Knut Hamsun på fylla på Grand!

Knut Hamsun på fylla på Grand!

Schulerud gjengir også en annen anekdote om Knut Hamsun, som opprinnelig ble fortalt av Sigurd Bødtker (1866-1928, norsk forfatter og teaterkritiker): «Det var efterat Hamsun hadde giftet seg første gang, med Bergljot Bech [1873-1943, datter av skipsreder Thomas Bech], hadde hatt sin verdenssuksess med ˈVictoriaˈ og var kommet hjem fra sitt lange opphold i Øst-Europa. Han ville bygge seg hus i Drøbak, som var blitt det mest populære ladested i sommertiden ved siden av Åsgårdstrand, både for borgere og bohemer fra Kristiania. Sakkyndig og påpasselig fulgte Hamsun snekkerens arbeide. Men en dag Sigurd Bødtker skulle ta lokalbåten inn til Kristiania om morgenen, for å levere noen konsulentinnstillinger på forlaget og få litt penger, møtte han Hamsun som kom gående med sin vinterfrakk pent brettet over armen. Han hadde fått høre om en bygdeskredder oppe i Frogn som var så flink til å ˈsnuˈ frakker og gjorde det så billig, bare for noen kroner. ˈPøh,ˈ sa Sigurd Bødtker, ˈdu har vel råd til å kjøpe deg en ny frakk, du, efter ˈPanˈ og Victoria!ˈ Hamsun ville ikke høre på det øre. ˈMen,ˈ sa Bødtker, ˈdu kan iallfall slå følge inn til byen først, så får vi en hyggelig tur!ˈ Det ville Hamsun gjerne. Da dampbåten nærmet seg bryggen i Kristiania, sa Hamsun: ˈDu behøver vel ikke gå opp på forlaget med én gang, la oss gå på Grand og spise frokost først!ˈ Som sagt så gjort. Men de hadde ikke sittet lenge på kaféen før vennene strømmet til, og ryktet spredte seg snart på byen og ut til den ytterste vennekrets: Hamsun er på Grand! Og kafébordet formerte seg efter hvert ved knoppskyting, slik det pleide gjøre. De to stamgjester bestemte seg for å bli over på Grand, bestilte værelser, og det ble en helaften, og slik gikk det videre tre hele dager til ende, på kaféen, på Speilen og på hotellværelset. Men fjerde dag våknet de til nøkternhet og besluttsomhet og tok resolutt middagsbåten tilbake til Drøbak, riktignok uten at Sigurd Bødtker var kommet på forlaget. Hamsun derimot gikk rett fra dampskibsbryggen opp til sin bygdeskredder for å få snudd den frakken som han trofast hadde hatt med seg under hele tureturen [sic.] - han ville iallfall spare de få kronene, nå da han hadde satt så gresselig mange penger over styr i byen!»

(Typiske piccoloer)

For første innlegg fra Grand, klikk her. For forrige innlegg fra Grand, klikk her. For neste innlegg fra Grand, klikk her.

Kilde: Mentz Schulerud: «På Grand i hundre år, 1874-1974» (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1974), s. 138-139.