Ibsenkalender - 1874 - Dresden

1874

HI skriver diverse regnestykker i manuskript (NBO Ms.8° 1939, s. 3) til revidert «Fru Inger til Østråt» av 17.12.1874. «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt på ukjente datoer i 1874 av Olaf Andreas Holm (1845-1933, norsk prest) i tidsskriftet «Tids-Tavler» under tittelen «'Den Tredje'. Bemærkninger til Ibsens 'Kejser og Galilæer'», av P. Riemann (dansk-norsk prest, ukjent leveår) i Nordisk Maanedsskrift for folkelig og kristelig Oplysning, Odense, av (sannsynligvis) Hans C. Peter Hansen (se opphold 1869 Stockholm) i Nær og Fjern, København, av Gustaf Ljunggren (se 1868) i Svensk Tidskrift, og av Olinus Nyhuus, 1844-1936, norsk botaniker («H.I.s Kejser og Galilæer. Et indledende foredrag ved en diskussion i det norske studentersamfund»). Nyhuus’ foredrag fantes i HIs private bibliotek/boksamling i 2 eksemplarer. Ett eksemplar har dedikasjon fra forfatteren, det andre er stemplet og sikkert også tilsendt. Begge er oppskåret. Ludvig Ludvigsen Daae (se 1856) skriver om «Fru Inger til Østråt» (muligens revidert utgave av 17.12.1874) med tittel «Fru Ingesdatter og hendes Døtre» i Historisk Tidsskrift (Bind 3). «Terje Vigen» av 23.02.1862 trykt av Emil Nicolaysen (ukjent leveår) i «Indbydelsesskrift fra Aars og Voss' Skole», Kristiansand. «Paa Vidderne» av 1860 og «Digte» av 03.05.1871 kommentert av Vilh. Poulsen (muligens Karl Peter Vilhelm Poulsen, 1845-1899, norsk prest) i Nordisk månedsskrift. «Brand» av 16.03.1866 utgitt på tysk: «Brand: ein dramatisches Gedicht» (Deutsch von Julie Ruhkopf), Bremen, Kühtmann. Om Ruhkopf, se 07.06.1873 og 06.03.1872. Det finnes 3 fotografier (Nasjonalbiblioteket, «Ibsenportretter sortert etter årstall», nr 1036+1013+1014) av HI fra 1874, alle tatt av Johannes P. Lindegaard (vekselvis beskrevet som I og J. Lindegaard, se også 1866). Barken «Henrik Ibsen» bygget for rederiet Jørgen C. & G. Knudsen, Porsgrund (ved Frednes Verft). Jørgen Christian Knudsen (1843-1922, norsk skipsreder og politiker) drev rederiet sammen med sin bror Gunnar (eg. Aanon Gunerius Knudsen, 1848-1928, norsk skipsreder, politiker, ingeniør, industribygger, statsminister). Gunnar Knudsen skal (iht Haave) senere (antagelig i siste halvdel av 1890-tallet) ha spurt HI om han ikke hadde lyst til å komme på besøk på Borgestad gård (mellom Skien og Porsgrunn). HI fortalte ham da at han hadde tidligere blitt innbudt til både Diderik Cappelens (1856-1935, norsk jernverkseier og kammerherre) Holden gård på Ulefoss - Telemarks største gård - og til Herman L. Løvenskiolds (se 16.05.1895) Fossum Hovedgård, og at han hadde avslått begge gangene. Dessuten hadde han nå sitt arbeidsår, fortalte han. Når han til neste år tok seg et hvileår igjen, skulle han tenke på det en gang til. Knudsen angret senere på at han hadde glemt å invitere HI året etter, men det ville vel uansett neppe ha nyttet. HIS («Utgivelse» «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873), FU, bind 4, XIII, XIV, XV, bind 5, III, IV, HISOT («Regnskap»), HIS, NBI, Ibsen85-86, s. 72, Peter Larsen, s. 51-53 (hvor anført at Lindegaards fotografier ble tatt under HIs tur til Christiania sommeren 1874), Haave, s. 266 (note 61).

(Ibsen av Lindegaard)

Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private bibliotek/boksamling: Vilhelm Bergsøe (se vår 1867): «Italienske Noveller». København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Marie Colban (se vår 1859): «Tre nye Noveller». København, Gyldendal. Jonas Lie (se vår 1851): «Lodsen og hans Hustru». København, Gyldendal. Christian Richardt (se 19.05.1852): «Billeder og Sange». København, Gyldendal. Alfred Friedmann (1845-1913, tysk forfatter og oversetter): «Savilia». Wien, Rosner. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Halfdan Lehmann (1825-1908, norsk embetsmann og statsråd): «Velstandslære for Menigmand og til Skolebrug». II. Om Velstandens Fordeling og Forbrug. Kristiania. Boken i biblioteket er uoppskåret. Orla Lehmann (se 08.03.1867): «Efterladte Skrifter». Udg. af Hother Hage og Carl Ploug. København, Gyldendal (1872-1874). 4 bind. Kristen Rovsing (se 19.01.1872): «Træk af livet i Amerika». Af breve til hjemmet fra en dansk reisende. København, Gyldendal. Gustav Heinrich Wilhelm Gustav von Rümelin (1815-1889, tysk pedagog, politiker og statistiker): «Shakespearestudien». Stuttgart. Ibsen8586, s. 13+16+26+31+39+69+73+86. 

Januar. Se 15.11.1873 om anmeldelse av Arne Garborg.

01.01 (to) Skriver kort brev til Sophie Krohn (se 25.11.1873) skrevet inn i et eksemplar av «Kejser og Galilæer», 2. utgave av 16.12.1873: «Deres smukke julegave indvier og tager jeg herved i brug idet jeg på årets første dag med en slægtskabs- og venskabs-hilsen beder Dem modtage denne bog til erindring om samværet i Dresden.» Om Krohns besøk, se bla

25.11.1873.

06.01 (ti) «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt i Morgenbladet, København. NBI.

09.01 (fr) «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt i Dagbladet, København. NBI.

11.01 (sø) Kristian A. Winter-Hjelm (se 01.12.1866) skriver om HI i Ny illustreret Tidende (nr 2), Christiania. HIS, NBI.

12.01 (ma) Skriver brev til Oscar von Knorring (se opphold Stockholm 1869), først og fremst om Knorrings verk «Två månader i Egypten» (se innledningsvis 1873). Iht Ibsen77 skriver HI på Knorrings brev referert 30.12.1873: «Besvaret 12/1.74. -» HIS, Ibsen77, s. 44.

15.01 (to) Skriver brev til Edmund Gosse (se 16.03.1872), en takk for hans diktsamling «On viol and flute» og dedikasjon (se 05.12.1873), samt for anmeldelse av 27.12.1873. «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt (del 1 av 2) i Jyllandsposten, Viby. NBI.

16.01 (fr) Se 29.12.1873 om forelesninger om «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873.

23.01 (fr) Skriver brev til Edvard Grieg (se 24.12.1865) om «Peer Gynt» av 14.11.1867, som han akter «at indrette til opførelse på scenen. Vil De komponere den dertil fornødne musik?» Deretter skisserer HI opp stykkets bearbeidelse, angir hvor de musikalske innslagene skal inn og gir i tillegg tips om utformingen. Grieg sa seg villig i brev av ukjent dato (men før brev av 06. og 08.02.1874). HIS, Figueiredo, «Masken», s.127-128+569.

25.01 (sø) «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt (del 2 av 2) i Jyllandsposten, Viby. NBI.

30.01 (fr) Se 30.10.1873 for oppføring av «Fru Inger til Østeraad» Aarhus.

31.01 (lø) Oppføring av «Fru Inger til Østeraad» referert 30.10.1873 anmeldt i Aarhus Amtstidende (nr 26). Ibsen.nb.no.

02.02 (ma) Oppføring av «Fru Inger til Østeraad» referert 30.10.1873 anmeldt av signaturen «Agander» i Aarhus Stiftstidende (nr 28). Ibsen.nb.no.

04.02 (on) Se 30.10.1873 for oppføring av «Fru Inger til Østeraad» Aarhus.

06.02 (fr) Skriver brev til Ludvig Josephson (se august 1873) ved Christiania Theater. Først og fremst om en iscenesettelse av «Peer Gynt» av 14.11.1867, som han «i denne vinter» har «foretaget en bearbejdelse, således at det i en forkortet skikkelse bliver brugbart til opførelse på scenen. Stykket indrettes som musikalsk drama og den fornødne musik vil blive komponeret af herr Edvard Grieg, til hvem jeg i dette anliggende har henvendt mig.» HI nevner også at han høsten før hadde truffet hans nevø Ernst Abraham Josephson (1851-1906, svensk maler og dikter): «Desværre var jeg netop i de dage lidende af en stærk forkølelse, så det var mig en umulighed at kunne være ham til nogen nytte her.» Ludvig Josephson skrev senere i sine erindringer at også Johan August Söderman (se 06.01.1870) skrev musikk til «Peer Gynt» (i 1870 iht SNL), men partituret kom bort. HI startet samme måned bearbeidelsen av stykket til scenen, men teksten er ikke bevart (trolig ødelagt ved brannen i Christiania Theater 1877). HIS, Meyer, s. 393, HISB13s296+785, Midbøe (1), s. 27-31. 

08.02 (sø) Skriver brev til Edvard Grieg (se 24.12.1865), en takk for at han har svart bekreftende på å komponere musikk til «Peer Gynt» (se 24.01.1874).

10.02 (ti) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865) bla om nye opplag av tidligere skuespill, samt om iscenesettelse av «Peer Gynt» (se feks 24.01 og 06.02.1874), videre; «Særdeles kært er det mig at der nu også i Amerika er åbnet os et marked. Jeg tror at både

'Brand', 'Peer Gynt» og 'De unges forbund' af forskellige grunde vil falde i de amerikanske Skandinavers smag.» Skriver iht SIB brev til Elise Holck (se 18.04.1869) samme dag, en dedikasjon i eksemplar av «Peer Gynt» av 14.11.1867. «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt (del 1 av 3) av Eliel Aspelin (1847-1917, eg. Eliel Aspelin-Haapkylä, finsk professor, statsråd og kulturell forsker) i Morgonbladet (nr 33), Helsingfors (han skrev også en rekke artikler om «Brand» av 16.03.1866 og «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863). HIS, Figueiredo, «Masken», s. 587, NBI, HISOT, Ystad, s. 349.

11.02 (on) Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Christiania.

12.02 (to) «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt (del 2 av 3) av Eliel Aspelin (se 

10.02.1874) i Morgonbladet (nr 35), Helsingfors. NBI.

13.02 (fr) «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt (del 3 av 3) av Eliel Aspelin (se

10.02.1874) i Morgonbladet (nr 36), Helsingfors. NBI.

14.02 (lø) Se 18.10.1869 for oppføring av «De unges Forbund» Christiania.

16.02 (ma) Se 18.10.1869 for oppføring av «De unges Forbund» Christiania.

19.02 (to) Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Christiania.

20.02 (fr) Se 18.10.1869 for oppføring av «De unges Forbund» Christiania.

28.02 (lø) Skriver kort brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865).

Vår/sommer. HI skriver revidert utgave av tidligere skuespill (31.05-23.08.1857), nå med tittel «Fru Inger til Østråt». Figueiredo, «Masken», s. 129, Meyer, s. 394.

26.03 (to) Se 16.04.1874 for honorar.

16.04 (to) «Brand» av 16.03.1866 utgitt i 7. opplag. Opplag 1250 + 75 + 12 eksemplarer, HIs honorar 510 rigsdaler (1020 kroner, godskrevet 26.03.1874). FU, bind 3, III, HISB13s313+785.

20.04 (ma) Skriver brev til Georg Brandes (se 25.04.1866), først og fremst om Brandes' påtenkte tidsskrift «Det nittende Aarhundrede» (se 03.10.1874 som var første utgave).

27.04 (ma) Se 30.10.1873 for oppføring av «Fru Inger til Østeraad» Aalborg.

28.04 (ti) Oppføring av «Fru Inger til Østeraad» referert 30.10.1873 anmeldt anonymt i Aalborg Stiftstidende (nr 1901). Ibsen.nb.no.

30.04 (to) Det Kongelige Teaters sensor, Christian K.F. Molbech (se 07.11.1865) anbefaler at «Hærmændene av Helgeland» (revidert 04.12.1873) antas til oppførelse. Se 08.06.1874 om brev til Dresden Bezirks-Gerichts-Amt. HISB13s311. 

01.05 (fr) Et visittkortportrett av Christian Grimsgaard (se 13.06.1873) med dedikasjon datert denne dag fantes i familien Ibsens private fotoalbum. Portrettet er rimeligvis sendt HI ifb hans forestående besøk til Christiania (se bla 19.07.1874). Noreng, s. 56+57.

03.05 (sø) Skriver brev til Olinus Nyhuus (se innledningsvis for 1874), en takk for mottatt foredrag om «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873.

08.05 (fr) Skriver brev til Gottlob Berner (se 17.03.1870) ved Det Kongelige Teater, København. En takk for at teateret vil sette opp «Hærmændene på Helgeland» (revidert av 04.12.1873). Stykket hadde premiere 19.02.1875.

14.05 (to - Kristi Himmelfartsdag) Se 18.10.1869 for oppføring av «De unges Forbund» Christiania.

23.05 (lø) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla at han «arbejder daglig med manuskriptet til 'Fru Inger'. Hele stykket må nemlig gennemarbejdes fuldstændigt i enkelthederne af replikbehandlingen, og dette kunde ikke ske uden en hel ny renskrift.» Se 17.12.1874 om utgivelse. 

(Georg Brandes)

Begynnelsen juni. Georg Brandes besøker HI et par dager. HISB13s305, Figueiredo, «Masken» s. 129, Meyer s. 394.

03.06 (on) Skriver manuskript (NBO Ms. 4º 3503) med diktet «Amalie Holck» (se 

18.04.1869) ifb hennes død. HIS, Herleiv Dahl, s. 293.

08.06 (ma) Skriver utkast til brev til Dresden Bezirks-Gerichts-Amt. En oversettelse skrevet av sønnen Sigurd er føyd til. Ukjent bakgrunn for brevet. Iht SIB skrev HI også et brev (nå tapt) til samme adressat 30.04.1874.

27.06 (lø) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla «Manuskriptet til 'Fru Inger' kan jeg aflevere allerede i begyndelsen af August», og nevner også at Brandes har vært på besøk (se begynnelsen juni). Takker videre høflig nei til innbydelse til Hegels landsted Skovgaard utenfor København før sin «nær forestående Norgesrejse»; «for det første ledsages jeg af min hustru og søn, dernæst bliver vort ophold i København kun nogle timer». Iht SIB skriver HI også brev (tapt) til August Larsen (se 18.09.1867) samme dag.

30.06 (ti) Se 24.09.1874 om godskrevet honorar.

08.07 (on) Skriver brev til «Frøken Henriette Hofgaard» (1823-1895, norsk pensjonatvertinne): «Som svar på Deres behagelige meddelelse i brev af 3die dennes tillader jeg mig at underrette Dem om at det er vor hensigt at ankomme til Kristiania med dampskibet 'Århus' søndagen den 19de Juli klokken 6 eftermiddag.»

12.07 (sø) Skriver kort brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla: «Vi ankommer forhåbentlig med 'Titania' til København Torsdagen den 16de og rejser igen med 'Århus' på lørdag. Jeg vil altså ialfald få anledning til at hilse på Dem, hvortil jeg meget glæder mig». Familien besøkte således allikevel Hegel på landstedet (se brev av 27.06.1874). HIS, Figueiredo, «Masken», s. 131+560, Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 240.

Reiser til Norge via København

16.07 (to - datering basert på brev av 12.07.1874) HI, Suzannah og Sigurd ankommer København.

18.07 (lø - formiddag klokken 11.30) Familien Ibsen forlater København med D/S «Århus». Figueiredo, «Masken», s. 131, Ferguson, s. 203, Edvardsen, s. 164.

19.07 (sø) HI med familie ankommer Christiania (se også 08.07.1874) klokken 1800, hans første besøk i Norge siden utreise våren 1864. HI ble møtt ute i fjorden av Jakob Løkke (se vår 1850 Christiania) og Ludvig Ludvigsen Daae (se 1856). Det var den første virkelige godværsdagen byen hadde opplevd på lang tid, og en flokk mennesker samlet seg nede på havnen for å speide etter damperen. Det var HIs gamle venner (se også 30.07.1874), et oppbud av journalister, og mange andre nysgjerrige som var ute etter å få et glimt av dikteren. HI stod ute på dekk sammen med sønnen Sigurd, og allerede langt ute i fjorden gjallet hurraropene dem i møte. Ankomsten ble omtalt i Ny Illustreret Tidende (nr 29) samme dag (som også skrev om byster av HI referert mars/vår 1871): «Henrik Ibsens Buste vil formodentlig nu atter faa forøget Fart i Afsætningen, siden vi faar ham hidop. Det heder nemlig, at han i dag Søndag ankommer med Kjøbenhavnerdampskibet om Aftenen, og om han vel end agter at reise til Udlandet igjen, saa maa det baade for ham og os være et nytt Sammenknytningspunkt, naar vi atter ser ham færdes iblandt os. Mødet vil saaledes forhaabentlig være til gjensidig Glæde.» HI bor på Henriette Hofgaards (se 08.07.1874) pensjonat i Pilestredet 7. Under oppholdet deltok HI i en rekke mer eller mindre private arrangementer, bla (på ukjent dato) i hoffester og offisielle sammenkomster hos statsminister Frederik Stang (se 03.02.1863) i Stiftsgården. HI skal ha vært på hjemmebesøk hos Carl Rosenberg (se 25.04.1858) og Edvard Omsen Heiberg (se 12.01.1872). HI ble også invitert til selskap hos farens stebror Christopher Blom Paus (se høst 1843) og møtte en rekke familiemedlemmer, inklusive sin bror Ole (som muligens oppsøkte HI på pensjonatet). C. Blom Paus flyttet først til Christiania etter brannen i Skien 1886, så mulig selskapet fant sted hos hans sønner Ole (1846-1931, norsk grosserer) og Carl Ludvig (1856-1953, norsk ingeniør) som begge bodde i Theatergaten 19. Om besøket av Ole Paus Ibsen (se 20.03.1828), fremstiller Figueiredo dialogen slik: «ˈHvad vil Du?ˈspurte Henrik bare. ˈJeg ser mig ikke istand til at støtte dig.ˈ 

  ˈJeg kom Henrik for at se dig,ˈ svarte den andre. ˈOg det har jeg nu gjort. Derfor Adieu.ˈSå snudde han ryggen til sin berømte dikterbror og reiste hjem.» Under oppholdet i Christiania skal HI også ha truffet bla en gammel kjenning fra Grimstad, kjøpmannen Mathias Gundersen (se 1845). HISB14s322+370, Figueiredo, «Masken» s. 132+134+561-562, Jæger, s. 224, Ferguson, s. 204, Edvardsen, s. 36+164 (note 2) +165, Koht (bind II), s. 75, Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 240-241, Beyer, s. 86, Ebbell, s. 125, Sæther, s. 181, Haave, s. 208-210.

21.07 (ti) Morgenbladet (nr 199A), Christiania, skriver om Ibsens ankomst, og om Sigurd: «Naar Ferietiden for Sønnen er til ende i slutningen af August, vender Digteren med Familie tilbage til Dresden.» Edvardsen, s. 171-172 (note 17, som ved slagfeil har datert det til 21.09.1874).

23.07 (to) Skriver kort brev til Rikka Zeier (tidligere gift med Ole Schulerud, enke 1859, se også brev av 09.06.1870, gift på ny 1873 med brennevinskontrollør Peter Ivar Bredal Zeier, født 1836), et høflig nei til innbydelse til Zeiers gård i Nittedal. Rikka døde 04.12.1874. Skriver samme dag brev til Kristian Anastas Winter-Hjelm (se 01.12.1866), et negativt svar på forespørsel om skriving av dikt ifb Per August Ferdinand Sohlmans død (1824-1874, svensk pressemann, ukjent når HI ble kjent med ham, men han var en venn av Lorentz Dietrichson, se mars 1859, og Albert Bonnier, se opphold Stockholm 1869, så muligens under opphold Stockholm 1869): «Fra lejlighedsdigtningen overhovedet har jeg også sågodtsom ganske trukket mig tilbage. Selv over mænd, der i livet stod mig nærmere end Sohlman, har jeg intet skrevet.» Sohlman døde 05.07.1874 under et forsøk på å redde sin sønn som holdt på å drukne. HIS, Ibsen55-56, s. 206.

25.07 (lø) Den franske forfatterinnen Leo Quesnel (se 31.05.1873) skriver om HI i artikkelen «Poésie scandinave. Henrik Ibsen» i «La Revue politique et littéraire». Edmund Gosse skriver om revidert «Hærmændene på Helgeland» av 04.12.1873 i The Academy, London. 

HISB13s365+474, NBI, Koht (bind II), s. 74.

26.07 (sø) HI, Suzannah og Sigurd er gjester sammen med bla Christian Friele (se sommer 

1859) hos Thomas J. Heftye (se 22.06.1864) på det storslåtte landstedet Sarabraaaten (Sarabråten) i Østmarka. Iht Nasjonalbiblioteket («Forskjellige Ibsenrelaterte bilder sortert etter årstall», bilde ib2a1001, et av de første amatørfotografier tatt i Norge) er også bla flg til stede: Fru Heftye (Marie Jacobine, 1826-1895, født Meyer), Generalkonsul Jacob Andreas Christian Faye (1829-1881, rittmester og prøysisk generalkonsul) med frue (Johanne Christine, 1831-1901), hoffsjef Fredrik «Fritz» Frantz Michael Wilhelm Rustad (1852-1930), professor Axel Gudbrand Blytt (1843-1898, norsk botaniker), Sophus Christian Munch Aars (1841-1931, norsk jurist, forfatter og friluftsmann), kammerherre og brigadeauditør Jens Gran (1827-1900) og Johannes Thomassen Heftye (1849-1907, norsk jurist og fjellklatrer. Ut fra bildet ser det imidlertid ut til å være hans yngre bror, Thomas Thomassen Heftye, 1860-1921, norsk offiser, telegrafdirektør, Venstre-politiker og statsråd i Forsvarsdepartementet). Bildet er tatt av Thorvald Christian Christensen (1833-1913, norsk jurist, embetsmann og politiker). Ny Illustreret Tidende (nr 30) skriver om HIs opphold i Christiania: «Mest snak har der i den forløbne Uge naturligvis været om Henrik Ibsen. Har De set ham, har De talt med ham, hvordan ser han ud -? Ja, det er det ikke saa vanskelig at komme paa det rene med. De vil let kunne faa se ham en eller anden Dag spadserende i Gaderne iført en sort Fløielsfrak og forøvrigt aldeles lig de seneste Portræter af ham. Ellers er han paa en vis Maade meget forandret fra før, idet det langvarige Ophold i Udlandet har givet ham et helt andet ydre Præg end før, men den samme stille Venlighed og rolige Maade at tale paa, som han tidligere havde, finder man uforfalsket igjen hos ham. Vi haaber, at han nu maa faa et ligesaa behageligt og godt Indtryk fra sit Ophold her, som vi modtager det af hans Personlighed.» HI skriver innførsel i gjestebok: «Med hjertelig tak for en herlig dag paa Sarabraaten, 26de juli 1874.» HIS, HISB13s322, Figueiredo, «Masken», s. 133+561, HISOT («Hilsener»), Edvardsen, s. 164-165 (note 5) +166 (note 7), Koht (bind II), s. 75, Peter Larsen, s. 83-85, Mørch, s. 97. 

(Ibsen hos Heftye)

30.07 (to - «torsdag formiddag») Skriver brev til Michael Birkeland (se vår 1850 Christiania), et høflig nei til å delta på «badegæsternes udflugt til Maridalen på fredag». Birkeland befant seg der (Grefsens Vandkuranstalt) sommeren 1874 pga sykdom. Skriver iht SIB også brev (ukjent eier) til Birkeland ultimo august. HI traff Michael Birkeland under oppholdet (iht 

Ording møtte han også opp ved HIs ankomst 19.07.1874), i tillegg til Christian Tønsberg (se 11.02.1856) og de gamle vennene Ludvig Ludvigsen Daae (se 1856, som skrev om HI i et brev 02.10.1874 at «jeg var i 7 middagsselskaper, 11 aftenselskaper og 4 frokostgilder med ham i løpet av ca. 9 uker.»), Oluf Rygh (se vår 1850 Christiania), Hartvig Lassen (se 

25.03.1856), Ole Bachke («en helg som gjest i huset hans» iht Ferguson), og Jakob Løkke (se vår 1850 Christiania). Sammen med Løkke besøkte han Eilert Lund Sundt (1817-1875, norsk samfunnsforsker og teolog), han traff Jonas Lie (se vår 1851), Ludvig Josephson (se august 1873), Marcus Jacob Monrad (se oktober 1850) og Torkel Halvorsen Aschehoug (1822-1909, norsk jurist, sosialøkonom, historiker og stortingspolitiker). Hos Daae traff HI også Jørgen Fredrik Ording (1832-1888, norsk rektor), bror av barndomsvennen Boye (se 1841), Figueiredo, «Masken», s. 133, Meyer, s. 396. Iht Meyer (s. 398-399) traff HI også Anne Fredrikke Andersen (født Sontum, se 07.01.1860), gift med ingeniør Oluf Martin Andersen (se 07.01.1860), samt deres 10 år gamle datter Hildur (1864-1956, norsk pianistinne og musikkpedagog). Men i Figueiredo viser til at Meyer ser ut til å basere seg på en artikkel der det bare antas at HI oppsøkte familien. HISB13s317+322+367+409, Figueiredo, «Masken», s. 133+561, Ferguson, s. 203+219, Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 240-241, Ording («Riksarkivar M. Birkeland»), s. 32, Sæther, s. 181 (note 110).

August. HI står oppført som deltager på den internasjonale antropologisk-arkeologiske kongress i Stockholm 07-18.08.1874 (sammen med Oluf Rygh, se vår 1850 Christiania), men reiser ikke. HISB13s785, Edvardsen, s. 171 (note 16), Koht (bind II), s. 75, Meyer, s. 396 (de to siste har anført at han deltok).

01.08 (lø) «Brand» av 16.03.1866 omtalt av signaturen «G.H.» i artikkelen «Henrik Ibsen und sein dramatisches Gedicht 'Brand'» i Magazin für die Literatur des Auslandes, Berlin. NBI.

06.08 (to) Morgenbladet (nr 215B) skriver om HI og hans ankomst til Christiania. Et hylningsdikt er også inkludert, hvorav den første av i alt seks strofer lyder: 

«Rynk ei Brynet, store Tænker, 

Over at en svag Adept 

Bryder alle Blyheds Lænker 

Og fra selvskreven Recept 

Henter Midlet for at døve 

Trangen, som i Hjertet bor, 

Efter dog engang faa prøve, 

Tolke Dig sin Tak i Ord.» Figueiredo, «Masken», s. 131+560, Edvardsen, s. 165 (note 6).

07.08 (fr) Se august 1874 om kongress.

08.08 (lø) Ny Illustreret Tidende (nr 32) omtaler HIs besøk i Christiania, bla om et kansellert aftensmåltid: «Den Sexa, man vilde stelt til for Henrik Ibsen, bliver der derimod intet af, da Digteren nok selv ønskede, at der ikke skulde gjøres noget. Uagtet det var Meningen, at Mænd af forskjellige Schatteringer skulde satt sig i Spidsen, og at der udelukkende skulde gives Udtryk for den Hyldning, vort Publikum naturligen ønsker at skjænke den store Digter, saa maa det dog findes høist rimelig og naturligt, at Digteren under det korte Sommerophold her helst ønsker at hvile og ikke at komme op i det med Skaaltaler og Svartaler og Viser og Vrøvl. Han er stor nok alligevel!» «Sexa» er egentlig kveldsmåltid klokken 6, men brukt i betydningen å ha en festlig aftens sammen. HISB13s317, Edvardsen, s. 167 (note 10).

18.08 (ti) Se august 1874 om kongress.

27.08 (to) HI gjest på landstedet til kammerherre Carl Ferdinand Gjerdrum (1821-1902, norsk jurist, forretningsmann og kongelig tjener) i hans sommerresidens «MellemSæteren» på Bygdøy, omgitt av en vel fire mål stor eiendom. HI signerer (kun navnetrekket) også i Gjerdrums gjestebok (titulert «Poesie» på omslaget). Edvard Grieg (se 24.12.1865) skriver i et brev til Frants Diecke Cappelen Beyer (1851-1918, norsk jurist og dispasjør, likningssjef i

Bergen, amatørkomponist, en av Edvard Griegs beste venner) om musikk til «Peer Gynt» av 14.11.1867 (se også bla 23.01., 06.02. og 08.02.1874): «Med Peer Gynt går det meget langsomt, og at blive færdig til Høsten er der ikke Tale om. Det er et forfærdelig umedgjørlig Æmne, enkelte Steder fraregnet, som f. Eks. der, hvor Solvejg synger, det har jeg Altsammen gjort. Og så har jeg gjort Noget til Dovregubbens Hal, som jeg bogstavelig ikke kan tåle at høre på, således klinger det af Kokager, af Norsknorskhed og Sigselvnokhed! Men jeg venter mig også at Ironien skal kunne føles. Især når Peer Gynt bagefter imod sin Vilje nødsages til at sige: ˈBåde Dandsen og Spillet var Katten klore mig rigtig pentˈ.» HISB13s322, HISOT, Figueiredo, «Masken», s. 133, Edvardsen, s. 166 (note 9), Johansen, s. 187-188.

Ultimo august. Se 30.07.1874 om brev til Birkeland.

September. «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt anonymt (men iht HISB13s474 skrevet av Hjalmar Hjorth Boyesen, 1848-1895, norsk-amerikansk forfatter og litteraturforsker) i «Atlantic Monthly» (nr 203), Boston, Massachusetts (s. 368-370). Boyesen skrev også om HI (på ukjent dato i 1874) i Galaxy, New York (iht NBI). Skriver brev til Volrath Vogt (se sommer 1866) på ukjent dato (men merket «Søndag aften», mao 6., 13., 20. eller 27.09.1874), et høflig nei til å delta i et selskap samme kveld. HIS, Ibsen53, s. 101.

03.09 (to) «Kjærlighedens Komedie» av 24.11.1873 oppført Christiania Theater. HISB13s317.

06.09 (sø) Ny Illustreret Tidende (nr 36) skriver om en forestående oppføring av «Peer Gynt» av 14.11.1867. Skuespillet ble ikke oppført før 24.02.1876. Edvardsen, s. 172 (note 18). 

08.09 (ti) «Kjærlighedens Komedie» av 24.11.1873 oppført Christiania Theater. HISB13s317. 09.09 (on) Morgenbladet (nr 249A), Christiania, skriver i artikkelen «Fanetog for Henrik Ibsen»: «Ilørdags fattedes der i Studentersamfundet enstemmig Beslutning om, at Studenterne skulde bringe Henrik Ibsen sin Hyldest ved et Fanetog med Tale og Sang. Digteren, som under sit Ophold her gjentagende har undslaaet sig for at modtage de offentlige Æresbevisninger, man fra mange forskjellige Kanter har villet bringe ham, har dog nu lovet at modtage den akademiske Ungdom, og Fanetoget vil finde Sted Thorsdag Eftermiddag Kl. 6.» Edvardsen, s. 167 (note 11).

10.09 (to) HI holder «Tale til studentenes fanetog i Christiania 10.September 1874», etter at Den Norske Studentersangforening og Det Norske Studentersamfundet (og andre borgere) «i et antal av 5-600» (iht Ording) har holdt fane/fakkel-tog for ham. Mathias Gundersen (se 1845) skrev i sine erindringer: «Da Ibsen i 1874 var i Christiania beærede Studenterne ham med et Fakkeltog m.m. jeg gik en Dag blant Mange og besaa Universitetets Samlinger, og der kom Ibsen til mig og hilsede mig meget venligt, hvortil jeg bevidnede ham min dybe Høiagtelse og Beundring. Vi var ikke saa meget kjendte at jeg turde animere til nogen lang Passiar, og han for stilfærdig dertil; men vi talte dog lidt om Grimstad, som endte med at han sagde: Jeg maa der hen en Gang.» HI sa i talen bla: «Og hvad er så det: at digte? For mig gik det sent op, at det, at digte, det er væsentlig at se, men, vel at mærke, at se således, at det sete tilegnes af den modtagende, som digteren så det. Men således sees og således modtages kun det gennemlevede. Og dette med det gennemlevede er netop hemmeligheden ved den nye tids digtning. Alt, hvad jeg i de sidste ti år har digtet, det har jeg åndelig gennemlevet. Men ingen digter gennemlever noget isoleret. Hvad han gennemlever, det gennemlever hans samtidige landsmænd sammen med ham. Thi hvis ikke så var, hvad slog da forståelsens bro imellem den frembringende og de modtagende?» Og: «Når kejser Julian står ved enden af sin bane, og alt styrter sammen om ham, da er der intet, som nedslår hans sind så dybt, som den tanke, at alt, hvad han vandt, var det: at erindres med agtelsesfuld anerkendelse hos klare og kolde hoveder, medens hans modstander sad rig på kærlighed i varme levende menneskehjerter. Dette træk er fremgået af noget gennemlevet; det har sin oprindelse fra et spørgsmål, som jeg undertiden har fremsat for mig selv dernede i ensomheden. Nu er Norges ungdom kommen til mig her iaften og har givet mig svaret i ord og i sang, givet mig svaret så varmt og så fuldt ud, som jeg aldrig havde ventet at skulle få høre det. Dette svar vil jeg tage med, som det rigeste udbytte af mit besøg hos landsmændene i hjemmet; og det er mit håb og min tro, at hvad jeg iaften oplever, det er en gennemlevelse, som også engang skal finde sin afspejling i en kommende digtning. Og sker dette, sender jeg engang en sådan bog herhjem, da beder jeg at studenterne vil tage imod den, som om den var et håndslag og en tak for dette møde; jeg beder dem tage imod den, som de, der er meddelagtige i den.-» Styret i Studentersamfundet (ved Birger Kildal, 1849-1913, norsk forretningsmann, politiker og embedsmann) bragte HI en hilsen, hvorpå diktet/sangen «Studenternes Hilsen til Henrik Ibsen 10. September 1874 / Fr. G.» skrevet av Fredrik Gjertsen (se høst 1850), ble sunget utenfor hans bosted (se 19.07.1874), i tillegg til ennå en sang. Forslaget om å hylle HI kom fra Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1851-1930, norsk jurist, statsøkonom og litteraturanmelder i Aftenposten) og Fredrik Meltzer Wallem (1837-1922, norsk journalist og fiskeriinspektør). Senere på kvelden ble «De unges Forbund» oppført på Christiania Theater, med HI til stede (se 18.10.1869 for oppføringer). Didrik Grønvold skriver: «Da Christiania Teater i anledning dikterens hjemkomst hadde gitt ˈDe unges forbundˈ, kom han hjem i ypperlig humør.   ˈEtter dette skal jeg ha meg en god pipe,ˈ sa han. Men det viste seg at han manglet tobakk. Det kom bud inn til meg om jeg hadde. Lykksalig løp jeg inn til dikteren med en hel boks portorico, og Ibsen tok seg en god klype.» HI var også til stede på (deler av) en oppføring (på ukjent dato i september, men oppført 03., 08. og 11.09 i den aktuelle periode) av «Kjærlighedens Komedie» av 24.11.1873. HIS, HISB13s317, HISB14s618, HISB16s476-479, Figueiredo, «Masken», s. 134, Meyer s. 396, NBI, Jæger, s. 224, Ferguson, s. 204, Edvardsen, s. 39 (note 8) +168-169 (note 13), Koht (bind II), s. 75, Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 241-242, Gran (bind 2), s. 6, BKS, s. 220, IBS, Ebbell, s. 125, Østvedt3, s. 74+78, Halvorsen, s. 21-23, Didrik Grønvold («Diktere og musikere»), s. 7.

11.09 (fr) Tale av 10.09.1873 trykt/gjengitt i Aftenposten (nr 211), og i Dagbladet (nr 211) - som også anmelder oppføring av «De unges Forbund» referert 10.09.1874 (se også

12.09.1874). «Kjærlighedens Komedie» av 24.11.1873 oppført Christiania Theater. HIS, NBI, HISB13s317, Edvardsen, s. 168 (note 13) +172.

12.09 (lø) Tale/fakkeltog av 10.09.1873 gjengitt/omtalt i Morgenbladet (nr 252A) under overskrift «Studenternes Hyldest til Henrik Ibsen», som også skrev bla: «Talen fulgtes af Bravoer og rungende Hurraraab for Ibsen. Efterat Sangforeningen havde sunget endu en Sang, drog Toget bort, medens Samfundets og Sangforeningens Bestyrelser m. fl. fulgte med Digteren op i hans Familiekreds, hvor Forfriskninger serveredes og en behagelig halv Time tilbragtes. En Skaal for Fru Ibsen, der havde skabt Digteren et lykkeligt Hjem i hans Udlændighed, blev udbragt af Samfundsbestyrelsens Medlem, Stud. jur. [Frederik Eberhard] Meltzer.» Frederik Eberhard Meltzer, 1853-1931, norsk sakfører. Morgenbladet skrev også om HIs tilstedeværelse under «De unges Forbund» Christiania referert 10.09.1874. HIS, Edvardsen, s. 168 (note 13) +171 (note 15) +172 (note 20, som feilaktig har anført 11.09.1874 som oppføringsdato), Halvorsen, s. 21.

13.09 (sø) Tale/fakkeltog av 10.09.1873 gjengitt/omtalt i Dags-telegrafen, København. Se

18.10.1869 for oppføring av «De unges Forbund» Christiania. NBI.

16.09 (on) Skriver kort brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla: «Jeg er her bleven modtagen med overordentlig velvilje af alle mennesker. Enhver tidligere misstemning er nu forbi.»

17.09 (to) HI deltar i en fest generalkonsul (for Østerrike-Ungarn) Peter Johan Kay Petersen (se 04.07.1860) arrangerer for den østerriske polarekspedisjonen. HISB13s322, Figueiredo, «Masken, s. 133, Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 241.

20.09 (sø) Ny Illustreret Tidende (nr 38) skriver om HI og hans tale samt rungende applaus og fremkalling av forfatteren etter at «De unges Forbund» ble oppført 10.09.1874. Figueiredo, «Masken», s. 136+562, Edvardsen, s. 167-168 (note 12).

21.09 (ma) Skriver kort brev til Lorentz Dietrichson (se mars 1859) via sangerinnen 

Wilhelmine Holmboe (gift Schenstrøm, se slutten 1862) som «tænker at give en koncert i Stockholm. Til Dig kommer hun for at anbefales de personer, som kan være hende bedst til nytte.» Takker samme dag (i brev) ja til innbydelse for «imorgen, Tirsdag, kl: 4» fra Theodor Kjerulf (1825-1888, norsk geolog og dikter). Se 21.07.1874 om Ibsens opphold i Christiania.

22.09 (ti) HI og Suzannah i selskap (se 21.09.1874).

24.09 (to) 3. opplag av «Peer Gynt» av 14.11.1867 utgitt. Opplag 1250 + 75 + 6 eksemplarer, HIs honorar 495 rigsdaler (990 kroner, godskrevet 30.06.1874). HI mottar 200 spesiedaler som «Extrahonorar fra Kristiania theater for tidligere opførte stykker». FU, bind 3, IX, HISB13s313+339+785.

26.09 (lø) Skriver iht SIB og HISOT («Hilsener») hilsen i en stambok/gjestebok til Hedvig Raa-Winterhjelm (1838-1907, eg. Charlotte Forsman, svensk skuespillerinne, gift Raa og tok navnet Hedvig i 1872 etter mannens død, i 1874 gift med Kristian A. Winter-Hjelm, se sist 23.07.1874).

27.09 (sø) Skriver iht SIB brev til Henriette Hofgaard (se 08.07.1874), en dedikasjon i eksemplar av «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873: «Til frøken Henriette Hofgaard, med hjertelig tak for alt godt! Henrik Ibsen». HISOT.

29.09 (ti) HI med familie reiser fra Norge. De tar Kongsvingerbanen til Sverige og derfra videre til Tyskland via Danmark. Dagbladet (nr 226) skriver om HIs Norges-opphold.

Figueiredo, «Masken», s. 137, HISB13s294+786, Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 242.

Oktober. HI blir ferdig (se vår/sommer 1874) med revideringen av «Fru Inger til Østeraad» av 31.05-23.08.1857. Figueiredo, «Masken», s. 137, Meyer, s. 399, se også brev av 22.10.1874.

01.10 (to) Edvard Grieg (se 24.12.1865) skriver brev til Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) om musikk til «Peer Gynt» av 14.11.1867 (se feks 08.02.1874) med utgangspunkt i en samtale Grieg hadde hatt med H.C. Andersen (se opphold København 1852): «Ibsen er ham modbydelig, og Per Gynt, det Værste, han har læst. Jeg kan ikke andet end beundre, hvordan den sprutter af Vittighet og Galde fra først til sidst, men min Sympathi får den aldrig. For mig er den dog det Bedste, Ibsen har skrevet. Har jeg ikke Ret deri? Du tror da vel ikke, det er frivilligt Valg fra min Side! Jeg blev opfordret af Ibsen i Foråret og stejlede naturligvis over at skulle sætte Musik til det mest umusikalske af alle Sujetter. Men jeg tænkte på de 200, på Rejsen - og bragte Offeret. Det hele hviler som en Mare på mig.» De 200 refererer til Griegs honorar (800 kroner, eller 200 spesiedaler, se feks 27.03.1876). BKS, s. 74.

02.10 (fr) Se 30.07.1874 om brev fra Ludvig Ludvigsen Daae om HIs besøk i Norge.

03.10 (lø) Første nummer av «Det nittende Aarhundrede» utgitt (se også 20.04.1874) av «Den Gyldendalske Boghandel», hvori «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 utførlig anmeldt (under tittelen «Literatur. Norsk Poesi») av Georg Brandes (se 25.04.1866). HISB13s305+347+349, I&B, s. 344.

07.10 (on) Skriver kort brev til August Larsen (se 18.09.1867) om bryllupssangen av 

09.10.1874; «at bemærke at den er skreven til melodien 'Danmark, dejligst vang og vænge'». 
Brevet er et følgebrev til første sending med trykkmanuskript til «Fru Inger til Østråt» (se 17.12.1874). Skriver iht SIB også et brev (tapt) til Jacob Hegel (se 02.07.1870), muligens en gratulasjon og/eller informasjon ifb med bryllup/dikt av 09.10.1874.

08.10 (to) Skriver kort brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865) med «atter en del manuskript til 'Fru Inger'» (se også 07.10.1874).

09.10 (fr) Diktet/sangen «Ved herr Jakob Hegels og frøken Julie Bagges Bryllupsfest den 9de Oktober 1874» trykt som småtrykk hos H.H. Thieles Bogtrykkeri. Om Jacob, se 02.07.1870. Julie Louise Frederikke (født Bagge) Hegel, 1857-1924. Diktet senere (se 1899) publisert i FU med tittel «Ved et bryllup». HIS, FU, bind 4, XVI, NBI, Herleiv Dahl, s. 293.

10.10 (lø) Edith Pradez (1836-1894, sveitsisk akvarellmalerinne og forfatterinne, venninne av Suzannah i Dresden) skriver om HIs besøk i Norge («Henrik Ibsen's Return») og oversetter talen av 10.09.1874 i Academy, London. HIS, HISB13s329, Meyer, s. 448 (note 2), IbsDavis, s. 8 (note 2).

13.10 (ti) Skriver kort brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865): «Hermed følger den 3die sending manuskript til 'Fru Inger'. Den sidste lille rest følger en af dagene. Jeg lever i det håb at sætteren allerede er i fuldt arbejde; thi noget nyt vilde jeg jo gerne af mange grunde have ud til jul; og dette stykke kan, især for Sverigs og visselig også for Danmarks vedkommende, betragtes som nyt. Da dialogen er helt bearbejdet, så vil det også i Norge have nyhedens interesse.»

16.10 (fr) Samfundsbladet (utgitt av Det Norske Studentersamfund) publiserer en parodi på «Terje Vigen» av 23.02.1862. NBI.

22.10 (to) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865); «Hermed følger resten af manuskriptet til 'Fru Inger'.» Om nytt opplag av «Digte» av 03.05.1871: «Ikke mindre behagelig var mig den meddelelse at der snart tiltrænges et nyt oplag af digtsamlingen. Dersom De ikke har noget derimod, så ønskede jeg gerne deri at optage mit digt ved Norges tusendårs-fest samt et par nye hidtil utrykte digte.» 

23.10 (fr) Skriver brev til Peter Blytt (se høsten 1854). Mest om en gammel gjeld, som 

Christian Ege Busch (1809-1875, norsk kjøpmann, satt i styret for Det norske Theater i Bergen 1855-1857) nå vil innndrive via sin «tyske inkassator». HI hadde en gjeld på 45 spesiedaler da han forlot DnT høsten 1857 (se også 15.06.1858), og Blytt hjalp muligens HI med å ta opp gjeld hos et annet medlem i styret (Busch). Se også 11.11.1874. HIS, HISB13s326.

30.10 (fr) Magdalene Thoresen skriver om Maries (for begge se 07.01.1856) sykdom: «At hun for hver Time nu synker nedad imod Graven er vist, og ingen Tvivl længer underkastet af hvad Art hendes Sygdom er.» Figueiredo, «Masken», s. 138.

31.10 (lø) Suzannah ankommer København, og skriver samme dag brev til HI. Suzannah skrev under reisen (sannsynligvis dagen før) et annet brev til HI: «Kjære Ibsen, tak og atter tak for at Du lod mig reise, mit Sind var igaar og i dag meget tungt, men nu er der kommet fred over mig og gid jeg maatte komme ikke for sent.» HISB13s333, Figueiredo, «Masken», s. 562.

November. Skriver iht SIB to brev (ett på ukjent dato i måneden, og ett før 13.11.1874) til Elise Holck (se 18.04.1869), begge tapt.

02.11 (ma) Se 15.11.1874 om Marie Thoresens (se 07.01.1856) bortgang.

07.11 (lø) Se 15.11.1874 om Marie Thoresens (se 07.01.1856) bortgang.

10.11 (ti) Se 15.11.1874 om Marie Thoresens (se 07.01.1856) bortgang.

11.11 (on) Skriver brev til Peter Blytt (se høsten 1854), først en takk for «dit hjertelige og interessante brev». Innholdet i brevet fra Blytt ukjent, men sannsynligvis har Blytt ordnet opp og avsluttet HIs forpliktelser overfor Busch (se 23.10.1874). Se 15.11.1874 om Marie Thoresens (se 07.01.1856) bortgang. HISB12s134-135.

13.11 (fr) Skriver brev til Suzannah, bla om Sigurd (se 23.12.1859): «Du kan være ganske rolig for at jeg holder ham under opsigt. Fra spisekvarteret går vi hjem sammen. Klokken henimod 5 går vi ud at spadsere og kommer tilbage klokken 6 ½. Han gør altfor mange galskaber, når han er alene, til at jeg skulde vove at overlade ham til sig selv. I den literære forening kommer jeg af den grund naturligvis aldrig. Forresten er han flittig og gør sine skolearbejder ordentlig uden nogen påmindelse.» HI skriver også om Thomas Kragh Thoresen og Marie Thoresen (for begge se 07.01.1856). Marie hadde bodd i København hos Valdemar (se 15.10.1867) og Sara (født Thoresen, se 07.01.1856) Ludvigsen. HI skriver også: «Det var min agt at skrive nogle nye digte til anden udgave af digtsamlingen; men derpå kan jeg ikke tænke sålænge jeg har alle husets anliggender at skøtte.» Det er mulig at det var følgende dikt HI sikter til: «Ved tusendårsfesten», «Ved statsråd Riddervolds afgang», «Munken på Epomeo» (for mulig bakgrunn se 21.05.1867), «Familjen Carioli», «Tre rejsebilleder», «Danebrog i Tyrol» og «Nordens signaler». Bare «Ved tusendårsfesten den 18de juli 1872» kom med i 2. utgave av 13.12.1875 (i tillegg til «Sangerhilsen til Sverig» av 04.06.1875, «Langt borte» av 02.06.1875 og «Et Rimbrev» av 30.05.1875), og av de andre ble bare «Nordens signaler» (se 07.11.1873) bevart som ferdig dikt. HIS («Tekstredegjørelse for Digte» og derunder «Senere utgivelser i Ibsens levetid»), Herleiv Dahl, s. 247+289+291+293. 

14.11 (lø) Sender iht SIB telegram (ukjent eier) til Det Kongelige Teater i København ved Morten Edvard Fallesen (1817-1894, dansk offiser, politiker og teatersjef). 

15.11 (sø) Skriver nok et brev til Suzannah, og innleder med: «Igår eftermiddag modtog vi dit brev med den sørgelige efterretning om vår kære Maries bortgang. Hun er altså ikke længer personlig iblandt os; men vi vil beholde hende i kærlig erindring.» Marie Thoresen (se 07.01.1856) døde på Kommunehospitalet i København 11.11.1874. Iht SIB har HI også skrevet brev til Suzannah 02., 07., 10.11., samt ytterligere tre i november 1874 som alle er tapte (men sannsynligvis ifb Marie).

16.11 (ma) Marie Thoresen (se sist 15.11.1874) begraves.

21.11 (lø) Skriver brev til Johan Herman Thoresen (se 07.01.1856), mest om 

(omstendighetene rundt) Maries død (se 15.11.1874). Om Thomas Kragh (se sist 13.11.1874) skriver HI at han «er for 14 dage siden kommen til Dresden og bliver her indtil videre, kanske vinteren over».

23.11 (ma) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865) som innledes slik (se også 

15.11.1874 om Marie): «Først og fremst har jeg at frembære min hustrus og min hjerteligste tak, såvel for al Deres venlige forekommenhed imod min hustru under hendes sidste sørgelige ophold i København, som for den ære, De viste os og vor afdøde slægtning ved at ledsage hende til graven.» Skriver også om «Catilina» (av 12.04.1850): «Til næste år fejrer jeg, foruden som student, også mit 25-årige forfatterjubilæum» [...] «Dette arbejde indeholder atskilligt godt ved siden af adskilligt umodent; i de senere år har kritiken ofte fremhævet det som karakteristisk for mig at jeg debuterede med dette stykke; og jeg må selv være enig heri, idet jeg nu føler at det hænger nøje sammen med mine daværende livsforholde, og at det indeslutter i sig spirene til atskilligt, som senere er kommet frem i min digtning. Dette og andet mere havde jeg nu tænkt at gøre rede for i en fortale og dermed besørge en ny retted udgave af bogen.»

01.12 (ti) Skriver (sannsynligvis via Frederik Hegel sammen med frieksemplarer av 2. reviderte utgave av «Fru Inger til Østråt», som kom ut 17.12.1874) mer eller mindre likelydende brev til Stora Teatern i Göteborg (oppført der første gang 23.03.1886), Det Kongelige Teater i København (ikke oppført der i HIs levetid), Christiania Theater (premiere

20.03.1875) og Kungliga Dramatiska Teatern (Dramaten, oppført første gang 27.10.1877) i Stockholm (ved Erik af Edholm, se opphold Stockholm 1869): «Idet jeg hermed giver mig den ære at oversende et exemplar af mit skuespil 'Fru Inger til Østråt', der i denne nye udgave foreligger i en, navnlig for replikbehandlingens vedkommende, gennemarbejdet skikkelse, tillader jeg mig ærbødigst at forespørge, om man måtte være villig til at lade dette stykke komme til opførelse på det kgl: svenske theater.» Skriver også brev til Ludvig Ludvigsen Daae (se 1856) på ukjent dato i desember (men trolig via Hegel sammen med andre brev av 01.12.1874) vedlagt 2. reviderte utgave av «Fru Inger til Østråt», samt til Edvard Brandes (igjen på ukjent dato i desember, men muligens også via Hegel med «Fru Inger til Østråt» vedlagt). Det siste brevet er en takk for å ha mottatt «Kongen og Dandserinden» av Kalidasa (hinduforfatter som levde på 300- eller 400-tallet i India), som Carl Edvard Cohen Brandes (1847-1931, dansk politiker, kritiker og forfatter, Georgs yngre bror) oversatte og utga hos Gyldendal i 1874. 

02.12 (on) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865) med følgebrevene datert 01.12.1874. Takker også for tilsendte penger, «samt for exemplaret av 'Catilina'. Med omskrivningen av dette stykke er jeg nu beskæftiget» (se også 23.11.1874). Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Christiania.

04.12 (fr) Skriver iht SIB brev (ukjent eier) til Erik af Edholm (se opphold Stockholm 1869) før denne dato (se også 01.12.1874). Se 23.07.1874 ifb Rikka Schulerud.

12.12 (lø) 3. opplag av «De unges Forbund» av 30.09.1869 utgitt. 1250 eksemplarer, 50 anmelder-eksemplarer og 6 på ekstra fint papir. HIs honorar 431,24 rigsdaler (862 kroner). FU, bind 4, I, HISB13s786. 

Revidert «Fru Inger til Østråt» utgitt

17.12 (to) «Fru Inger til Østråt» («Skuespil i fem handlinger af Henrik Ibsen. Anden gennemséte og rettede udgave»), revidert av 31.05-23.08.1857 utgitt på Gyldendalske Boghandel i København. Opplag 4000 + 150 + 12 eksemplarer, HIs honorar 1337,48 kroner (1137 ½ rigsdaler eller 568 ¾ spesiedaler). FU, bind 1, VI, HISB13s323+343+786, HISB14s317, Koht (bind II), s. 68.

28.12 (ma) Revidert «Fru Inger til Østråt» av 17.12.1874 anmeldt av Erik Bøgh (se

09.12.1861) i Folkets Avis, København. NBI. 

30.12 (on) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), først en beklagelse over at revidert «Fru Inger til Østråt» av 17.12.1874 ble utgitt for sent til å nå det norske julemarkedet, men også for å «meddele at manuskriptet til 'Catilina' snart er færdigt og skal være i Deres hænder senest inden midten af Januar». HIs inntekter for 1874 beløp seg til 1486 spesiedaler (ca 6000 kroner): 7. opplag «Brand» (se 16.04.1874) 255 spesiedaler, 3. opplag «Peer Gynt» (se 24.09.1874) 247,5 spesiedaler, 3. opplag «De unges Forbund» (se 12.12.1874) 215,5 spesiedaler, 2. opplag «Fru Inger til Østråt» (se 17.12.1874) 568 spesiedaler og 200 spesiedaler i honorar fra Christiania Theater (se 24.09.1874). Med diktergasjen og utbytte fra aksjer og annet ble den totale inntekt omtrent 10.000 kroner. Meyer, s. 402.

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 22.05.2019)

#Ibsen