Edvard Munch fikk dessverre med seg mesteparten av krigen, men ikke freden. Som kjent gikk han bort 23. januar 1944. Men om invasjonen hadde han (som vanlig) sine klare meninger.
(Munch - Stjernenatt)
Uansett, her følger nok en anekdote fra Rolf Stenersens biografi (for de som ønsker litt mer informasjon om Kringen-slaget, er det bare å trykke på linken):
«Da tyskerne 9. april 1940 kom fra skyene og tok Oslo, var Munch på Ekely. De første ukene hadde tyskerne stadig fly oppe. De fløy i runder rundt byen. Munch mente det var huset hans de fløy rundt.
ˈDer kan De se det er mitt hus de flyr rundt. Det er for at jeg ikke skal få arbeidsro.ˈ
Dessuten var han redd de skulle komme og ta bildene.
ˈHva kommer de hit for? Det kommer de til å angre. Det blir ikke så lett for dem å komme ut. Vet de ikke hvordan det gikk [George] Sinclairs krigere?ˈ [drept i slaget ved Kringen 26.08.1612]
Han tenkte en tid på å flytte bildene sine fra Ekely. Han kunne få et lagerrom i kjelleren på det nye rådhuset, men han sa nei takk. En dag kom to tyskere inn til ham. Han trodde de kom for å ta bildene. Han ringte til meg:
ˈSkynd Dem og kom. Det er siste gang De kan få se bildene mine. De er her nå. Gresshoppene. De vet hva jeg mener? De grønnkledte. De er her nå. Tyskerne, for faen.ˈ
Det viste seg at de bare kom for å få se ham og hans bilder. De spurte om de kunne gjøre noe for ham.
ˈJa takk. Vær så snill og sørg for at jeg får lov til å være i fred her. Jeg kan ikke arbeide med folk om meg.ˈ»
PS. Det var kanskje ikke helt presist det jeg skrev om at Munchs meninger var klare. Men de var i det minste hans.
ˈDer kan De se det er mitt hus de flyr rundt. Det er for at jeg ikke skal få arbeidsro.ˈ
Dessuten var han redd de skulle komme og ta bildene.
ˈHva kommer de hit for? Det kommer de til å angre. Det blir ikke så lett for dem å komme ut. Vet de ikke hvordan det gikk [George] Sinclairs krigere?ˈ [drept i slaget ved Kringen 26.08.1612]
Han tenkte en tid på å flytte bildene sine fra Ekely. Han kunne få et lagerrom i kjelleren på det nye rådhuset, men han sa nei takk. En dag kom to tyskere inn til ham. Han trodde de kom for å ta bildene. Han ringte til meg:
ˈSkynd Dem og kom. Det er siste gang De kan få se bildene mine. De er her nå. Gresshoppene. De vet hva jeg mener? De grønnkledte. De er her nå. Tyskerne, for faen.ˈ
Det viste seg at de bare kom for å få se ham og hans bilder. De spurte om de kunne gjøre noe for ham.
ˈJa takk. Vær så snill og sørg for at jeg får lov til å være i fred her. Jeg kan ikke arbeide med folk om meg.ˈ»
PS. Det var kanskje ikke helt presist det jeg skrev om at Munchs meninger var klare. Men de var i det minste hans.
Kilde: Rolf Stenersen: «Edvard Munch : nærbilde av et geni», Oslo, Gyldendal, 1945, s. 212-213.
#Munch
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar