I Henrik Ibsens kjølvann - Henning Tønsberg og Johannes Heftye

Henning Bødtker Tønsberg (1837-1881, norsk boktrykker)
Johannes Thomassen Heftye (1849-1907)

Henrik Ibsens «forhold» til Henning Tønsberg er nesten så perifert som det tenkes kan, men jeg har allikevel funnet det interessant nok til å ta med historien om ham og fjellklatreren (og juristen) Johannes Thomassen Heftye (1849-1907).

Henning Tønsberg var sønn av Nils Christian Tønsberg (1813-1897, norsk forlegger) som i 1856 gav ut Henrik Ibsens «Gildet paa Solhoug». I november 1866 skrev faren et brev til Ibsen med anmodning om bidrag til hans forestående utgivelse (som sannsynligvis var samlingen «Ved Løvfaldstid», i 1867 utgitt av sønnen). Henrik Ibsen avslo forøvrig høflig i et brev datert 11. november 1866 i Roma.

Johannes Heftye gjennomførte i 1875 som første mann bestigningen av Store Knutsholstind (2341 m.o.h.) i 1875, og fikk ære og oppmerksomhet for det. Æren bleknet betraktelig da William Cecil Slingsby (1849-1928, britisk fjellklatrer) besteg Store Skagastølstind (2405 m.o.h.) året etter. Johannes Heftye førte en opphetet debatt med Slingsby om vanskelighetene på «Storen» i forhold til Stor Knutsholstind, og ville i 1880 bevise at Storen var enkel å bestige. Sammen med to andre klatrere fant de ved en feiltagelse en enklere vei til toppen. Heftyes rute har senere blitt normalveien ved bestigning av Storen. Han ga ut bok om det: «Skagastøtindene i Sogn - 5. juli 1820 til 14. august 1880». Slingsby lot seg provosere, og tok grundig hevn ved å bestige Knutsholstind i lag med en dame (Marie Sølfestdatter). En dame på Knutsholstind! Til overmål hevdet Slingsby ar de hadde knapt behøvd å ta seg for med hendene. At det ble til ny strid og polemikk mellom de to hersker ingen tvil om. Henning Bødtker Tønsberg som leste Heftyes bok, forsøkte å klatre Storen etterpå, og omkom i dette forsøket 13.07.1881. Slingsby beskyldte Heftye for å ha forårsaket ulykken med sin undervurdering av vanskeligheten ved å klatre Store Skagastølstind.

(Johannes Heftye)

I september 1882 kjøpte Johannes Heftye Austrått Gods i Ørland kommune for 100 000 kroner. Som kjent er det stedet Henrik Ibsen brakte inn i verdenslitteraturen med skuespillet «Fru Inger til Østeraad». Heftye anla en ny vei et stykke fra gården og nektet samtidig folk å bruke den gamle veien som gikk over tunet. Dette provoserte lokalbefolkningen, og andre juledag i 1899 var det en del folk som gikk på den forbudte veien. Dette utløste en dramatisk konfrontasjon som endte med at Heftye drepte den 24 år gamle fiskersønnen Ove Pettersen Postmyr (1875-1899) etter å ha løsnet flere skudd mot «inntrengerne». Heftye ble arrestert dagen etter, men slapp fri dagen før liket ble begravd. I rettsaken som fulgte, fikk Heftye ikke noen straff, da man fant at han hadde handlet i nødverge.

Kilder: Wikipedia, Norsk-klatring.no, Henrik Ibsens Skrifter

For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.

#Ibsen