Henrik Ibsens første kontakt med skuespilleren går tilbake til begynnelsen av 1851, da de to sammen med en annen skuespiller, Andreas Hornbeck Isachsen (1829-1903), ble redaktører for Samfundsbladet i Christiania.
Krohn debuterte i Bergen i 1856. «Kongs-Emnerne» hadde sin urpremiere på Christiania Theater 17.01.1864, og Krohn spilte i rollen som «Jatgeir Skald». Dagen etter ble oppføringen anmeldt av Hans Bordevik (eg. Hans Henrick Bordewich, 1837-1867, norsk teaterdirektør) i Aftenbladet. Bordevik var ikke særlig begeistret for dramaet. Men ett lyspunkt var der: «Næst efter Repræsentanterne for disse to Hovedroller fortjener Hr. Krohn at nævnes som Jatgeir Skald. Fremsigelsen af Kvadet var lidt stiv; men det kan vel være et Spørgsmaal, om ikke Skylden herfor er vel saa meget at søge i Kvadet som hos Skuespilleren. Rollen er liden, men særdeles smuk, og Hr. Krohn spillede den med en Finhed og Hjertelighed, der synes at maatte anbefale ham til at forsøges i andre Roller end 'gamle Notarer'.»
Da «De unges Forbund» hadde urpremiere på det samme teater 18.10.1869 spilte Krohn «Gårdbruker Anders Lundestad». Stykket ble anmeldt av Kristian Mandrup Elster (1841-1881, norsk forfatter og forstmann) 23.10.1869, også i Aftenbladet, han var kritisk til både stykket og oppføringen. Men igjen: «Stykkets bedst tegnede Karakter er Lundestad, og Hr. Krohns Fremstilling af ham var slaaende naturtro. Man kjendte øjeblikkelig Manden igjen deroppe paa Talerstolen, og for hver Replik, som siden faldt, havde man den Fornøjelse at kunne sige: det er ganske rigtig, denne Mand har vi seet og kjendt ude i Livet. Skulde der være noget at udsætte, saa maate det være dette, at han siger enkelte Repliker med en altfor klart fremlagt Bevidsthed om deres satiriske Braad, at Smilet i Begyndelsen er for sødt og for staaende, og Holdningen ikke tung og træg nok. Ingen af disse mulige Brist er dog saaledes fremtrædende, at de svække Billedet i noget Mon, som er at tale om.»
Den 1. mars 1870 var Georg Herman Krohn den opprinnelige leder blant skuespillere som stod for et opprør og brøt med Christiania Theater, for å starte Møllergata teater. Henrik Ibsen syntes nok at Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910, norsk dikter, samfunnsdebattant, redaktør, folketaler, teatermann og Nobelprisvinner i litteratur), som ledet det nye teateret fra 1870-1872, var den egentlige leder. Den 15.05.1870 begikk Krohn selvmord ved å kaste seg under et jernbanetog. Noen dager senere (20. mai) skrev Ibsen blant annet: «Jeg modtog igaar Efterretning om Krohns Død. Det er formentlig givet at det Bjørnsonske Komplot dermed vil være sprængt, og at Bestyrelsen kan foreskrive Oprørerne hvilke Betingelser, den lyster. Jeg haaber ogsaa at man vil vide at benytte sig af Lejligheden til Betryggelse for Theatrets Fremtid.»
Georg Herman Krohn, som var gift med Olufine Elisabeth Krohn (1834-1900), etterlot seg fire barn: Skuespilleren Frederikke Lully Krohn (1862-1947) som var en av de første til å spille i rollen som «Hedvig» i «Vildanden» 11.01.1885, tegneren Olaf Krohn (1863-1933), ingeniøren Georg Monrad Krohn (1865-1934), og skuespilleren Michael Krohn (1867-1918). I arkivverket for folketelling 1875 er også Elisabeth Krohn (som født 1869 i Paris, død 1949) oppført. I kjølvannet av Henrik Ibsens bortgang skulle faktisk båndene mellom de to familiene bli knyttet enda tettere: I 1918 giftet Georg Monrad Krohns datter (født Sofie Parelius Monrad Krohn, 1899-1989, kallenavn «Lillebil») seg med regissøren Tancred Ibsen (1893-1978), Henrik Ibsens første av tre barnebarn.
Kilder: Wikipedia, Arkivverket (Folketelling 1875), Henrik Ibsens Skrifter, Ibsen.nb.no.
For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.
#Ibsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar