Jørund Telnes vokste opp i Seljord i Telemark, og med unntak av noen skoleår bodde han der hele livet. Han var en populær dikter og dertil lokalpolitiker og norskdomsmann. På slutten av 1800-tallet var diktingen hans kjent over hele landet.
18 år gammel var Telnes ferdig med lærerskolen i Kvitseid og arbeidet noen år som lærer i hjembygden. Han søkte mer utdanning og fikk plass ved folkehøyskolen til Christopher Bruun (1839-1920, norsk prest) i Gudbrandsdalen. Som kjent var Bruun blant modellene for Ibsens «Brand» av 16.03.1866. En annen bekjent av Ibsen, Kristofer Janson (1841-1917, norsk prest og forfatter) var også lærer ved skolen, og begge to fikk mye å si for Telnes, ikke minst når det gjaldt trangen til å dikte. Telnes' eneste «direkte» kontakt med Ibsen var vel da han anmeldte «Gengangere» i Fedraheimen i Kristiania den 18. mars 1882.
Telnes skrev dikt fra ung alder, og hadde publisert flere steder før den første boken hans, «Sterke-Nils», kom ut i 1877. Den mest kjente boken hans er «Guro Heddelid», en fortelling fra 1300-tallet som kom ut i 1880.
Da faren døde i 1874, tok Telnes over farsgården. Fire år senere ble Telnes valgt til ordfører, og satt i tre perioder, fra 1878 til 1884. Han vant igjen ordførervalget i 1886, men sa vervet fra seg. En av grunnene var nok at det var en tung tid for familiemannen. Mellom 1880 og 1887 døde fire av barna hans, ingen av dem var over tre år gamle, og i 1888 døde konen hans (Anne Kjetilsdotter Øverland, 1850-27.04.1888) også. Bare sønnen Sigurd Jørundsson Telnes (1876-1959) vokste opp. Telnes giftet om seg i 1889 (med Anne Isaksdotter Grave, 1851-1935, født Dale), men skal ha vært sterkt preget av dødsfallene resten av livet. Han ble mer religiøs og da han igjen tok til å dikte, skrev han flere salmer. Telnes døde bare 47 år gammel. Bygdefolket reiste en minnestein på graven hans i Seljord noen år senere med teksten «Han arbeidde meir for folk og fedreland enn for seg sjølv.»
Kilder: Wikipedia, Norsk biografisk leksikon, Ibsen-kronologien
For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.
#Ibsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar