Ibsenkalender - 1875 - Dresden og München (del 1)

1875 - del 1

Frederik Helveg (se juni 1866) publiserer artikkelen «Om Æmnet i H. Ibsens Drama: Fru Inger til Østråt» i Nordisk Månedskrift for folkelig og Kristelig Oplysning, Odense. HIS, NBI. 

Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private bibliotek/boksamling: Konrad Neumann Hjelm Dahl (1843-1931, norsk forfatter): «Eda Mansika». København, Gyldendal. Herman Frederik Ewald (se 1865): «Knud Gyldenstjerne». Tidsbillede fra det femtende Aarhundrede. 

København, Gyldendal. 2 bind. Med dedikasjon fra forlaget. Laura Kieler (se 1869): 

«Skitser». København, Schønberg. Med dedikasjon fra forfatteren. Jonas Lie (se vår 1851): 

«Faustina Strozzi». København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. 

Johan Vibe (se 03.04.1866): «Alexander Möllers Erindringer». Kristiania, Cammermeyer.

Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Friedrich Karl

Schubert (1832-1892, tysk offiser, forfatter og journalist): «Der Sieg des Lichtes». Historische Tragödie in fünf Aufzügen. Leipzig, Reclam. Jakob Løkke (se vår 1850 Christiania) utgir: «Engelske Forfattere i Udvalg». Med biografiske indledninger og oplysende anmærkninger. København, Gyldendal. Med dedikasjon fra utgiver. Christian Ludvig Nicolai Mynster (1820-1883, dansk litterat): «Nogle blade af J.P. Mynster’s liv og tid». København, Gyldendal. Rasmus Nielsen (se 31.10.1868): «Om Liv og Haab». Sex forelæsninger. København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret. Ibsen85-86, s. 17+19+23+26+36+45+71. 

04.01 (ma) Skriver brev til Ludvig Josephson (se august 1873), vedlagt «For det tilfælde at stykket godkendes» (se forøvrig 24.01.1875) forslag til rollebesetning for «Fru Inger til Østråt» (revidert 17.12.1874), som er (alle norske skuespillere med mindre annet nevnt): Laura Gundersen (se under) som «Fru Inger Gyldenløve», Johanne Regine Juell (1847-1882, født Elvig, senere Juell Reimers) som «Eline Gyldenløve», Arnoldus Reimers (se 18.10.1869) som «Nils Lykke», Johannes Finne Brun (se 15.04.1852) som «Olaf Skaktavl», Jens Selmer (se 18.10.1869) som «Nils Stenssøn», Sigvard Gundersen (se under) som «Jens Bjelke», Johan Peter Ludvig Nielsen (se 1864) som «Bjørn», Henrik Kristen Johan Clausen (1844-1907) som «Finn», Hans S. Brun (se 04.03.1859) som «Ejnar Huk» og Abraham Christian Hjalmar Frithjof Hammer (1846-1896) som «En svensk krigsknækt». Vedlegger brev til Laura Gundersen (født Svendsen, se 26.09.1850), en hilsen til henne (ifb hennes jubileum som skuespillerinne, se 08.01.1875) og hennes mann Sigvard Gundersen (se 17.01.1864, gift 1864 med Laura) som hadde spilt «Falk» i «Kjærlighedens komedie» under HIs opphold i Christiania (se 10.09.1874); «beklager kun at jeg ikke fik se den hele forestilling, tilende». «Fru Inger til Østråt» (sannsynligvis revidert av 17.12.1874) anmeldt av Carl Peter Borgaard (se 09.03.1858) i Christiania-Posten (nr 314), anonymt i Bergens tidende (nr 49), Ny Illustreret Tidende, Christiania, og Dagbladet (nr 68), Christiania. NBI.

Januar-februar. «Fru Inger til Østråt» (revidert av 17.12.1874) omtalt i Det nittende Aarhundrede. NBI, I&B, s. 344 (som ved slagfeil har datert utgivelsen til januar 1874).

08.01 (fr) Laura Gundersens 25års-jubileum som skuespillerinne, se også 04.01.1874. HISB13s345.

24.01 (sø) Christiania Theater (ved Lars Marius Bing Broch, 1826-1882, norsk offiser, medlem av direksjonen 1870-1875) skriver brev til HI med beskjed om at «Fru Inger til Østråt» (revidert 17.12.1874) antas til oppføring.

27.01 (on) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865): «Herved har jeg den fornøjelse at sende Dem manuskriptet til det omarbejdede 'Catilina' med den dertil hørende fortale.» «Forord til anden udgave» er datert februar. Skriver iht SIB brev (tapt) til August Larsen (se 18.09.1867) samme dag.

28.01 (to) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865) om den gamle utgaven av 

«Catilina» (se 12.04.1850): «Indlagt vedlægger jeg en skrivelse til herr Steensballe og beder Dem godhedsfuldt sørge for alt øvrigt, hvad indkaldelsen og tilintetgørelsen af de gamle exemplarer betræffer.» Peter F. Steensballe (se 12.04.1850) var utgiver av skuespillet, men den «egentlige» forlegger var Ole Schulerud (se sommer 1847). Det er mulig HI og Hegel bestemte seg for å kontakte Steensballe etter Schuleruds enkes død (se 23.07.1874). Det vedlagte brev til Steensballe er iht SIB tapt. Som referert 12.04.1850 gikk salget av første opplag så dårlig at en del av opplaget ble solgt til en høker som makulatur. Eckersberg tilføyer: «Men det gjaldt ikke hele opplaget, for i P. F. Steensballes forlagskatalog for 1861 (den første som forefinnes) står det: Catilina, Drama i 3 Acter af Brynjolf Bjarme. (A. (sic) Ibsen.) Notisen gjentas i den neste katalogen (fra 1871) under Henrik Ibsens navn, og likeså i katalogen fra 1882, men der har man riktignok med blekk skrevet til: Udsolgt.» HISB13s346-347, Eckersberg, s. 18.

30.01 (lø) Skriver brev til Georg Brandes (se 25.04.1866), mest om hans nye tidsskrift «Det nittende Aarhundrede» (se 03.10.1874), men også om HIs mulige bidrag i form av dikt, samt en takk for anmeldelse av «Kejser og Galilæer» (se 02.10.1874). Skriver videre; «I April drager jeg til München for at bosætte mig der.»

Februar. Diktet «Til frøken Emma Klingenfeld» (1846-1935, tysk oversetterinne) skrevet som en dedikasjon i et eksemplar av annen reviderte utgave av «Fru Inger til Østråt» (se 17.12.1874). Klingenbergs oversettelse ble utgitt desember 1876. Minst tre forskjellige fotografier av Klingenfeld fantes i familien Ibsens private fotoalbum, tatt på ukjent tidspunkt. HI skriver også (iht HIS datert mellom midten av november 1874 og slutten av februar 1875) en kort invitasjon («Hvis De ikke imorgen, Onsdag, har nogen anden anvendelse for aftenen, vilde det være os kært at se Dem hos os; De vil da sandsynligvis træffe sammen med et par bergensiske landsmænd.») på et visittkort til ukjent mottager, samt i samme periode følgende korte beskjed (også på visittkort) til Marcus Grønvold (se innledning München 1875): «Til herr M: Grønvold fra en model». Dateringen av det siste virker noe underlig, da det ikke er kjent (for undertegnede) at HI traff Grønvold før ankomst München. Om forord til 2. utgave av «Catilina», se mars 1875. HIS, Herleiv Dahl, s. 293 (som daterer diktet til 1874, muligens pga den reviderte utgaven utkom i desember 1874), Høst, s. 63, Noreng, s. 70+71. 

04.02 (to) Skriver brev til Ludvig Ludvigsen Daae (se 1856), først en takk for «nyttårstelegrammet», samt en forespørsel om han fremskaffe norske oversettelser av bla 

«Kongespejlet» (et læreskrift fra midten av 1200-tallet) og «Konge-sagaerne». Iht SIB skriver HI også et brev (tapt) til Daae «ultimo» februar. Se 18.10.1869 for oppføring av «De unges Forbund» Christiania.

07.02 (sø) Skriver brev til Ludvig Josephson (se august 1873), bla en takk for at «Fru Inger til Østråt» (revidert 17.12.1874) ble antatt, og om Thomas Kragh Thoresen (se 07.01.1856): «At De behøver hjælp, finder jeg rimeligt; men jeg tror aldeles ikke at De i så henseende kan påregne Ths: Thoresen; thi for det første er han syg og lidet arbejdskraftig, og derhos er han umoden, uden kendskab til literaturen og uden dybere indsikt i kunsten og dens teknik. Han har endnu meget at lære. -» Se 18.10.1869 for oppføring av «De unges Forbund» Christiania.

14.02 (sø) Skriver brev til Johan Herman Thoresen (se 07.01.1856), først om «Maries sygdom og død» (se feks 15.11.1874), og om en erklæring som Thoresen (etter samråd med Emil Stang, se 18.12.1871) trenger fra HI ifb saken mot Hans Jacob Jensen (se feks 17.09. og 18.12.1871). Skriver også om Thoresens nye karriere (han ble 20.02.1875 utnevnt til sorenskriver i øvre Telemark, hvoretter «boghandler Lund», som omtalt i brevet, overtok som HIs «befuldmægtigede og kommissionær» i Christiania). Nils Lund, 1835-1914, norsk bokhandler.

15.02 (ma) Skriver iht SIB brev (tapt) til Dorothea Falsen (født Thoresen, se 07.01.1856).
17.02 (on) Se mars 1875 om oppkjøp av første opplag av «Catilina» av 12.04.1850.

19.02 (fr) «Hærmændene på Helgeland» av 24.11.1858 og revidert 04.12.1873 oppført på Det Kongelige Teater, København. Også oppført 21., 23. og 27.02. samt fem ganger i mars og april og to i mai. Første av totalt 29 forest. frem til 20.04.1877 (16 forest. sesongen 1874/75, 8 1875/1876 og 5 1876/77), bla også oppført 30.01.1876. Johan Wiehe (se 16.02.1870) spilte i rollen som «Ørnulf», Wilhelm Wiehe (se 13.12.1857) som «Sigurd». Om HIs honorar, se 28.02. og juli 1875. Oppføringen anmeldt på ukjent dato i Nær og fjern, København, og av Frederik Vilhelm Møller (1846-1904, dansk forfatter og utgiver) i Flyvende Blade for Literatur, Kunst og Samfundsspørgsmaal, København. Oppførelse av «Hærmændene på Helgeland» Aarhus referert 22.02.1875 annonsert i Aarhus Amtstidende, Jyllandsposten og Aarhus Amtstidende. Ibsen.nb.no, NBI, HISB13s365, Koht (bind II), s. 68, IBS.

20.02 (lø) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla: «Jeg har i denne tid udkastet planen til et nyt nutidsskuespil i fem akter, hvilket jeg forhåbentlig vil kunne fuldføre i løbet av sommeren. Jeg glæder mig meget at tage fat på dette arbejde, der længe har gæret i mine tanker, og som nu endelig er modnet.» Sannsynligvis refererer HI til «Samfundets støtter» av 11.10.1877 (selv om det bare ble fire akter). Oppførelse (rollebesetning) av «Hærmændene på Helgeland» Aarhus referert 22.02.1875 omtalt/annonsert i Aarhus Stiftstidende, og annonsert i Jyllandsposten og Aarhus Amtstidende. Oppførelse av «Hærmændene på Helgeland» København referert 19.02.1875 anmeldt i Fædrelandet (nr 43), Dags-Telegrafen, Berlingske Tidende, og Dagbladet, København. Se 14.02.1875 om Thoresens nye stilling. Ibsen.nb.no, NBI.

21.02 (sø) Oppføring av «Hærmændene på Helgeland» København referert 19.02.1875 anmeldt (iht brev av 24.02.1875) av Frans Valdemar Julius Wille (født ca 1833, død 15.01.1888, dansk journalist), venn av Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1851 Christiania), i 

Dags-Telegrafen, København, og av Erik Bøgh (se 09.12.1861) i Folkets Avis. Oppførelse av «Hærmændene på Helgeland» Aarhus referert 22.02.1875 annonsert og omtalt (anonymt, del 1 av 3) i Aarhus Stiftsstidende (nr 52), og annonsert i Jyllandsposten og Aarhus Amtstidende. Se 19.02.1875 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» København. Ibsen.nb.no, NBI, HISB13s357.

22.02 (ma) «Hærmændene på Helgeland» av 24.11.1858 og revidert 04.12.1873 oppført av Thomas Cortes’ Skuespillerselskab på Aarhus Teater, Danmark. Første av 3 forest. frem til 

24.02.1875. Hr. Schjørping (ukjent) spilte i rollen som «Ørnulf», Alfred Viggo Verner 

(ukjent) som «Sigurd». Regi ved Thomas Cortes (se 1857), scenografi ved Jacob Mayson (1808-1881, eg. Jacob Mayersen, dansk skuespiller, teaterdirektør, instruktør, teatermaler, skuespilloversetter og regissør). Oppførelsen annonsert i Aarhus Stiftstidende, Jyllandsposten og Aarhus Amtstidende. Oppførelse av «Hærmændene på Helgeland» København referert 19.02.1875 anmeldt av signaturen «S.M.» i Dagbladet, København, og av signaturen «-z.» i Jyllandsposten, Viby. Ibsen.nb.no, NBI. 

23.02 (ti) Oppførelse av «Hærmændene på Helgeland» Aarhus referert 22.02.1875 anmeldt og annonsert (anonymt) i Aarhus Amtstidende (nr 45), og annonsert og anmeldt (anonymt, del 2 av 3) i Aarhus Stiftstidende (nr 54), og annonsert og anmeldt (anonymt, del 1 av 2) i Jyllandsposten (nr 45). Se 19.02.1875 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» København. Ibsen.nb.no, NBI.

24.02 (on) Skriver brev med innlegg (trolig ikke sendt) til den danske Dags-Telegraphen ved

Christian Vilhelm Rimestad (1816-1879, dansk politiker, redaktør) om en anmeldelse av «Hærmændene på Helgeland» (av premieren 19.02.1875) i «Deres ærede blad for 21de dennes». Skriver (på baksiden av utkast til et brev) liste over mottakere av annen utgave av «Catilina» av mars 1875. Oppførelse av «Hærmændene på Helgeland» Aarhus referert 

22.02.1875 omtalt og anmeldt (anonymt, del 2 av 2) i Jyllandsposten (nr 46). Oppførelse av

«Hærmændene på Helgeland» København referert 19.02.1875 anmeldt av signaturen «y.» i Morgenbladet, København. Se 22.02.1875 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Aarhus. HIS, Ibsen.nb.no, HISOT («Diverse»), NBI.

25.02 (to) Skriver brev (tapt) til sin far (se 1828), Knud Plesner Ibsen. Faren svarte (på ukjent dato), og skrev: «Dit kjærkomne Brev af 25de Februar har jeg havt den Glæde at modtage, det var sandelig en Raritet, da jeg ikke har hørt eller seet noget fra Dig, som Du selv siger i Dit Brev, på 25 Aar, alligevel har jeg hørt fra Dig ved Dine Digte: Brand, P. Gynt, Kjærlighedens Comedie, De Unges Forbund, har alle vært mig forærede. Keiser og Galileer har jeg modtaget af Brøndlund, men om jeg maa beholde den ved jeg ikke. 

  Det er nu en Byrde at skrive et brev, jeg skrev i min Ungdom ganske godt, men nu genererer Alderen, for tænk jeg er 80 aar på to ar nær, saa Skrivingen trætter mig, saa jeg har levet min bedste Tid, og jeg venter blot min Ende. Du kommer i Sommer til Norge og da faar vi her i Skien vel høre fra Dig, det skal være mig kjært. Hedvig har formodelig fortalt Dig i sit sidste brev om Familien her, saa jeg ikke gjentager det, thi alt staar ved det Gamle. Noget nyt maa jeg dog fortælle dig og det er dette, at Peder Lendsmand, Din gamle Kammerat til Konfirmationen, er for nogle Uger siden gift. Han var først forlovet med en Skovfogeds Datter, men hun vilde ikke ægte ham og han vilde gifte sig, saa han maatte tage til takke med noget forskrækkeligt og det blev en af hans Tjenestepiger. Nu maa jeg slutte mit Rabbel, thi jeg sinker nu en lærd Søn med mit Sludder. 

  Jeg vilde lese brevet, men jeg kunde ikke forstaae det, saa jeg blev ganske skamfuld og maa derfor slutte med endnu kun en venlig 

  Hilsen til Dig, Frue og Søn fra Din gamle og hendgivne Fader. 

Knud Ibsen.» Rasmus J. Brønlund (1824-1894), norsk fabrikkbestyrer og seilmakermester, kom fra Sørlandet til Porsgrunn rundt 1850 og ble den moderne industriens far i Porsgrunn (hvor Brønlundsgate er oppkalt etter ham). Peder Lendsmand, eg. Peder Christian Lund Pedersen Limi (se 1840, gift 22.10.1874). Oppførelse av «Hærmændene på Helgeland» Aarhus referert 22.02.1875 anmeldt (anonymt, del 3 av 3) i Aarhus Stiftstidende (nr 56).

Figueiredo, «Masken», s. 139-140, Ibsen.nb.no, Ferguson, s. 211, Haave, s. 211-212.

26.02 (fr) Skriver brev til stortingsmann Daniel C.Danielssen (se innledning til Bergen 1851) fra Dresden, med anmodning om å øke diktergasjen fra 400 til 600 spesiedaler. Søknaden avslått av Stortinget 01.05.1875 med 54 mot 42 stemmer. Brevet ble våren/sommeren 2015 innlemmet i den digitaliserte utgaven av HIS.

27.02 (lø) Skriver brev til Thomas Rist Hesselberg (1826-1899, norsk embetsmann, medlem av styret for kunstforeningen i Christiania). Svar på en forespørsel om å kjøpe et bilde av maleren Karl von Piloty (se 23.08.1873). HI traff Piloty i Wien 1873, og traff sannsynligvis Hesselberg under Norges-oppholdet 1874. Se 19.02.1875 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» København. HIS, HISB13s786.

28.02 (sø) HI mottar 250 spesiedaler i honorar for oppsetningen av Hærmændene på 

Helgeland» København referert 19.02.1875 (se også juli 1875 om honorering). Oppføring av «Hærmændene på Helgeland» København referert 19.02.1875 anmeldt av Christian Thrane (se 22.01.1871) i Illustreret Tidende, København, og i Nær og fjern (nr 139), København, som også omtaler «Peer Gynt» av 14.11.1867. NBI, HISB13s309. 

Revidert «Catilina» utgitt

Mars. Revidert «Catilina» («Drama i tre akter af Henrik Ibsen. Anden og gennemarbejdet udgave») av 12.04.1850, med nytt forord (datert «Dresden i Februar 1875»), utgitt på Gyldendalske Boghandel, København. På dette tidspunkt (iht BKS) fantes det «ennu 55 eksemplarer tilbake av boken» av den første utgaven, disse ble iht Thuesen kjøpt av Gyldendalske Boghandel 17.02.1875, hvorav alle med ett unntak ble tilintetgjort. Det siste eksemplar skal ha blitt gitt til Frederik Hegels (se 25.10.1865) sønn Jacob. Meyer daterer utgivelsen til HIs bursdag, 20.03.1875. 3000 + 100 + 12 eksemplarer. HIs honorar 150 prøyssiske thalere og 200 spesiedaler (1312,50 kroner, 328 ⅛ spesiedaler iht HISB13s368, 328,50 spesiedaler iht Meyer). HIS hevder skuespillet ble utgitt (trygt ved Thieles Bogtrykkeri) månedsskiftet februar/mars og oppgir tre mulige opplagstall (3000, 3100 og 3112, det siste 3000 + 100 anmeldereksemplarer + 12 på «ekstra fint papir»). Skuespillet anmeldt anonymt på ukjent dato i Nær og Fjern IV (nr 146), og i Dagbladet (nr 64), Christiania. Skriver samme måned (ultimo mars) iht SIB brev (tapt) til Marcus J. Monrad (se oktober 1850). Se 19.02.1875 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» København. FU, bind 1, II, HISB13s786, HIS, HIS («Innledning, Utgivelse», 2. versjon 1875), NBI, Meyer, s. 404+413, BKS, s. 13, Halvorsen, s. 23, Thuesen1, s. 127.

03.03 (on) Skriver brev til Johan Vibe (se 03.04.1866), om mulig utgivelse av en fortelling

Vibe tidligere hadde publisert som føljetong i Morgenbladet. Skriver samme dag brev til Edvard Grieg (se 24.12.1865) om musikk til «Peer Gynt» (se feks 23.01.1874): «Jeg kan nemlig sige Dem at 'Peer Gynt' ikke påregnes til opførelse i denne spilletermin. De vil altså have hele foråret og den største del af sommeren til Deres rådighet.» HIS, HISB13s359.

06.03 (lø) Edmund Gosse (se 16.03.1872) skriver om HI og hans kommende sølvjubileum som forfatter og om revidert utgave av «Catilina» i The Academy, London. Oppførelse av «Hærmændene på Helgeland» København referert 19.02.1875 anmeldt i Lolland-Falsters Stifts-tidende, Maribo, Danmark. NBI, HISB13s364.

09.03 (ti) HI mottar eksemplar av revidert «Catilina» (se 10.03.1875).

10.03 (on) Skriver kort brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), takker bla for å ha mottatt revidert «Catilina» dagen før. Skriver følgebrev med omtrent likelydende ordlyd, vedlagt et eksemplar av revidert «Catilina» av mars 1875 til: Johan Herman Thoresen (se 07.01.1856), Michael Birkeland (se vår 1850 Christiania), Christopher Due (se sommer 1847), Marcus J. Monrad (se oktober 1850), Ludvig Ludvigsen Daae (se 1856), Emil Stang (se 18.12.1871, Figueiredo hevder at broren, statsminister Frederik Stang, se 03.02.1863, fikk et eksemplar), kong Oscar II (se 25.04.1858) via Christian Holst (se 04.06.1858), Edmund Gosse (se 16.03.1872), Jakob Løkke (iht brev av 27.03.1875 til Hegel, brevet til Løkke tapt, se også vår 1850 Christiania om Løkke), Erik af Edholm (se opphold Stockholm 1869), Peter Blytt (se høst 1854), og Herman Laading (se 10.02.1852) inklusive litt mimring; «Ja, hine år i Bergen var isandhed mine læreår! Jeg befandt mig dengang i en gæringstilstand, som ikke tillod mig at slutte mig helt og åbent til nogen. Heller ikke havde jeg da rede på mig selv, og dette må forklare, om end ikke undskylde, mangt og meget både af galskaber og af andet deslige. De derimod var allerede en fuldt færdig mand, og dette bevirkede en afstand imellem os; men ofte viste De mig en fortrolighed, som udjævnede distancen, og jeg var Dem taknemmelig derfor, uden at det dog stod i min magt at give denne følelse det rette udtryk.» Brevet til Blytt lyder: «Du, som stedse med så megen velvilje og deltagelse har fulgt mig på min forfatterbane, som har vist mig så meget personligt venskab, og med hvem jeg så længe har samarbejdet i den dramatiske kunsts tjeneste, Du vil også, - det er jeg viss på, - med venlighed modtage vedlagte bog, med hvis første udgivelse jeg for 25 år siden debuterede i literaturen. 

Med en forbindtligst hilsen til din ærede frue og datter tegner jeg mig». Konen var Johanne Alida (1826-1905, norsk meglerhustru), datteren Valborg Blytt (1855-etter 1891, norsk meglerdatter). I følgebrevet til Thoresen med «Catilina» skriver HI «hvis første udgivelse for 25 år siden falder omtrent sammen med vårt første bekendtskab». De var begge studenter i 1850, og HI kjente ham mao (eller hadde i det minste møtt ham) lenge før han ble kjent med søsteren Suzannah (se 07.01.1856). Skriver samme dag brev til Hartvig Lassen (se 

25.03.1856), en positiv tilbakemelding på en henvendelse om å sitere «større bruddstykker af 'Hærmændene på Helgeland' end hidtil sket, aftrykkes i den nye udgave i din læsebog; ej heller har jeg noget imod at 'Terje Vigen' optages i samme.» Lassen ga samme år ut annen utgave av «Læsebog i Modersmaalet for Skolernes höjere Klasser, tiligemed en literærhistorisk Oversigt og Svenske læsestykker». HISB13s362+367, Figueiredo, «Masken», s. 141, Meyer, s. 403 (note 1), Ferguson, s. 210, Sæther, s. 60 (note 85).

13.03 (lø) Edmund Gosse (se 16.03.1872) skriver en kort notis i The Academy, London, om suksesssen til «Hærmændene på Helgeland» av 19.02.1875. HISB13s365.

16.03 (ti) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla om en erklæring som trengtes i saken mot Hans Jacob Jensen (se sist 14.02.1875).

17.03 (on - datering iht brev av 27.03.1875) Revidert «Catilina» av mars 1875 averteres for salg i Morgenbladet som i «boghandelen i Kristiania allerede den 17de».

20.03 (lø) Revidert «Fru Inger til Østråt» av 17.12.1874 har premiere på Christiania Theater (382 billetter solgt). Laura Gundersen (se 26.09.1850) spilte i rollen som «Fru Inger», Johanne Juell (se 04.01.1875) som «Eline», Arnoldus Reimers (se 18.10.1869) som «Nils Lykke» og Andreas Isachsen (se januar 1851) som «Olaf Skaktavl». Regi Ludvig Josephson (se august 1873). Første av 6 forest. frem til 27.05.1875 (iht Anker også 22., 31.03, 02., 11.04.1875), og første av 18 frem til 18.12.1882: 01.09. til 03.09.1875 (2 forest.), 17.11. til 21.11.1876 (2 forest.), 29.11. til 04.12.1878 (4 forest., iht Anker også 01. og 02.12.1878), 14. til 18.12.1882 (4 forest., iht Anker også 15. og 17.12.1882). HI feirer sitt «25-årige forfatterjubileæum», og hans venner fra «Det lærde Holland» (se sommer 1859) arrangerer festmiddag på Viktoria Hotell i Christiania. Deltagerne var Jakob Løkke (se vår 1850 Christiania) som holdt tale i stedet for Torkel Aschehoug (se 30.07.1874) som ble opptatt med et stortingsmøte, Oluf (se sommer 1859) og Evald Rygh (1842-1913, norsk embetsmann, bankdirektør og politiker, bror av Oluf), Thorvald Christensen (se 26.07.1874), Michael Birkeland (se vår 1850 Christiania), Johan Herman Thoresen (se 07.01.1856), Carl Wilhelm Boeck (1808-1875, norsk lege og stortingsrepresentant), Christian Peter Bianco Boeck (1798-1877, norsk lege, zoolog og fjellklatrer, halvbror av Carl Wilhelm), Thorvald Olaf Boeck (1835-1901, norsk jurist, embetsmann og boksamler, sønn av Christian P. Bianco), Ludvig Ludvigsen Daae (se 1856), P. (ukjent) og Carl August Gulbranson (1831-1910, norsk godseier og stortingspolitiker), Christian Friele (se sommer 1859), Ole Andreas Bachke (se sommer 1859), Henrik Jørgen Huitfeldt (se sommer 1859), Fredrik Gjertsen (se høst 1850), Clemens Petersen (se 05.03.1859), Christian Fredrik Stoud Platou (1811-1891, justitiarius, sorenskriver og politiker), Daniel C. Danielssen (se 1851 Bergen) og Johan D. Behrens (se 30.05.1859). Daae og flere av deltagerne gikk senere til Studentersamfundet, der det også var en mindre tilstelning. Der holdt Marcus J. Monrad (se oktober 1850) foredrag om HIs diktning, Bodvar Fredrik Johannes Brochmann (1852-1930, norsk prest og forfatter, halvbror av Daae) hadde skrevet sang om «Catilina» (med tittel «Sang ved Henrik Ibsens 25-aarige Digter-Jubilæum den 20de Marts 1875»), og Waldemar Theodor Dons (1849-1917, norsk filosof) utbragte en skål. Edmund Gosse (se 16.03.1872) skriver om HIs flytteplaner (se feks 30.01.1875) i The Academy, London. HIS («Innledning til Fru Inger til Østråt, 2. versjon», derunder «Oppførelse»), HISB13s365+371, Koht (bind II), s. 68+77, Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 243, Ibsen.nb.no, IBS, Just, s. 292, Garborg («Mogning og manndom»), s. 429.

22.03 Oppføring av «Fru Inger til Østråt» Christiania referert 20.03.1875 anmeldt anonymt i 

Aftenposten og i Dagbladet. Også anmeldt/omtalt av Erik Bøgh (se 09.12.1861) i en av sine «Feuilletoner» på ukjent dato i 1875. Feiringen i Studentersamfundet (se 20.03.1875) og revidert «Catilina» av mars 1875 omtalt i Aftenposten (nr 68). Se 20.03.1875 for oppføring av «Fru Inger til Østråt» Christiania. HIS («Innledning til Fru Inger til Østråt, 2. versjon», derunder «Oppførelse»), NBI, HISB13s371.

23.03 (ma) Feiringen i Studentersamfundet (se 20.03.1875) og revidert «Catilina» av mars 

1875 omtalt i Morgenbladet (nr 81A). Oppføring av «Fru Inger til Østråt» Christiania referert 20.03.1875 anmeldt av Hans Aimar Mow Grønvold (1846-1926, norsk embetsmann og musikkhistoriker) i Aftenbladet (nr 69). HIS («Innledning til Fru Inger til Østråt, 2. versjon», derunder «Oppførelse»), HISB13s371, NBI.

26.03 (langfredag) Skriver iht SIB brev til sin sønn Sigurd, en dedikasjon i et eksemplar av «Catilina» (sannsynligvis revidert av mars 1875): «Til Sigurd fra hans pappa». HISOT.

27.03 (lø) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), en takk for hilsen ifb bursdagen (20.03.1875).

28.03 (sø - første påskedag) Skriver brev til Johan Herman Thoresen (se 07.01.1856), om egen bursdag og Thoresens nye stilling (se 14.02.1875). Marcus Monrads (se oktober 1850) foredrag av 20.03.1875 referert i Morgenbladet (nr 85A). NBI.

29.03 (ma - andre påskedag) Skriver brev til Konrad von Maurer (1823-1902, tysk professor i rettshistorie i München). En henvendelse om hvilken skole som er best egnet for Sigurd (se 23.12.1859) ifb flytting til München.

31.03 (on) Se 20.03.1875 for oppføring av «Fru Inger til Østråt» Christiania.

April. Se 19.02.1875 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» København.

02.04 (fr) Se 20.03.1875 for oppføring av «Fru Inger til Østråt» Christiania.

04.04 (sø) Oppføring av «Fru Inger til Østråt» Christiania referert 20.03.1875 anmeldt av Kristian A. Winter-Hjelm (se 01.12.1866) i Ny illustreret tidende, Christiania. HIS («Innledning til Fru Inger til Østråt, 2. versjon» og derunder «Oppførelse»).

07.04 (on) Skriver brev til Andreas Emil Erichsen (1841-1913, norsk skolemann og historiker), en positiv tilbakemelding på henvendelse om å benytte «større bruddstykker af 'Kongsemnerne', men at den egentlige tilladelse hertil må indhentes hos min forlægger, kancelliråd Hegel i København». Utdrag ble gjengitt i annen del av Erichsens «Udvalg af norske og danske Forfattere : til Skolebrug» (1875), sammen med bla «Terje Vigen» av 23.02.1862. Det siste ble også publisert i «Norsk Laesebog» (bind 3, side 331-346), utgitt 1868 sammen med P.A. Paulsen (ukjent). HIS, HISB13s375, HISB14s194.

08.04 (to) Skriver brev til Konrad von Maurer (se 29.03.1875), en takk for hjelp med valg av skole (Kgl. Maximilians-Gymnasium) for Sigurd. HIS, HISB13s375. 

11.04 (sø) Se 20.03.1875 for oppføring av «Fru Inger til Østråt» Christiania.

13.04 (ti) HI med familie forlater Dresden: «Sidste dag jeg var i Dresden modtog jeg et meget venlig egenhændigt brev fra kong Oskar». Blant Ibsens bekjente under Dresden-oppholdet, omtaler Bergliot Ibsen en «Overlæge Koren», som muligens kan ha vært August Laurentius Koren (1833-1929, norsk lege). HIS («Innledning til brev» og iht brev av 08.04.1875, og brev av 21.05.1875, se også 12.05.1875), Bergliot, s. 54-55, Sæther, s. 184, Jan W., s. 56. 

München  

München - (nær 200.000 innbyggere 1875) 

Det er uvisst hvor i München (samt eksakt ankomst) HI oppholdt seg før han fant husly som nevnt 01.05.1875, men ankom antagelig kort etter avreise Dresden (jfr «I fjorten dager gikk familien på jakt etter hus i München» og/eller «etter et par ukers leting fant de også husvære» iht Meyer, hhv Figueiredo). Blant de første (rett etter sin ankomst) HI ble kjent med var Hjalmar Eilif Emmanuel Peterssen (1852-1928, norsk tegner og maler), den første som malte et portrettmaleri av HI (fullført 1876). Han ble (i tillegg til Peterssen og Konrad von Maurer, se sist brev av 08.04.1875) bla også kjent med Marcus Frederik Steen Grønvold (1845-1929, norsk maler, tidligere skolekamerat med Thomas Kragh Thoresen, se 07.01.1856) som senere skrev «Det var i Konrad Maurers hus at jeg gjorde Ibsens bekjendtskap», Otto Ludvig Sinding (1842-1909, norsk maler), Olav Georg Martinius Rusti (1850-1920, eg. Rusten, norsk tegner og maler), Jahn Ekenæs (1847-1920, norsk maler) og Johan Martin Nielssen (1835-1912, norsk maler), den sistnevnte ble HI sannsynligvis kjent med allerede under sitt opphold Wien (se ankomst 13.06.1873). Et visittkortportrett av Otto Sinding tatt i München (på ukjent tidspunkt) fantes i familien Ibsens private fotoalbum. Det finnes også et visittkortportrett av hans hustru Anna Christine Sinding (1855-1914, født Nielsen) med sønnen Sigmund (1875-1936, norsk maler) på fanget albumet, også tatt i München, og ut fra bildet av sønnen (født 23.05.1875) ser det (for undertegnede) ut som det er tatt da han var bare noen måneder gammel. En annen norsk maler (og forfatter); Christian Erichsen Skredsvig (1854-1924), malte i 1875 en scene fra «Peer Gynt» (av 14.11.1867). Figueiredo, «Masken», s. 148+154+156+567, Meyer, s. 405, HISB13s80+81, Ferguson, s. 221, Edvardsen, s. 177, Grønvold, s. 136, Koht (bind II), s. 84, Sæther, s. 190, Noreng, s. 62+65, Halvorsen, s. 23.

18.04 (sø) «Catilina» av 12.04.1850 (og revidert mars 1875) og «Fru Inger til Østråt» av 31.05-23.08.1857 (og revidert 17.12.1874) omtalt i Nær og fjern (nr 146) under tittel «To ungdomsarbejder af Henrik Ibsen». NBI.

Mai. Se 19.02.1875 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» København.

01.05 (lø - datering basert på brev av 02.05.1875) Bosetter seg i Schönfeldstrasse 17 

(omnummerert til nr 14 i 1899), tredje oppgang (første etasje), ødelagt i flyangrep 07.01.1945. Adressen ligger i Maxvorstadt nord for den gamle bykjernen (i likhet med HIs to andre adresser i München). Bergliot Ibsen skriver: «Deres kår var nu bedre, og i begynnelsen utfoldet de stor gjestfrihet. En gang om uken holdt de åpent hus for norske. Men efter en tid fikk Ibsens høre, at de norske gjester ikke fant traktementet godt nok, med det resultat at Ibsens lukket sine dører for dem.» Om avslag på søknad om økt diktergasje, se 26.02.1875. HIS («Innledning til brev»), Ferguson, s. 213, Dietrichson (bind I), s. 361, Bergliot, s. 62, Sæther, s. 184.

02.05 (sø) Skriver brev til Georg Brandes (se 25.04.1866), bla om HIs påtenkte bidrag til Brandes' tidsskrift «Det nittende Aarhundrede»: «Jeg vil ikke sende Dem noget gammelt, der ingen sammenhæng har med foretagendet, men jeg vil stile til Dem en række rimbreve, der i en let form skal behandle tidens åndelige bevægelser, således, som de for mig fremstiller sig.» Skriver også om Paul Heyse (1830-1914, tysk forfatter bosatt i München fra 1854, nobelprisvinner i litteratur 1911), som han «har stor lyst til at gøre bekendtskab med». Ukjent når de traff hverandre første gang, men før 13.07.1875, da Heyse skrev til Brandes fra Miesbach i Bayern om møtet. HISB13s377. 

(Paul Heyse)

03.05 (ma) Skriver kort brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla: «Nu har jeg endelig hersteds flyttet ind i min nye bolig, hvor jeg har fået alting smukt og bekvemt inndrettet og hvor jeg føler at det vil falde mig let at arbejde.»

05.05 (on) Av adresseregisteret for München går det frem at HI titulerer seg selv som «Dr. Philos. Henrik Ibsen». Ferguson, s. 242 (note 23).

08.05 (lø) Skriver kort brev til Det Britisk-skandinaviske Selskab, en takk for «optagelse som æresmedlem». HI oppgir i bostedsregisteret ved Münchener Stadtbibliothek at deres «Heimatgemeinde» er «Christiania in Norwegen». HIS, Edvardsen, s. 177 (note 25). 

Tildelt Oscarmedaljen

12.05 (on) Morgenbladet (nr 129A) skriver, med referanse til Aftenbladet (på ukjent dato): 

«Hs. Maj. Kongen har ladet tilstille Digteren Henrik Ibsen i Anledning af hans 25-Aars Digter-Jubileum 'Oscarsmedaljen' i Guld ledsaget af en naadigst Haandskrivelse». Medaljen het eg. «Til Belønning». HISB13s381, Meyer, s. 409, Koht (bind II), s. 69, Ibsen57-59, s. 

179, Halvorsen, s. 25.

13.05 (to) Skriver brev til Erik af Edholm (se opphold Stockholm 1869) og takker for å ha mottatt brev med «indlagt veksel på 1000 kroner». Beløpet var honorar for oppføringer av «De unges forbund» sesongen 1874/75 (21 ganger) ved Kungliga Dramatiska Teatern i Stockholm (premiere 11.12.1869). HISB13s379.

21.05 (fr) Skriver brev til Johan Herman Thoresen (se 07.01.1856), først en takk for «de tilsendte Anschjos, der var af den fortrinligste beskaffenhed og som har smagt os fortræffeligt», og så om München: «Her på stedet lever mange landsmænd, og jeg finder luften hernede langt friskere og mere styrkende end i Dresden, en naturlig følge af Alpernes nærhed.» Til slutt om skifte av «forretningsfører»: «Du tiltræder nu vel snart dit nye embede og det er derfor min agt at henvende mig til boghandler Lund med forespørgsel om han mod en passende godtgørelse vil hæve og sende mig min gage, o. s. v; han er Hegels kommissionær og derfor vil det være meget bekvemt for mig om jeg fik ham til at besørge mine anliggender; han roses af Hegel som en særdeles punktlig og pålidelig mand.»

22.05 (lø) Skriver brev til Alfred Sinding-Larsen (se 1873) ifb en gave til Edmund Gosses (se 16.03.1872) bryllup, se også 13.08.1875. Skriver også; «Fra venner i Upsala har jeg modtaget indbydelse til studentermødet. Nogen beslutning har jeg endnu ikke fattet. Skulde jeg ikke komme, så hils fælles venner og bekendte fra mig og modtag selv mine bedste ønsker om en behagelig rejse.» HI dro ikke, se også 03.06.1875.

24.05 (ma) Skriver brev til kammerherre Christian Holst (se 04.06.1858), en takk for brev fra kongen (se 13.04.1875), og ber også om å «snarest muligt at erholde tilsendt til München den mig nådigst tildelte medalje» (se 12.05.1875).

27.05 (to) Se 20.03.1875 for oppføring av «Fru Inger til Østråt» Christiania.

30.05 (sø) Fullfører manuskript med diktet «Et rimbrev» (se også 31.05.1875). Se 18.10.1869 for oppføring av «De unges Forbund» Christiania.

31.05 (ma) Skriver brev til Georg Brandes (se 25.04.1866) med beskjed om at han dagen før «fuldførte et længre dikt» («Et rimbrev»), som han vil renskrive. Diktet ble sendt Brandes 14.07.1875.

For innledning, trykk her. For forrige innlegg trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 22.05.2019)

#Ibsen