Ole Fladager var en av Henrik Ibsens venner under dikterens opphold i Italia 1864-1868. Fladager var født i Valdres, men reiste i 1850 til Christiania hvor han begynte på Tegneskolen. Han ble venn med blant andre Johan Sebastian Welhaven (1807-1873, norsk lyriker og litteraturkritiker). Fra høsten 1852 av oppholdt Fladager seg i København, hvor Herman Wilhelm Bissen (1798-1868, dansk billedhugger) fungerte som hans arbeidsgiver og samtidig hans lærer ved Kunstakademiet frem til 1858.
I 1858 reiste Fladager til Roma, hvor han oppholdt seg sine 13 siste leveår (bare avbrutt av to lengre opphold hjemme på grunn av malaria 1862-1863 og 1866-1867). I Roma ble han blant annet nær venn med Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910, norsk dikter) og Peter Andreas Munch (1810-1863, norsk historiker). Da Munch ble begravet på den protestantiske kirken var det Fladager som laget gravmonumentet, og da det ble avduket 12. juni 1865 holdt Henrik Ibsen minnetale.
17. februar 1871 døde Ole Fladager i Roma, etter å ha fått et nytt malariaanfall. Han ble også begravet på den protestantiske kirkegården i Roma. I et brev datert 30. mars samme år, skrev Henrik Ibsen til sin venn fra Roma-tiden, Johan Bravo (1797-1876, dansk maler og konsul) blant annet: «Det gjorde mig meget ondt at erfare Fladagers død. Jeg vil dog håbe at han under sin sygdom ikke har lidt nogen mangel?» Det er ikke kjent om Ibsen fikk noen tilbakemelding på sitt spørsmål.
Kilder: Henrik Ibsens Skrifter, Wikipedia, Norsk kunstnerleksikon (Digital versjon).
For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.
#Ibsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar