I Henrik Ibsens kjølvann - Olaus Fjørtoft

Olaus Johannes Fjørtoft (1847-1878, norsk forfatter, journalist og politiker)

Henrik Ibsens «De unges Forbund» hadde sin urpremiere på Christiania Theater 18. oktober 1869. Det sies at oppførelsen ble vel mottatt, men under den andre og tredje oppføringen brøt det ut pipekonserter. Teateret hadde ingen gongong som kunne benyttes for å skape ro i salen, derfor måtte man la teppet falle. Til slutt ble man også tvunget til å slukke gassen, slik at sal og scene ble liggende i stummende mørke. Publikum begynte likevel å slåss, og håndgripelighetene fortsatte helt ut på åpen gate. «Piperne» hevdet selv at opptredenen ikke var for å yte mishag mot Ibsen, men en protest mot Morgenbladet som hadde tatt stykket til inntekt for seg og sitt politiske syn.

En av de som ledet an i pipekonsertene var Olaus Johannes Fjørtoft.

Henrik Ibsen selv var uvitende om det hele, han oppholdt seg nemlig på denne tid i Egypt (i forbindelse med åpningen av Suez-kanalen), men gjennom brev fra Suzannah fikk han snart høre om oppstyret, og han skrev da også i november 1869 diktet «Ved Port Said» ved etterretningen om pipekonsertene:

«Østerlands dag
over havnen glittred;
alle jordklodens flag
fra masterne sittred.
Musikens toner
bar frem koralen;
tusend kanoner
døbte kanalen.     

Damperne drog
forbi obelisken.
På hjemmets sprog
traf mig nyheders hvisken:
det digt-spejl, jeg pudsed
for mandlige tøjter,
var hjemme smudset
af stænk fra fløjter.     

Gift-fluen stak;
det gav mindelser vamle. -
Stjerne, hav tak, -
mit hjem er det gamle!
Vi prajed fregatten
fra flodbåds-taget;
jeg svinged hatten
og hilste flaget.      

Til fest, til fest,
trods giftkrybs-kløerne!
Som udvalgt gæst
gennem «Bitter-søerne»!
Er dagen sluknet,
jeg drømmende sover,
hvor Farao drukned
og Moses slap over.»

Olaus Johannes Fjørtoft må sies å ha vært en pussig skrue. Han var matematiker, skribent og politisk agitator, og ytterliggående både i kristentro, sosialisme og målsaken. Han vokste opp på gården Hardhaugvik på Flemsøy i Haram kommune. Faren, Amund Olsen Fjørtoft (1814-1898), som var både gårdbruker og lensmann ville helst at sønnen skulle bli prest. Men det virket som sønnen var i opprør mot både autoriteter og faren: Allerede som tenåring gjorde han seg umulig, han røk uklar med ledelsen både på Borgerskolen i Ålesund (1859-1861) og deretter på Molde Lærde og Realskole (1861-1866), og måtte slutte begge steder på grunn av sine radikale meninger. Men hans matematiske talent kunne ingen ta fra han, og allerede som 14-åring var han medforfatter av en lærebok i praktisk regning.

Fjørtoft reiste så til Christiania, hvor han begynte på Heltbergs studentfabrikk (akkurat som Ibsen gjorde i 1851). Han var hjelpelærer i matematikk samtidig som han leste til eksamen artium. Han slet med latinen, men klarte til slutt å ta eksamen i 1869, samme år som de omtalte pipekonsertene fant sted.

Senere livnærte Fjørtoft seg ved å være privatlærer i matematikk og astronomi for studenter til andreeksamen ved universitetet. Det blir fortalt at han ikke tok noen fast betaling av elevene, met at hver gav etter evne. Store og små pengesedler og mynter stakk han bare ned i frakkelommen, som det var hull i. Når han så traff på en fattig student som trengte penger, stakk han bare neven ned i frakkefôret og gav innholdet til studenten uten å se på verdien. Til en som var dårlig kledd i kulden, kunne han til og med gi fra seg frakken. Det sies at han selv gikk så dårlig kledd at han holdt på å bli stengt ute fra både universitetet og Studentersamfundet. Kosten var stort sett kaffe og smørbrød på stamkaféen, som var Café National ved Youngstorget. Det tærte på helsen, som aldri hadde vært helt god. Fjørtoft sto som utgiver av det radikale bladet Tiraljøren i 1871 og av bladet Fram fra 1871-1873. Han ble også valgt inn i styret til Det Norske Samlaget i 1871, men her kom han raskt i konflikt med formannen Hagbard Emanuel Berner (1839-1920, norsk jurist, redaktør og politiker) om målsaken, og ble kastet av styret året etter. I 1873 ble han også ekskludert fra Christiania Arbeidersamfund. Den brå og skarpe væremåten hans, sammen med hensynsløs ærlighet, gjorde ham til en outsider i de fleste miljøer. Ekskluderingen gjorde at Fjørtoft ikke fikk tilgang til den rimelige og gode restauranten der. Han ble da enda mer underernært og utsatt for sykdom, et lett bytte for forkjølelse og lungebetennelse, som gikk over til tæring med døden til følge. Bare vennen Oskar Norman Eng (1847-1921, norsk lege og stortingsmann) besøkte ham på Rikshospitalet da han lå på det siste. Han døde 21. mai 1878, 31 år gammel. Det var forholdsvis stort fremmøte ved begravelsen, der redaktør Ola Anton Thommessen (1851-1942, norsk journalist, redaktør og politiker) la ned krans fra venner og sa: «Ingen ung Mand med aandelige Interesser har staaet Fjørtoft nær, uden han skylder denne rige, eiendommelige Natur nogle af sine dybeste Indtryk.» Det ble skrevet flere minnedikt og kronologer over den radikale publisisten.

Kilder: Wikipedia, Norsk biografisk leksikon, Allkunne, Henrik Ibsens Skrifter (Digital versjon)

For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.

#Ibsen