1877 - del 1
Oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Stockholm referert
11.11.1876 (muligens oppføring av 10.09.1877) tegnet/anmeldt av Carl Gustaf
Hellqvist (1851-1890, svensk historiemaler) i Ny Illustrerad Tidning,
Stockholm. HIs «Markblomster og potteplanter» (se mai 1853 og 14.03.1858)
publisert i Thyra Valborg Fylla Bojesens (1855-1933, født Rønsholdt, dansk
forleggerhustru) «Vignetter : Billeder til ældre Smaadigte», København.
Skriver kort brev (HIS daterer det til nyttår 1876-1877)
til Lorentz Dietrichson (se mars 1859), en forespørsel om lån. Iht HIS skriver
HI også (datert til 1876-1877) en kort forespørsel til Franz Grandaur (se 1876)
på et visittkort om «Tyroler-vinprøve». I tillegg refererer SIB til to brev til
John Paulsen (se 05.08.1876), ett datert mellom høsten 1876 og våren 1877
(tapt), det andre til 1876-1877 («ukjent eier»), samt ett til Oswald Schmidt
(se sommer 1876), den siste muligens dedikasjon nevnt nedenfor. «Peer Gynt» av
14.11.1867 omtalt av Camilla Collett (se 27.12.1871) i «Fra de stummes lejr»
(1877, Kristiania, P.T.
Malling), som også inneholder en gjennomgang av
kvinnefigurer hos flere forfattere (inklusive HI). Colletts bok fantes i HIs
private bibliotek/boksamling. Det er skrevet med blyant (på forlaget?):
«Ibsen». Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Benterud skriver om
Collett og Ibsen: «Stadig kom hun for sent til tog og båt, stadig glemte hun
sine eiendeler på jernbanestasjoner og hoteller, men på en eller annen måte
greide hun sig allikevel. Ibsen ergret sig meget over at hun aldri kunne finne
sine ting når hun skulde si adjø til dem, og alltid kom tilbake for å hente noe
som var glemt. Når hun kom, pleide hun
nemlig ivrig snakkende å gå innover i værelsene og legge fra sig sine
eiendeler, hatt, hansker, lorgnetter og sin uundværlige vifte hvor det falt
sig. Ibsen fant da engang på og gå efter henne og samle op tingene og legge dem
på ett sted. Denne gang fant hun da også alt ved avskjeden, og Ibsens pustet
lettet ut. Et kvarter efter ringte det på igjen. Det var Camilla Collett som
hadde glemt sin ene kalosje. Hele huset blev gjennemsøkt, men forgjeves.
Plutselig sier Alf, som var med henne: ˈMen, mama, du har jo to kalosjer på
samme ben!ˈ» Om sønnen Alf Collett, se 23.02.1872. Diktene «En Fuglevise»,
«Ederfuglen», «Vuggevise» og «Terje Vigen» fra «Digte» av 03.05.1871 oversatt
til engelsk av Andrew Johnston (1835-1922, medstifter sammen med Edmund Gosse,
se 16.03.1872, av British Scandinavian Society, se 08.05.1875) i «Translations
from the Norse» (se også 1878 og 1880), Gloucester, John Bellows. FU, bind 4,
VIII, IX, XI og XIV (som hevder oversatt i 1876), HISB13s474+789, Egan s. 38
(note 5) mener utgitt nærmere 1880, Burchardt, s. 126 (note 2) anfører 1876,
IbsDavis, s. 8 (note 4) anfører 1875-1880, HIS, NBI, Meyer, s. 275, Ibsen85-86,
s. 16, Rem, s. 51, Benterud, s. 296.
(John Paulsen)
HIs inntekter for 1877 beløp seg til 13857 kroner (17554
iht Figueiredo og HISB13s17 som inkluderer 1600 i diktergasje og 2086 i
finansinntekter): Inntekter av «Hærmændene på Helgeland» fra München Hoftheater
(se 18.10.1877) 250 kroner, inntekter fra Dresden
Hoftheater og Wien Burgtheater hhv 92 og 960 kroner,
honorar for «De unges forbund» i
Bergen (se 30.03.1877) 400 kroner, fjerde opplag av
«Kjærlighedens komedie» (se 24.05.1877) 1000 kroner, ekstrahonorar fra teateret
i Bergen (se 31.05.1877) 360 kroner, diverse honorarer fra det tyske
dramatikerforbund (se feks 08.12.1877) 67 kroner, første opplag «Samfundets
Støtter» (se 11.10.1877) 4637 kroner, forskudd på første oppføring av
«Samfundets Støtter» fra Det Kongelige Teater, København (se 07.09.1877) 1000
kroner, ekstrahonorar for «Hærmændene på Helgeland» fra Kungliga Dramatiska
Teatern (se 10.09.1877) 1000 kroner, forskudd på andre opplag av «Samfundets
Støtter» (se 30.11.1877) 3091 kroner, honorar for «Samfundets Støtter» fra
Odense (se 21.11.1877) 600 kroner og honorar for «Samfundets Støtter» i Bergen
(se 21.12.1877) 400 kroner, Meyer, s. 446, Figueiredo, «Masken», s. 181.
Gerhard Peter Frantz Wilhelm Munthe (1849-1929, norsk maler) ankommer München (og var stort sett her til 1882), og HI skal ha oppholdt seg mye sammen med ham (og andre kunstnere). HI skriver iht HISOT dedikasjoner til Jakob Løkke (se vår 1850 Christiania), Oswald Schmidt (se sommer 1876) og Paul Heyse (se 02.05.1875) i eksemplarer av «Fru Inger til Østråt» (Die Herrin von Oestrot) av desember 1876, samt (HISOT, «Diverse») liste over teatre osv han sendte skuespillet til (Ms.8° 1554, s. 2-3), skriver sin signatur i Joseph
Gerhard Peter Frantz Wilhelm Munthe (1849-1929, norsk maler) ankommer München (og var stort sett her til 1882), og HI skal ha oppholdt seg mye sammen med ham (og andre kunstnere). HI skriver iht HISOT dedikasjoner til Jakob Løkke (se vår 1850 Christiania), Oswald Schmidt (se sommer 1876) og Paul Heyse (se 02.05.1875) i eksemplarer av «Fru Inger til Østråt» (Die Herrin von Oestrot) av desember 1876, samt (HISOT, «Diverse») liste over teatre osv han sendte skuespillet til (Ms.8° 1554, s. 2-3), skriver sin signatur i Joseph
Archer Crowes (1825-1896, britisk journalist og
kunsthistoriker) «Titian» (1877), Leben und
Werke. Von ... und Giovanni Battista Cavalcaselle. Deutsche
Ausg. von Max Jordan. Leipzig. Bind 1-2 i samme bind. Crowes bok/oversettelse
fantes i HIs private bibliotek/boksamling. Skriver iht HISOT («Regnskap») 2 x
regnestykke i manuskript (NBO Ms.4° 1112, s. 4 og 9) til «Samfundets Støtter»
av 11.10.1877. HIS, HISOT, Ibsen85-86, s. 78-79, Sæther, s. 190, SNL.
Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private bibliotek/boksamling: Vilhelm Bergsøe (se vår 1867): «I Ny og Næ». Digte. København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Marie Colban (se vår 1859): «Jeg lever». Fortælling. København, Gyldendal. Herman Frederik Ewald (se 1865): «Niels Brahe». Historisk Roman fra det sextende Aarhundrede. København, Gyldendal. 2 bind. Marie Antoinette Meyn (1827-1915, norsk forfatterinne): «I det Stille». Skildringer fra den hjemlige Arnes Synspunkt. Kristiania. John Paulsen (se 05.08.1876): «Dorothea». København, Gyldendal. Med trykt dedikasjon fra forfatteren til HI. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Rudolf Schmidt (se
Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private bibliotek/boksamling: Vilhelm Bergsøe (se vår 1867): «I Ny og Næ». Digte. København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Marie Colban (se vår 1859): «Jeg lever». Fortælling. København, Gyldendal. Herman Frederik Ewald (se 1865): «Niels Brahe». Historisk Roman fra det sextende Aarhundrede. København, Gyldendal. 2 bind. Marie Antoinette Meyn (1827-1915, norsk forfatterinne): «I det Stille». Skildringer fra den hjemlige Arnes Synspunkt. Kristiania. John Paulsen (se 05.08.1876): «Dorothea». København, Gyldendal. Med trykt dedikasjon fra forfatteren til HI. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Rudolf Schmidt (se
31.10.1868): «En Opvækkelse». Skuespil. København. Tilsendt
av Frederik Hegel. Boken i biblioteket er oppskåret. Magdalene Thoresen (se
07.01.1856): «Inden Døre». Skuespill.
København, Gyldendal. «Ibsen» skrevet på tittelbladet (i
forlaget?). Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Fra samme forfatter:
«Livsbilleder». København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret fra
forlaget. Karl Stieler (1842-1885, tysk advokat og forfatter): «Habt’s a
Schneid!?» Neue gedichte in oberbairischer Mundart. Stuttgart, Meyer &
Zeller’s Verlag. Georg Brandes (se 25.04.1866): «Det nittende Aarhundrede».
Maanedsskrift for Literatur og Kritik. Udg. af Georg og Edvard Brandes.
København (1875-1877). 3 bind. Vilhelm Bergsøe (se vår 1867): «Rom under Pius
den niende». Skizzer og Skildringer. Med 176 Træsnit efter Tegninger af
Frankrigs mest anseete Kunstnere og 3 planer over Rom.
København, Gyldendal. Nicolai Seidelin Bøgh (1843-1905,
dansk forfatter, dikter og lærer): «Signe Lessøe, født Abrahamson». En
Livsskildring. København. Gustaf Johan Ehrensvärd (1746-1783, svensk friherre
og diplomat): «Dagboksanteckningar förda vid Gustaf III’s hof».
Utg. af E.V. Montan. Stockholm, P.A. Norstedt. Meïr Goldschmidt
(se 25.04.1858): «Livs
Erindringer og Resultater». København. Del 1 og 2 i samme
bind. Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas (se sommer 1859): «Bernt Ankers
Forfatterskab». Kristiania. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket
er oppskåret. Herman Heinrich Louis Schwanenflügel (1844-1921, dansk
litteraturhistoriker): «Henrik Wergeland». En litterærhistorisk Skitse. København, A.F. Høst & søn. Med dedikasjon fra Camilla
Collett. Adolph Bühler (ukjent): «Berchtesgaden und seine Umgebung». Reichenhall.
Trykt pris: 1,50. Boken i biblioteket er oppskåret. Emil Kuh (1828-1876,
østerriksk forfatter og litteraturkritiker): «Biographie Friedrich Hebbel’s».
Wien, Braumüller. 2 bind. Hippolyte Taine (1828-1893, fransk filosof,
historiker og kritiker): «Den engelske Literaturs Historie». Oversatt af H.S.
Vodskov.
København, Gyldendal (1874-1877). 3 bind. Johann Christoph
Walberer (ukjent):
«Anfangsgründe der Mechanik fester Körper». München. Boken
i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Ibsen85-86, s. 12+16+19+27+29+32+35+45+57+61-62+64+66+73+82+87-88.
Et visittkortportrett av keiser Frans I Josef (se 16.11.1869) fantes i familien Ibsens private fotoalbum, tatt omtrent i 1877. Også et visittkortportrett av brødrene Didrik (se 1876), Bernt (se 1876) og Marcus Grønvold (se München 1875) fantes i familien Ibsens private fotoalbum, det er trolig tatt i 1877. Noreng, s. 58+60+62+63+65.
Et visittkortportrett av keiser Frans I Josef (se 16.11.1869) fantes i familien Ibsens private fotoalbum, tatt omtrent i 1877. Også et visittkortportrett av brødrene Didrik (se 1876), Bernt (se 1876) og Marcus Grønvold (se München 1875) fantes i familien Ibsens private fotoalbum, det er trolig tatt i 1877. Noreng, s. 58+60+62+63+65.
Vinter. Didrik Grønvold (se 1876) skriver: «Det var en
vinteraften på nyåret i 1877 at jeg sammen med mine brødre Marcus og Bernt
ringte på i Ibsens hjem i Schönfeldstrasse, og da vi var blitt ført inn av
Sigurd, fant vi fru Ibsen alene, med hodet inntullet i tørklær, lidende av en
så heftig tannpine at hun nesten ikke kunde snakke. Vi vilde naturligvis gå.
Nei, Ibsen kom straks, så vi måtte endelig bli.
Da Ibsen en stund
etter kom hjem, var han fulgt av Lorentz Dietrichson. Han var i glimrende
humør, et velvillig smil lå utbredt over hans ansikt. Han gikk vel fornøyd fram
og tilbake i stuen, som vanlig med hendene på ryggen, og la bare av og til et
vektig ord inn i den diskusjon som var begynt mellom min bror Marcus og
Dietrichson om dannelsen av nye kunstforeninger hjemme i Norge.
Det ringte, og inn
svevet Camilla Collett, lett og grasiøs som en pike på 15 år. Hun var som
alltid i sort fløyelskjole, hadde høy hårfrisyre, i den venstre hånd bar hun
den uadskillelige vifte og dessuten brillefuteral og et par lommetørklær. Ibsen
førte henne galant bort til en stor lenestol ved kakkelovnen. ˈNå må De sette
Dem her,ˈ sa han, ˈher er godt og varmt.ˈ» Om Marcus, se innledning München
1875, om Bernt, se 1876, om Sigurd Ibsen, se 23.12.1859, om Suzannah, se
07.01.1856, om Lorentz Dietrichson, se mars 1859, om Camilla Collett, se
27.12.1871. [...] «Og nå satt hun altså her hos Ibsen, i den store stuen med
den veldige hvite kaminen, lav under loftet, med tykke tepper på gulvene og
malerier på veggene, lun og hyggelig. På bordet som vi satt rundt, lå en haug
bøker av den nyeste litteratur fra Hegel. Fru Collett hadde fått plass ved kaminen,
min bror Bernt i nærheten av døren. Rundt bordet satt i rekkefølge Ibsen,
Lorentz Dietrichson, jeg, min bror Marcus og i bakgrunnen av værelset, langt
borte satt Sigurd. - Fru Ibsen var i kjøkkenet.
Og så begynte
samtalen hvori Ibsen ledet. Emnet var først om det gamle forslitte: om
dannelsen. Ibsen mente at hos oss var det ingen fornemme og meget få dannede.
Deri at vår adel var gjort et hode kortere i middelalderen, så han grunnen til
vår nasjonale ulykke. Norge bestod bare av torsoer. Det måtte et aristokrati
til for å danne en nasjon. Vi hadde ikke engang lenger det tradisjonelle
åndsaristokrati av embedsmenn. I Norge var det bare plutokrati.» Om Frederik
Hegel, se 25.10.1865. Og senere, etter middag: «Damene og malerne gikk inn i
salongen, mens Ibsen, Dietrichson og jeg ble tilbake i spisestuen hvor vi tente
våre sigarer. Fru Ibsen kom inn igjen og spurte:
ˈSkal dere ha vin?ˈ
ˈJa, død og pine,ˈ
svarte Ibsen som var en smule opprømt.
Og så begynte
samtalen igjen om komedier, om skuespill i Italia, hvor Ibsen først hadde lært
realismen riktig å kjenne. Og han fortalte om hvorledes de kunde besvime disse
folkelige skuespillerinner, alltid på en sann og ekte måte, mens hjemme på den
Norske Scene i hans tid skuespillerinnene besvimte etter bestemte regler:
alltid på venstre side av scenen, og alltid med et lommetørkle i venstre hånd.
Dette bragte samtalen inn på hykleriet, og Ibsen gav selv til beste en historie
om en pietist i Skien som hver lørdag gav sine barn pryl for de forseelser de
måtte komme til å begå i den følgende uke.
En stund var det nå
tale om Goethe, og Ibsen mente at Goethe selv hadde betraktet første del av
Faust som et avsluttet arbeid. Til slutt begynte Dietrichson å tale om Ibsens
egne verker og å spørre ham ut om Brand, om vi skulde få se ham igjen og hvor,
i himmelen, helvete eller skjærsilden? Men på dette fikk han ikke noe svar av
Ibsen ...» Om Johan Wolfgang von Goethe, se 1847. Didrik Grønvold («Diktere og
musikere»), s. 9-16.
01.01 (ma) Se 24.02.1876 for oppføring av «Peer Gynt»
Kristiania.
03.01 (on) Skriver brev til Johan Herman Thoresen (se
07.01.1856), mest om Bergen Theaterforening (se 20.10.1876), men også litt om
værforholdene: «Vi har her det dejligste vejr med 12-15 grader varme i skyggen,
- naturligvis ingen sne; hjemme hører jeg det skal være anderledes.»
05.01 (fr) «Hærmændene paa Helgeland» (Nordische Heerfahrt)
av 24.11.1858 oppført på Grossherzogliches Hof- und National-Theater, Mannheim.
Rosa (Babette) Herzfeld (1846-1900, gift Herzfeld-Link, tysk skuespillerinne)
spilte i rollen som «Hjørdis». Scenografi ved Oskar Auer (ukjent). IBS.
15.01 (ma) Brann i Christiania Theater, se også 24.02.1876.
HI skriver (på ukjent dato i 1877) iht HIS et manuskript (NBO Ms.8° 1217)
titulert «Ny teaterbygning», sannsynligvis skrevet i etterkant av brannen. HIS,
HISB16s479-481, Midbøe (1), s. 79.
19.01 (fr) Skriver kort brev til Carl Edward Wilhelm Piper
(1820-1891, svensk greve og diplomat, envoyé i Wien og München 1872-1877), en
forespørsel om assistanse ifb en kvittering. Skriver iht SIB også brev (tapt)
til Emma Klingenfeld (se februar 1875).
29.01 (ma) HI er blant dem som undertegner innbydelse til å
tegne aksjer i nytt nasjonalteater. HISB14s592.
30.01 (ti) Turné med «Fru Inger til Østråt» av 31.01.1877
forhåndsomtalt i Dagens Nyheter. Ibsen.nb.no, IBS.
31.01 (on) «Fru Inger til Østråt» av 02.01.1855 oppført som
turné av Isac Fredrik Smitts sällskap med premiere på Ladugårdslands-Teatern,
Stockholm. Oppført ukjent antall forest. der frem til 02.02.1877, og på ukjent
dato i 1879 i Östersund, og 10.01.1883 på Hälsingborgs Teater, Helsingborg.
Ikke verifisert premieren fant sted i Stockholm. Ida Henrika Smitt (1825-1897,
født Lindholm, svensk skuespillerinne) spilte i rollen som «Fru Inger», Isac
Fredrik Smitt (1818-1896, svensk skuespiller og teaterdirektør) som «Olaf
Skaktavl». Ibsen.nb.no, IBS.
Februar. I Ibsens private bibliotek/boksamling finnes ett
eksemplar av «Nordisk Tidskrift» datert denne måned. Tidsskriftet er oppskåret.
Ibsen85-86, s. 57.
01.02 (to) Turné med «Fru Inger til Østråt» av 31.01.1877
omtalt i Dagens Nyheter. Ibsen.nb.no, IBS.
02.02 (fr) Se 31.01.1877 for oppføring av «Fru Inger til
Østråt» Stockholm. Oppføringen omtalt i Dagens Nyheter. Ibsen.nb.no, IBS.
04.02 (sø) Skriver søknad til stortingspresident Johan
Sverdrup (se 22.11.1859) om forhøyelse av diktergasjen. Sverdrup fremmet
forslag i Stortinget 15.02.1877 om at alle kunstnergasjer skulle heves med 800
kroner, men forslaget falt. HIS, Meyer, s. 431.
06.02 (ti) Skriver iht SIB og HISOT en dedikasjon til
Ludwig Diestel (se 25.03.1876) i et eksemplar av «Fru Inger til Østråt» (Die
Herrin von Oestrot) av desember 1876.
09.02 (fr) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865),
bla om nytt opplag «Kjærlighedens Komedie» (se 24.05.1877), men også om
«Samfundets støtter» av 11.10.1877: «Mit nye stykke gør jeg færdigt isommer og
sender Dem da manuskriptet snarest muligt; rimeligvis udkommer det samtidigt på
tysk.»
10.02 (lø) Skriver iht HISOT en dedikasjon til Robert
Waldmüller (eg. Charles Duboc, se 1872) i et eksemplar av «Fru Inger til
Østråt» (Die Herrin von Oestrot) av desember 1876:
«Dem Dichter Robert Waldmüller freundlichst und ergebenst
«Dem Dichter Robert Waldmüller freundlichst und ergebenst
zugeeignet.
München, 10. februar 1877.
Henrik Ibsen.»
14.02 (on) Skriver brev til Nils Lund (se 14.02.1875), og
ber ham heve sitt honorar (for regnskapsføring) fra «blot 25 kroner» og
foreslår «det dobbelte beløb».
15.02 (to) Se 04.02.1877 om diktergasje.
16.02 (fr) Skriver hilsen til Camilla Collett (se 27.12.1871)
på baksiden av et fotografi av ham selv: «Hermed min tak for en god plads i
Deres album og i Deres venlige erindring.» Se også desember 1876 om Collett
(som reiste videre til Roma etter at brevet/hilsenen ble skrevet). HISB13s491.
(Camilla Collett)
19.02 (ma) Skriver muligens (ikke kjent) brev til Julie
Ruhkopf (se 06.03.1872) med returnert manuskript referert til i brev av
14.03.1876. HISB13s430.
24.02 (lø) «De unges Forbund» (sannsynligvis forhåndsomtale
av oppføring 26.02.1877) omtalt i Bergens Tidende (nr 47). NBI.
25.02 (sø) Se 26.02.1877 for oppføring av «De unges
Forbund» i Bergen.
26.02 (ma) «De unges Forbund» av 18.10.1869 oppført på Den
Nationale Scene, Bergen (premieren feildatert til 25.02.1877 av Meyer). Spilt
11 ganger (8 iht Wiers-Olsen og Paulson) fra 26.02.1877, spilt 2 ganger fra
08.09.1878, spilt 3 ganger fra 07.03.1880 (men iht HISB14s142 4 ganger, også
oppført 08., 10. og 12.03.1880), spilt 6 ganger fra 27.08.1880, spilt 3 ganger
fra 19.12.1883 (iht Wiers-Olsen bla oppført 30.12.1883). Spilt som festforest.
17.05.1886 (kun første akt). Også oppført som turné 17., 19.08. og 12.09.1877 i
Throndhjems Theater, Trondheim, 19. og 31.05.1878 på Theatret i Hotel
du Nord, Stavanger, og 06. og 08.06.1881 i Throndhjems Theater, Trondheim. Olaf
Mørch Hansson (1856-1912, norsk skuespiller, sceneinstruktør og teatersjef)
spilte i rollen som «Sakfører Stensgård», Jacob Asmundsen (se 18.04.1860) som
«Kammerherre Bratsberg», Alexander Rasmussen (ukjent) som «Erik Bratsberg».
Regi ved Nils Wickstrøm (se 25.10.1876). Oppførelsen anmeldt (på ukjent dato i
1877) i Bergens Adressecontoirs Efterretninger (nr 49). Om HIs honorar, se 30.03.1877. Ibsen.nb.no, NBI, Meyer, s. 431, IBS, Sperati
(«Theatererindringer»), s. 115-120, Wiers-Olsen, s. 91-92+94+100+106+164-165,
Paulson, s. 31.
27.02 (ti) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865),
bla om at han skal flytte (se
29.04.1877) og derfor trenger penger (i form av forskudd på
utgivelse «Kjærlighedens Komedie» av 24.05.1877). Oppføring av «De unges
Forbund» Bergen referert 26.02.1877 anmeldt i Bergens Tidende (nr 49).
Ibsen.nb.no, NBI, Sperati («Theatererindringer»), s. 118. Mars. I Ibsens
private bibliotek/boksamling finnes ett eksemplar av «Nordisk Tidskrift» datert
denne måned. Tidsskriftet er oppskåret. Ibsen85-86, s. 57.
02.03 (fr) Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens
Komedie» Kristiania.
08.03 (to) Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens
Komedie» Kristiania.
09.03 (fr) Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens
Komedie» Kristiania.
11.03 (sø) Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens
Komedie» Kristiania.
14.03 (on) Daterer førstesiden av et manuskript til
begynnelsen av første og slutten av fjerde akt i «Samfundets støtter» av
11.10.1877 (HIS, «Arbeidsmanuskript (1. akt)» samt 4. akt, NBO Ms. 4° 1112f,
legg 1-2 og legg 9-10).
26.03 (ma) Skriver brev til Emil Stang (se 18.12.1871), bla
at han er «vel tilfreds» med de omkostninger som Hans Jacob Jensen (se november
1857) ble pådømt (se feks 22.04.1876) i saken mot ham.
30.03 (langfredag) Skriver brev til Bendix Edvard
Reutz Bendixen (1838-1918, norsk skolemann og arkeolog, i styret ved Den
Nationale Scene i Bergen), først og fremst en takk for mottatt honorar (400
kroner) for oppføring av «De unges Forbund» 26.02.1877. Vår. Skriver iht SIB
brev (ukjent eier) til Johan Nordahl Brun Rolfsen (1848-1928, norsk forfatter,
lesebokutgiver og skolemann, 1877-1878 elevinstruktør og estetisk konsulent ved
Den Nationale Scene).
April. «Brand» av 16.03.1866 omtalt av Hjalmar Boyesen (se
september 1874) i Scribner’s
Monthly, New York, under tittelen «Ibsen’s Brand». NBI.
01.04 (sø) Skriver brev til Carl Rupert Nyblom (se
14.11.1867), en takk for «den mig tiltænkte udmærkelse, hvilken jeg naturligvis
overmåde gerne vil modtage, og som jeg altid skal anse for den højeste
æresbevisning, der kunde blive mig til del på min literære bane». Utmerkelsen
var utnevnelse til æresdoktor ved Uppsala Universitet på iniativ av Lorentz
Dietrichson (se mars 1859). Får besøk av Jakob Løkke (se
vår 1850 Christiania) og Sophus Bugge (1833-1907, språkforsker, folklorist og
professor i indoeuropeiske språk). HIS, HISB13s494+789, Ording («Overlærer
Jakob Løkke»), s. 19.
05.04 (to) Skriver brev til Nils Lund (se 14.02.1875) om
innbetaling for aksjer. Skriver iht SIB brev (tapt) til «Christiania
Sporvejselskab» før denne dato.
07.04 (lø) Skriver brev til Kirke- og
undervisningsdepartementet, en søknad om stipend på vegne av John Paulsen (se
05.08.1876), bla: «I literaten John Paulsens navn og på hans vegne henvender
undertegnede sig herved til det høje departement med ærbødigst andragende om at
der af de til videnskabsmænds og kunstneres rejser i udlandet bevilgede midler
må blive ham tilstået et stipendium stort 1600 (seksten hundrede) kroner, for
derved at sætte ham istand til at fortsætte sin uddannelse på den af ham
betrådte bane.» Og: «Jeg lægger derfor med min varmeste anbefaling denne unge
begavede mands fremtid i det høje departements hånd og vover derhos ærbødigst
og indtrængende at henstille på at det ansøgte beløb ikke må blive afknappet;
ringere beløb vilde give et uforholdsmæssig ringe resultat.» Paulsen fikk først
stipend i 1878. HIS, Figueiredo, «Masken», s. 164+570, HISB13s503.
08.04 (sø) Skriver iht HISOT en dedikasjon til Wilhelm von
Wartenegg (1839-1914, østerriksk forfatter og offiser) i et eksemplar av «Fru
Inger til Østråt» (Die Herrin von
Oestrot) av desember 1876. Et visittkortportrett av
Wartenegg fantes i familien Ibsens private fotoalbum, tatt på ukjent tidspunkt.
HISOT, Noreng, s. 58+60.
13.04 (fr) «Hærmændene på Helgeland» av 04.12.1873 oppført
på Christiania Theater med nytt sceneutstyr og under Ludvig Josephsons (se
august 1873) ledelse/regi. Se også 11.04.1861 om tidligere oppføringer
Christiania Theater. Første av 9 forest. frem til
30.04.1877 (iht Anker også 15., 16., 17., 22., 23., 25.,
28.04.1877) og første av totalt 88 forest. frem til 20.03.1896. De andre
spilleperiodene var: 07. til 28.09.1877 (4 forest., iht Anker også 09. og
26.09.1877), 21.11.1879 til 18.03.1880 (8 forest., iht Anker også 23.,
25.11, 08., 11., 27.12.1879, 12.03.1880), 28.01. til
07.04.1881 (3 forest., iht Anker også
31.01.1881), 13.02. (festforest.) til 29.03.1882 (4
forest., iht Anker også 24. og 26.03.1882),
06.09.1882 til 27.08.1883 (4 forest., iht Anker også
08.09.1882 og 24.08.1883), 05. til 20.03.1884 (5 forest., iht Anker også 10.,
14., 16.03.1884), 10.12.1885 til 02.02.1886 (5 forest., iht Anker også 16., 18.,
20.12.1885), 01.09.1886 til 01.09.1887 (5 forest., iht Anker også 16., 18.02,
29.08.1887), 17.01. til 22.03.1890 (11 forest., iht Anker også 20., 22., 24.,
26.01, 01., 08., 12., 15., 22.02.1890), 08. til 24.09.1890 (4 forest., iht
Anker også 11. og 16.09.1890), 22.09. til 27.12.1891 (7 forest., iht Anker også
14., 24., 31.10, 07.11.1891, ved slagfeil skrevet 07.11.1890, sannsynligvis
også 14.12.1891, ved slagfeil skrevet 14.01.1891), 28.12.1893 til 17.03.1894 (7
forest., iht Anker også 03., 12., 14.01, 03., 10.03.1894), 30.08.1895 til 20.03.1896 (11 forest., iht Anker også 03.,
05., 09., 18, 24.09, 04., 12., 19., 26.10.1895). Den siste oppføring var nr 100
på teateret. Arnoldus Reimers (se 18.10.1869) spilte i rollen som «Ørnulf»,
Sigvard Gundersen (se 17.01.1864) som «Sigurd», Hjalmar Hammer (se 04.01.1875)
som «Gunnar Herse», og Laura Gundersen (se 26.09.1850) som «Hjørdis».
Ibsen.nb.no, IBS, Just, s. 225, Anker («Christiania Theater»), s. 47.
15.04 (sø) Skriver brev til Paul Lindau (se 02.06.1875) ifb henvendelse om oppføring av HIs skuespill på National-Theater Berlin. Se 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania. 16.04 (ma) Se 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania.
15.04 (sø) Skriver brev til Paul Lindau (se 02.06.1875) ifb henvendelse om oppføring av HIs skuespill på National-Theater Berlin. Se 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania. 16.04 (ma) Se 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania.
17.04 (ti) Skriver brev til Robert Buchholz (1838-1893,
tysk skuespiller og sceneinstruktør, dir. for National-Theater Berlin
1874-1878) om oppføring av «Fru Inger til Østråt» (revidert 17.12.1874) mot «6
prosent av bruttoinntekten av alle oppførelsene av stykket» (oversettelse fra
tysk ved HIS). Stykket ble først oppført der 13.12.1878. Se 13.04.1877 for
oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania.
20.04 (fr) Skriver brev til Frederik Hegel (se
25.10.1865), nok en forespørsel (se 27.02.1877) om forskuddsutbetaling. Og om
«Samfundets støtter» av 11.10.1877: «Mit nye skuespil nærmer sig nu endelig med
raske skridt sin fuldførelse. Det blir i fire akter og kommer til at udgøre
omtrent 180 sider trykt, - neppe mindre; måske lidt mere.» Se 19.02.1875 for
oppføringer «Hærmændene på Helgeland» København.
22.04 (sø) Se 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania.
22.04 (sø) Se 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania.
23.04 (ma) Se 13.04.1877 for oppføring av
«Hærmændene på Helgeland» Kristiania.
25.04 (on) Se 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania.
25.04 (on) Se 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania.
28.04 (lø - datering basert på brev av 29.04.1877) HI,
Oswald Schmidt (se sommer 1876), Paul Heyse (se 02.05.1875) og Phillipp
Carriére (se sommer 1876) treffes sammen på Achatz (se sommer 1876). Se 13.04.1877 for oppføring av
«Hærmændene på Helgeland» Kristiania. 29.04 (sø) Skriver brev til Lorentz
Dietrichson (se mars 1859), bla en takk for assistanse ifb utnevnelse referert
til 01.04.1877, og med beskjed om «vi har nu flyttet ind i vor nye bolig» i Schellingstrasse 30/53, Ecke Barerstrasse, 2. etasje,
omnummerert mens familien bodde der (ødelagt i flyangrep 13.07.1944). Innflytningsdato i
samsvar med HIS, mens Meyer og Ferguson hevder familien Ibsen flyttet inn 01.05.1877. HI
skriver også at Camilla Collett (se 27.12.1871) «er kommen tilbage fra Rom», og
om «et godt billede, sortklædt dame i en kirkestol» av Oscar Arnold Wergeland
(1844-1910, norsk maler), samt at Julius Kronberg (se mars 1876) «rejser til
Italien». Ukjent når i 1877 han reiste til Roma, men sannsynligvis etter at
portrettet av HI ble ferdig (se sensommer 1877). HIS, HISB13s789, Meyer, s.
431, Ferguson, s. 233, Koht (bind
II), s. 96.
30.04 (ma) Se 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland»
Kristiania.
01.05 (ti) Om flytting, se 29.04.1877.
24.05 (to) «Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862 og
revidert 03.05.1867 utgitt («Fjerde, gennemsete udgave»), opplag 2000 + 75
eksemplarer, HIs honorar 1000 kroner, korrektur ved Anton Larsen (se
18.09.1867). Se 20.09.1877 om Bjørnstjerne Bjørnsons (se vår 1850 Christiania)
utgivelse. FU, bind 2, VII, HISB13s509+789.
26.05 (lø) Sender iht SIB brev/visittkort (tapt) til
Magdalene Thoresen (se 07.01.1856) før
denne dato.
31.05 (to) Skriver brev til Carl Rupert Nyblom (se
14.11.1867), eg. en biografi og takk for offisiell innbydelse til Uppsala (se
feks 01.04 og 06.09.1877). Bokfører mottatt tilleggshonorar (360 kroner) fra
Den Nationale Scene iht kontrakt referert til 20.10.1876. HIS, HISB13s505.
Sommer. Skriver iht SIB brev (ukjent eier) til Johanne
Krebs (se 15.09.1876). Får medio juni besøk av Georg Brandes (se 25.04.1866 og
brev 24.06.1877) og konen Gerda (tidligere gift Strodtmann, se 01.08.1876).
Brandes skrev senere at de da «traf hos ham» (se 16.06.1877) Georg Francis
Hagerup (1853-1921, norsk professor, diplomat og politiker, statsminister to
perioder mellom 1895-1905, studerte 1877-1878 i München, Leipzig og Paris). HI
møtte også Johan Vibe (se 03.04.1866, fra 1877 artistisk direktør ved
Christiania Theater) som var på stipendreise. HI ga i brev av 02.11.1877 flg
karakteristikk av Vibe, som etterfulgte Ludvig Josephson (se august 1873): «Og
hva er det så for en efterfølger, I har givet den afskaffede Josephson!
Efterfølgeren var her i München isommer, og han talte som et femårs barn om den
stilling, han skulde tiltræde. Hvor længe tror I det kan gå med dette sørgelige
og fuldstændig ubrugelige individ? Ikke sæsonen ud.» Herman Joachim Bang
(1857-1912, dansk forfatter) besøkte også HI på denne tiden. HISB13s505+507+789,
Meyer, s. 431+432 (note 1), Figueiredo, «Masken», s.169.
03.06 (sø) Skriver brev til John Paulsen (se 05.08.1876)
med beskjed om at beslutningen «er endnu ikke falden» ifb søknaden sendt
07.04.1877.
08.06 (fr) Skriver kort brev til Karl Johan Warburg
(1852-1918, svensk journalist og litteraturhistoriker, 1876 dosent Uppsala i
litteraturhistorie og tok også doktorgrad der i 1877) vedlagt fotografi av seg
selv (tatt av J. Leeb, se 1876) med signatur til Carl Rupert Nyblom (se
14.11.1867). Et visittkortportrett av Nyblom fantes i familien Ibsens private
fotoalbum, tatt på ukjent tidspunkt. Nyblom har rimeligvis sendt HI sitt eget
fotografi som svar. HIS, HISOT, Noreng, s. 44+46.
09.06 (lø) 4. akt av «Brand» av 14.05.1867 oppført på
Klingenberg Teater ved Johanne Juell (se 04.01.1875). HISB13s508.
15.06 (fr - datering basert på brev av 24.06.1877) HI
fullfører «Samfundets støtter» av
11.10.1877.
16.06 (lø) Skriver kort brev til Francis Hagerup (se sommer
1877). Brevet ble våren/sommeren 2015 innlemmet i den digitaliserte utgaven av
HIS: «Hvis De vil tage tiltakke i al tarvelighed, vil det være os særdeles kært
at se Dem hos os iaften, lørdag, kl: 8. De vil i så fald træffe Georg Brandes,
der er her på gennemrejsen.» Om besøk av Brandes, se også sommer 1877.
17.06 (sø) Skriver brev til Frederik Bætzmann (se vår 1865,
1871-1878 i redaksjonen til Dagbladet) om en påstått anbefaling av Johan Vibe
(se 03.04.1866 og 03.03.1875) til stipend, som «forholder sig ikke så».
20.06 (on) Skriver brev til Bendix Edvard Bendixen (se
30.03.1877), en takk for mottatt honorar (se 31.05.1877), og skriver også at
han tror det «er meget heldigt at man har fået» Nordahl Rolfsen (se vår 1877)
«derop». Nevner også at det «er min agt at omarbejde mit gamle skuespil 'Olaf Liljekrans'
til en operatext for» Edvard Grieg (se 24.12.1865 og 05.08.1876). Planene ble
ikke realisert, men det er bevart et ufullført, egenhendig arbeidsmanuskript
(et dobbeltblad, NBO Ms.8° 1945), som inneholder begynnelsen til «Første
handling», med rimelig sikkerhet datert av HIS til vinteren 1877-1878. HIS
(«Innledning til Olaf Liljekrans», 3. versjon, og derunder «Bakgrunn» og
«Tilblivelse»), Figueiredo, «Masken», s. 571 (feildatert til 20.07.1877).
24.06 (sø) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865):
«Idag vil jeg benytte et ledigt øjeblik til at meddele Dem at jeg den 15.
dennes blev færdig med mit nye stykke og at jeg nu er i fuld gang med
renskriften.» Nevner også bla at Georg Brandes (se 25.04.1866 og sommer 1877)
«har været her et par dage». Skriver samme dag brev til Christiania Theater om
to oppføringer (se 11.06.1876 Christiania Theater og 09.06.1877 Klingenberg
Teater, Kristiania) av 4. akt av «Brand» av 14.05.1867 som HI mener «theatret
ikke har erhvervet opførelsesretten til». HIS, HISB13s508.
25.06 (ma) Skriver gavekort til Suzannah som hadde bursdag
dagen etter: «[Med tegning av en ørn og to kattehoder] Imod denne anvisning
udbetaler jeg, DEN PRAGTFULDE, til ØRNEN i anledning av festdagene den 26. 27.
og 28. Juni et beløp af 1000 KRONER for at den, sammen med den strategiske
Grimbart, kan foretage en sommerrrejse til Norge, - dog betinges det at
Grimbart erholder tilstrækkelig føde på rejsen. München, aftenen før
hovedfesten. 1877. D. Pr. (Æresdoctor.)» Ibsen.nb.no. Om Grimbart (Sigurds
kallenavn), se 23.12.1859, om Ørnen (Suzannahs kallenavn), se 26.06.1869. HISOT
(«Kunst»), Østvedt10, s. 63.
01.07 (sø) Om brev fra Christiania Theater til HI, se
07.07.1877.
04.07 (on) Skriver kort brev til Frederik Rode (se 1843),
en middagsinvitasjon «hos os imorgen Thorsdags aften».
07.07 (lø) Christiania Theater (ved Carl Müller, se oktober
1850, i teaterets styre 1875-1879) svarer (iht HISB13s508 er svarbrev trolig
datert 01.07.1877) på brev av 24.06.1877 at direksjonen ikke hadde noe med forestillingen
(som var en beneficeforest. for Sofie Parelius, se 24.02.1876) å gjøre.
HISB13s508 og Figueiredo, «Masken», s. 579.
20.07 (fr) Se 20.06.1877 om brev til Bendix Bendixen.
20.07 (fr) Se 20.06.1877 om brev til Bendix Bendixen.
29.07 (sø) Skriver brev til Frederik Hegel
(se 25.10.1865) om «Samfundets støtter» av
11.10.1877:
«Herved har jeg den fornøjelse at sende Dem de 4 første hefter af manuskriptet
til mit nye stykke».
05.08 (sø) Skriver brev til Nils Lund (se 14.02.1875), mest
om økonomi.
06.08 (ma) Skriver kort brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865)
vedlagt ytterligere «4 hefter» manuskript til «Samfundets støtter» av
11.10.1877.
09.08 (to) Suzannah og Sigurd reiser via Hamburg med
Johanne Krebs (se 15.09.1876) til København, så videre alene til Norge (opphold
i Bergen, Odda, Ulvik og Balestrand) med retur ca. 01.10.1877. Et
portrettfotografi av Margrethe Elisabeth Baars (1832-1881, født Konow, gift med
Herman Baars, se høst 1854) fantes i familien Ibsens private fotoalbum.
Muligens traff Suzannah henne under oppholdet i Bergen. HISB13s509-510+536,
Figueiredo, «Masken», s. 169, Sæther, s. 197, Noreng, s. 23+25.
11.08 (lø) Skriver kort brev til Richard Kierulf (se
19.10.1873) med anmodning om å videreformidle det vedlagte brev, som var en
formell forespørsel til kong Oscar 2. (se 25.04.1858) om tillatelse til å bære
ridderkorset omtalt i brev av 14.06.1876.
14.08 (ti) Skriver kort brev til Frederik Hegel (se
25.10.1865) vedlagt ytterligere «3 hefter» manuskript til «Samfundets støtter»
av 11.10.1877.
(Ole B. Bull)
Midten august (?). HI får besøk av Ole Bull (se oktober
1851), Marcus Grønvold (se München 1875) var også til stede. Omtrentlig datering basert på
Meyer, s. 432 («Uken etter sendte Ibsen resten av Samfundets støtter til Hegel»).
17.08 (fr) Se 26.02.1877 for oppføring av «De unges
Forbund» Trondheim.
19.08 (sø) Skriver kort brev til Frederik Hegel (se
25.10.1865) med beskjed om at «Imorgen sender jeg Dem slutningen af
manuskriptet» til «Samfundets støtter» av 11.10.1877. Se 26.02.1877 for
oppføring av «De unges Forbund» Trondheim.
20.08 (ma) Skriver kort brev til Frederik Hegel (se
25.10.1865) om «Samfundets støtter» av 11.10.1877: «Herved sender jeg Dem
slutningen af manuskriptet.» Videre; «Den nye bog tror jeg jeg tør sige at både
De og jeg vil få glæde af.»
21.08 (ti) Skriver brev til Suzannah (se 07.01.1856), bla
at han er ferdig med renskrivning av «Samfundets støtter» og om sin forestående
reise til Sverige, samt at han spiser middag «i almindelighed hos Schleich»
(iht HISB13s514 et spisested i Briennerstrasse 8, på hjørnet ved Dultplatz),
bla sammen med Erik Vullum (se 18.10.1869) «indtil igår da han reiste». Nevner
også at han har vært sammen med Marcus Grønvold (se München 1875) «et par
gange» og «agter nu at bede ham på en middag». Og: «Jeg håber at I froder jer
godt deroppe; men vogt jer for alskens uforsigtighed, og pas godt på Sigurd og
på dine penge og lad ikke Sogninger og Hardangere tage noget fra dig.» Skriver
også samme dag et kort brev til Sigurd (se 23.12.1859), bla: «Lad mig nu se Du
er forsigtig både tillands og tilvands; den mindste uforsigtighed kan drage de
værste følger efter sig. Det er en selvfølge at Du passer på at være her
tilstede når skolen begynder. Med skolegutterne i Bergen må Du naturligvis gøre
bekendtskab; men vogt Dig for at komme formeget på vandet, og ikke ud i
sejlbåd!»
23.08 (to) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865) med følgebrev tiltenkt vedlagt manuskript av «Samfundets støtter» for oppføring forskjellige teatre i Skandinavia. Om Christiania Theater skriver han at han «tænker ikke for tiden at indlevere stykket», fordi den nye direktøren (Johan Vibe, se 03.04.1866 og feks sommer 1877) «ere en komplet uduelig mand».
23.08 (to) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865) med følgebrev tiltenkt vedlagt manuskript av «Samfundets støtter» for oppføring forskjellige teatre i Skandinavia. Om Christiania Theater skriver han at han «tænker ikke for tiden at indlevere stykket», fordi den nye direktøren (Johan Vibe, se 03.04.1866 og feks sommer 1877) «ere en komplet uduelig mand».
24.08 (fr) Sender brev til Det Kongelige Teater, København,
vedlagt manuskript som referert til i brev av 23.08.1877. Stykket ble antatt og
fikk premiere der 18.11.1877.
Reiser til Stockholm og Uppsala
27.08 (ma) Mulig avreisedato fra München (basert på brev av
21.08.1877) «over Stettin» i Polen til Sverige.
Ultimo august. Skriver iht SIB brev (tapt) til Sigurd (se
23.12.1859).
For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 25.05.2019)
#Ibsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar