Ibsenkalender - 1873 - Dresden (del 2)

1873 - del 2

Primo juli. Skriver iht SIB brev til sønnen Sigurd (se 23.12.1859).

08.07 (ti) HI og andre medlemmer av den internasjonale juryen blir presentert for keiser Frans Josef I (se 16.11.1869). Figueiredo, «Masken», s. 113, Meyer, s. 378.

10.07 (to) Skriver økonomi-relatert brev til August Larsen (se 18.09.1867).

12.07 (lø) HI og jurymedlemmer reiser med tog til Murz for å spise middag med Wilhelm Freiherr von Schwarz-Senborn (1816-1903, østerriksk diplomat, generaldirektør for verdensutstillingen i Wien 1873). Meyer, s. 378.

18.07 (fr) Oscar II (se 25.04.1858) kronet til konge i Nidarosdomen (se også 08.08.1873).

Utnevnt til ridder av St. Olav

19.07 (lø) HI utnevnt til ridder av St. Olav «for literair Fortjeneste». Ordenen hadde da 4 klasser, og HI fikk laveste grad. Ibsen57-59, s. 179, Halvorsen, s. 25.

Pillnitz

Slutten juli. Reiser fra Wien til Pillnitz (en times vei med båt sør for Dresden som da ble herjet av en koleraepidemi) hvor Suzannah og Sigurd allerede var. Figueiredo, «Masken», s. 115, Meyer, s. 380, Ferguson, s. 199 (som daterer avreisen til 01.08.1873, men til slutten av juli på neste side).

August. Skriver kort beskjed til Ludvig Oskar Josephson (1832-1899, svensk teaterleder og dramatiker) på et visittkort: «Hjertelig velkommen herud!» Og Josephson (nylig ansatt som direktør ved Christiania Theater) kom: Da den lille dampbåten nærmet seg kaien, så han HI som ventet på ham, «en ensam herre vandra fram och tilbaka på stranden, svartklädd med ordensband i knapphålet, glacéhandskar och med hög svart felbhatt.» HIS, Ferguson, s. 

201+231.

01.08 (fr) Se slutten juli 1873 om avreise fra Wien.

03.08 (sø) Skriver brev til Lorentz Dietrichson (se mars 1859) fra Pillnitz; («Vi bor her 'Am

Grunde, No 16») og ber ham komme på besøk. Dietrichson kom sammen med sin kone Johanne Mathilde (se vinter 1864). Dietrichson skrev senere at HI «havde leiet Sommerbolig hos Mølleren; hans ydre Fremtoning havde imidlertid undergaaet endnu en Forvandling; i stedet for den flotte korte Fløielsfrakke, bar han nu en lang, sort nedover Læggene gaaende Frakke, af et yderst alvorligt Snit, og jeg kunde godt forstaa, hvad han med et polidisk Smil fortalte, at under sommeropholdet i Tyrol de uskyldige Tyrolerpigebørn havde brugt at kysse hans Haand og bede om hans Velsignelse, idet de antog ham for en katholsk Prest.» HIS, Dietrichson (bind I), s. 360, Jan W., s. 55.

08.08 (fr) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), en takk for bla «det oversendte smukke ordensbånd» ifb med St. Olavs-ordenen (fortjenestemedalje og ridderkors, SNL) som han nylig hadde mottatt. HI ble tildelt medaljen ifb med Oscar IIs kroning i Norge 18.07.1873. HI skriver også om verdensutstillingen i Wien. HIS, Meyer, s. 378, Figueiredo, «Masken», s. 116. 

14.08 (to) Offisielt brev om tildeling av St. Olavs-ordenen (samt diplom) blir sendt HI (se 19.07.1873).

20.08 (on) Skriver brev til Christian Hammer (se 07.04.1871), en forespørsel om å bli tilsendt «en minatur-dekoration til St: Olafs-ordenen».

23.08 (lø) Skriver brev (sannsynligvis til Morgenbladet) i forbindelse med verdensutstillingen i Wien, og nevner (i tillegg til seg selv) medlemmene i sin (25. gruppe for kunst) gruppe: President for kunstjuryen Franz Graf Folliot de Crenneville (1815-1888, østerrisk general), visepresidentene Jean Louis Ernest Meissonnier (1815-1891, fransk maler, raderer, litograf og tegner) og hertug Victor Moritz Karl I Herzog von Ratibor (1818-1893, tysk standsherre og politiker); jurymedlemmer: For Belgia Jean Lambert Bellefroid (1814-1890, belgisk medisiner og embetsmann) og Vicomte de Jonghe D'Ardoye (ukjent leveår); for Danmark Theophilus Edvard Hansen (1813-1891, dansk-østerrisk arkitekt); for Frankrike Léon Joseph Florentin Bonnat (1833-1922, fransk maler), Maurice Cottier (1822-1881, fransk samler, maler og forfatter), Paul Dubois (1829-1905, fransk billedhugger, tegner og maler) og Alfred Darcel (1818-1893, fransk kunstadministrator); for Hellas Nikolaus Dumba (1830-1900, østerrisk industrileder og politiker); for Nederland Herman Frederik Carel Ten Kate (1822-1891, hollandsk genremaler); for Italia Camillo Boito (1836-1914, italiensk kunstskribent og professor i arkitektur ved Brera-akademiet i Milano), Giovanni Dupré (1817-1882, italiensk billedhugger), Cesare Mariani (1826-1901, italiensk genre- og historiemaler), Filippo Palizzi (1818-1899, italiensk figur- og dyremaler) og Giovanni Strazza (1818-1875, italiensk professor og billedhugger); for Russland Aleksej Petrovitsj Bogoljubov (1824-1896, russisk marinemaler, samler, professor og lærer) og Aleksander Pavlovitsj Brülov (1798-1877, russisk arkitekt, professor og maler); for Sveits Theodore de Saussure (1824-1903, sveitsisk forfatter og amatørmaler); for Sverige Fritz Ludvig von Dardel (1817-1901, svensk offiser, embetsmann og tegner, tegnet bla HI i Wien 1873 og Uppsala 1877); for Tyskland Bernhard Afinger (1813-1882, tysk professor og billedhugger), Ludwig Knaus (1829-1910, tysk maler), Karl Theodor von Piloty (1826-1886, tysk historiemaler), Eduard Schleich (1812-1874, tysk landskapmaler), Carl Constantin Heinrich Steffeck (1818-1890, tysk historie-, dyre- og portrettmaler, professor, raderer og litograf) og Hermann Weiss (1822-1897, tysk maler, kobberstikker, professor og kulturhistoriker); for Spania Dióscoro Teófilo de la Puebla Tolin (1832-1901, spansk historie- og portrettmaler); for Ungarn Ferenc Pulszky von Cselfalva und Lubócz (1814-1897, ungarsk politiker og forfatter) og György Ráht (1828-1905, ungarsk jurist, dommer og samler); for Østerrike Karl Costenoble (1837-1907, østerriksk billedhugger), Eduard von Engerth (1818-1897, østerriksk maler, professor, regjeringsråd og museums-embetsmann), Heinrich Freiherr von Ferstel (1828-1883, østerriksk arkitekt), Friedrich Friedländer (1825-1901, østerriksk genremaler), Ludwig Jacoby (1828-1918, tysk professor i kobberstikk), Carl Kundmann (1838-1919, østerriksk billedhugger og professor), Adolf Obernmüllner (1833-1898, østerriksk landskapmaler) og Henryk Hipolit Rodakowski (1823-1894, polsk portrett- og historiemaler). Ett fotografi av juryen (tatt 1873 av ukjent fotograf) finnes (Norsk Folkemuseum). HIS, Peter Larsen, s. 80-83.

30.08 (lø) Brev av 23.08 publisert i Morgenbladet (nr 239 B iht Halvorsen). HIS, NBI, 

Halvorsen, s. 21.

Høst. Skriver iht SIB brev (alle tapt) til Carl Mathias Juhlin-Dannfelt (se 13.06.1873), Puebla Tolin (se 23.08.1873) og Oscar von Knorring (se opphold Stockholm 1869). Iht Ibsen77 er brevet til Knorring et løfte om å sende ham «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 når den kom ut. Det er ikke kjent om HI faktisk sendte den, men Knorring hadde ikke fått den da han skrev brev til HI 30.12.1873. I sitt svarbrev av 12.01.1874 skrev imidlertid HI bla: «Min nye bog skal blive sendt Dig fra København så snart en bogsending derfra afgår til Stockholm, hvilket ikke vil vare længe.» SIB, HIS, Ibsen77, s. 43.

01.09 (ma) HI med familie tilbake i Dresden (iht brev av 04.09.1873). «Kongs-Emnerne» av 17.01.1864 oppført på Christiania Theater. Første av 6 forest. frem til 09.09.1873 (iht Anker også 02., 03., 05., 07.09.1873), første av totalt 27 forest. frem til 15.09.1884. I tillegg til de 6 foran nevnte var spilleperiodene: Fra 12.11. til 27.12.1880 (12 forest., iht Anker også 14., 15., 16., 17., 18., 22., 24., 25.11, 06., 12.12.1880), fra 03. til 16.01.1882 (6 forest., iht Anker også 05., 08., 10., 13.01.1882) og fra 12. til 15.09.1884 (3. forest, kun 3. akt, iht Anker også 14.09.1884). Om andre oppføringer av stykket på teatret (totalt 55), se 17.01.1864 og 

26.02.1888. Sigvard Gundersen (se 17.01.1864) spilte i rollen som «Håkon Håkonssøn», 

Karen Lucie Wolf (1833-1902, født Johannessen) som «Inga fra Vartejg», Arnoldus Reimers (se 18.10.1869) som «Skule jarl». Regi ved Ludvig Josephson (som hadde blitt med HI til Dresden, se også august 1873). Ibsen.nb.no, Meyer, s. 382, IBS, Anker («Christiania Theater»), s. 55.

02.09 (ti) Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania.

03.09 (on) Medskribent til flg brev publisert i Aftenposten (nr 204), med overskrift: «Gravminde over afdøde skolebestyrer Heltberg», Henrik Heltberg (se vår 1850 Christiania) døde 02.03.1873: «Undertegnede, forhendværende Disciple af avdøde skolebestyrer Henrik Anton Schiøtt Heltberg, have troet at imødekomme et alminneligt Ønske hos hans mange ældre og yngre Elever, naar vi her indbyde dem til at tegne Bidrag til et Gravminde over ham paa Vor Frelsers Kirkegaard. Til Gravmindet, saaledes som vi have tænkt os det, vil udfordres et Beløb af ca. 130 Spd., og Bidragen ønskes indsendte til Boghandler Aschehoug - hos hvem Tegningsliste er nedlagt - inden dette Aars Udgang.» Brevet er undertegnet (i tillegg til HI) av: Johannes Bergh (1837-1906, norsk høyesterettsadvokat og regjeringsadvokat), Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), Frantz Gottlieb Bruun (1832-1908, norsk sogneprest og indremisjonær), Ludvig Daae (se 22.11.1859), Salve Aslaksen Haugland (1832-1892, norsk lærer og adjunkt), Johan Heffermehl (se vår 1850 Christiania), Lorentz Holan (1841-1890, norsk skolestyrer), Joseph Frantz Oscar Johnsen (1838-1905, norsk lege), Kristen Nikolai Kristensen (1838-1916, norsk prest), Johannes Nilsson Skaar (1828-1904, norsk biskop), Gabriel Bastian Nicolai Stabell (1846-1928, norsk lærer) og Ferdinand Hetting Tischendorf (født 1849, norsk prest). Brev av 23.08.1873 (og 30.08.1873) referert i Dagens Nyheder, København. Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania. NBI. 04.09 (to) Skriver kort brev til (sannsynligvis) Wilhelm Freiherr von Schwarz-Senborn (se 12.07.1873). En takk for oppholdet i Wien. 

05.09 (fr) Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania. 

07.09 (sø) Se 17.01.1864 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania.

08.09 (ma) Skriver brev til Georg Brandes (se 25.04.1866), bla om en påstått misforståelse rundt et besøk fra Brandes (med familie) i Dresden i juli (da HI var i Wien).

09.09 (ti) Se 01.09.1873 for oppføring av «Kongs-Emnerne» Christiania.

18.09 (to) Skriver brev til Skatmesterembedet ved Den Kongelige norske Sankt-Olavs Orden. En takk for mottatt orden (se 14.08.1873). Skattmester fra 1863-1879 var August Christian Manthey (1811-1880, norsk embetsmann og politiker). HIS.

28.09 (sø) Skriver brev til Peter Nicolai Arbo (se 07.05.1873) ifb oppgjør for et fotografi tatt av medlemmene av kunstjuryen ved verdensutstillingen i Wien (se feks 23.08.1873).

30.09 (ti) Se 12.10.1873 om honorar.

02.10 (to) Frederik Hegel (se 25.10.1865) skriver brev til HI med beskjed om at han har sendt ham et falset eksemplar av «Kejser og Galilæer» (se 17.10.1873), slik at han kan danne seg et inntrykk av verket, og pga mange (800) bestillinger av indbunde eksemplarer, vil det ikke komme i «handelen før Fredagen d 17 October; men dette Tidspunkt er med Hensyn til Afsætningen ogsaa særdeles heldigt.» HIS («Utgivelse»).

04.10 (lø) Skriver brev til Johan Herman Thoresen (se 07.01.1856), bla om Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) og om «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873; «et meget tykt bind på 512 sider». HI ber ham også sende sitt fotografi. Et visittkortportrett av Thoresen (gjengitt av Noreng) fantes sannsynligvis i familien Ibsens private fotoalbum. HIS, Noreng, s. 100+101.

06.10 (ma) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), mest om utgivelsen av «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873.

09.10 (to) I Morgenbladet (nr 279A) står det i en notis bla: «Henrik Ibsens nye Verk 'Kejser og Galilæer,' der trykt vil udgjøre 512 sider, skal samtidig udkomme i de 3 skandinaviske Lande, fredag den 17de October førstkommende.» Se 12.10.1873 om honorar. HISB13s263. 12.10 (sø) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla i glede over beskjed om at et nytt opplag av «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 «allerede nu gøres nødvendigt», og vedlegger kort liste over feil i første utgave. Skriver også at han vil begynne med omarbeidelse (til revidert utgave) av «Fru Inger til Østeraad» (av 31.05-23.08.1857) «så snart som muligt». Ber videre Hegel investere sitt honorar (HI ble godskrevet 3200 + 320 rigsdaler 30.09.1873 og 09.10.1873) i «svenske Jernbanepapirer»: «Fordelagtigere papirer er visstnok ikke at erholde når man ikke vover at spekulere» (i Wien hadde det vært et børskrakk 09.05.1873). HIS, HISB13s267.

15.10 (on) Skriver brev til Edmund Gosse (se 16.03.1872), bla: «Der er i denne lange mellemtid ikke forløbet nogen uge uden at jeg har tænkt på at tilskrive Dem; men indtil idag er jeg af forskellige grunde bleven stående ved den blotte beslutning, uden at sætte den i værk.   Mangehånde forhindringer har jeg også havt. I midten af Juni måned måtte jeg begive mig til Wien for at fungere som norsk medlem af den internationale jury ved verdensudstillingens kunstafdeling. Dette var et såre åndsanstrængende arbejde, der først tilendebragtes henimod slutningen af August, og siden har udgivelsen af min nye bog skaffet mig fuld beskæftigelse og lagt beslag på al min tid og alle mine tanker. 

  Denne bog er nu færdig, og på fredag, den 17de dennes, kommer den i boghandelen i alle de skandinaviske lande. Jeg har pålagt min forlægger i København straks at sende Dem et exemplar, hvilket forhåbentlig vil være i Deres hænder inden ganske få dage, og som jeg beder Dem venligst modtage til erindring om en, der stedse vil omfatte Dem med taknemmelighed og hengivenhed. Jeg er meget spændt på at erfare hvad De synes om bogen; selv vil jeg ikke udtale mig videre derom; men det vil være mig af stor interesse at høre Deres dom. 

  Vor fælles ven, overlærer Løkke, tilskrev mig i sommer at De dengang var syg, eller ialfald upasselig. Jeg vil dog håbe at dette nu er lykkelig overstået og at De igen har overtaget Deres funktion ved British Museum.» Om Jakob Løkke, se vår 1850 Christiania.

16.10 (to) Skriver brev til Georg Brandes (se 25.04.1866), mest om Brandes' annet bind (utgitt 03.05.1873) av «Hovedtrømninger i det 19de Aarhundredes Litteratur» (se 25.11.1871 og 04.04.1872). Se 17.10.1873 om utgivelse av «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873. 

«Kejser og Galilæer» utgitt

17.10 (fr) «Kejser og Galilæer» («Et verdenshistorisk skuespil af Henrik Ibsen») utgitt på Den Gyldendalske Boghandel, København. Førsteopplag på 4000 eksemplarer (hvorav 3200 forhåndsbestilt) + 150 til gratis omdeling + 24 på ekstra tykt papir, om honorar se 

12.10.1873). Historisk drama i to deler («Cæsars frafald» og «Kejser Julian»), hver på fem handlinger. Datering rundt utgivelse har vært omstridt (16. eller 17.10.1873), her basert på HIS («Utgivelse» og HISB13s118), mens feks Figueiredo, Meyer, Ferguson, FU og Ibsen.nb.no alle hevder datoen er 16.10.1873. Skuespillet ble ikke oppført før 05.12.1896. 

Inspirasjon, motiver, informasjon osv til stykket og om keiser Julian den frafalne (se 

16.09.1864) kan HI bla (se også 02.10.1864, 01.06. og 25.06.1866, 25.11.1867, 23.03. og 

10.06.1869) ha hentet fra Bibelen, verk/skrifter av Immanuel Kant (1724-1804, tysk filosof), 

Johann Wolfgang von Goethe (se 1847), Johann Gottlieb Fichte (1762-1814, tysk filosof), Georg W.F. Hegel (se 14.11.1867), Andreas Listov (se 05.01.1867), Georg Brandes (se 

25.04.1866), David Friedrich Strauss (se 25.05.1866), Ludwig Andreas Feuerbach (1804-1872, tysk filosof), Gregor av Nazians (329-389, kristen biskop i Konstantinopel), Ammianus Marcellinus (se juli 1864), Lorenzo de’ Medici (1449-1492, florentinsk statsmann), Esaias Tegnér (se 25.04.1858), Abraham Viktor Rydbergs (1828-1895, svensk forfatter, dikter, journalist, språkmann og professor i kulturhistorie) «Den siste athenaren» (utgitt 1859), Karl Robert Eduard von Hartmanns (1842-1906, tysk filosof) «Philosophie des Unbewussen» (utgitt 1869), Johann Evangelista Auers (ukjent) «Kaiser Julian der Abtrünnige im Kampfe mit den Kirchenvätern seiner Zeit» (1855), Frederik Paludan-Müllers (se 23.03.1851) «Kalanus» (1855), Arthur Schopenhauer (1788-1860, tysk filosof), August Neander (se 01.06.1866), Eunapios (345-420, gresk filosof og forfatter) og Albert de Broglie (1821-1901, fransk diplomat, politiker og historisk og politisk forfatter). HIS («Bakgrunn» og «Tilblivelse»), HISB13s267, Figueiredo, «Masken», s. 116, Meyer, s. 383, FU, bind 5, II, 

Ferguson, s. 190+191, Ibsen52, s. 54, Koht (bind II), s. 50-53+55-57+64+67+307, Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 226-229, Gran (bind 1), s. 212-220, BKS, s. 65+77-85, Beyer, s. 82, Halvorsen, s. 20, Faaland, s. 164-179+210. 

18.10 (lø) København-avisen Dags-Telegraphen skriver: «Keiser og Galilæer er udkommet igaar (Fredag) Formiddag». Samme dag mottar HI fri-eksemplarer (HIS, «Utgivelse»). 

19.10 (sø) Skriver kort brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865). Skriver også til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab ifb med opprinnelig søknad om stipend 25.03.1865 (og 17.08.1865), som ble innvilget 01.05.1866 (evt 30.04). Etter å ha unnskyldt seg med «Forskellige omstændigheter og andre hensyn» som har gjort at han ikke har redegjort for tildelingen før, avslutter han med å oversende «som et skyldigt taknemmelighedstegn» et eksemplar av «Kejser og Galilæer». Skriver iht SIB også brev (tapt) til kong Oscar II (se 25.04.1858). Brevet er sannsynligvis det som HI skrev til Otto Richard Kierulf (1825-1897, norsk offiser og statsminister) samme dag, og som våren/sommeren 2016 ble innlemmet i den digitaliserte utgaven av HIS, hvor det bla står: «Undertegnede tillader sig herved ærbødigst at anmode Deres excellence om ved given anledning at ville for hans majestæt kongen frembære min underdanige tak for min udnævnelse til ridder af St: Olafs-ordenen.» Om ordenen, se bla 19.07. og 14.08.1873. HI vedlegger også her eksemplar av sitt skuespill.

20.10 (ma) Eksemplarer av «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 ankommer bokhandlere i Christiania. HIS («Utgivelse»).

21.10 (ti) Ni bokhandlere i Christiania averterer at de har HIs nye verk (se 20.10.1873).

25.10 (lø) «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt (del 1 av 2) i Dagbladet (nr 249). 

Andreas H. Isachsen (se januar 1851) averterer i Morgenbladet at han vil «foredrage 1ste Afdeling» av «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873. HIS, («Oppførelser»), HIS, Ibsen.nb.no, NBI.

28.10 (ti) «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt (del 2 av 2) i Dagbladet (nr 251). HIS, Ibsen.nb.no, NBI.

30.10 (to) «Fru Inger til Østeraad» av 02.01.1855 oppført av Thomas Cortes’ (se 1857) 

Skuespillerselskab som turné på provinsteatrene i Danmark med premiere på Theatret i Aalborg. Første oppførelse av stykket i Danmark. Også oppført 30.01. og 04.02.1874 på Aarhus Theater, og 27.04.1874 som beneficeforest. for Emma Cortes på Theatret i Aalborg. Komplett turnéliste ikke fremskaffet. Emma Cortes (1829-1890, dansk skuespillerinne og instruktør) spilte i rollen som «Fru Inger». Musikk ved Albert Dahl (ukjent). «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt (del 1 av 6) av Arne Garborg (eg. Aadne Eivindsson 

Garborg, 1851-1924, norsk forfatter og intellektuell) i Bergensposten. NBI, Ibsen.nb.no, HISB13s785 (som feilaktig har anført at oppførelsen i Aarhus 04.02.1874 var den første i Danmark).

31.10 (fr) Oppføring av «Fru Inger til Østeraad» referert 30.10.1873 anmeldt anonymt i Aalborg Stiftstidende (nr 259). «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt (del 2 av 6) av Arne Garborg (se 30.10.1873) i Bergensposten. NBI, Ibsen.nb.no.

01.11 (lø) Andreas H. Isachsen (se januar 1851) har opplesning (først tenkt for 

«Studentersamfundets Lokal», men flyttet pga stor etterspørsel) fra «Kejser og Galilæer» (se også 25.10.1873) i «Logens store Sal», den andre opplesningen fant sted 08.11.1873. HIS («Oppførelser»).

02.11 (sø) «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt (del 3 av 6) av Arne Garborg (se 

30.10.1873) i Bergensposten. NBI.

04.11 (ti) Skriver brev til Andreas H. Isachsen (se januar 1851) som en reaksjon på Isachsens «høytlesninger» (se 25.10.1873): «Heller ikke begriper jeg hvorledes Du kan ville bekvemme Dig til at gøre kapital på en åndsproduktion, hvori Du ingen andel har. Thi Du må jo dog erkende at hver skilling, Du stryger ind ved offentligt at oplæse min nye bog, den tager Du ud av min lomme; og jeg kan ikke undvære noget; thi jeg behøver mange penge for at kunne leve standsmæssigt.» Og avslutter: «Jeg har sagt Dig dette på en forholdsvis skånsom måde, fordi Du er en gammel ven; men skulde, mod formodning, denne private advarsel ikke frugte, så er det min agt gennem pressen at vække tillive, om ikke din så dog det kristianiensiske publikums sømmelighedssands, ialfald så vidt at man ikke herefter understøtter en næringsvej, der andetsteds vilde betragtes som en skamplet på samfundsmoralen og på samfundsforholdene.» «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt av Erik Bøgh (se 09.12.1861) i Folkets Avis, og (del 4 av 6) av Arne Garborg (se 30.10.1873) i Bergensposten. Figueiredo, «Masken», s. 557, Meyer, s. 388, Ibsen.nb.no, NBI.

05.11 (on) «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt (del 3) i Dagbladet (nr 258) og (del 5 av 6) av Arne Garborg (se 30.10.1873) i Bergensposten. NBI, HIS, Ibsen.nb.no.

08.11 (lø) «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt i Norsk Folkeblad og Aftenposten 

(del 1 av 2). Om opplesninger, se 01.11.1873. HISB13s283, Ibsen.nb.no.

10.11 (ma) Skriver brev til Johan Herman Thoresen (se 07.01.1856), mest om «Hærmændene paa Helgeland» av 25.04.1858 som han lenge har planlagt revidert utgivelse av, men som hittil hadde blitt utsatt pga saken mot Hans Jacob Jensen (se feks 17.09.1871 og 09.06.1873). Jensen hadde samme høst avertert skuespillet for salg. «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt i Aftenposten (del 2). Figueiredo, «Masken», s. 118, HISB13s283.

11.11 (ti) «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt (del 6 av 6) av Arne Garborg (se 

30.10.1873) i Bergensposten. NBI.

12.11 (on) «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt (del 4) i Dagbladet (nr 264). HIS, Ibsen.nb.no.

13.11 (to) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865). Bla om «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873: «Kært er det mig også at andet oplag kan forventes så snart», samt om modtagelsen i Norge: «Af mangfoldige breve fra Norge fremgår det at ingen af mine tidligere bøger har vakt en sådan bevægelse deroppe, som denne. Den har slåt ned i selv kredse, som ellers ikke befatter sig med literatur. «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt (del 1 av 4) av Kristian Anastas Winter-Hjelm (se 01.12.1866) i Morgenbladet (nr 314A). HIS, Ibsen.nb.no, NBI.

14.11 (fr) «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt (del 2 av 4) av Kristian Anastas Winter-Hjelm (se 01.12.1866) i Morgenbladet (nr 315). På første i side i samme avis står en lengre artikkel («Søulykker og usødygtige Skibe»), et innlegg i kjølvannet av Samuel Plimsolls (1824-1908, britisk politiker og reformator) kampanje for sjøfolks rettigheter og mot at skip ble sendt til havs uten å være sjødyktige. HIS («Samfundets støtter» av 11.10.1877, derunder «Bakgrunn»), HIS, Ibsen.nb.no, NBI.

15.11 (lø) «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt (del 3 av 4) av Kristian Anastas Winter-Hjelm (se 01.12.1866) i Morgenbladet (nr 316A). Omtrent samtidig (midten november iht HIS under «Utgivelse») publiserer Arne Garborg (se 30.10.1873) sin 69 sider anmeldelse i bokform (hos Aschehoug, og den ble faktisk trykt i et nytt opplag januar 1874): «Henrik Ibsen's 'Keiser og Galilæer' : en kritisk Studie af G». HIS, Ibsen.nb.no, NBI, FU, bind 5, III, Figueiredo, «Masken», s. 121-122, Meyer, s. 387, Garborg (nr 2), s. 248. 

16.11 (sø) «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt (del 4 av 4) av Kristian Anastas 

Winter-Hjelm (se 01.12.1866) i Morgenbladet (nr 317A), og Andreas H. Isachsen (se januar 1851) averterer i samme avis at han vil «foredrage 2den Afdeling paa tre aftener» om «Kejser og Galilæer» (se også 25.10.1873). HIS, Ibsen.nb.no, NBI.

18.11 (ti) Morgenbladet skriver om saken mellom Isachsen (se januar 1851 og for eksempel 04.11.1873) og HI på lederplass. Isachsens opplesninger (se 16.11.1873) blir også kritisert i avisen. Meyer, s. 390, HISB13s285.

19.11 (on) «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt av Kristian Elster (se 21.01.1860) i Aftenbladet (nr 270). HIS, Ibsen.nb.no, NBI, Nilsson, s. 74-75.

22.11 (lø) «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt i Fædrelandet (nr 273) av Frederik Winkel Horn (se 14.01.1871). Andreas H. Isachsen (se januar 1851) skriver i Morgenbladet at han 26.11.1871 skrev til HI, og tolket svaret som samtykke. Isachsen starter samme dag en ny opplesningsserie (se 16.11.1873). HI kommenterer Isachsens innlegg slik i brev av 12.12.1873: «Hans antydning af at jeg skulde have givet ham et slags samtykke er en fuldstændig usandhed. Han bad mig engang om nogle scener, som han ved en forelæsning vilde oplæse blandt andre småting af forskellige forfattere, og hertil svarede jeg at han kunde udvælge sig nogle når bogen udkom.» Morgenbladets redaktør (Christian Friele, se sommer 1859) repliserte 30.11.1873 til Isachsen at det var «forskjell på å lese opp deler av et verk og hele verket». HIS («Oppførelser»), Meyer, s. 390, HIS, NBI.

23.11 (sø) Skriver brev til Jakob Løkke (se vår 1850 Christiania), en redegjørelse for detaljer rundt enkelte historiske navn/hendelser i «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873. Skriver iht SIB også brev til Christian Frederik Gotfried Friele (se sommer 1859), brevet tapt (men sannsynligvis om saken mellom HI og Isachsen, se feks 22.11.1873).

«Kjærlighedens Komedie» - Urpremiere

24.11 (ma) Urpremiere på «Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862 og revidert 

03.05.1867 på Christiania Theater. Inntekt 241 spesiedaler 58 skilling. Oppført totalt 41 ganger frem til 04.03.1884, se også 04.04.1893 for ny oppføringsperiode ved teateret. Oppføringsperiodene er 24.11.1873-19.02.1874, 03.09.1874-02.12.1874 (bla 03., 08. og 

11.09.1874), 23.08.1875-19.11.1875, 02.03.1877-11.03.1877, 05.03.1880-21.04.1880, 

05.10.1881-18.10.1881, 12.01.1882 og 24.02.1884-04.03.1884. Signe Giebelhausen (se 

17.01.1864) spilte i rollen som «Fru Halm», Laura Gundersen (se 26.09.1850) som 

«Svanhild». Regi ved Ludvig Josephson (se august 1873), musikk av Johan Edvard Hennum (1836-1894, norsk dirigent, cellist og arrangør). Stykket forhåndsomtalt i Morgenbladet (nr 325). Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865): «Herved har jeg den fornøjelse at meddele Dem at jeg idag har modtaget brev fra min svoger, bureauchef Thoresen, hvori denne skriver at hverken han eller min sagfører, advokat Stang, nærer den ringeste betænkelighed ved at tilråde udgivelsen af det nye oplag af «Hærmændene» nu straks, skønt processen endnu ikke er endt.» Se også 10.11.1873, om Emil Stang se 18.12.1871 og 09.06.1873. Skriver også om Isachsens opplesninger (se feks 16.11.1873). Skriver samme dag brev til Kristian Anastas Winter-Hjelm (se 01.12.1866), en takk for anmeldelse av «Kejser og Galilæer» i Morgenbladet (se 13.11.1873 for første del). HIS, HISB13s213, Ibsen.nb.no, Edvardsen, s. 162, Koht (bind II), s. 67, BKS, s. 26, IBS, Just, s. 191, Anker («Christiania Theater»), s. 53.

25.11 (ti) Skriver kort hilsen («Til fru S. Krohn med en forbindtligst lykønskning i anledning af dagen. - Dresden den 25de November 1873.- Henrik Ibsen.») på et fotografi på Sophie Krohns (1826-1892, født Cappelen, tremenning av HI) bursdag. Hun besøkte HI i Dresden på ukjent tidspunkt i 1873. Oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Christiania referert 

24.11.1873 anmeldt i Aftenbladet, Aftenposten (nr 275), og i Dagbladet. Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Christiania. HISB13s293, Ibsen.nb.no, NBI. 26.11 (on) Se 30.12.1872 om utbetaling av honorar, og 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Christiania.

27.11 (to) Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Christiania.

28.11 (fr) Oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Christiania referert 24.11.1873 anmeldt i Morgenbladet (nr 329B). Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Christiania.Ibsen.nb.no, NBI.

29.11 (lø) Skriver brev til Peter Nicolai Arbo (se 07.05.1873), generell «mimring» om bekjente fra Verdensutstillingen i Wien (se feks 23.08.1873).

30.11 (sø) «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt i Illustreret Tidende, København. Om saken mellom Andreas Isachsen og HI, se 22.11.1873. Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Christiania. Ibsen.nb.no, NBI.

01.12 (ma) HI mottar 300 spesiedaler i honorar fra Christiania Theater for oppførelsen av «Kjærlighedens Komedie» (se 24.11.1873), se også 30.12.1872. Om Gosse's «On viol and flute» se 05.12.1873. Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Christiania. 03.12 (on) Skriver kort brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865). Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Christiania.

04.12 (to) Skriver kort brev til ukjent mottager, iht HIS muligens Sophie Krohn (se 

25.11.1873). «Hærmændene på Helgeland» («Skuespil i fire handlinger. Af Henrik Ibsen»), revidert/ny utgave av 25.04.1858 utgitt. Opplag 1500 + 75 + 12 eksemplarer, HIs honorar 1600 rigsdaler (3200 kroner). Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Christiania. HISB13s130+784, FU, bind 2, III, Koht (bind II), s. 67.

05.12 (fr) Edmund Gosse (se 16.03.1872) skriver brev til HI vedlagt sin diktsamling «On viol and flute», utgitt ca 01.12.1873 (London, Henry S. King) og flg egenhendige dedikasjon: «To the illustrious Poet Henrik Ibsen with the Author's homage and love. Dec. 5th 1873». Samlingen inneholdt bla «De forlovedes vise» fra Kjærlighedens Komedie av 31.12.1862, «Digterens Vise» og «Agnes» fra «Digte» av 03.05.1871 oversatt (se også 1879) til engelsk, samt diktet «To Henrik Ibsen in Dresden» (skrevet mai 1872). Burchardt, s. 125 (note 4), FU, bind 4, X, XII, Meyer s. 362 (note 1), HISB13s294, NBI, IbsDavis, s. 12 (note 5), Ibsen60-62, s. 41, Rem, s. 323.

07.12 (sø) Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Christiania.

08.12 (ma) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla: «Den smukke nye udgave af 'Hærmændene' havde jeg igår den fornøjelse at modtage. Gid den nu må finde rask afsætning!» (se også 04.12.1873). Skriver iht SIB også brev (tapt) til Gottlob Berner (se 17.03.1870) ved Det Kongelige Teater, København, i såfall muligens om oppsetning av «Hærmændene på Helgeland» av 04.12.1873 og/eller «Kjærlighedens komedie» (revidert av 03.05.1867).

09.12 (ti) Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Christiania.

10.12 (on) Skriver kort brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla: «Med stor glæde erfarede jeg idag den uventet hurtige afsætning af 'Hærmændene'.» 

11.12 (to) Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Christiania.

12.12 (fr) Skriver brev til Johan Herman Thoresen (se 07.01.1856). Først om «Hærmændene på Helgeland», men også om gjelden ovenfor Hans J. Nandrup (se 04.07.1860 og feks 01.05.1872) som er innfridd: «Det er mig særdeles kært at det endelige opgør med sagfører Nandrup nu har fundet sted.» HI kommenterer også Andreas Isachsen i samme brev; se 22.11.1873. 

15.12 (ma) «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 omtalt/anmeldt (del 1 av 3) i Berlingske Tidende, København. NBI.

16.12 (ti) 2. opplag av «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 utgitt i 2000 (2100 iht HIS, under «Utgivelse», eller 2000 + 100 iht HISB13s784) eksemplarer. HIs honorar 1600 rigsdaler (3200 kroner). «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 omtalt/anmeldt (del 2 av 3) i Berlingske Tidende, København. FU, bind 5, II, NBI.

17.12 (on) «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 omtalt/anmeldt (del 3 av 3) i Berlingske Tidende, København. NBI.

21.12 (sø) Skriver iht SIB brev til Marie Thoresen (se 07.01.1856), en dedikasjon i eksemplar av «Moralische Novellen»: «Til min kære svigerinde Marie Thoresen. Dresden den 21de December 1873. Henrik Ibsen.» «Hærmændene på Helgeland» (sannsynligvis revidert utgave av 04.12.1873) omtalt i Nær og Fjern (nr 77), København. SIB, HISOT (som har anført dedikasjonen til 24.12.1873), NBI.

24.12 (on) «Hærmændene på Helgeland» revidert 04.12.1873 utgitt i tredje opplag. HIs honorar 304,66 rigsdaler (609 kroner). Se 21.12.1873 om dedikasjon. HISB13s291+785, FU, bind 2, III)

27.12 (lø) «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 anmeldt usignert av Edmund Gosse (se 16.03.1872) i Spectator, og anonymt i Nær og Fjern, København. HISB13s294, Ibsen.nb.no, NBI, IbsDavis, s. 12 (note 2).

29.12 (ma) Jens Christophersen August Holt (1815-1879, norsk overlærer og pressemann) starter tilsvarende opplesningsserie (i 6 deler) som omtalt 01.11.1873 av «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 i Levanger, frem til 16.01.1874.

30.12 (ti) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla at «Det har været et godt år for mig» og «Jeg har adskillig nyt i tankerne og det klarner sig mere og mere, så jeg synes det ikke kan være lenge før jeg begynder at skrive.» Iht Ibsen77 skriver Oscar Knorring (se opphold Stockholm 1869) brev til HI, med takk for brev fra HI (se høst 1873), bla: «Tack för ditt vänliga bref och för löftet om din bok - den skall göra mig mycken glädje ...» Boken var 

«Kejser og Galilæer» av 17.10.1873.  

HIs inntekter for 1873 ble de høyeste hittil: 13.303 kr (645 for 3. opplag «Kjærlighedens 

Komedie», 6400+640 i tilleggshonorar + 3200 for 1. og 2. opplag «Kejser og Galilæer», 

609+609 for 2. og 3. opplag «Hærmændene på Helgeland» og 1200 i honorar for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» på Christiania Theater). Med statsgasjen på 1600 kr., et bidrag på 400 kr. for reisen til Wien og rentene av danske og svenske verdipapirer på 428 kr. steg HIs inntekter til nesten 16.000 kr. Se 14.06., 17.10., 16.12., 04.12, 24.12 og 24.11.1873 for respektive opplag/oppføringer. Meyer, s. 391, Figueiredo, «Masken», s. 117, Ibsen77, s. 43. 

For innledning, se her. For forrige innlegg, se her. For neste innlegg, se her. (Entry updated 19.05.2019)

#Ibsen