Ibsenkalender - 1882 - Roma (del 2)

1882 - del 2

Juni. Georg Pauli (se vår 1879) som på denne tid var i Roma, forteller (her gjengitt av Østvedt): «Mitt siste med Ibsen fant sted før min avreise fra Rom. Da min venn og akademikamerat Carl Emerick Skånberg feiret sitt bryllup i juni 1882, fungerte jeg som visevert, marskalk og øverste munnskjenk. Jeg hadde min plass rett overfor brudeparet, og på min høyre side satt den store dikter, og han tillot ikke at mitt verv som munnskjenk ble oppfattet som en sinekyre. 

  Mellom skålene - og drevet av en naturlig trang til å være den store mann behagelig som bordfelle, stilte jeg ham dette spørsmål: 'Hva synes doktoren om Zola?' Her fikk jeg et svar som forbauset meg: 'Jeg leser ikke bøker. Det lar jeg min kone og Sigurd gjøre.' Det gav meg et øyeblikks hodebry å finne ut hvor alvorlig ment dette kategoriske svar var, for det viste seg senere i samtalen at om ikke Ibsen leste annen litteratur, så hindret dette ham ikke i å felle ganske avgjorte dommer om den. Da jeg gav uttrykk for min uforbeholdne beundring for den berømte franskmanns kjente romancyklus Rougon-Macquart, gav han meg et skarpt og meget betegnende svar: 'Zola er demokrat, men jeg er aristokrat!'» Om Skånberg, se 27.12.1881, Émile Édouard Charles Antoine Zolas (1840-1902, fransk forfatter og poet). Erik Lie skriver (1933) at Pauli «... engang ved et middagsbord komplimenterte Ibsen med hans arbeider. ˈDe ligner de moderne franskmenns -ˈ   Ibsen blev fortørnet. 

  ˈJeg mener, til de moderne franskmenn, vedblev Paulli [sic.]. ˈEn Maupassant, en Zola -ˈ   ˈKun med den forskjell,ˈ svarte Ibsen hvasst, ˈat Zola stiger ned i kloakken for at ta sig et bad, jeg for å rense den.ˈ» Guy de Maupassant, 1850-1893, fransk forfatter. Østvedt-Italia s. 133-134, Lie (Livsskildring), s. 162-163.

01.06 (to) Se 07.03.1879 for oppføring av «Samfundets støtter» Kristiania.

02.06 (fr) «Et dukkehjem» (The Child Wife) av 21.12.1879 oppført i Grand Opera House, Milwaukee, Wisconsin, USA. Første oppføring av stykket i USA og første engelskspråklige oppsetning av stykket overhodet. Første av tre forest. frem til 03.06.1882. Sterkt omarbeidet ved William M. Lawrence (1846-1910, amerikansk skolemann), som skrev sin versjon på basis av Wilhelm Langes (se desember 1877) tyske oversettelse. Henry Aveling (1851-1891, amerikansk skuespiller) spilte i rollen som «Robert Harmon», Minerva Guernsey (1857-1949, gift King, amerikansk skuespillerinne) som «Eva». Se 07.03.1879 for oppføring av «Samfundets støtter» Kristiania. Ibsen.nb.no, HIS («Oppførelser»), HISB14s246+840, Meyer, s. 500+505-506, Ferguson, s. 264, Koht (bind II), s. 225, IBS. 

03.06 (lø) Se 02.06.1882 for oppføring av «Et dukkehjem» USA. 

07.06 (on) Skriver brev til Johan Victorinus Pingel (1834-1919, dansk filolog, geolog og politiker, 1882 medstifter og første formann i Studentersamfundet i København), en takk for mottatt telegram fra «samfundet».

09.06 (fr) Se 30.01.1880 for oppføring av «Et dukkehjem» Bergen. Betty Hennings (se 

20.07.1870) gjestespilte i rollen som «Nora». Sperati skriver: «Hun tegnet i et helhetsbillede

Noras stemninger og karakter saa mesterlig, at det vil være vanskelig for ikke at si umulig at fremhæve nogen enkelt scene eller nogen enkelt replik paa de øvriges bekostning.   ˈTarantelscenenˈ, ˈmakronscenenˈ og ˈbrevscenenˈ blev allikevel kulminationspunkterne. Storheten og skjønheten i fru Hennings spillemaate er hendes sanddruhet og naturlighet. Hun forstod at besjæle den hele fremstilling, og samtidig gav hun de enkelte situationer og stemninger sin rike og nuancerte karakteristik.» Ibsen.nb.no, HISB14s255, IBS, Sperati («Fra det gamle komediehus»), s. 68.

10.06 (lø) Sophie Adlersparre (se opphold Stockholm 1869) skriver om «Gengangere» av 13.12.1881 ut fra et etisk synspunkt (se også vår 1882) i Morgenbladet, København. Se 07.03.1879 for oppføring av «Samfundets støtter» Kristiania. NBI.

16.06 (fr) Se 18.10.1869 for oppføring av «De unges Forbund» Kristiania.

20.06 (ti - datering basert på brev av 21.06.1882) Fullfører utkast til «En folkefiende» av 

28.11.1882. 

21.06 (on) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla at «jeg igår fuldførte mit nye dramatiske arbejde. Det heder 'En folkefiende' og er i fem akter.» Videre; «Om et par dage begynder jeg på renskriften, som i al fald vil kunne være færdig ved udgangen af Juli måned. [...] Stykkets tittel bedes foreløbig fortiet; men jeg ser gerne at det blir bekendt at jeg har skrevet et nyt lystspil i fem akter.» Manuskriptet ble først sendt til Hegel 28.08. og 09.09.1882.

22.06 (to) Skriver brev til Jonas Lie (se vår 1851), først en gratulasjon med hans nye bok («Gaa paa!», utgitt mai 1882, København, Gyldendal), også en takk for støtte ifb utgivelsen av «Gengangere» av 13.12.1881: «Tak skal Du også ha’ for de breve, Du glædede mig med da krigen mod 'Gengangere' raste på det værste. Det er gåt som Du dengang skrev; stormen har lagt sig, og der er på mange hold tegn til en sindigere betragtning af bogen. I Sverig har den fremkaldt en hel literatur af brochyrer og tidsskriftartikler. Fejgest af alle viste Normændene sig dengang som ellers; og de fejgeste blandt de fejge var naturligvis de såkaldte liberale. De var som på sit liv for at fralægge sig mistanken om noget slags samstemmighed med mig.» Lies bok fantes (oppskåret fra forlaget) i HIs private bibliotek/boksamling. HIS, HISB14s234, Ibsen85-86, s. 26.

23.06 (fr) Skriver brev til Nils Lund (se 14.02.1875), mest om økonomi, men spør også «hvem der er forfatter til fortællingen 'Til statsrådstaburetten'?», som var skrevet av Kristian 

A. Winter-Hjelm (se 01.12.1866). Winter-Hjelms bok (utgitt 1882 under psevdonymet 

Johannes Normann, København, C.A. Reitzel, med dedikasjon fra forfatteren) fantes i HIs private bibliotek/boksamling. HIS, HISB14s238, Ibsen85-86, s. 72.

24.06 (lø) Skriver brev til Sophie Adlersparre (se opphold Stockholm 1869), en takk for å ha mottatt hennes foredrag om «Gengangere» (se vår 1882), bla: «Men 'Gengangere' måtte skrives; efter Nora måtte nødvendigvis fru Alving komme.» Videre om kritikk: «Et svensk literært angreb krænker aldrig en digter; thi det er altid fornemt tænkt og fornemt udført. I Danmark gøres det borgerligt og i Norge plebejisk. Vi tre har alle betingelser for at danne en åndelig enhedsnation. Sverig leverer den åndelige adel, Danmark det åndelige bourgeoisie og Norge den åndelige almue.-» Dagbladet (nr 150), Kristiania, publiserer en liten dramatisering av mottagelsen av «Gengangere» av 13.12.1881 under tittel «En Aften hos Grosserer Larsen». HIS, NBI, Koht (bind II), s. 127.

26.06 (ma) Skriver bursdagshilsen (pennetegning på konvolutt) til Suzannah: «I anledning af 26. Juni betales til fru (tegnet inn en ørn) 100 Lire. Rom. 1882.». Ibsen.nb.no, SIB, HISOT («Kunst», NBO Ms.fol. 3220).

27.06 (ti) Frederik Hegel (se 25.10.1865) skriver brev til HI bla om «En folkefiende» (se 28.11.1882): «Berlingske Tidende for iaftes havde en lille Notits herom, og det vil derfra gaa over i de øvrige Blade. Desuden har jeg gjort Meddelelse derom til tre af de største norske Blade». HISB14s233-234.

29.06 (to) Georg Brandes (se 25.04.1866) skriver om HI i siste del av artikkelen «Schillers 'Shakespeare's Skygge' og det moderne Skuespil» i danske Morgenbladet. Fanny Riis (se vår 1852) valgt/ansatt som første kvinnelige bibliotekar ved Den Skandinaviske Forening, Roma. Iht Sæther virket hun som det fra 20.10.1882 til 31.12.1886. HIS, HISB14s243, Figueiredo, «Masken», s. 269, Sæther, s. 228 (note 59), I&B, s. 345.

04.07 (ti) Sigurd (se 23.12.1859) disputerer for den juridiske doktorgraden ved universitetet i Roma på avhandlingen «La Camera Alta nel governo rappresentativo». HI var til stede. 

HISB14s236+840, Figueiredo, «Masken», s. 253.

05.07 (on) Finske Hufvudstadsbladet omtaler «Gengangere» av 20.05.1882 og påfølgende omtale i «Skandinaven» (se 25., 26 og 27.05.1882). HIS («Oppførelser»), NBI.

06.07 (to) HI bokfører 520 kroner mottatt fra Nils Lund (se sist 23.06.1882). HISB14s237. 

Gossensass

09.07 (sø) Reiser fra Roma til Gossensass (eller Colle Isarco) og tar inn på hotel Gröbner.  

Skriver på et tidspunkt mellom ankomst og avreise (se 09.10.1882) et kort brev/hilsning til 

Jonas Lie (se vår 1851). Østvedt skriver om HIs opphold i Gossensass: «Landskapet minnet ham om Norge, med åpent utsyn mot sør. Han gjorde fotturer innover i granskogen, langsmed Eisach-elven og Pflersch-bekken. Stundom falt han i staver over fosser og stryk, stod lenge og stirret stivt på det skummende vannet. 'Das Bachmandl' - den lille bekkemannen - pleide stedets folk å kalle ham. Best likte han seg på en kolle ovenfor byen, hvor han hadde hele den storslåtte dalen under seg.» HISB14s840, Figueiredo, «Masken», s. 253-254, Meyer, s. 501 (som daterer avreisen til begynnelsen av august), Ferguson, s. 296, Østvedt-Italia s. 173. August. Clemens Petersen (se 05.03.1859) skriver bla om HI og Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) i artikkelen «An Engagement» i Scandinavia (USA). Egan, s. 58.

Begynnelsen august. Se 09.07.1882 om avreise fra Roma.

02.08 (on) Oppførelser av «Et dukkehjem» USA referert 02.06.1882 omtalt i Dagbladet, sannsynligvis skrevet av Rasmus B. Anderson (se 15.04.1882) som også skrev om HI i American (se 15.04.1882), samt angivelig en anmeldelse av «Brand» av 16.03.1866, den siste 07.10.1882 i Literary World (noe Egan har anført «is obviously wrong»). HIS, HISB14s246, Meyer, s. 505, Egan, s. 57.

04.08 (fr) Skriver brev til Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), bla en takk for innbydelse til Bjørnsons feiring av sitt 25-årsjubileum (10.08.1882) som forfatter på Aulestad, nær Lillehammer. HI takket høflig nei. Om Sigurd etter disputasen 04.07.1882 skriver HI: 

«Han er den yngste juridiske doktor i Rom (22½ år.)». HIS, HISB14s240. 

06.08 (sø) «Et dukkehjem» av 21.12.1879 oppført av Olaus Olsens Theaterselskab i Stavanger til inntekt for det nye Stavanger teater. Også oppført 09.08.1882. Adelaide Johannesen (se 30.01.1880) fra Den nationale Scene i Bergen gjestespilte som «Nora». Oppføringene skal ha funnet sted uten forfatterens tillatelse. Ibsen60-62, s. 237. 

08.08 (ti) Dags-Avisen, København publiserer artikkelen «Henrik Ibsen og ekteskapet». NBI. 

09.08 (on) Sender telegram til Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) ifb feiringen (se 04.08.1882) på Aulestad: «Tak for felles arbeid med frigjøringen i de forløpne 25 år hell og lykke i de kommede». Oversettelse fra tysk ved HIS. Se 06.08.1882 for oppføring av «Et dukkehjem» Stavanger.

10.08 (to) Se 04.08.1882 om Bjørnsons jubileum.

15.08 (ti) Erik E. Hago (sannsynligvis Erik Erikson Hagene, 1822-1888, reiste til USA i 1880) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen og hans værker : literaturhistoriske skildringer» i Skandinaven, Chicago. NBI.

20.08 (sø) Georg Brandes' (se 25.04.1866) foredrag (se 04., 07. og 12.11.1881) om HI og 

Bjørnson («Bjørnson og Ibsen. To karakteristiker») trykt (del 1) over tre nummer i Ude og Hjemme (nr 255), København. Også utgitt på svensk i 1882; «Björnson och Ibsen : två karakteristiker» (160 sider), oversatt av Ernst Gustaf Lundquist (1851-1938, svensk oversetter og forfatter), Stockholm, Bonnier. HISB14s209+244, NBI, Figueiredo, «Masken», s. 247+594, Meyer, s. 432 (note 1, som «inntatt som 'Andet Indtryk' i Brandes’ 'Henrik Ibsen'» av 19.03.1898) +480, I&B, s. 345-346, Haave, s. 334.

21.08 (ma) Skriver brev til Fanny Riis (se vår 1852), bla en gratulasjon ifb hennes stilling som bibliotekar (se 29.06.1882).

25.08 (fr) Morgenbladet, København, skriver om Bjørnstjerne Bjørnsons (se vår 1850 Christiania) «En Fallit» (1875) og HIs «Et dukkehjem» av 04.12.1879. NBI.

26.08 (lø) Georg Brandes’ (se 25.04.1866) artikler om HI og Bjørnson referert 20.08.1882 opptrykt (frem til 13.09.1882) i Bergensposten. I&B, s. 345-346.

27.08 (sø) Georg Brandes' (se 25.04.1866) foredrag om HI trykt (del 2 av 3) i Ude og Hjemme (nr 256), København, se også 20.08.1882. 

28.08 (ma) Skriver kort brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla: «Herved har jeg den fornøjelse at sende Dem de første 4 akter af mit nye stykke; den 5. skal følge om noen få dage, da allerede halvparten af samme ligger færdig.»

30.08 (on) Skriver kort brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), en oppklaring ifb at Hegel hadde etterlyst manuskriptet som HI bebudet i sitt brev av 21.06.1882, og som HI først sendte 28.08.1882. HIS, HISB14s243.

Slutten august (?) Stephan Sinding (se mars/vår 1871, han var i Roma 1880-1883) skriver (ukjent hvilket år i perioden det dreier seg om): «Mot Slutningen af August begyndte man at blive træt af det ensomme Liv og av den stærke Hede, at længes efter Mennesker igjen, efter alle de begavede Mænd og Kvinder, man havde lært at kjende hernede. Man vidste, at de snart vilde komme tilbage. 

  Henrik Ibsen vilde vi se igjen. Regelmæssig som et Urværk vilde han hver Dag sætte sig ned og digte fra Kl. 9½ til 11½, ikke vente til han blev 'oplagt'; han vidste, det maatte komme, naar han vilde. Hver Dag vilde han vanke paa de samme Steder, stirre ind i Butiksvinduer med gaadefulde Øine, som ikke vidste, hvad de saa paa, medens Tanker tænktes, som snart skulde flyve udover hele Verden.» Om sitt arbeide «Barbarkvinde bærer sin dræbte søn bort fra slaget» fra 1881-1882 skriver Sinding (som omtaler arbeidet som «Gruppen»): «Da Gruppen stod der endelig i Ler, aabnede jeg mit Atelier for enhver, som vilde se den. 

  Saa var den gang Skik i Rom. 

  Selskabet der var ikke større, end at enhver Begivenhed af nogen Betydning rygtedes. Saa tilbagetrukket, som jeg længe havde levet, kom der dog mange og besøgte mig.   En Dag kom Ibsen. 

  Han gik mange Gange omkring Gruppen og saa paa den, sagde ingenting. 

  'Han liker den ikke' tænkte jeg. 

  Jeg saa ham spørgende ind i Øinene. 

  'Storartet' raabte han, og saa gik han. 

  Det var en Dom, jeg blev glad over. 

  Dagen efter kom Liszt. 

  De største og berømteste Personligheder i Rom den gang var disse to Mænd, og for mig var deres Besøg en stor Ære.» Franz Liszt, 1811-1886, ungarsk pianovirtuos og komponist. Sinding, s. 56+80, Wikipedia (om Sindings Romaperiode og navn/ferdigstillelse av 

«Gruppen») 

(Sinding, Barbarkvinde)

03.09 (sø) Georg Brandes' (se 25.04.1866) foredrag om HI trykt (del 3 av 3) i Ude og Hjemme (nr 257), København, se også 20.08.1882. Deler av artikkel om «Kongs-Emnerne» referert 03.03.1872 inngår også i utgaven. I&B, s. 346.

06.09 (on) Fullfører arbeidet med «En folkefiende» av 28.11.1882. Se 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania. HISB14s840.  

08.09 (fr) Se 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania.

09.09 (lø) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla om «En folkefiende» av 28.11.1882: «Herved har jeg den fornøjelse at sende Dem resten af manuskriptet til mit nye stykke. Beskæftigelsen med dette arbejde har moret mig, og jeg føler det som et savn og en tomhed at jeg nu er færdig dermed. Doktor Stockmann og jeg kom så fortræffeligt ud af det med hinanden; vi er så enige i mange stykker; men doktoren er et mere uredigt hode end jeg, og han har desuden adskillige andre ejendommeligheder, som gør, at man af hans mund vil tåle at høre adskilligt, som man måske ikke havde optaget så ganske vel, hvis det var blevet sagt af mig.»

10.09 (sø) «De unges Forbund» (De ungas förbund) av 18.10.1869 oppført av Frans Hedbergs (se 15.12.1869) sällskap på Stora Teatern, Göteborg. Første av ukjent antall forest., men også oppført 10.10.1882 da Carl Anders Knut Almlöf (1829-1899, svensk skuespiller) gjestespilte i rollen som «Daniel Hejre». Eric Zachrison (se 19.03.1880) spilte i rollen som «Sakfører Stensgård», Karl Gustaf Oscar Eugen Sternvall (1852-1928, svensk skuespiller) som «Kammerherre Bratsberg», Axel Julin (ukjent) som «Erik Bratsberg». Ibsen.nb.no, IBS. 

13.09 (on) Skriver kort brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865) ifb «En folkefiende» av 28.11.1882. Se 26.08.1882 om artikler i Bergensposten.

14.09 (to) Skriver brev til Rasmus Bjørn Anderson (se 15.04.1882) ifb en henvendelse som Anderson hadde fått fra William M. Lawrence (se 02.06.1882) om oversettelse av HIs skuespill til engelsk i USA. HI gir i brevet sitt samtykke, og «Et dukkehjem» (se 04.12.1879), «Samfundets støtter» (se 11.10.1877) og «Gengangere» (se 13.12.1881) ble oversatt, men ingen av dem utgitt. HIS, HISB14s245, Meyer, s. 505-506.

20.09 (on) HI bokfører 975 kroner som honorar for «Digte» av 21.09.1882. HISB14s252.

21.09 (to) Skriver brev til Georg Brandes (se 25.04.1866), en takk for hans «literære portræt» av HI (se feks 20.08.1882), også om sin familie og «Peer Gynt» av 14.11.1867, bla: «Mine forældre tilhørte både på fædrene og mødrene side datidens mest ansete familjer i Skien. Stedets mangeårige storthingsrepræsentant, byfogd Paus og dennes bror sorenskriver Paus var min fars halvbrødre og min mors fættere. Ligeså nær beslægtede var mine forældre med familjerne Plesner, v. d. Lippe, Cappelen, Blom, altså omtrent med alle de patricierfamiljer, som dengang dominerede stedet og omegnen. Min far sad som købmand i en mangeartet og vidtløftig virksomhed og yndede en hensynsløs gæstfrihed i sit hus. I 1836 måtte han indstille sine betalinger og der blev os intet andet tilbage end en landejendom i nærheden af byen. Did flyttede vi hen og således kom vi ud af berøring med de kredse, som vi hidtil havde tilhørt. - I 'Peer Gynt' har jeg benyttet mine egne barndomsforholde og erindringer som et slags model ved skildringen af livet i 'den rige Jon Gynts hus'». Om Christian Paus, se 18.11.1877, om Henrik Johan Paus, se 1900. HIs oldemor, Wenche Dishington (se 10.06.1828), giftet seg annen gang med Jacob von der Lippe (se 10.06.1828). HIs farfar Henrich Petersen Ibsen (se 10.06.1828) var første ektemann til Johanne Cathrine Plesner (se 10.06.1828). Av Johanne Cathrines syv søsken ble Maria (1768-1800) gift med Diderik von Cappelen (1761-1828, norsk politiker, skipsreder og brukseier), og Elisabeth Marie (1776-1833) med Johan Valentin Blom (1763-1824, norsk kjøpmann). «Digte» av 03.05.1871 utgitt i 4. opplag. Ingen nye dikt, opplag 1500 pluss 75 anmeldereksemplarer, HIs honorar 975 kroner. HIS, HIS («Innledning» til Digte, og «Utgivelse»), FU, bind 4, VI, HISB14s244+840, Haave, s. 15 (note 44).

24.09 (sø) Se 31.10.1877 for oppføring av «Brand» Bergen.

26.09 (ti) Skriver brev til Nils Lund (se 14.02.1875) fra Gossensass, bla: «Vi befinder os her, 3300 fod over havet, i en temmelig ubehagelig stilling, idet tilbagevejen til Italien ved umådelige oversvømmelser er os afskåret. Jernbanen er for øjeblikket ubrugelig i en strækning af 20-25 mil, og ingen kan sige, hvad tid den igen vil kunne komme i drift.»

29.09 (fr) Morgenbladet, København, publiserer artikkelen «Henrik Ibsen, bedømt i Frankrig / efter Nouvelle Revue», sannsynligvis etter Pauline Ahlbergs (se 1880) artikkel (se innledningsvis 1882). Se 31.10.1877 for oppføring av «Brand» Bergen. NBI.

05.10 (to) Se 18.10.1869 for oppføring av «De unges Forbund» Kristiania.

06.10 (fr) HI bokfører 400 kroner (diktergasje) som «indbetalt i rejsekassen». HISB14s270. 07.10 (lø) Se 02.08.1882 om anmeldelse av «Brand» av 16.03.1866.

08.10 (sø) Se 18.10.1869 for oppføring av «De unges Forbund» Christiania. 

Brixen, Syd-Tyrol

09.10 (ma) Skriver gjestehilsen i familien Gröbners stambok: «Sei stets beglückt, Du schöne

Gegend! Auf Wiedersehen, Ihr lieben, treuen Menschen! Gossensass, am Tager meiner Abreise, 9. Oktober 1882.» Reiser fra Gossensass til Brixen (nå Bressanone, by i Syd-Tyrol mellom Gossensass og Bozen) og tar inn på hotell Elephant. Oversvømmelser stopper vei og jernbaner. Gröbners hotell (se også 10.08.1878 og 09.07.1882) ble drevet av brødrene Ludwig (1853-1916) og August (1860-1914, østerriksk kommunemann, ordfører Gossensass), Max (1861-1922, østerriksk kjøpmann og hotellvert), søsteren Marie (1855-1937, guvernante på hotellet), alle barn av Leopold Gröbner (ukjent leveår) som grunnla turisttrafikken i Gossensass. HIS, SIB, HISOT («Hilsener»), HISB14s841, Meyer, s. 506, Figueiredo, «Masken», s. 254, Ferguson, s. 296.

10.10 (ti) Se 09.10.1882 for oppføring av «De unges Forbund» Göteborg.

14.10 (lø) Johannes Haarklou (1847-1925, norsk komponist, organist, musikkanmelder og dirigent) publiserer artikkelen «Fyrst Panin - Gjengangere!» i Dagbladet (nr 256), Kristiania, om at Christiania Theater setter opp Fyrst Panin (1881) av Georges Ohnet (1848-1918, fransk forfatter og brevmann), men ikke «Gengangere» av 13.12.1881, med en sammenligning av skuespillene. NBI.

20.10 (fr) Se 29.06.1882 om Fanny Riis’ (se vår 1852) stilling som bibliotekar.

23.10 (ma) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865) fra Brixen, og ber ham bla sende 

(uten følgebrev) «En folkefiende» av 28.11.1882 til Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 

Christiania), Jonas Lie (se vår 1851), Georg og Edvard Brandes (se hhv 25.04.1866 og 01.12.1874), Holger Drachmann (se mai 1873), Magdalene og Johan Herman Thoresen (for begge se 07.01.1856).

25.10 (on) Skriver iht SIB brev (tapt) til Christopher Myhlenphort (se 08.10.1878).

28.10 (lø) Skriver kort brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla om at post må sendes ham i Brixen pga «nye oversvømmelser».

29.10 (sø) «Samfundets støtter» (Podpory Spoleczeństwa) av 14.11.1877 oppført på Teatr Victoria, Lódź, Polen. Wladyslaw Staszkowski (ukjent) spilte i rollen som «Konsul Bernick». 

Oversettelse ved Cyryl Danielewski (se 1882). Ibsen.nb.no, IBS.

01.11 (on) Skriver kort brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), ber ham bla sende et eksemplar av «En folkefiende» av 28.11.1882 til seg selv og til Wilhelm Lange (se desember 1877).

09.11 (to) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Teatr Polski, Poznan. Første av 3 forest., de andre 11. og 16.11.1882. Stanislaw Saganowski (ukjent) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Gabriela Zapolska (1857-1921, polsk skuespillerinne, dramatiker, forfatter og journalist) som «Nora». Oversettelse ved Cyryl Danielewski (se 1882). Ibsen.nb.no, IBS.

11.11 (lø) Se 09.11.1882 for oppføring av «Et dukkehjem» Poznan.

16.11 (to) Se 09.11.1882 for oppføring av «Et dukkehjem» Poznan.

18.11 (lø) Skriver brev til Bendix E. Bendixen (se 30.03.1877) om honorar for oppførelse av «En folkefiende» av 28.11.1882 ved Bergens Nationale Scene. Stykket hadde premiere der 24.01.1883.

20.11 (ma - datering basert på brev av 18.11.1882) Reiser fra Brixen. HISB14s252+841.

23.11 (to) «Samfundets støtter» (Podpory Spoleczeństwa) av 14.11.1877 oppført av Teatr Zimowy N. Golińskiego i Kalisz, Polen (Ensemble: Trupa Anastazego Trapszy i Boleslawa Kremskiego). Anastazy Trapszo (1832-1898, polsk skuespiller og teaterdirektør) spilte i rollen som «Konsul Bernick». Oversettelse ved Adolf Otremba (ukjent). Ibsen.nb.no, IBS.

24.11 (fr - datering basert på brev av 02.12.1882). Ankommer Roma. HISB14s841, Meyer, s. 506, Ferguson, s. 296, Østvedt-Italia s. 174, Sæther, s. 233. 

«En folkefiende» utgitt

28.11 (ti) «En folkefiende : Skuespil i fem akter» utgitt på Gyldendalske Boghandels Forlag, København. 10000 + 150 eksemplarer, HIs honorar 8400 kroner. Mulige modeller til «Doktor Tomas Stockmann» er bla: Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), Jonas Lie (se vår 1851), HI selv, og: Harald Conrad Thaulow (se sommer 1865), se også 24.02.1881, samt Eduard Meissner (1785-1868, tysk lege). Meissner (som HI hadde hørt om via hans sønn Alfred, se 1876) var lege i badebyen Teplitz i 1830-årene. Byen ble utsatt for en koleraepidemi, noe legen gjorde kjent for offentligheten. Dermed sviktet besøket av badegjester, og Meissner fikk skylden. Hans bolig ble stenet, og han ble nødt til å reise sin vei. HI kan også ha hatt i minne Hagbard E. Berner (se 27.03.1881), hvis hus også ble stenet (ifb den såkalte «flaggsaken» 1879, se feks 12.07.1879). HI har sannsynligvis også hentet motiver fra William Shakespeares (se 1847) «Coriolanus», Bjørnstjerne Bjørnson, se også 01.05.1882, og muligens Friedrich von Schiller (se 1847), Charles Darwin (se 1879), samt «Farlige Folk» (1881) av Kristian Elster (se 21.01.1860). Deler av miljøet i stykket kan føres tilbake til Skien, og «Stockmannsgården» var forøvrig navnet på HIs fødested (se 

20.03.1828), men «Stockmann» er også en av personene i Maurits Hansens (se 1847) siste novelle «Tone» (1843). Enkelte trekk fra Christian Paus (se 18.11.1877), som tiltrådde som byfogd i Skien i 1848, kan legges til grunn for byfogd «Peter Stockmann». Nils Fredrik Axelsen (se 01.06.1851) mulig modell for «Boktrykker Aslaksen», og Fanny Riis (se vår 1852) for «Petra». Bakgrunn for navnet til «Skibskaptejn Horster» kan HI ha hentet fra juristen Jens S.T.O. Horster (1810-1886, norsk magistrat og fogd). Morgenbladet (nr 329B) gjengir i korthet hovedinnholdet av skuespillet. Stykket omtalt (på ukjente datoer i 1882) i 

Bergens Adressecontoirs Efterretninger (nr 287), i Aalesunds Handels- og Søfartstidende (nr 100), i Stavanger Amtstidende (nr 283), i Sarpen (nr 100), Sarpsborg, og i Varden (nr 96), Skien, og anmeldt (på ukjente datoer i 1882) i Fædrelandet (nr 98 og 102, se også 20. og 23.12.1882), Kristiania. Skriver iht HISOT (på ukjent dato i 1882) en kort dedikasjon til ukjent mottager i eksemplar av stykket: «fra Dr. Henrik Ibsen.» HISB14s266+841, HIS («Bakgrunn»), Meyer, s. 504-505+506, Figueiredo, «Masken», s. 254, HISOT, NBI, Mosfjeld, s. 206+277+294-295, Ferguson, s. 303, Koht (bind II), s. 133-137, Gran (bind 2), s. 133, BKS, s. 126-135, Duve, s. 216-217, Sæther, s. 232 (note 69), Høst, s. 285, Faaland, s. 191-192, Nygaard, s. 15-16.

29.11 (on) Johan Daniel Irgens Hansen (1854-1895, norsk kritiker og teatermann) skriver 

(anonymt) om «En folkefiende» av 28.11.1882 i en artikkelrekke (del 1 av 4) i Dagbladet (nr 

296), Kristiania, samt anmeldt anonymt i Dagbladet (nr 278), København, og Morgenbladet, København, og omtalt i Nationaltidende, København. Om brev til HI fra Hans Schrøder, se 05.12.1882. HISB14s266, Ibsen.nb.no, FU, bind 7, IV, NBI, Mosfjeld, s. 121+143.

30.11 (to) «En folkefiende» av 28.11.1882 anmeldt (del 1 av 2) av Erik Vullum (se 

18.10.1869) i Dagbladet (nr 297), av Karl Warburg (se 08.06.1877) under signaturen «K.W - g» i Göteborgs Handels- och Sjöfarts-Tidning, og av Carl Emil Jensen (se 23.12.1879) i danske Social-Demokraten, og omtalt av Axel Henriques (se 23.12.1879) i Dags-Avisen, København. HISB14s266+268, Meyer, s. 507, Figueiredo, «Masken», s. 256+595 (som begge skriver at Vullums første del ble skrevet 29.11.1882, og sistnevnte refererer også til 04.06. og 08.12.1884), NBI, HIS, Ibsen.nb.no, Ystad, s. 245-246.

Ultimo (?) november. HI skriver kort beskjed på et åpent brevkort til John Paulsen (se 

05.08.1876), adressert til DSF i Roma: «Skurk!» Paulsen utga i 1882 romanen «Familien Pehrsen», som HI leste etter tilbakekomst fra Brixen (se 20.11.1882) og som ble oppfattet som en nøkkelroman om familien Ibsen. Romanen foregår i Roma, hvor Pehrsen, hans kone Sophie og sønnen Sverre er faste gjester i Circolo Scandinavo. HIS, HISB14s255-257, Meyer, s. 506-507, Figueiredo, «Masken», s. 265-266, Ferguson, s. 273-274.

Desember. «Et dukkehjem» av 04.12.1879 utgitt på engelsk (med et innledene essay; «The Life of Henrik Ibsen» av oversetteren): «Nora : A play» (Translated from the Norwegian by Henrietta Frances Lord), London, Griffith and Farran. Henrietta Frances Lord, 1848-1923, britisk oversetter og feminist. Skriver (primo desember) iht SIB brev (tapt) til Johanne Luise Heiberg (se 04.06.1852). HIS, FU, bind 6, VIII, Meyer, s. 506, Egan, s. 59, HISB14s841, Koht (bind II), s. 222, Rem, s. 62.

01.12 (fr) «En folkefiende» av 28.11.1882 anmeldt (del 2 av 2) av Erik Vullum (se 

18.10.1869) i Dagbladet (nr 298). HISB14s266, NBI.

02.12 (lø) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla om «En folkefiende» av 

28.11.1882, og: «Her skal allerede være ankommet en stor mængde skandinaver til Rom, men jeg har endnu kun truffet noen såre få af dem.» I tillegg til Marie Colban, Eilif Peterssen, Christian Meyer Ross, Rasmus Rasmussen, Stephan Sinding, Ingvald og Charlotte Undset, Hans Peder Pedersen-Dan, Fanny Riis, Niels Ravnkilde, Christopher Myhlenphort, frøken Myhlenpohrt, Frans Theodor Lindstrand, Henrik Hegermann-Lindencrone, Sophie Ribbing, Christiane Schreiber, Agnes Börjeson, Ernstine Hanson, Julius Kronberg, Jakob Fjelde, Ellen og Regina Kylberg (alle nevnt 27.12.1881) var bla flg skandinaver i Roma vinteren 1882-1883: Alfred Nyström (også nevnt 27.12.1881), nå med hans kone Dagmar (født Weber, se 27.12.1881) og hennes søster frøken Weber (se 27.12.1881), Fanny Selchau-Hansen (dansk, født 1865, døde 26.04.1883 av tyfus), Ole Kristian Gløersen (1838-1916, norsk forfatter og skolemann), Joakim Frederik Skovgaard (1856-1933, dansk billedkunstner, maler, billedhugger og kunsthåndverker), Theodor  Philipsen (se 30.12.1878), Peder Henrik Kristian Zahrtmann (1843-1917, dansk maler), Karl Adolph Gjellerup (se 13.12.1881), Ludvig W. Dahl (se 06.09.1877), Carolina Wahrolin (ukjent), frøknene Selma Winquist (1837-1908, svensk kunsthistoriker) og Emma Bertha Winquist (1840-1920, svensk malerinne, begge identifisert av Steen Neergaard, se innledning), Johan «John» Fredrik Böttiger (1853-1936, svensk kunsthistoriker, slottsarkivar og sjef for Kungliga Husgerådkammaren) og konen Hildegard Emilia (født Broddelius 1855, begge identifisert av Steen Neergaard, se innledning), frøken Lunde (norsk, ukjent leveår), frøken Emma Pauline Elisabeth Gad (1851-1918, dansk dagbokforfatterinne, identifisert av Steen Neergaard, se innledning), oberst Lundgren (ukjent) og Bruno Andreas Liljefors (1860-1939, svensk maler). «En folkefiende» av 28.11.1882 anmeldt av Arne Garborg (se 30.10.1873) i Fedraheimen og mer utførlig i Nyt tidsskrift (november-desember 1882), Kristiania, i Fædrelandet (nr 95), Kristiania, og av Frederik Winkel Horn (se 14.01.1871) i Berlingske Tidende, og omtalt av Peter Gunelius Hansen (se 07.02.1880) i Kristianssands Stiftsavis (nr 142). HIS, HIS («Utgivelse»), HISB14s259-260+267, Ibsen.nb.no, FU, bind 7, IV, Meyer, s. 507+520, Figueiredo, «Masken», s. 256+267-268, NBI, Ferguson, s. 291, I&B, s. 289.

03.12 (sø) Skriver iht HISOT en dedikasjon til Pauline Ahlberg (se 1880) i eksemplar av «En folkefiende» av 28.11.1882: «Til frøken Pauline Ahlberg 
med tak og venskab fra
Henrik Ibsen.» Skriver også tilsvarende dedikasjon i eksemplar til Christopher Myhlenphort (se 08.10.1878): «Herr konsul Myhlenphort 

venskabeligst og forbindtligst 
tilegnet.» Skuespillet («En folkefiende») omtalt i Dagsavisen, København. NBI.

04.12 (ma) Johan Irgens Hansen (se 29.11.1882) skriver (anonymt) om «En folkefiende» av 28.11.1882 i en artikkelrekke (del 2 av 4) i Dagbladet (nr 300). Skuespillet også anmeldt (del 1 av 3) av Henrik Jæger (se 13.12.1881) i Aftenposten (nr 284), og omtalt i Nationaltidende, København. HISB14s266, Ibsen.nb.no, Meyer, s. 507, Figueiredo, «Masken», s. 256, NBI. 05.12 (ti) Sender telegram til Frederik Hegel (se 25.10.1865) ifb oppføring av «En folkefiende»: «Oppførelse København Stockholm tillatt». Hegel hadde fått henvendelser fra teatrene begge steder og telegrafert (og skrevet brev) om samme til HI. Sender samme dag telegram til Hans Schrøder (se 02.11.1878, teatersjef Christiania Theater): «Fire tusen kroner første oppførelse andre betingelser ufravikelige» (begge telegrams oversettelser fra italiensk ved HIS). Beløpet tilsvarte 215.600 kroner i 2007 (HIS, «Oppførelser»). Schrøder hadde henvendt seg (iht HISB14s261) i brev til HI 29.11.1882 om rett til oppførelser og betingelser, og HIs telegramtilbud ble akseptert av Schrøder i telegram dagen etter. «En folkefiende» av 28.11.1882 anmeldt (del 2 av 3) av Henrik Jæger (se 13.12.1881) i Aftenposten (nr 285A), og (anonymt) i Verdens Gang (nr 143), i Helsingfors Dagblad (nr 331A, del 1 av 2), og av Erik Bøgh (se 09.12.1861) i Dagens Nyheder (nr 329) og Dagen (nr 287, på ukjent dato i 1882), i Bergensposten (nr 283) og av signaturen «Augustus» (del 1 av 2) i Bergens Aftenblad (nr 892). HISB14s360-261+266-267, Ibsen.nb.no, Meyer, s. 507, Figueiredo, «Masken», s. 256, NBI.

06.12 (on) Skriver kort brev til Bendix E. Bendixen (se 30.03.1877), igjen (se også 18.11.1882) om honorar for oppførelse av «En folkefiende» av 28.11.1882 ved Bergens Nationale Scene. Johan Irgens Hansen (se 29.11.1882) skriver (anonymt) om stykket i en artikkelrekke (del 3 av 4) i Dagbladet (nr 302), og skuespillet anmeldt (del 3 av 3) av Henrik 

Jæger (se 13.12.1881) i Aftenposten (nr 286A), og i Stavangeren, og omtalt (del 1 av 3) av 

Harald Fredrik Hansen (1863-1899, norsk journalist) i Fædrelandsvennen (nr 143), Kristiansand, i Helsingfors Dagblad (nr 332A, del 2 av 2), og av Emil Mørkassel (1863-?, norsk sakfører og gårdbruker) i Oplandenes Avis (nr 144), Hamar, og omtalt i Fædrelandet, Kristiania. HISB14s266, Meyer, s. 507, Figueiredo, «Masken», s. 256, NBI.

07.12 (to) «En folkefiende» av 28.11.1882 anmeldt av Edvard Brandes (se 01.12.1874) i danske Morgenbladet (nr 285), og av signaturen «Augustus» (del 2 av 2) i Bergens Aftenblad (nr 894). Karl Warburgs omtale 30.11.1882 av «En folkefiende» (av 28.11.1882) opptrykt i det svenskspråklige Wiborgsbladet (nr 84). HISB14s251+268, HIS («Utgivelse»), Meyer, s. 507, NBI, I&B, s. 286.

08.12 (fr) Skriver brev til Ludvig Josephson (se august 1873, leder for Nya Teatern i 

Stockholm), et høflig avslag på henvendele om oppføring av «En folkefiende» av 28.11.1882 (HI hadde i telegram av 05.12.1882 allerede gitt tillatelse til Kungliga Dramatiska Teatern - Dramaten). Kristian Gløersen (se 02.12.1882) forteller om møte med HI: «Det var festlig sammenkomst i foreningen den kveld - den 8. december 1882 - jeg husker nu ikke i hvilken anledning. Henr. Ibsen, Dr. Ingvald Undseth og undertegnede med et par andre ikke dansende herrer havde søgt tilflugt i røgeværelset, hvor vi - særskilt Ibsen og jeg - kom i meget livlig samtale, væsentlig om politiske og sociale forhold i Norge. 

  Da vi brød op fra foreningen, hvis lokale måtte lukke ved 12-tiden, bød Ibsen dr. Undseth og mig med sig til café Nationale, som for distinguerede gjester var åben også i de første af nattens 'småtalstimer', og her gik da samtalen videre en times tid eller vel så det. 

  At sige, at samtalen var interessant for mig, som aldrig før havde hørt Ibsen, når han uden forbehold udtalte sig mand og mand imellem, er jo overflødigt. Det lod til at egge ham, når han kom med sine djerveste paradoxer, og guderne skal vide, at dertil var leilighed nok.   Om datidens norske forhold udtalte han sig med den største bitterhed, mente at vor politik, som slig småpolitik overhovedet, uden vegt og betydning, var bare mundsveir. Det væsentlige sagde han, idet han brugte et citat, var for ethvert land ganske rigtigt at skaffe alle mennesker 'en god frokost', altså noget i lighed med Henrik IV ord: 'Jeg vil, at hver borger i dette land hver søndag skal have en stegt høne på sit bord.' Thi den, som er mæt, tænker ganske annerledes, end den, som er sulten. Det eneste sociale spørgsmål, som har betydning er det, hvorledes alle mennesker kan nå til virkelig at blive mennesker,- det er det ene fornødne.   Feilen var, mente han, at hos os var ikke de afgjørende sociale, men bare de politiske spørsmålene oppe, førte frem og hævdede af folk, som bare dreves af egoistiske hensyn. Vort 'venstre' var latterligt, når det kaldte sig liberalt. Man burde kappe hovedet af bourgeoisiet - embeds- og borgerstanden - som man for hundrede år siden i Frankrig kappede hovedet af adelen. Ingen af dem, som i Norge kaldte sig liberale eller republikanere vilde ofre det mindste for at hjælpe folket til bedre oplysning, de vilde intet give, for at de lavest stillede skulde bli ligestillede med dem selv. Om det blev alvor, vilde ingen vove sit liv på en barrikade’. Og revolution må der til,- alt det bestående må ned, ned! - Det duger ikke noget af alt det vesle, de pusler med, - det er løgn og humbug tilhobe!- 'Høire, siger De? - Kjære, med det slags folk har jeg intet at gjøre. Dem regner man ikke længer med. De er ude af fremtidens saga og helt impotente. Den eneste nytte, de gjør, er den: selv på det grundigste at underminere sin egen stilling og vise os veien, hvor vi lettest kan vinde frem mellem de faldende ruiner. Derfor er de reaktionære vore bedste forbundsfæller.' 

  Nu, det var jo en ordentlig salve! - Jeg prøvede jo som god nordmand, venstremand - og kanske republikaner med - ivrigt at modsige ham og prøvde ideligt at bringe ham ind på de rent praktiske spørgsmål, som det her gjaldt. Han var så elskværdig meget opmærksom at høre på mine indvendinger, men veg altid undaf, indlod sig ikke på saglig diskussion om, hvad han nærmest holdt for periferiske spørgsmål. 

  Den gang skjønte jeg ikke endnu, at dette til dels var en af de mange måder, hvorpå han gjorde sine studier idet han netop ønskede at fremkalde repliker fra folk, som han mente kunde give sådanne der kanske kunde bruges på en eller anden vis. 

  Der var noget overordentlig gjennemtrængende og saa søgende i hans blik, og det høire øie var tilsyneladende meget mindre og mer lukket eller overdækket end det venstre. 

  I forbigående lod han falde en ytring om, at han anså kristendommen således, som den nu presenterede sig, som 'ingenting', som noget, der var menneskeslægtens vel helt uvedkommende. Denne udtalelse var vistnok betegnende for Brands digter, om den, end faldt rent i parenthes og uden forbindelse med hans øvrige udtalelser. I hvert fald var den dog - sit venia verbo - et lyrisk udbrud af hans had mod al humbug og ikke mindst den religiøse» Om Ingvald Undset, se 08.12.1881. Sit venia verbo = Om uttrykket tillates. Johan Irgens Hansen (se 29.11.1882) skriver (anonymt) om «En folkefiende» av 28.11.1882 i en artikkelrekke (del 4 av 4) i Dagbladet (nr 304), og stykket også omtalt (del 2 av 3) av Harald Hansen (se 06.12.1882) i Fædrelandsvennen (nr 144A), Kristiansand. HISB14s266, NBI, Edvardsen, s. 206-207 (note 6+7).

09.12 (lø) «En folkefiende» av 28.11.1882 anmeldt av Lars Aanonsen Havstad (1851-1913, journalist, publisist og pioner for døves rettigheter) i Verdens Gang (nr 145), anonymt i Dagen (nr 289), Kristiania, i Morgonbladet (nr 287B), Helsingfors, og «Vikingen» (nr 49) publiserer dikt med tittel «En folkefiende», og med karikaturtegninger under tittelen «Henrik Ibsen som Tugtemester»: Først spidder HI venstremannen Steensgaard i «De unges Forbund», deretter sparker han høyremannen Bernick i «Samfundets støtter» til glede for Venstre, og til slutt tordner han - i Stockmanns skikkelse - mot begge sider. Hans Henrik Jæger (1854-1910, norsk forfatter, anarkist og bohem) publiserer artikkelen «Dukkehjemmet, Gengangere - En Folkefiende : et Indlæg i Diskusjonen» i Dagbladet (nr 305), Kristiania, om «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Gengangere» av 13.12.1881 og «En folkefiende» av 28.11.1882. Edvard Brandes’ anmeldelse av «En folkefiende» referert 07.12.1882 kommentert i Dagbladet (nr 287), København. HI skriver iht HISOT en dedikasjon til Nils Vogt (1859-1927, norsk pressemann) i eksemplar av «En folkefiende» av 28.11.1882. HISB14s267, HIS («Utgivelse»), Ibsen.nb.no, HISOT, NBI.

10.12 (sø) Kristian Gløersen (se 02.12.1882) besøker HI, Suzannah og Sigurd i deres hjem i Roma. Edvardsen, s. 207+352 (note 6).

11.12 (ma) «En folkefiende» av 28.11.1882 omtalt (del 2 av 3) av Harald Hansen (se 06.12.1882) i Fædrelandsvennen (nr 145), Kristiansand. Emil Mørkassel (se 06.12.1882) skriver om HI i Oplandenes Avis (nr 146), Hamar, bla om at HI burde få en norsk orden i likhet med sin tyske oversetter Emil Jonas (se janaur 1878). NBI.

12.12 (ti) Skriver brev til Edvard Fallesen (se 14.11.1874) ved Det Kongelige Teater i København, en oppfølger etter tillatelse i telegram av 05.12.1882. Sender samme dag telegram til Kungliga Dramatiska Teatern (Dramaten) om oppføring av «En folkefiende» av 28.11.1882, se også 05.12.1882: «Oppførelse tillat brev i morgen» (oversettelse fra fransk ved HIS). «En folkefiende» av 28.11.1882 anmeldt av Carl David af Wirsén (se 30.09.1869) 

Post- och Inrikes Tidningar (nr 289, del 1 av 2), Stockholm, og anmeldt i Bergens Tidende (nr 289, del 1 av 4). Skriver iht SIB (og HIS, HISOT «Hilsener») hilsen i Leopold Ritter von-

Masochs (1836-1935, østerriksk forfatter og journalist) album (senere publisert i Ude og Hjemme, København, se 11.02.1883). HIS, HISB14s269, HIS («Utgivelse»), Ibsen.nb.no, Figueiredo, «Masken», s. 257, NBI, Ystad, s. 238+244.

13.12 (on) Skriver brev til Kungliga Dramatiska Teatern, Stockholm, en oppfølger etter tillatelse i telegram av 12.12.1882. Kristian Gløersen (se 02.12.1882) forteller om møte (se også 08.12.1882) med HI: «Min anden alvorlige samtale - saglige, kanske jeg kan sige - havde jeg den 13. decbr. 82 med ham også i Café Nazionale. Talen faldt da blant andet på hans nys udkomne 'En folkefiende', som jeg tillod mig delvis at karakterisere som en svøbe med skorpionspigger, - voldsom, som den var. Dertil svarede han, at det for det første var sandt, hvad der var sagt, og at man hjemme trængte hvasse ord, og for det andet måtte man huske på, at det ikke var han, Henrik Ibsen, som talte, men doktor Stockmann, hvis karakter psykologisk krævede, at han udtalte sig hensynsløst og inconsequent.» «En folkefiende» av 28.11.1882 anmeldt (del 1 av 3) av signaturen «F.» i danske Social-Demokraten (nr 290), og av Carl David af Wirsén (se 30.09.1869) i Post- och Inrikes Tidningar (nr 290, del 2 av 2), Stockholm, og anmeldt i Bergens Tidende (nr 290B, del 2 av 4). HISB14s268+269, HIS («Utgivelse»), Ibsen.nb.no, Figueiredo, «Masken», s. 257, NBI, Edvardsen, s. 207 (note 7), Ystad, s. 244.

14.12 (to) Skriver brev til Hans Schrøder (se 02.11.1878 og sist 05.12.1882) om oppføring av «En folkefiende» av 28.11.1882, og forutsetter bla at Lucie Wolf (se 01.09.1873) «og ikke nogen anden kommer til at spille fru Stockmann», og ellers om hvordan HI tenker seg skuespillet fremført. Fru Wolf fikk rollen (urpremiere Christiania Theater 13.01.1883). «En folkefiende» av 28.11.1882 anmeldt (del 2 av 3) av signaturen «F.» i danske Social-Demokraten (nr 291), og anmeldt i Bergens Tidende (nr 291A, del 3 av 4). Se 20.03.1875 for oppføring av «Fru Inger til Østråt» Kristiania. HISB14s268, NBI.

15.12 (fr) «En folkefiende» av 28.11.1882 anmeldt (del 3 av 3) av signaturen «F.» i danske 

Social-Demokraten (nr 292), og av Bertel Elmgaard (1861-1894, dansk forfatter og redaktør) i Højskolebladet, Kolding, og anmeldt i Bergens Tidende (nr 292, del 4 av 4). Om notis i Morgenbladet, se 24.12.1882. Se 20.03.1875 for oppføring av «Fru Inger til Østråt» Kristiania. HISB14s268, NBI.

16.12 (lø) «En folkefiende» av 28.11.1882 anmeldt i en «Redaktions-Artikel» (del 1 av 2) av Michael Johan Færden (1836-1912, norsk prest, forfatter og redaktør) i «Luthersk Ugeskrift» (nr 25). HIS («Utgivelse»), Ibsen.nb.no, FU, bind 7, IV.

17.12 (sø) «En folkefiende» av 28.11.1882 anmeldt i Morgenbladet (nr 348A), Kristiania. Se 20.03.1875 for oppføring av «Fru Inger til Østråt» Kristiania. NBI.

18.12 (ma) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865) og ber ham bla om å sende frieksemplarer av «En folkefiende» av 28.11.1882 til Valfrid Vasenius (se 1879), Urban von Feilitzen (se innledningsvis for 1882) og Frederik Bætzmann (se vår 1865). Se 20.03.1875 for oppføring av «Fru Inger til Østråt» Kristiania.

20.12 (on) «En folkefiende» av 28.11.1882 omtalt (del 1 av 2) i Landsbladet, Kristiania, og anmeldt i Fædrelandet (nr 100, del 1 av 2), Kristiania. NBI.

21.12 (to) Bergens Aftenblad (nr 906A) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen og Venstre», også om «En folkefiende» av 28.11.1882. NBI.

22.12 (fr) «En folkefiende» av 28.11.1882 anmeldt i TRA (nr 299A), med referanse til Wirséns anmeldelse av 12. og 13.12.1882. NBI.

23.12 (lø) «En folkefiende» av 28.11.1882 anmeldt i Fædrelandet (nr 101, del 2 av 2), 

Kristiania, i en «Redaktions-Artikel» (del 2 av 2) av Michael Johan Færden (se 16.12.1882) i «Luthersk Ugeskrift» (nr 26), og omtalt (del 2 av 2) i Landsbladet, Kristiania. HIS («Utgivelse»), Ibsen.nb.no, NBI.

24.12 (sø) Skriver brev til Hans Schrøder (se 02.11.1878 og sist 14.12.1882), bla at 

Morgenbladet (15.12.1882, nr 346A) «har bragt en meddelelse om rollebesætningen i 'En Folkefiende', og i den anledning må jeg atter ulejlige Dem med nogle linjer», og gir deretter sine betraktninger om flg skuespillere som han mener passer (eller ikke) i forskjellige roller: Sigvard Gundersen (se 17.01.1864), Arnoldus Reimers (se 18.10.1869), Hans S. Brun (se 04.03.1859), Olaf Hansson (se 26.02.1877), Berent Henrik Wilhelm Schanche (1856-1918, norsk skuespiller), Jens Selmer (se 18.10.1869) og Aagot Gjems (se 21.11.1878). HIS, HISB14s269.

27.12 (on) Skriver brev til Nils Lund (se 14.02.1875), mest om økonomi.

28.12 (to) Skriver kort brev til Den Gyldendalske Boghandel, en anmodning om å få tilsendt

Carthon Kristoffer Valdemar Nyholms (1829-1912, dansk jurist og politiker) «Grundtræk af Danmarks statsforfatning og statsforvaltning» (utgitt 1869 og i en rekke senere opplag), sannsynligvis til bruk for Sigurd. HIS, HISB14s271.

30.12 (lø) «Samfundets støtter» (Podpory Spoleczeństwa) av 14.11.1877 oppført på Teatr Wielki, Warszawa, Polen. Første av 5 oppføringer (de andre 31.12.1882, 01., 02. og 

11.01.1883). Boleslaw Ladnowski (1841-1911, polsk skuespiller og regissør) spilte i rollen som «Konsul Bernick». Regi ved Jan Tatarkiewicz (se 10.03.1882), oversettelse ved Cyryl Danielewski (se 1882). «En folkefiende» av 28.11.1882 omtalt av signaturen «A.O.» i Landsbladet, Kristiania. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.

31.12 (sø) Skriver brev til Hans Schrøder (se 02.11.1878 og sist 24.12.1882), igjen om oppføring av «En folkefiende» av 28.11.1882. HIs inntekter for 1882 beløp seg til 10505 kroner (13244 iht HISB14s15 som inkluderer 1600 i diktergasje og 1139 i finansinntekter): Resthonorar for «Et dukkehjem» (se 01.01.1882) fra danske turnéer 200 kroner, royalty for «Nora», Wien Stadttheater, 4. kvartal (se feks 08.09.1881) 213 kroner, honorar for «Catilina» på Nya Teatern (se 03.12.1881) 400 kroner, royalty for «Nora», München Hoftheater (se feks 03.03.1880), 3. og 4. kvartal 1881 187 kroner, innbetalinger fra det tyske dramatiske selskap 76 kroner, uspesifisert inntekt fra München Hoftheater 54 kroner, 4. opplag av «Digte» (se 20.09.1882) 975 kroner og første opplag av «En folkefiende» (se 28.11.1882) 8400 kroner. Se 30.12.1882 for oppføring av «Samfundets støtter» Warszawa. Meyer, s. 511, Figueiredo, «Masken», s. 252.

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 07.06.2019)

#Ibsen