I Henrik Ibsens kjølvann - Sophus Heegaard

Poul Sophus Vilhelm Heegaard (1835-1884, dansk filosof)

Sophus Heegaard tok teologisk embetseksamen i 1858, hvoretter han studerte under filosofiprofessor Rasmus Nielsen (1809-1884) og tok 1860 magisterkonferens i filosofi, og doktorgrad i 1861. I 1866-1867 reiste han til Frankrike, Italia og Tyskland, hvor han møtte Henrik Ibsen fra begynnelsen av februar 1867, frem til slutten av april samme år.

Henrik Ibsen omtalte Heergaard første gang i et brev til sin forlegger Frederik Hegel, datert 5. mai 1878 fra München: «I mit sidste brev glemte jeg at takke Dem for Heegaards fortræffelige bog, som De havde den godhed at sende mig. Tør jeg bede Dem ved given anledning at bringe ham min hilsen? Vi er gamle bekendte fra Rom.» Boken Ibsen refererte til var «Om Intolerance især i Henseende til religiøs Overbevisning» utgitt samme år. I 1879 ble Heegaard utnevnt til «Ridder af Dannebrog».

I 1880 ble han rammet av en hjerneblødning, hvoretter han reiste til Italia i desember. Den 16. januar 1881 skrev Henrik Ibsen igjen til Frederik Hegel, denne gang fra Roma: «Professor Heegaard er hernede; det gjorde mig ondt at se ham så stærkt medtagen, som han var ved ankomsten: nu lader det imidlertid til at gå noget bedre med ham; men han må fremdeles leve meget stille og tilbagetrukken.» 4. mars samme år skrev Ibsen igjen til Hegel: «Med Heegaard går det fremdeles fremad, men han behøver endnu stilhed omkring sig og tåler ikke at være i selskab, hvor der er mange mennesker tilstede.» Men 18. juni skrev Ibsen nok en gang, da om langt mindre hyggelige omstendigheter: «De er naturligvis vidende om den sørgelige begivenhed under professor Heegaards ophold i Florents. Jeg beklager ham meget.» På hjemreisen fra Roma hadde Heegaard fått en ny hjerneblødning, hvoretter hans kone (Louise Henriette Laurenze, 1839-1929, født Fensmark) og datter (Henriette Pauline Heegaard, 1864?-1881) snart etter kom ned til ham, og under deres pleie kom han ganske raskt til krefter igjen. Men datteren ble angrepet av tyfus og døde. Tapet av datteren var et knusende slag for Sophus Heegaard, og etter en tid med mye grubling over døden og det hinsidige bekjente han offentlig sin tilslutning til den kirkelige kristendom. Han gjenopptok sitt universitetsarbeide i 1882, men døde 27. mars 1884, forøvrig samme dag som en annen kjenning av Ibsen døde: Marie Colban (1814-1884, norsk forfatter og oversetter). Siste gang Henrik Ibsen omtalte filosofen var 21. april samme år til Hegel: «Professor Heegards død gjorde det mig meget ondt at erfare; men hans tilstand var jo ret sørgelig i den sidste tid, og så var det kanske det bedste for ham at han fik gå bort fra livet. Efter alt, hvad jeg hører var han vel neppe nogensinde kommet helt på fode igjen.»

Kilder: Henrik Ibsens Skrifter, Gyldendal Den Store Danske

For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.

#Ibsen