Meg om meg

  Det var en eller annen, jeg husker ikke helt hvem, som spurte meg om hva jeg skal begynne å skrive om nå, etter omsider ha blitt ferdig med Krohg. Jeg vet ikke, svarte jeg. Kan du ikke skrive om deg selv? spurte vedkommende. Jeg tenkte på det et par dager, og besluttet så, etter å ha brukt mesteparten av tiden på å undre om spørsmålet var ironisk ment: Kan jeg vel, burde være rimelig kjapt gjort. Barndommen husker jeg jo ikke en dritt fra. Ikke før jeg hadde konstatert det, ble jeg bekymret. Ikke husker jeg hvem som ba meg skrive, ikke husker jeg barndommen. Har jeg Alzheimer? Men det er kanskje like greit å starte med den begynnelsen man vagt erindrer, eller har blitt fortalt om fra annen hånd. Å ta det i kronologisk rekkefølge er best. Ellers blir det bare suppe. Hvilket minner meg på at jeg har begynt å like suppe, særlig thaisuppe. Den får jeg kjøpt på Kiwi, og dersom man bare handler inn litt kylling og blander det i (etter å ha stekt kyllingfiletene så klart, ikke suppen), kanskje sammen med litt sopp og eksempelvis paprika - da blir det riktig så godt! Særlig hvis man husker på å varme opp suppen. Suppen (ikke soppen) minner meg på at det er på tide å bestille tur til Thailand igjen. Før man vet ordet av det står plutselig en snøskuffe og banker på døren.

  Jeg sporet helt av. Tilbake til barndom og dritt. Mine foreldre fortalte meg på et eller tidspunkt at jeg lo og smilte hele tiden de første to leveår. Det gjør meg bekymret. For det må jo bety at de neste førti-femti årene gråt jeg eller var sur som en padde. I det samme jeg kom til den erkjennelsen forsvant i det minste bekymringen, for det er nok mer enn et snev av sannhet der. Sikkert også mye dritt, bruker man ikke bleie de første par leveår? Så da bleiene forsvant, ble jeg sur og vonbroten. Pussige greier. Jeg ble også fortalt av de samme foreldre, at en gang de var i selskap utenfor Kristiansand (hvor vår familie da bodde, og ikke bare med én, men etter hvert tre drittunger), stakk jeg av. Det kan muligens ikke loggføres i kategorien «barnemishandling» å ha med barna sine i voksen-selskap, men det er nok like før det tangerer. Uansett, de fant meg etter noen timer stabbende over en bro, muligens Varoddbrua. Jeg husker verken broen eller episoden, men jeg skal ha vært iført skjorte og bleie. Noe som forteller meg at jeg ikke var over to år, og at det var bra jeg hadde bleie på, ellers hadde jeg vel blitt arrestert for blotting. Det skulle tatt seg ut, å få noe så graverende på rullebladet allerede i den alderen! Som grunn til det mislykkede fluktforsøk skal jeg ha oppgitt at «jeg måtte hjem og tisse». Hallo? Hadde de ikke toalett der jeg var? Men allerede da led jeg altså av kort blære. Kanskje var det derfor jeg ble så sur på min far i årene som fulgte, han var nemlig kirurg, og ikke bare det: Urolog! Æsj, det er noe jeg sterkt assosierer med både blærer og andre uhumskheter.

(Drittunge - på flukt)

  I det jeg leser korrektur på alt dette våset jeg har klart å lire av meg, ramler et par forferdelige tanker ned i mitt skrullete hode. Da jeg var baby for et millennium siden, og også etter hvert noe mindre mikroskopisk, brukte man vel tøybleier? Altså slike som brukes om og om igjen? Si meg hva som henger på ditt tørkestativ, så skal jeg si deg hvem du er! Hvordan kan man le av noe slikt? Burde jeg ikke heller hatt kolikk de første årene, og så begynt å skratte når bleiestadiet endelig var tilbakelagt? En annen grusom tanke jeg dveler ved, er mistanken om at jeg overhodet ikke skriver om meg selv. Men en annen nissefjomp. For jeg kjenner meg overhodet ikke igjen. Blir nesten kvalm av å lese om dette misfosteret som ikke en gang klarte å rømme hjemmefra. Trøsten er at jeg husker mitt neste fluktforsøk. Da lyktes jeg. Riktignok ikke helt, men adskillig bedre. Det skulle imidlertid gå 15 år mellom første og andre. Hadde vært fristende å skrive «siste», men når sant skal sies, så har jeg vel forsøkt både å stikke av og grave huet ned i sanden hele livet. Er det noen som vil at jeg heller skal skrive om dem?

For forrige innlegg, klikk her. For neste innlegg, klikk her. For de som av forståelige grunner ønsker å lese noe mer seriøst, klikk eksempelvis her for første innlegg i Ibsen-kronologien.