Johanne ble født 17. oktober 1847 (med etternavn Elvig). Snaue 19 år gammel giftet hun seg med skuespilleren Mathias Juell (1835-1894). Det ekteskapet ble imidlertid oppløst i 1881, hvoretter hun samme år giftet seg med en annen skuespiller; den da så berømte Hieronymus Arnoldus Reimers (1844-1899). Alle tre spilte i Ibsen-roller, Johanne er kanskje mest kjent som den første «Nora» i Norge. Forut for dette hadde hun hatt roller i en rekke Ibsen-oppsetninger. Etter at hun debuterte i Bergen desember 1865, kan nevnes «Hærmændene paa Helgeland» (hun spilte «Dagny» fra 1867, «De unges Forbund» («Selma» fra 1875), «Kongs-emnerne» («Margrete» fra 1873), «Fru Inger til Østraat» («Eline» fra 1875), «Peer Gynt» («Ingrid» fra stykkets ur-oppføring 24.02.1876), og «Samfundets støtter» («Dina Dorf» fra 1879). Alle på Christiania Theater. Da hun ble engasjert der var Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910, norsk dikter, samfunnsdebattant, redaktør, folketaler, teatermann og Nobelprisvinner i litteratur) kunstnerisk leder. Tidlig i Johannes første ekteskap (2. august 1867), fikk hun en datter, også hun med navn Johanne. Ekteparet Juell hadde liten kontakt med datteren, hun ble boende i Bergen med pleieforeldre, som ville holde henne borte fra alt som hadde med teater å gjøre. Det skulle imidlertid ikke hindre barnet i senere å bli en av samtidens mest berømte skuespillerinne; Johanne (1867-1950, gift Dybwad) debuterte i november 1887, noe over fem år etter at moren gikk bort.
Tilbake til Johanne Juell Reimers. Hans Frederik Ludvig Schrøder (1836-1902, norsk skolemann og teatersjef) som var teatersjef ved Christiania Theater fra 1879 til det ble erstattet av Nationaltheatret i 1899, skriver i sine erindringer (senere utgitt av Carl Just) om henne: «Alle hovedroller faldt af sig selv i hendes skjød, og der var ingen af hendes kolleger, der tænkte paa at rivalisere med hende i det rollefag, hun beherskede.» Videre: «Fru Juell, var da jeg som direktør gjorde hendes bekjendskab, 30 aar og havde altsaa allerede naaet langt paa sin kunstnerbane. Hun var forlængst erkjendt som theatrets betydeligste kraft blant de yngre og var ogsaa i høi grad perfektibel, saa fremgang kunde spores næsten for hver ny rolle, og af dem havde hun overflod. Dobbelt sørgeligt derfor, at hun skulde bortrives midt i sin frodigste udvikling; det er min fulde overbevisning, at hun med sin overordentlige begavelse vilde have naaet det høieste i det moderne skuespil, noget, som hun i berettiget selvfølelse ogsaa selv troede sig sikker paa, idet hun altid higede fremad mot de største opgaver. - Hvad vilde ikke hun kunne ha givet os i Ibsens senere dramaer! Den, der har set hende som Nora, vil ikke være i tvivl om svaret. -» «Et dukkehjem» hadde premiere på Christiania Theater 20. januar 1880. Dagen etter kunne man blant annet lese i Morgenbladet: «Fru Juell gjorde som Nora stormende Lykke og fremkaldtes i Aftenens Løb ikke mindre end 10 Gange. Enkelte Scener - saasom den med Børnene og Tarantelscenen - bleve især livligt applauderede.» Tilsvarende kunne man i Afteposten lese «... fornemmelig er Fru Juells Gjengivelse af Noras Rolle en Præstation af høit kunstnerisk Værd; hun lønnedes ogsaa med stormende Applaus og ikke mindre end ti Fremkaldelser i Løbet af Aftenen, en Hyldest, som formentlig er enestaaende i vort Theaters Annaler.» Om Johanne Juells tolkning av «Nora» skriver Schrøder bla.: «For mig staar hendes Nora som det ypperste, hun i det hele taget har leveret, og som en, absolut talt, fortrinlig tolkning af digterens skabning, hvad sandhed, kraft og rigtig forstaaelse angaar. Hun var en ægte Nora med hendes lyder og dyder, helt igjennem menneskelig og naturlig, og hendes spil var præget af den sundeste realisme.» Schrøder skrev mer om Juell som «Nora», ganske mye mer, men det skal ikke gjengis her.
Johanne Juell Reimers opptrådte siste gang på Christiania Theater 22.02.1882 under store smerter. Samme måned (13. februar) hadde hun også spilt «Dagny» i «Hærmændene paa Helgeland» i en stor festforestilling i anledning kronprinsparet Gustav (Gustav V, født Oscar Gustaf Adolf, 1858-1950, senere konge) og kronprinsesse Victorias (Victoria av Baden, eg. Sophia Maria Victoria, 1862-1930, senere dronning) første besøk i Kristiania. Fru Reimers ble samme år tildelt den kongelige medaljen «Litteris et Artibus», som siden 1860 har blitt utdelt for «framstående kunstnerliga insatser inom främst musik, scenisk framställning och litteratur». Kort tid etter bryllupet (23.10.1881) med Arnoldus Reimers fikk hun konstatert kreft, og døde 29. april 1882, bare 34 år gammel.
Hun ble bisatt 4. mai 1882. På Johanne Juell Reimers gravsten står (iht Schrøder): «Hendes kunst var en sang til naturen», og som Schrøder også tilføyer: «Den norske dramatiske scene havde tabt en stor kunstnerinde, hvis navn fortjener at mindes blant de største i dens historie.»
Hva syntes så Henrik Ibsen om skuespillerinnen som gikk så altfor tidlig bort? Vel, at Ibsen fulgte nøye med på hvordan skuespillerne tolket rollene hans er hevet over enhver tvil. Det var ikke få ganger han skrev til forskjellige teatres direksjoner med langt mer enn subtile «hint» om hvilke skuespillere han så best egnet for sine karakterer. Allerede i 1872 foreslo dikteren at Juell skulle spille «Anna» i «Kjærlighedens komedie». Det fikk hun ikke, men som man kan se over, og som også foreslått av Ibsen, fikk hun rollene som «Eline», «Dina Dorf» og «Nora».
Kilder: Wikipedia, Ibsen.nb.no, Norsk biografisk leksikon, Carl Just: «Schrøder og Christiania theater : et bidrag til norsk teaterhistorie», Cammermeyers Forlag, Oslo, 1948 (s. 144+203-226).
For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.
#Ibsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar