August Cappelen ble født i Henrik Ibsens fødeby: Skien, Det var et slektskap dem i mellom, August var oldebarn av Knud Plesner (1731-1790, norsk kjøpmann), og dermed tremenning av Henrik Ibsen. Familien flyttet i 1835 til Holden hovedgård på Ulefoss, hvor han så vokste opp. Senere søkte han ofte tilbake hit for å søke inspirasjon i telemarksnaturen, det samme område som Mikkel Mandt (1822-1882, norsk maler) tok med seg sin elev Henrik Ibsen sommeren 1842 eller 1843. Einar Østvedt skriver: «En sommer tok Mandt ham med til sitt hjemsted i Dalen, hvis høye fjellsider med Bandaksvatnet i bunnen Ibsen har gjengitt i et dyktig komponert bilde. Ferden oppover fra Skien fulgte vassdraget nordvestover, til Lunde og den berømte Vrangfossen, som August Cappelen skulle gjengi et tiår senere i sitt maktfulle bilde 'Fos i Nedre Telemark', og så gikk turen videre med båtskyss på de langstrakte vannene opp til Dalen. For den unge Henrik Ibsen ble dette innvielsen i den ville og voldsomme fjellnaturen han senere så ofte brakte inn i sin diktning. Hengebratte, stundom helt blankslitte fjellsider styrtet lukt i vannene, mørke skoger stod omkring, og bare ved fjellfoten, på de små, gressvokste flatene i de trange daljuvene, bodde det mennesker.»
Artium tok Cappelen i Skien i 1845, han studerte i Christiania den påfølgende vinteren. Der traff han Hans Gude (1825-1903, norsk maler), som gav ham malerundervisning og anbefalte ham å bli med til Düsseldorfs berømte kunstakademi. Cappelen ble elev under professor Johann Wilhelm Schirmer (1807-1863, tysk landskapsmaler og grafiker) i landskapsmaleriklassen (1846-50). I revolusjonsåret 1848 reiste han, i likhet med mange andre norske kunstnere, hjem og ble i Christiania vinteren 1848-49. Her opplevde han nasjonalromantikkens gjennombrudd med den berømte veldedighetsforestillingen på Christiania Theater mars 1849, hvor Adolph Tidemand (1814-1876, norsk maler) og Gudes bilde Brudeferden i Hardanger ble gjenskapt som tablå. Gjennom kontakten med Gude nærmet Cappelen seg nasjonalromantikkens program, mens Schirmer fremskyndte hans utvikling mot en fri, romantisk uttrykkskunst.
Cappelen reiste på flere studiereiser i Norge: til Gudbrandsdalen og Bøverdalen (sammen med Gude og Johan Fredrik Eckersberg, 1822-1870, norsk kunstmaler) i 1846, Sogn og Hardanger (1847), foruten flere sommeropphold i traktene rundt Holden i Nome. Her ble hans grav flyttet til etter andre verdenskrig.
Cappelens beste skaperperiode falt sammen med hans to siste leveår, 1850-52. I denne tiden malte han bla. Utdøende urskog i uvær, Morkne trær, Tjern i tåke (alle 1851), Foss i nedre Telemark, Svarttjern, Møllefossen og det ufullførte Utdøende urskog (alle 1852). Det var en imponerende prestasjon mens han kjempet mot den sykdommen (magekreft) som tok hans liv da han var bare 25 år gammel. August Cappelen døde i Düsseldorf (08.07.1852), hvor han også ble gravlagt (se også over). August Cappelens gate på St. Hanshaugen i Oslo er kalt opp etter maleren.
(Utdøende urskog, 1852)
Kilder: Wikipedia, Store norske leksikon (Digital versjon), Einar Østvedt, «Med Henrik Ibsen i fjellheimen», s. 17.
For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.
#Ibsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar