I Henrik Ibsens kjølvann - Jens Peter Jacobsen

Jens Peter Jacobsen (1847-1885, dansk forfatter)

Allerede i ti-årsalderen spøkte gutten med at det var dikter han skulle bli. Rundt 1870-71 var han ganske sikker. Samtidig hadde han interesse som naturforsker og Charles Darwins oppdagelser. Og da de på dette tidspunkt ikke var oversatt til dansk, ga han i 1871-73 først ut «Artenes oprinnelse» (On the Origin of Species by Means of Natural Selection fra 1859) og i 1874 «Menneskets avstamning» (The Descent of Man fra 1871). Noe før den siste utgaven var utgitt, ble han angrepet av tuberkulose. Den sykdommen skulle han bære på resten av livet.

Påvirket av de berømte brødrene Georg (1842-1927, dansk kritiker og litteraturforsker) og Edvard Brandes (1847-1931, dansk forfatter, politiker, kritiker og kulturpersonlighet) debuterte Jacobsen med novellen «Mogens» i 1872. Gjennombruddet kom med romanen «Marie Grubbe; interiører fra det 17. aarhundrede», som han påbegynte i begynnelsen av 1873, og utga i 1876. Hans mest kjente roman, «Niels Lyhne» ble utgitt i 1880, i overkant av et år etter hans møte med blant andre Henrik Ibsen i Roma.

Det var sykdommen som gjorde at Jacobsen måtte dra sydover mot varmere strøk. Men det var også der han skulle få de første symptomene i Venezia, hvor det hadde brutt ut kolera. I juni 1873 reiste han først gjennom Tyskland, Østerrike for å havne i Italia. Han var i flere byer, som nevnt også i Venezia, deretter Firenze.

Edvard Brandes skriver i sitt forord til «Breve» (s. XXXI): «Men saa ikke mange Uger senere, en Morgenstund i Firenze, kom hans Rejsefælle ind i Jacobsens Værelse. Han sad, ikke helt paaklædt paa en Stol, var meget bleg og saa bitterligt forknyt ud med et Blik fuldt af Ængstelse, næsten haabløst.
  ˈHvad er der i Vejen med dig, er du syg?ˈ
  ˈNej,ˈ svarede Jacobsen og bestræbte sig for at synes rolig, ˈjeg er ikke syg, men - jeg har spyttet Blod.ˈ
  Og paa den Andens Spørgsmaal forklarede han nu, at han, da han om Morgenen børstede sine Tænder, havde faaet Munden fuld af Blod. Straks havde han ikke brudt sig derom, fordi han troede, at han havde gnedet sig til Blods med Tandbørsten, men snart efter forstod han, at denne Forklaring slog ikke til. Og han viste med et Forsøg til Smil og Spøg, hvilken Pot Blod han havde mistet.» I oktober 1873 vendte han «dødsmærket hjem til Thisted», hvor han som innledningsvis nevnt fullførte «Marie Grubbe». 

Han oppholdt seg i Roma fra november 1878 til april 1979, hvoretter han igjen returnerte til fødebyen Thisted på Jylland. Skrivingen hans gikk ikke akkurat raskt. «Niels Lyhne» påbegynte han i 1877, hvorunder han skrev syv sider, fra juni til september 1978 satte han riktignok opp tempoet og fikk unnagjort 27 sider, mens det nok en gang ble syv sider under Italia-oppholdet. Det var altså der han snublet over Henrik Ibsen i Den skandinaviske Forening. Eller kanskje det var omvendt. Uansett ble de to kjent med hverandre, og sammen med Gunnar Heiberg (1857-1929, norsk forfatter, teaterkritiker og teatersjef), som også befant seg i Roma på denne tid, hendte det ikke altfor sjelden at triumviratet havnet «på rangel». Det var på denne tid Henrik Ibsen arbeidet med «Et dukkehjem» (som utkom 4. desember 1879), og både Jacobsen og Heiberg var til stede i foreningen sent i februar samme år, da Henrik Ibsen talte for et forslag han hadde fremsatt om at de kvinnelige medlemmene skulle få stemmerett. Forslaget falt mot noen få stemmer, og Ibsen ble rasende. Det skal tilføyes at forslaget ble senere vedtatt, rett før «Et dukkehjem» ble utgitt.

Skavlan skriver om en episode en annen gang da Heiberg hørte «... Ibsen angripe kristendommen voldsomt mot to danske teologer. Når Ibsen slapp opp for argumenter, vendte han seg om til sin sønn Sigurd [1859-1930, norsk skribent, diplomat og politiker], og han visste allting. Utpå morgenen fulgte J. P. Jacobsen og Heiberg Ibsen hjem - mesteren var i dårlig humør, sa at verden stadig gikk tilbake, menneskene ble uslere og uslere, alt, alt var slett . . .» Om Jacobsen: «Med sitt fine dempete vesen, sin forunderlig stille charme og sin upåtrengende visdom var han en sjelden mann å lære av. Gunnar Heiberg traff ham daglig på en liten tysk frokostkneipe, og de gikk turer sammen. Ranglet gjorde de også, så meget som Jacobsens svake helse kunne tillate ham det. Ut i mars 1879 skrev J. P. Jacobsen i et brev til Edvard Brandes blant annet:
  ˈJeg omgaaes en Del en letsindig ung Nordmand Heiberg som har skrevet et udugeligt Digt om Adam og Eva i Sars's Tidsskrift.ˈ» Selv har jeg ikke funnet sitatet i «Breve», men det er jo ikke ensbetydende med at det ikke er gjengitt andre steder.

Etter at «Niels Lyhne» var fullført, bodde Jacobsen i København fra juni 1881 til sommeren 1884. De eneste novellene han publiserte i denne tid var «Pesten i Bergamo» og «Fru Fønss» samt novellesamlingen «Mogens og andre Noveller».

Jacobsens siste ufullførte arbeide «Doktor Faust» (skrevet april til mai 1884) viste hans tanker kretsende rundt døden, hans egen død. Brandes skriver (s. XLI): «Han var altid tavs angaaende sin Sygdoms Livsfarlighed. Der hørtes intet Ord, ingen Hentydning, der røbede - man kan slet ikke bruge et Udtryk som Dødsfrygt, men blot en tungsindig Resignation overfor det Uundgaaelige. Han var end ikke Hypokonder.
  Tværtimod. Han havde altid en spøgefuld Vending paa rede Haand for at forklare, hvilke nye Opfindelser hans Sygdom nu havde hittet paa.»

I juni 1884 vendte Jacobsen til Thisted, han skulle dø hvor han ble født. Brandes (s. XLVII): «De sidste to Dage inden sin Død led han forfærdelige Smerter, fordi hans Kræfter næsten ganske var svundne. Men stadig ingen Klage, intet Ord om Døden, skønt han vidste, at det nu var forbi. Han var saa hensynsfuld mod sine Omgivelser, at han paa det bestemteste modsatte sig, at der vaagedes over ham om Natten: han skulde nok ringe, hvis der var det allermindste i Vejen.» Jacobsen døde 30. april 1885.

Henrik Ibsen var ikke akkurat raus med komplimenter, hverken mot venner eller om andre forfattere. Men om Jacobsen, en av samtidens virkelige storheter, skrev han til sin forlegger Frederik Hegel den 16. januar 1881 om «Niels Lyhne» : «Jacobsens bog er et fint digterværk i enhver henseende, ja, jeg tør sige, den hører til det allerypperste, samtiden på det område har frembragt. Når De engang skriver ham til, beder jeg Dem ​bringe ham min hjerteligste lykønskning.»

Kilder: Wikipedia, Store norske leksikon, Henrik Ibsens Skrifter, «Breve fra J.P. Jacobsen» (Gyldendal, København, 1899, med forord av Edvard Brandes), Einar Skavlan; «Gunnar Heiberg» (Aschehoug, Oslo, 1950), s. 80-81, Ibsen-kronologien.

For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.

#Ibsen