En gang (sannsynligvis på tampen av 1800-tallet var Frederik Macody Lund nok en gang i offentlighetens lys. Hans (første) kone Augusta beretter: «Han skulle holde 17. mai-tale under de fire lindetrær på byens torv. Ved fire-tiden om morgenen var han ferdig med manuskriptet og gikk ut på altanen for å høre hvor høyt han burde heve stemmen i fri luft. Særlig prøvde han seg på r'en - om han skulle ha rullende østlandsk r, eller skarrende sørlandsk r. Den morgenen ventet man i huset forgjeves på gamle Thea, som aldri kom inn fra fjøset. Fru Larsen Sunde gikk for å se etter henne. Omsider stakk en øks ut av dørsprekken, og så kom hele ansiktet til syne. ˈHan Macody e blitt galen,ˈ hvisket hun vettskremt. ˈDå eg skulle ud i fjøset ved firetida idagmorres, sto han og gol i andrehøgda som en hane. Han kava med armer og bein så skjødefrakka hans slang til sida, og rulla sinna på målet.ˈ
Denne 17. mai-talen ble ellers minneverdig nok, også av andre grunner. Farsunderne fikk høre ting som ikke nettopp var hverdagskost, enn si festkost på landets uavhengighetsdag. ˈKielertraktaten - hva er den verd,ˈ spurte Macody, - ˈgi meg et stykke papir så skal jeg gi dere et skjøte på månen! Kielertraktatens bestemmelser om Grønland og Island er ikke mer verd enn det!ˈ - ˈKongen og Grunnloven? Naturligvis har kongen absolutt veto i grunnlovssaker!ˈ - ˈNordmennene? Nordmennene er fornøyd når bare de sitter med kjeften i grautfatet og rauen på dass! Nei, hva nordmennene trenger, det er å komme ut i den store verden, ut - ut - fra den hjemlige fjøsluft!»
Denne 17. mai-talen ble ellers minneverdig nok, også av andre grunner. Farsunderne fikk høre ting som ikke nettopp var hverdagskost, enn si festkost på landets uavhengighetsdag. ˈKielertraktaten - hva er den verd,ˈ spurte Macody, - ˈgi meg et stykke papir så skal jeg gi dere et skjøte på månen! Kielertraktatens bestemmelser om Grønland og Island er ikke mer verd enn det!ˈ - ˈKongen og Grunnloven? Naturligvis har kongen absolutt veto i grunnlovssaker!ˈ - ˈNordmennene? Nordmennene er fornøyd når bare de sitter med kjeften i grautfatet og rauen på dass! Nei, hva nordmennene trenger, det er å komme ut i den store verden, ut - ut - fra den hjemlige fjøsluft!»
(Farsund)
Det er flere historier om Macody, noen av dem vandrehistorier, kan hende med en snev av sannhet. Hva følgende er, vet jeg ikke:
«En mann fra Lista kom til byen for å kjøpe tolv dusin konvolutter av en bestemt type. Det var to forretninger i Farsund som førte disse konvoluttene. Mannen trådde inn i Macody Lunds boklade og spurte hva prisen monne være.
- En krone og ti øre, sa Macody.
- Men N. N. (konkurrenten) sel'e di for ei krone, så då kjøbe eg heller dér.
- De lyver, min herre! Dette skal jeg straks kontrollere ved hjelp av en telefonoppringning.
Macody ringte, og fikk kontakt med sin konkurrent. Som bare kunne bekrefte at mannen fra Lista snakket sant.
- Har De råd å selge konvoluttene for en krone, så lar jeg dem gå for nitti øre, ropte Macody.
- Kan De la dem gå for nitti, så har jeg sannelig råd til å la dem gå for åtti!
- Ja, lar De dem gå for åtti så lar jeg dem gå for en skitt på en lang stikke! Farvel! Og Macody slengte røret på med et smell.»
- En krone og ti øre, sa Macody.
- Men N. N. (konkurrenten) sel'e di for ei krone, så då kjøbe eg heller dér.
- De lyver, min herre! Dette skal jeg straks kontrollere ved hjelp av en telefonoppringning.
Macody ringte, og fikk kontakt med sin konkurrent. Som bare kunne bekrefte at mannen fra Lista snakket sant.
- Har De råd å selge konvoluttene for en krone, så lar jeg dem gå for nitti øre, ropte Macody.
- Kan De la dem gå for nitti, så har jeg sannelig råd til å la dem gå for åtti!
- Ja, lar De dem gå for åtti så lar jeg dem gå for en skitt på en lang stikke! Farvel! Og Macody slengte røret på med et smell.»
For forrige innlegg om Macody Lund, klikk her. For neste innlegg om Macody Lund, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.
Kilde: Johannes Seland: «Macody Lund - Et hjerte i en kruttønne», H. Aschehoug & Co, Oslo, 1971, s. 104+110.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar