Frederik Macody Lund på slottsball

Frederik Macody Lund måtte tåle å ta imot pepper fra andre, han var ikke akkurat kjent som noen diplomat. Studentrevyen 1912 (med tittel «Alt for Norge») hadde som åpningsnummer intet mindre enn en dråpa til «Macody Hornklove», sunget til melodien «Clara» av Flagstad (sannsynligvis Kirsten, 1895-1962, norsk sopran, debuterte på Nationaltheatret i 1913):

Jeg er Macody Hornklove, skald av profesjon,
hei sullan, dullan dei.
Og jeg er vert ved domkirkens restaurasjon;
hei sullan, dullan dei.
Jeg er landets beste hode,
det ligger i adelsblodet;
bare flere enn jeg selv som helt forsto det
at Macody han er et geni!

Jeg suller og jeg tuller i våres riksarkiv,
og alle må erkjenne at jeg har hårdt et liv.
Jeg suller med lit'raturen,
kulturen og filmsensuren.
Og så tuter jeg iblant i tåkeluren
at Macody han er et geni! . . .

(Kirsten Flagstad)

Augusta forteller om et par episoder fra da de bodde i Colbjørnsens gate 4 i Kristiania: «En sommerdag som Macody lå i skjorteermene og med langpipe ut av vinduet i Colbjørnsens gate og dirigerte en maler som stående på en stige skulle vaske huset, ergret han seg over hvor klosset maleren bar seg ad, og tordnet: ˈHar De da aldri vært til orlogs, mann?ˈ Midt under dette hører han en stemme fra gaten, som roper opp: God dag, god dag, Macody Lund, her har De det skam som til orlogs!ˈ I det han ser ut, møter han blikket av kong Haakon, som vinker muntert mens han kjører forbi.
  En dag - det var fredag 13. februar 1914 - kom det innbydelse til slottsball. Da man skulle spise til aftens, var det stor trengsel om de store langbordene. Macody tok en stor tallerken, la stek underst, så stuing, så en fiskerett, så en kjøttrett, så en fiskerett med posteier og salat, og øverst på kransekaken en god porsjon vaniljeis og isbrød. Han unte sin kjære Augusta godt! Som hun står og taler med riksantikvar Schirmer og frue i døren mellom spisesalen og ballsalen, kommer kongen overraskende. ˈJeg håper De når frem til bordet og får hva De ønsker?ˈ ˈJo takk,ˈ sier Augusta og langer fram sitt matberg. Da lo kongen hjertelig.» Herman Major Schirmer (1845-1913, norsk arkitekt) var Norges første riksantikvar, han døde 11.04.1913, mindre enn to måneder etter ballet.

For forrige innlegg om Macody Lund, klikk her. For neste innlegg, klikk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.

Kilder: Johannes Seland: «Macody Lund - Et hjerte i en kruttønne», H. Aschehoug & Co, Oslo, 1971, s. 166-167, Augusta Lund: «Mitt samliv med Macody Lund», J.W. Cappelens Forlag, Oslo, 1945, s. 90-91.