeri og havnet i trykkeriets maskiner i form av glass-skår, så jubelen hadde nok gått over taket. Tilstrømningen var så stor på Grand at man måtte stenge dørene og ta alle lokaler i bruk. Folk stod tett i tett utenfor og ventet på å få komme inn, men ˈTjeneren ved Indgangen fra Karl Johans Gade dryssede dem kun ind enkeltvis - og ikke paa den høfligste Maadeˈ. Til alt uhell var dette en av de svenske servitører, og dagene efter fyltes avisspaltene av ukvemsord over den arme unionbroders hode.»

(Til å bli tørst av!)
Dette var altså i 1890-årene. Fritzner har jeg omtalt tidligere, det er bare å klikke på link nederst, dersom man ønsker å lese forrige innlegg osv. Knud Larsen Bergslien (1827-1908, norsk maler) og Brynjulf Larsen Bergslien (1830-1898, norsk billedhugger) har jeg for så vidt også omtalt før, da i Ibsen-kronologien (klikk her for innledning), den første var som kjent venn av Henrik Ibsen allerede fra 1852. Der er selvfølgelig også Ibsens øl omtalt. Salvatorølet må jeg innrømme at jeg ikke hadde hørt om før, men i et tysk øl-leksikon kom jeg over følgende utsnitt: «Aus dem Öl des Heiligen Franz wurde das Salvatorbier. Das führte 1844 zu einem Aufstand: Man hatte den Bierpreis erhöht.» Så da vet man det! I pietistiske Norge virker det som man vil helst gjøre opprør for å få ølprisene enda høyere, men det er kanskje ikke mulig. Hvorfor kan man ikke få ha det litt gøy i vårt land? Alle skal visst sitte hjemme i heimen og suge på lillefingeren, eller måtte brygge hjemmebrent. Nesten alle ølkneiper er nedlagt, ikke alle har råd til å betale 100 kroner for en doven halvliter. Ikke jeg heller, men jeg betaler med kredittkort! Høhø. Skjønt, det skal sies, jeg har hørt om et par steder i Oslo hvor halvliteren går for en femti-lapp. Men da er risikoen for at lommeboken forsvinner i løpet av underholdningen mer enn absolutt til stede, så kanskje vinningen går opp i spinningen.
For første innlegg fra Grand, klikk her. For forrige innlegg fra Grand, klikk her. For neste innlegg fra Grand, trykk her.
Kilde: Mentz Schulerud: «På Grand i hundre år, 1874-1974» (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1974), s. 121-122.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar