Edvard Munch var en pussig skrue. Og plaget av demoner. Alkoholen hadde nok en viss innvirkning. Rolf Stenersen skriver:
«Munch ruste fort opp hvis noen sa noe han ikke likte. Han hadde lett for å tro at folk ville ham ondt og at han hadde fiender og skjulte motstandere som var etter ham. En kjent norsk maler som Munch ikke likte, sendte en aften en fattig maler opp til ham. Han kom til Munch ved ni-tiden. Munch hadde nettopp lagt seg. Han ba om 10 kroner. Flere år etter sa Munch:
ˈJeg er søvnløs og vil helst legge meg tidlig. Likevel sitter jeg oppe til langt på natt. Jeg sitter og venter på de tiggerne mine fiender sender opp til meg.ˈ
Så Munch noen hviske, sa han:
ˈSe på de der! Hva er det for noe faenskap de brygger sammen. Blir denne borgerrampen aldri ferdig med å hviske om meg?ˈ
Særlig mistenksom var han overfor kvinner.
ˈHvordan en enn oppfører seg mot dem, lager de vansker. Verst er de en mest har holdt seg unna.ˈ
Det nervesammenbrudd Munch fikk i 1908 skyldtes at han trodde at nesten alle var etter ham. Han gikk bort og slo til folk som satt og hvisket, han trodde de snakket ondt om ham. På denne tid var han også legemlig nedfor. Han hadde ranglet sterkt. ˈDet eneste som hjalp for å gå over en gate, var en dram. Helst en to-tre.ˈ Han la seg inn hos doktor Daniel Jacobson i København. Der var han i sju måneder.» Daniel Jacobson, 1861-1939, dansk psykiater og nevrolog.
ˈJeg er søvnløs og vil helst legge meg tidlig. Likevel sitter jeg oppe til langt på natt. Jeg sitter og venter på de tiggerne mine fiender sender opp til meg.ˈ
Så Munch noen hviske, sa han:
ˈSe på de der! Hva er det for noe faenskap de brygger sammen. Blir denne borgerrampen aldri ferdig med å hviske om meg?ˈ
Særlig mistenksom var han overfor kvinner.
ˈHvordan en enn oppfører seg mot dem, lager de vansker. Verst er de en mest har holdt seg unna.ˈ
Det nervesammenbrudd Munch fikk i 1908 skyldtes at han trodde at nesten alle var etter ham. Han gikk bort og slo til folk som satt og hvisket, han trodde de snakket ondt om ham. På denne tid var han også legemlig nedfor. Han hadde ranglet sterkt. ˈDet eneste som hjalp for å gå over en gate, var en dram. Helst en to-tre.ˈ Han la seg inn hos doktor Daniel Jacobson i København. Der var han i sju måneder.» Daniel Jacobson, 1861-1939, dansk psykiater og nevrolog.
(Munch - Dagen derpå - 1894)
Fra rundt 1910 og de neste 10 år var han avholdsmann. Etter det tok han seg en støyt, men i mer moderate mengder. Iht Stenersen sa han: «ˈNå tar jeg bare et glass sjampanje før jeg går til tannlegen. Ofte lar jeg ham vente. Jeg har ikke hjerte til å la ham pirke vekk den fine rusen.ˈ»
I 1892 hadde Munch utstilling i Berlin. Fra slutten av året bosatte han seg også der et par år. Han ble blant annet kjent med August Strindberg (1849-1912, svensk forfatter, dramatiker og maler) og Holger Drachmann (1846-1908, dansk lyriker, dramatiker og kunstmaler). Stenersen skriver:
«Du har fått et kjent navn ved å lage bråk, sa Holger Drachmann til Munch en kveld de satt sammen med August Strindberg på en kneipe i Berlin. Munch reiste seg og gikk.
Strindberg sa:
- Er det nytt for deg at stor kunst pleier å vekke bråk?»
Strindberg sa:
- Er det nytt for deg at stor kunst pleier å vekke bråk?»
(Strindberg av Munch - 1892)
Kilde: Rolf Stenersen: «Edvard Munch : nærbilde av et geni», Oslo, Gyldendal, 1945, s. 32, 39, 54-55.
#Munch
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar