Carl Dørnberger på Grand!

Carl Dørnberger på Grand!

Jeg hadde ikke hørt om denne fargeklatten før. Hvem var nå Dørnberger? undret jeg. Før jeg kommer til Schuleruds anekdote om ham, har jeg om ikke annet, i alle fall funnet ut følgende: Han er også kjent som Carl Johannes Andreas Adam Dørnberger (hvilket navn!), 1864-1940, norsk maler. Maler var han ja, men ble mest kjent for sitt eksentriske vesen og voldsomme temperament. Det er kanskje verdt å nevne at faren var bryggerimester og født i Nürnberg. Moren var fra Stralsund, og hun skal en natt ha skutt en skapsprenger som prøvde seg på bryggeriets hvelv.

(Carl Dørnberger, malt av E. Munch, 1889)

Det er vel sannsynlig at foreldrene så Dørnberger som en fremtidig ølbrygger, men han var nok mer opptatt av sluttproduktet, så han fikk sin vilje. Og endte opp som maler. At han hadde trebein var også en kuriositet og resultatet av temperamentet: Rundt 1895 kastet han seg i hissighet ut av et vindu og knuste benet, det høyre ben ble amputert på leggen. Dørnberger hadde alltid kupé for seg selv, selv på overfylte tog. Satt det andre der, stakk han en kniv gjennom buksebenet dypt inn i trebeinet, så kvinner og barn besvimte.

Det skal også nevnes at han gikk rundt med to pistoler, «Kitty» og «Kittys broder», som han alltid hadde nær for hånden, ofte i bukselommene.

Så til anekdoten, som starter med trebeinet: «Det tok han av og brukte som våpen om det trengtes. Da kunne han bli noe voldsom og skaffe både venner, kelnere og politiet problemer. Til daglig var han et kraftig uromoment i det lille idylliske Son, hvor han bodde, men han kunne også lage bølger på Grand når han var på bytur. ˈPolitiet kjente ham godt,ˈ sier Jacob Dybwad [omtalt i tidligere innlegg], ˈmen respekterte ham som kunstner, og unnlot mest mulig å arrestere ham. Inntil en kveld en ny og ytterst nidkjær konstabel likevel tok ham og innbragte ham på nr. 19. Dagen efter satt Dørnberger på Grand sammen med en del venner. Og da han ante at her brygget det opp til en kveld av de riktig store, tilkalte han en piccolo, gav ham en krone og bad ham stikke bor på nr. 19 med en lapp med følgende beskjed: ˈKommer meget sent i kvæld. Leg nøglen under dørmatten! Hilsen Dørnberger.»

Nr. 19 refererer seg som kjent til Møllergaden 19, adressen til hovedpolitistasjonen i Christiania/Oslo fra 1866-1978.

For første innlegg fra Grand, klikk her. For forrige innlegg fra Grand, klikk her. For neste innlegg om Dørnberger, klikk her. For neste innlegg, klikk her.

Kilde: Mentz Schulerud: «På Grand i hundre år, 1874-1974» (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1974), s. 140, Wikipedia, Norsk biografisk leksikon.