Sven Elvestad spiller rulett og poker!
I mars 1916 flyttet Sven Elvestad til Stockholm, hvor han gled «naturlig inn i en krets av journalister og forfattere. Med Harald Wägner knyttet han et nært og inderlig vennskap.» Harald Wägner (1885-1925, svensk forfatter) lignet en del på Elvestad, han skrev detektivromaner, hadde nerveproblemer og drakk whisky! Av og til fikk Sven besøk fra Norge. Som for eksempel Helge Krog (1889-1962, norsk forfatter og oversetter). Han var sammen med sin kone Eli (1891-1970, norsk publisist og oversetter), de bodde på et mindre hotell i Stockholm. «På en tur i byen fikk de i Nordiska Kompaniet se en ekte rulett. Den ble innkjøpt og installert i ekteparets hotellværelse, og rommet ble snart forvandlet til en veritabel spillebule.» En god del nordmenn kom, samt Harald Wägner og «naturligvis Sven.
Så dukket flygbaronen Cederström [Carl Gustav Alexander Cederström, 1867-1918, svensk friherre og flypioner]. Han var en mester i hasardspill og loppet Sven og Helge i poker etter at de andre var reist hjem.
Dermed satt Helge Krog blakk, og hotellværelset var ikke betalt.
- Jeg vet hva vi skal gjøre, sa Sven.
- Vi skriver filmmanuskripter. Det er lettjente penger.
Så gjorde de det. I løpet av kort tid fabrikerte de fire synopsiser som Svenska Biografteatern kjøpte for tusen kroner pr. stykk. Plutselig hadde de fire tusen kroner.
Kapitalen gjorde at Sven fikk lyst til å sette i gang med noe han en tid hadde tenkt på: Å prøve alle Operabarens 65 drinker. Helge gikk med på forslaget.
Men hvem andre kom inn i operabaren enn Calle Cederström! Og så fikk de den ulykksalige íde at de ville ha revansje, de ville vinne sine penger tilbake.
De ble advart:
- Jag måste berätta för herrarna att jeg har levat på poker i Amerika i tjugo år.
Det hjalp ikke.
Og selvfølgelig tapte de i løpet av natten også de fire tusen. Om morgenen fulgte de Cederström til jernbanestasjonen. Han spanderte wienerbrød. Med bitre smil og smuler om munnen vinket Helge og Sven farvel.
Pengelense og tørste vendte de to tilbake til åstedet, Operabaren. Barkeeperen, Engros, ble deres redning. De to herrenes triste oppsyn fortalte ham at det var noe som var galt, og et langt livs erfaring fra kunstnerkretser sa ham at det var pengesorger. De fortalte ham hva som hadde hendt.
- Får jag lov att låna herrarne fem hundre kronor - var?
Engros ble deres redning. Helge og Eli kom seg ut fra Stockholm, og Sven kunne fortsette å skrive.
Etter denne dag omtalte Sven alltid Engros som en gros.»
Så dukket flygbaronen Cederström [Carl Gustav Alexander Cederström, 1867-1918, svensk friherre og flypioner]. Han var en mester i hasardspill og loppet Sven og Helge i poker etter at de andre var reist hjem.
Dermed satt Helge Krog blakk, og hotellværelset var ikke betalt.
- Jeg vet hva vi skal gjøre, sa Sven.
- Vi skriver filmmanuskripter. Det er lettjente penger.
Så gjorde de det. I løpet av kort tid fabrikerte de fire synopsiser som Svenska Biografteatern kjøpte for tusen kroner pr. stykk. Plutselig hadde de fire tusen kroner.
Kapitalen gjorde at Sven fikk lyst til å sette i gang med noe han en tid hadde tenkt på: Å prøve alle Operabarens 65 drinker. Helge gikk med på forslaget.
Men hvem andre kom inn i operabaren enn Calle Cederström! Og så fikk de den ulykksalige íde at de ville ha revansje, de ville vinne sine penger tilbake.
De ble advart:
- Jag måste berätta för herrarna att jeg har levat på poker i Amerika i tjugo år.
Det hjalp ikke.
Og selvfølgelig tapte de i løpet av natten også de fire tusen. Om morgenen fulgte de Cederström til jernbanestasjonen. Han spanderte wienerbrød. Med bitre smil og smuler om munnen vinket Helge og Sven farvel.
Pengelense og tørste vendte de to tilbake til åstedet, Operabaren. Barkeeperen, Engros, ble deres redning. De to herrenes triste oppsyn fortalte ham at det var noe som var galt, og et langt livs erfaring fra kunstnerkretser sa ham at det var pengesorger. De fortalte ham hva som hadde hendt.
- Får jag lov att låna herrarne fem hundre kronor - var?
Engros ble deres redning. Helge og Eli kom seg ut fra Stockholm, og Sven kunne fortsette å skrive.
Etter denne dag omtalte Sven alltid Engros som en gros.»
Kilde: Odd Magnar Syversen: «så gikk det sånn passelig skjevt - en beretning om Sven Elvestad» (Oslo, Metope, 1986), Wikipedia, Norsk biografisk leksikon
For første innlegg om Sven Elvestad, klikk her. For forrige innlegg, klikk her. For neste innlegg, klikk her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar