Ibsenkalender - 1884 - Roma (del 1)

1884 - del 1

Blant besøkende skandinaver Roma 1884 (se også 13.11.1883) var iht HISB14s307 bla: Edvard Otto Benjamin Andreas Aubert (1841-1898, norsk embetsmann, amtmann i Nordland og Bratsberg), hans kone Hilda (1846-1923, født Thaulow), Edvard Grieg (se 24.12.1865) og Nina Grieg (1845-1935, født Hagerup, Edvards kusine og kone, norsk sopran), Elisabeth Kimbell Grieg (1845-1927, tilsynslærer i Kristiania, Edvards søster), Frants Beyer (se 27.08.1874) og hans kone Anna Marie (1852-1929, født Smith), fru Ebeltoft (ukjent), Hans Nikolaj Hansen (1853-1923, dansk maler), Theodor Caspari (se 08.08.1880) og hans kone Catharina Magdalena (1857-1915, født Wahl). HI skriver regnestykke i manuskript (NBO Ms.4° 1115, s. 195) til «Vildanden» av 11.11.1884, samt rentefortegnelser, regnskapsnotater og diverse regnestykker (NBO Ms.8° 1554, s. 13-18), av HISOT («Regnskap») datert til «1882-1884».

(Ekteparet Grieg)

Sigbjørn Obstfelder (1866-1900, norsk forfatter og dikter) holder foredraget «Bjørnson og Ibsen» (alternativt året etter), samt tilsvarende på omtrent samme tid: «Gengangere av H. Ibsen». På denne tid studerte Obstfelder til eksamen i Kristiania, så det er mulig han holdt det i klassen. Obstfelder (III), s. 136-145 (hvor begge er gjengitt) +336+341. 

Diktene «Chor» og «Prolog» av 02.01.1852, «Prolog ved oppførelsen av Sancthansnatten

2.Januar 1853», «Prolog ved sesongåpningen av Det norske Theater i Bergen 5. Oktober 1853», og «Prolog» av 17.04.1854 trykt i Tharald Blancs (se 15.01.1883) «Norges første nationale scene», Kristiania, Alb. Cammermeyer. Karl Alfred Melin (1849-1919, svensk poet, salmeforfatter og skolemann) i Stockholm publiserer artikkelen «Om Ibsens individualism, med särskild hänsyn til 'Brand'» i Nya elementarskolan i Stockholm : [Årsredogörelse]. Rudolph Schmidts (se 31.10.1868) bok «Ad egne Veje : Studier og Afhandlinger», København, Eide, inneholder anmeldelse av «Digte» av 03.05.1871 og «Aabent Brev til Fru Nora Helmer. Januar 1880». August Strindberg (se sensommer 1877) skriver om «Et dukkehjem» av 04.12.1879 i novellesamlingen «Giftas», Stockholm, Bonnier. «Et dukkehjem» av 04.12.1879 utgitt på engelsk som en radikal bearbeidelse (adaptasjon) med tittel «Breaking a Butterfly» der hovedpersonene bar engelske navn og stykket endte lykkelig. HIS («Utgivelse», se også 03.03.1884), HIS, HIS (innledning til Digte og «Utgivelse»), FU, bind 3, V, bind 4, VII, SNL, Meyer, s. 460, NBI, IbsDavis, s. 29 (note 3), BKS, s. 98, Herleiv Dahl, (Bibliografi, s. IX), Rem, s. 65, Østvedt10, s. 222-226. 

Seved Ribbing (1845-1921, svensk lege og professor) holder foredrag bla om «Gengangere» (Wikipedia under «Gengangere») av 13.12.1881. Johannes Hoffmann (se 30.12.1878) lager en marmorbyste av HI (som skriver i brev av 25.02.1886 at den ble laget i 1885, men Niels Ravnkilde (se vår 1865) skriver i sin dagbok om bysten allerede 30.03.1884). HISB14s459. 

«Jean Gangère. Ett arfs- och sjukdomsdrama i tre akter och flera öppningar (af Ipse)», en parodi på «Gengangere» av 13.12.1881 skrevet av Gustaf Axel Ahlström (1860-1934, svensk forfatter), utgitt i Uppsala (trykt i 40 eksemplarer). Matthías Jochumsson (1835-1920, islandsk journalist, forfatter, prest, poet, dramatiker, oversetter og tekstforfatter av Islands nasjonalsang) utgir diktsamlingen «Ljóðmæli», som bla inneholder «Terje Vigen» av 23.02.1862 på islandsk. HIS, FU, bind 6, XXVI, HISB14s844, SNL, NBI. 

Flg artikler/annet publisert: Urban von Feilitzen (se 1882) publiserer artikkelen «Något om herr L.H. Åbergs skrift: 'I äktenskapsfrågan : betraktelser med anledning af H. Ibsens familjedramer» i Tidskrift för hemmet, Stockholm. Om Lawrence Åbergs (se 08.01.1880) skrift, se 1883. Anders Flodman (se 29.10.1877) og Ole Andreas Øverland (1855-1911, norsk historiker, skribent og statsstipendiat) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen» i Nordisk Familjebok, Stockholm, Camilla Collett (se 27.12.1871) artikkelen «Om Henrik Ibsens 

'Gengangere'» i Nyt Tidsskrift (nr 6), Kristiania, Alfred Klaar (1848-1927, eg. Aaron 

Karpeles, tysk litteraturhistoriker, journalist og forfatter) artikkelen «Henrik Ibsen: Die 

Stützen der Gesellschaft» i boken «Fremde Dramatiker auf der deutschen Bühne», Leipzig, Freytag, Harald Hansen (se 06.12.1882) skriver om 2. utgave av «Fru Inger til Østråt» (se 17.12.1874) i Dagbladet (nr 141), Kristiania. HIS, NBI, Østvedt10, s. 210. 

Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private bibliotek/boksamling: Julius Ebbe Centerwall (1844-1923, svensk filolog, skolemann og politiker): «Julianus Affällingen». En bild från den döende antiken. Stockholm, Fritze’s. Holger Drachmann (se mai 1873): «Smaa Fortællinger». København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Anne Charlotte Leffler (se 1882): «Sande Kvinder». Skuespil i tre Akter. Paa dansk ved C. Hostrup. København. Adele Marie Ravnkilde (1862-1883, dansk forfatterinne): «Judith Fürste». En Fortælling. København, Gyldendal. Fra samme forfatter: «To Fortællinger». København, Gyldendal. Carl Snoilsky (se vinter 1864): «Dikter». Stockholm, Seligmann. Magdalene Thoresen (se 07.01.1856): «Billeder fra Midnatsolens Land I». København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. «Neuer deutscher Novellenschatz». Hg. von Paul Hense und Ludwig Laistner. München, Oldenbourg. Georg Brandes (se 25.04.1866): «Ludvig Holberg». Et Festskrift. Med tolv Vignetter af Hans Nic. Hansen. København, Gyldendal. Med dedikasjon fra Frederik Hegel. Knud Knudsen (se april 1858): «Latinskole uten latin». Kristiania. Med dedikasjon fra forfatteren. Nils Hjalmar Strömer (1849-1886, svensk forfatter): «Framtidsvinkar». En serie förpostfäktningar emot djefvulen, världen og vårt eget kött m.m. Stockholm, Eugène Lemkes Boktryckeri. Med dedikasjon. Max Bernstein (se 03.03.1880) utgir: «Münchener Bunte Mappe». Originalbeiträge münchener Künstler und Schriftsteller. München, Verlagsanstalt für Kunst und Wissenschaft. Johan Peter Julius Hoffory (1855-1897, dansk fonetiker og oversetter, professor 1887): «Professor Sievers und die Principien der Sprachphysiologie». Eine Streitschrift. Berlin, Weidmann. Ludwig Passarge (se 19.05.1880): «Sommerfahrten in Norwegen». Reiseerinnerungen, Natur- und Kulturstudien.  2 bind. Leipzig, Schlicke. Priset: 8,- og 10,-. Bøkene i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Johannes Scherr (1817-1886, tysk kulturhistoriker og forfatter): «Menschliche Tragikomödie». Gesammelte Studien. Skizzen und Bilder. Leipzig, O. Wigand. Del 5-12 i 2 bind. Ibsen85-86, s. 16-17+26+31+34-35+43+62+69+74+76+81+85+87. 

HIs inntekter for 1884 beløp seg til 12409 kroner (16982 iht HISB14s15 som inkluderer 1600 i diktergasje og 2945 i finansinntekter): Honorar fra August Lindberg (se 16.10.1878) for «Fru Inger til Østråt» av 28.03.1884 i Sverige (se 01.04.1884) 400 kroner, femte opplag av «Kjærlighedens Komedie» (se 03.04.1884) 1000 kroner, honorar for «Hærmændene på 

Helgeland» i Oldenburg (se 01.10.1884) 100 kroner, første opplag av «Vildanden» (se 11.11.1884) 7440 kroner, annet opplag av «Vildanden» (se 01.12.1884) 1860 kroner, ekstra honorar fra Den Nationale Scene i Bergen for forskjellige skuespill (se 19.12.1884) 510 kroner, honorar for «Gengangere» av 02.11.1883 i Helsingfors 150 kroner, ekstra honorar for «En folkefiende» av 03.03.1883 i Stockholm 182 kroner, ekstra honorar for «Gengangere» av 27.09.1883 i Stockholm 767 kroner. Meyer, s. 548. 

Januar. «Gengangere» av 13.12.1881 utgitt på tysk: «Gespenster : ein Familiendrama in drei Akten» (Aus dem Norwegischen von M. von Borch), Leipzig, Reclam. Opplag 3000; nytt opplag samme år. Marie von Borch, 1843-1895, tysk oversetterinne. Utgaven anmeldt (på ukjent dato i 1884) av Max Bernstein (se 03.03.1880) i Der Sammler (nr 25), München. Se november 1883 om artikkel om HI i Scandinavia. HIS, FU, bind 6, XXIII, Figueiredo, «Masken», s. 240, HISB14s842, NBI, Koht (bind II), s. 129+216.

01.01 (ti) «Hærmændene paa Helgeland» av 24.11.1858 oppført på Den Nationale Scene, Bergen. Oppført 4 ganger fra 01.01.1884 (bla «dagen efter» iht Sperati), gjenopptatt og spilt 1 gang 02.09.1885, gjenopptatt og spilt 5 ganger fra 04.10.1891, gjenopptatt og spilt 1 gang 07.02.1892, gjenopptatt og spilt 6 ganger fra 28.09.1892 (bla 02.10.1892 iht Wiers-Olsen). 

Totalt 17 forest. Jacob Asmundsen (se 18.04.1860) spilte i rollen som «Ørnulf», Lars Michelsen (se 25.10.1876) som «Sigurd». Se 02.01.1884 om telegram. Ibsen.nb.no, IBS, Sperati («Fra det gamle komediehus»), s. 86 (som imidlertid feilaktig anfører at 02.01.1884 var på «mandag»), Wiers-Olsen, s. 165+185+314+325-326.

02.01 (on) Sender telegram (SIB daterer det til 01.01.1884) til Jonas Lie (se vår 1851) i Paris: 

«Hjertelig tak! Mange hilsener». Se 17.01.1884 om oppføringer av «Gengangere» av 22.08.1883 i Skandinavia, og 01.01.1884 om oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Bergen.

09.01 (on) Skriver brev til Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), bla om hans forslag med HI som teaterdirektør: «Jeg hverken kan eller vil overtage nogen ledende stilling ved Kristiania teater. Mine teater-erfaringer og erindringer hjemmefra er ikke af den art at jeg skulde spore nogen lyst til praktisk at opfriske dem.»

12.01 (lø) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført av Teatr Zimowy N. Golińskiego (ensemble Trupa operetkowa Juliana Grabińskiego) i Kalisz, Polen. Julian Grabiński (ukjent) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Józefa Knapczyńska (ukjent) som «Nora». Oversettelse ved Cyryl Danielewski (se 1882). Ibsen.nb.no, IBS.

16.01 (on) «Samfundets støtter» (Yhteiskunnan tukeet) av 14.11.1877 oppført på 

Suomalainen Teaatteri, Helsingfors, Finland. Også oppført som turné i Turku (Åbo) 

24.09.1884. Benjamin Leino (1853-1908, finsk skuespiller) spilte i rollen som «Konsul Bernick». Oversettelse ved Pio Talmaa (eg. Augusta Elisabeth Stenius-Aarneenkallio, født Gripenberg, 1847-1924, finsk forfatterinne og oversetter). Ibsen.nb.no, IBS.

17.01 (to) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla om mottatte bøker: Jonas Lies (se vår 1851) «Familjen paa Gilde : et Interieur fra Firtiaarene» (utgitt 1883), Henrik 

Pontoppidans (1857-1943, dansk forfatter, mottok Nobelprisen i litteratur 1917) 

«Landsbybilleder» (utgitt 1883, København, Gyldendal) og Holger Drachmanns (se mai 

1873) «Skyggebilleder fra Rejser i Indland og Udland» (utgitt 1883). Pontoppidans bok fantes (oppskåret fra forlaget) i HIs private bibliotek/boksamling. Skriver også at August Lindberg (se 16.10.1878 samt 22.08.1883) «og hans selskab spillede 2. Januar 'Gengangere' for 50. gang i Sverig. I Danmark og Norge har han spillet stykket 21 gange, altså i alt 71 gange i lidt over 4 måneder.» HIS, HISB14s315-316, Ibsen85-86, s. 30.

22.01 (ti) Skriver kort brev til Laura Grundtvig (1837-1891, født Bloch, norsk akademikerhustru), bla om «Vildanden» av 11.11.1884: «Men idag har jeg været ude og køpt nyt papir, nyt blæk og nye penne i anledning af et nyt skuespil, hvormed jeg for tiden i tankene beskæftiger mig.»

29.01 (ti) Morgenbladet, København, skriver om en (ukjent) oppføring av «Samfundets Støtter» av 14.11.1877 på Thalia-Theater, Hamburg. NBI. 

01.02 (fr) Se 21.12.1879 for oppføring av «Et dukkehjem» København.

02.02 (lø) Otto Brahm (1856-1912, født Abrahamsohn, tysk teaterleder og -kritiker) skriver om «Gengangere» av 13.12.1881 (eg. den tyske utgaven, se januar 1884) i Vossische Zeitung. HIS.

03.02 (sø) Skriver iht SIB og HISOT dedikasjon til «den svensk-norske understøttelsesforening i Paris» ved F.N. Staaff. Sannsynligvis Ferdinand Nathanael Staaff, 1823-1887, svensk militær og forfatter. Oppføring av «Gengangere» Trondheim referert 24.10.1883 omtalt i TRA. Oppføring av «Et dukkehjem» (ukjent hvilken) anmeldt av Carl Emil Jensen (se 23.12.1879) i Social-Demokraten, København, og omtalt i Berlingske Tidende. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.

04.02 (ma) Se 24.10.1883 for oppføringer av «Gengangere» Trondheim.

06.02 (on) «En folkefiende» (Een vijand des volks) av 13.01.1883 oppført av K.K. Het 

Nederlandsch Tooneel, Afd. Rotterdam, på Groote Schouwburg, Rotterdam. Regi ved Jaap 

Haspels (1829-1897, hollandsk skuespiller og regissør), som også spilte «Doktor Tomas Stockmann», mens broren Derk Jan Adrianus (Dirk) Haspels (1837-1907, hollandsk skuespiller) hadde rollen som «Peter Stockmann». Se 24.10.1883 for oppføringer av «Gengangere» Trondheim. Oppføring av «Gengangere» Trondheim referert 24.10.1883 omtalt i TRA. Ibsen.nb.no, FU, bind 7, VI-VII, IBS.

08.02 (fr) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Bol'šoj Teatr, St. Petersburg, Russland. Første oppsetning av Ibsen i Russland med russisk språk. M. Petin (ukjent) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Marija Gavrilovna Savina (1854-1915, russisk skuespillerinne) som «Nora». Oversettelse ved Petr Veinberg (se 1883) fra tysk. Se 24.10.1883 for oppføringer av «Gengangere» Trondheim. Oppføring av «Gengangere» Trondheim referert 24.10.1883 omtalt i TRA. Ibsen.nb.no, FU, bind 6, XVIII, Meyer, s. 529, Figueiredo, «Masken», s. 402, IBS.

11.02 (ma) Se 21.12.1879 for oppføring av «Et dukkehjem» København.

17.02 (sø) Oppførelse av «Et dukkehjem» København referert 21.12.1879 anmeldt av Edvard Brandes (se 01.12.1874) i Ude og Hjemme, København, under tittel «Gjenoptagelser paa det kgl. Theater». NBI.

24.02 (sø) Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Kristiania.

25.02 (ma) Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Kristiania.

27.02 (on) Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Kristiania.

29.02 (fr) Oppføring av «Et dukkehjem» av 08.02.1884 i Russland omtalt/anmeldt i 

Drammens Tidende (nr 51) i artikkelen «Korrespondance til Dr.s Tid». Dags-Avisen, København, publiserer artikkelen «Er det virkelig 'sande Kvinder'?», en sammenligning av Anne Charlotte Lefflers (se 1882) «Sanna kvinnor» (1883) og «Et dukkehjem» av 04.12.1879. Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Kristiania. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.

Mars. Se november 1883 om artikkel om HI i Scandinavia.

01.03 (lø) Den kommende oppføring av «Et dukkehjem» London referert 03.03.1884 omtalt i The Athenæum, London. NBI, FU, bind 7, IX-X.

03.03 (ma) «Et dukkehjem» (Breaking a Butterfly - A New Play, in Three Acts, by Henry Arthur Jones and Henry Herman, founded on Ibsen's 'Norah') av 21.12.1879 oppført på Prince's Theatre, London (Princess Theatre iht FU). Harold Kyrle Money Bellew (1850-1911, britisk stumfilm- og skuespiller) spilte i rollen som «Humphrey Goddard» (Helmer), Herbert Beerbohm Tree (1852-1917, engelsk skuespiller og teaterleder) som «Philip Dunkley» (Krogstad) og Alice Dunning Lingard (1847-1897, engelsk skuespillerinne) som «Flora» (Nora). Spilt i en måned (23 oppføringer frem til 28.03.1884 iht IbsDavis), de andre oppførelsene på ukjente datoer. Bearbeidelse ved Henry Arthur Jones (1851-1929, britisk dramatiker og forfatter) og Henry Herman (1832-1894, engelsk dramatiker og 

romanforfatter). Oppførelsen anmeldt av Edward Bibbins Aveling (1849-1898, engelsk biolog og marxist) i To-Day, London. Ibsen.nb.no, FU, bind 6, XIX, HIS («Oppførelser»), Meyer, s. 528, 530-531, Figueiredo, «Masken», s. 389, NBI, IbsDavis, s. 30+36 (og «Appendix A»), Ferguson, s. 264, IBS, Rem, s. 65.

04.03 (ti) Oppføring av «Gengangere» Kristiansund referert 24.10.883 omtalt i 

Kristiansundsposten. Oppføring av «Et dukkehjem» London referert 03.03.1884 anmeldt i Daily Telegraph, Daily Chronicle, og i St. James’s Gazette, London. Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Kristiania. Ibsen.nb.no, IbsDavis, s. 30 (note 1) +31 (note 1) +33 (note 2) +35 (note 2), Koht (bind II), s. 222, IBS.

05.03 (on) Se 24.10.1883 for oppføring av «Gengangere» Kristiansund, og se 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania.

06.03 (to) Oppføring av «Et dukkehjem» London referert 03.03.1884 anmeldt anonymt i The Times (nr 31,074). Ibsen.nb.no, NBI.

07.03 (fr) Oppføring av «Et dukkehjem» London referert 03.03.1884 anmeldt i Pall Mall Gazette, og i Stage, London. IbsDavis, s. 31 (note 2) +34 (note 1+4).

08.03 (lø) Oppføring av «Et dukkehjem» London referert 03.03.1884 anmeldt i The Athenæum, i Era, Queen, Topical Times, Saturday review og i Academy, London. NBI, IbsDavis, s. 31 (note 1) +33 (note 3) +34 (note 2+3).

09.03 (sø) Oppføring av «Et dukkehjem» London referert 03.03.1884 anmeldt i Referee, Sunday Times, og i Observer, London. IbsDavis, s. 30 (note 2) +33 (note 3+4).

10.03 (ma) Skriver brev til August Lindberg (se 16.10.1878), bla med tillatelse for ham å oppføre «Fru Inger til Østråt» av 02.01.1855 mot et honorar på 400 kroner. Stykket hadde premiere 28.03.1884 i Malmö, om honorar se også 01.04.1884. Se 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania.

12.03 (on) Oppføring av «Et dukkehjem» London referert 03.03.1884 anmeldt av William Archer (se 1878) i World, London. IbsDavis, s. 30 (note 3) +33 (note 1) +35 (note 3).

13.03 (to) Skriver brev til August Larsen (se 18.09.1867) med en anmodning om at «Et dukkehjem» av 04.12.1879 blir sendt til «prinsessen af Wales» (Alexandra, 1844-1925, fra 1901 dronning av England) via et forlag i Tyskland ifb oppførelser referert 03.03.1884. Den tyske oversettelsen (se januar 1884) av «Gengangere» av 13.12.1881 anmeldt/fyldig omtalt av Otto Brahm (se 02.02.1884) i Frankfurter Zeitung (nr 73). Ibsen.nb.no, HIS, HISB14s347, NBI.

14.03 (fr) Oppføring av «Et dukkehjem» London referert 03.03.1884 anmeldt i Aftenposten (nr 63A) under tittel «Mosaik». Se 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania. NBI.

15.03 (lø) Oppføring av «Et dukkehjem» London referert 03.03.1884 anmeldt/omtalt i Punch, London. IbsDavis, s. 35 (note 1).

16.03 (sø) Skriver invitasjon på et kort til Niels Ravnkilde (se vår 1865): «Kære Ravnkilde! Det skulde glæde os meget hvis Du kunde og vilde se hen til os imorgen, mandag aften kl: 7½. Det er intet selskab. Kun Griegs samt 3-4 andre kommer.» Se også 17.03.1884. Se 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania.

17.03 (ma) Niels Ravnkilde (se sist 16.03.1884) skriver i sin dagbok under 17.03.1884 at han har vært sammen med «Griegs, Aubert og Andre» hos HI. Det må være amtmann Otto B. A. Aubert og hans hustru Hilda (se innledningsvis 1884 for begge), Edvard (se 24.12.1865), Nina Grieg og muligens Edvards søster Elisabeth K. Grieg (se innledningsvis for 1884 for begge). Det er mulig også Christopher Tostrup (de) Paus (1862-1943, norsk godseier, pavelig kammerherre og greve, kunstsamler, filantrop, faren var HIs fetter) var til stede (under sitt besøk i Roma samme år). Wikipedia, HISB14s319, Ferguson, s. 312, Haave, s. 224-225. 18.03 (ti) Grieg (sannsynligvis familiemedlemmene nevnt under 17.03.1884) er sammen med Ibsen (sannsynligvis både Henrik og Suzannah), denne gang hos Christian Meyer Ross (se vår 1879). HISB14s319.

20.03 (? - to) Frederik Bætzmann (se vår 1865) publiserer artikkelen «Til Henrik Ibsens 56de Fødseldag» i Aftenposten (nr 68A). Se 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania. HIS.

23.03 (sø) Skriver brev til Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), bla at med «stor fornøjelse er jeg med på at slutte mig til den tilsendte henvendelse til storthinget og stikker den derfor herved i underskreven stand tilbage». Henvendelsen (iht SIB merket «Gift Kvindes Særeie») gjaldt særeie for gifte kvinner, som formelt sett var umyndige og ikke kunne slutte økonomiske avtaler på egen hånd. HI legger imidlertid bla til: «At spørge mændene til råds i en slig sag er det samme som at spørge ulvene om de ønsker øgede beskyttelsesmidler til fordel for sauene.» Videre: «Jeg har i mange lande lært bøndene at kende; men intet sted har jeg fundet dem frisindede, offervillige eller uegennyttige; tvert imod, jeg har overalt fundet dem til det yderst holdende på sine rettigheder og på sin egen fordel. Skulde det være anderledes hos os?» Og: «Men jeg er jo rigtignok en hedning også på det politiske område; jeg tror ikke på politikens område; jeg tror ikke på politikens frigørende magt, og på magthaveres uegennyttighed og gode vilje stoler jeg heller ikke meget.» I 1884 fikk kvinner adgang til alle universitetsgrader, i 1888 vedtok Stortinget enstemmig å erklære gifte kvinner myndige og at de skulle råde over det de tjente ved eget arbeid. Forslaget om særeie falt imidlertid, og selv om det ble lagt større begrensninger på mannens ensidige disposisjonsrett, fortsatte han (til ektefelleloven av 1927) å være boets bestyrer. Det vedlagte brev/henvendelsen ble signert av HI, Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), Jonas Lie (se vår 1851) og Alexander Kielland (se 1878), trykt i Dagbladet 07.04.1884 og i Verdens Gang 12.04.1884. I anledning brevet, sendte 23 finske kvinner et felles takkebrev datert 21.04.1884 til de fire forfatterne (se også 17.05 og 25.09.1884). Samme dag skriver Dagbladet (nr 96) om et rykte fra et berlinerblad om at HIs nye stykke («Vildanden» av 11.11.1884) skulle danne en slag ouvertyre fra «Et dukkehjem» av 04.12.1879. HIS, HISB14s319+322-323+329+368+373.

26.03 (on) Skriver brev til Nils Lund (se 14.02.1875), mest om økonomi, men nevner bla at Marie Colban (se vår 1859) «ligger desværre for døden; det er et mavetilfælde, som river hende bort». Colban døde dagen etter. HISB14s325.

27.03 (to) Både Marie Colban (se sist 26.03.1884) og Sophus Heegaard (se vår 1867 og 

21.04.1884) dør.

28.03 (fr) «Fru Inger til Østråt» av 02.01.1855 oppført som turné av «August Lindbergs sällskap» med premiere i Malmö. Også oppført 07.04.1884 i Helsingborgs Teater, 28.04.1884 på Folketheatret i Kristiania, mai 1884 i Stavanger, 20. og 23.05.1884 på Den Nationale Scene i Bergen, og 08.06.1884 i Stavanger. Hedvig Winter-Hjelm (se 26.09.1874) spilte i rollen som «Fru Inger», og August Lindberg (se 16.10.1878) som «Nils Lykke». Oversettelse ved Edvard Bäckström (se 27.10.1877). En av oppføringene i Norge (sannsynligvis) anmeldt (på ukjent dato i 1884) av Gustav Adolph Dahl (se vår 1880) i Dagbladet (nr 144), Kristiania. Se 03.03.1884 for oppføring av «Et dukkehjem» London. Ibsen.nb.no, NBI, IBS, Ystad, s. 112.

29.03 (lø) Marie Colban (se vår 1859) gravlagt ved siden av Peter Andreas Munch (se 

26.09.1850) på den såkalte protestantiske kirkegård. HI deltok i begravelsesfølget. Oppføring av «Gengangere» Stavanger referert 24.10.1883 omtalt i Stavanger Amtstidende og Adresseavis. HISB14s325, Ibsen.nb.no, IBS.

30.03 (sø) Skriver brev til Oscar Wergeland (se 29.04.1877), mest mimring fra Münchentiden (1875-1880), bla om Oswald Schmidt og hans kone (se begynnelsen oktober 1883): «Forrige vinter tilbrakte de her i Rom; men han tålte ikke klimaet og blev hårdt angrepen af koldfeber, så at han måtte ty op til Tyrol, hvor vi tilbragte en del af sommeren sammen med dem. Da vi i slutningen af oktober skiltes i Bozen var han kommet godt til kræfter igen. Nu lever de atter i München.» Iht SIB skrev HI flere brev (tapt) til Oswald Schmidt før 1884, i så fall sannsynligvis etter begynnelsen oktober 1883. Skriver også om bla Alfred Nyström (se 30.12.1878) og Julius Kronberg (se mars 1876) og hans kone Pauline (født Ahlberg, se 1880): «Af vore gamle skandinaviske Münchenere lever her i Rom efter Nyströms afrejse ingen andre end Kronberg. Også han er nu gift; men desværre er hans unge hustru meget sygelig og det blir visst nødvendig for dem inden kort tid at forandre opholdssted.» 

31.03 (ma) Se 24.10.1883 for oppføring av «Gengangere» Stavanger.

April. Skriver brev til «Studentforeningen Fram», i korthet en lykkeønskning. Brevet trykt i utdrag i Verdens Gang (nr 44) 17.04.1884.  

01.04 (ti) HI bokfører 400 kroner som honorar for «Fru Inger til Østråt» av 28.03.1884. Oppføring av «Gengangere» Stavanger referert 24.10.1883 omtalt i Stavanger Amtstidende og Adresseavis. Oppføring av «Et dukkehjem» London referert 03.03.1884 anmeldt av William Archer (se 1878) i Theatre, London. IbsDavis, s. 30 (note 3) +35 (note 4), 

Ibsen.nb.no, Egan, s. 65, Burchardt, s. 126 (note 3), s. 128 (note 1), HISB14s318, NBI, IBS,

Rem, s. 22 (note 8).

02.04 (on) Skriver brev til Gunnar Heiberg (se 30.12.1878), først en takk for å ha mottatt hans skuespill «Tante Ulrikke» (utgitt 1884, København, Philipsen. Med dedikasjon fra forfatteren. Heibergs bok fantes i HIs private bibliotek/boksamling), dernest en gratulasjon ifb Heibergs nye stilling som artistisk instruktør (fra 1884-1888) ved Den Nationale Scene i Bergen: «Jeg hører at De skal overtage instruktørposten i Bergen. Stillingen vil De neppe finde ublandet behagelig; men den vil være en god erfaringsskole for Dem i Deres egenskab af dramatisk forfatter. Et nyttigt råd vil jeg ikke tilbageholde: lad ikke nogensomhelst af personalet komme Dem for tæt ind på livet i privat omgang. 

  Og så synes jeg ubetinget at De, forinden De tiltræder posten, skulde søge at skaffe Dem et stipendium for at De i udlandet i nogle måneder kunde studere den praktiske iscenesætning. 

Et sådant stipendium blev jo ved en lignende anledning tilstået Johan Vibe.

  Det sted, jeg i så fald vilde råde Dem at søge hen til, skulde være Hamburg. Her virker to fortrinlige direktører, herr Pollini ved Stadttheater og herr Maurice ved Thaliatheater. Begge kunde blive Dem ypperlige læremestre.» Om Johan Vibe, se 03.04.1866, om Chéri Maurice, se 04.12.1879. Bernhard (eg. Baruch Pohl) Pollini, 1838-1897, tysk sanger, teater- og operadirektør. HIS, Ibsen85-86, s. 22.

03.04 (to) 5. opplag av «Kjærlighedens komedie : komedie i tre akter» av 31.12.1862 (revidert 03.05.1867) utgitt. 2000 + 75 eksemplarer, HIs honorar 1000 kroner (se 20.04.1884). HISB14s843, FU, bind 2, VII. 

07.04 (ma) Se 28.03.1884 for oppføring av «Fru Inger til Østråt» Helsingborg. Se 23.03.1884 for brev trykt i Dagbladet.

09.04 (on) Se 22.08.1883 for oppføring av «Gengangere» Kristiania.

10.04 (to) Axel Henriques (se 23.12.1879) publiserer artikkelen «August Lindbergs 

Afskedsforestilling» i Dags-Avisen, København, muligens om en forest. av Lindbergs (se 

16.10.1878) turné referert 22.08.1883. NBI.

12.04 (lø) Se 23.03.1884 for brev trykt i Verdens Gang.

17.04 (to) Skriver brev til Carl Fredrik Lotharius Hochschild (1831-1898, svensk diplomat og politiker, svensk-norsk utenriksminister 1880-1885), et lignende brev av 30.11.1883, mao en anmodning i håp om at sønnen Sigurd (se 23.12.1859) kan «komme i betragtning ved næste gangs uddeling af de norske attaché-stipendier». Brev av april 1884 trykt i utdrag i Verdens Gang (nr 44) ledsaget av flg redaksjonelle tekst (HIS): «Henrik Ibsen modtog paa sin Fødselsdag en telegrafisk Hilsen fra Studenterforeningen 'Fram'. Digteren har i et elskværdigt Brev sendt sin Tak. Han udtaler blandt annet» ... Se 22.08.1883 for oppføring av «Gengangere» Kristiania.

18.04 (fr) SIB gjengir en avskrift av brev av 17.04.1884 med denne dato.

19.04 (lø) Se 22.08.1883 for oppføring av «Gengangere» Kristiania.

20.04 (sø) Starter skrivingen av «Vildanden» av 11.11.1884. Bokfører 1000 kroner som honorar for «Kjærlighedens komedie» av 03.04.1884. HISB14s332+843, Ibsen.nb.no, Meyer, s. 531, Koht (bind II), s. 152, BKS, s. 136, Østvedt-Italia s. 176. 

21.04 (ma) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla en takk for å ha mottatt Henrik Jægers (se 13.12.1881) «nye bog» («Norske forfattere : Literaturbilleder» utgitt 1883, København, Gyldendal, bla inneholdende «Fra Henrik Ibsens Rusaar»), om Holger 

Drachmanns (se mai 1873) «Dybe Strenge» (diktsamling utgitt februar 1884), og nevner også at «Drachmann har for nylig opholdt sig et par dage i Rom, men desværre mislykkedes vore forsøg på at træffe hinanden.» Videre om skuespillet «En Skandale», skrevet av Carl Otto Valdemar Benzon (1856-1927, dansk forfatter, dramatiker og medisinalfabrikant), og om professor Sophus Heegards (se vår 1867 og feks 18.06.1881) død 27.03.1884. Benzons bok fantes (oppskåret med dedikasjon fra Hegel) i HIs private bibliotek/boksamling. Skriver også om «Vildanden» av 11.11.1884 at han «... skriver med fuld kraft; i denne uge vil første akt være færdig, og jeg gør regning på at jeg så omtrent i midten av juni vil kunne melde Dem at det hele er afsluttet. Naturligvis kommer derefter renskriften.-» Olaus Olsen (se 26.07.1883) annonserer i Bergens Tidende at han vil begynne å spille «Gengangere» av 20.05.1882 i byen to dager senere, og med fete typer stod det: «N.B. Da undertegnede alene har Forfatterens Tilladelse til at opføre 'Gengangere' i alle norske Byer undtagen Kristiania, kan Stykket ikke blive spillet her af noget andet Personale.» Dags-Avisen, København, gjengir HIs takkebrev referert april 1884. Oppføring av «Gengangere» Bergen referert 24.10.1883 omtalt i Bergens Tidende. Se 23.03.1884 om takkebrev fra finske kvinner. HISB14s331+332+333, Ibsen.nb.no, NBI, IBS, Ibsen60-62, s. 238, Ibsen85-86, s. 12.

23.04 (on) Se 24.10.1883 for oppføringer av «Gengangere» Bergen. Oppføring av «Gengangere» referert 24.10.1883 omtalt i Bergens Tidende. Ibsen.nb.no, IBS.

24.04 (to) Se 24.10.1883 for oppføringer av «Gengangere» Bergen. Oppføring av «Gengangere» referert 24.10.1883 omtalt i Bergens Tidende. Ibsen.nb.no, IBS.

25.04 (fr) Oppføring av «Gengangere» Bergen referert 24.10.1883, omtalt i Aftenposten, og i Bergens Tidende. Aftenposten omtaler også oppføring av «Fru Inger til Østråt» som turné referert 28.03.1884. Ibsen.nb.no, IBS.

27.04 (sø) Sender telegram til August Lindberg (se 16.10.1878): «Ingen afgjørende hindringer. Jeg overtager Ansvaret». Telegrammet gjaldt retten til å oppføre «Gengangere» (av 20.05.1882) i «de norske provinsbyer» (HI hadde i brev av 19.10. og 26.07.1883 gitt rettighetene til oppføringer av stykket til Olaus Olsen, se samme og 21.04.1884), og telegrammet ble gjengitt i Bergens Tidende dagen etter, hvoretter Olaus Olsen offentliggjorde (01.05.1884 i Bergens Adresse-Contoirs Efterretninger, iht Ibsen60-62, se også 30.04.1884) HIs brev av 19.10.1883, hvor det bla står at «det selvfølgelig ikke kunne falde mig ind at tillade nogen anden Theaterleder at konkurrere med Dem hverken i denne eller i den næste Sæson og heller ikke i den derpaa følgende...». August Lindberg (se 16.10.1878) måtte betale Olsen 50 kroner for hver aften han spilte «Gengangere» i Bergen. HIS, HISB14s333, Ibsen60-62, s. 238-239.

28.04 (ma) HI ferdig med 1. akt av «Vildanden» av 11.11.1884. Se 27.04.1884 om telegram, og 28.03.1884 for oppføring av «Fru Inger til Østråt» Kristiania. HISB14s843, Meyer, s. 531, BKS, s. 136, Østvedt-Italia s. 176.

29.04 (ti) Oppføring av «Fru Inger til Østråt» referert 28.03.1884 omtalt i Aftenposten. Ibsen.nb.no, IBS.

30.04 (on) Skriver brev til frøken Rye (ukjent, sannsynligvis norsk). Brevet ble våren/sommeren 2015 innlemmet i den digitaliserte utgaven av HIS: «Højstærede frøken! 

Det hotel i Sorrent, som jeg igår omtalte og som jeg særlig vilde anbefale heder hotel Tramontano. Hvis De bestemmer Dem for dette, beder jeg Dem være af den godhed at hilse ejeren, signor Giuglielmo Tramontano, på det bedste fra mig og mine. Vi har tilbragt en hel sommer der, og jeg har der skrevet 'Gengangere'. Lad ikke dette afskrække Dem!   Cocumella er også et godt hotel, kanske noget billigere end Tramontano; men det ligger temmelig afsides og egner sig ikke rigtig for et kortere ophold. For øvrigt har De vel Deres Bädecker med. - En behagelig rejse ønsker 

Deres særdeles forbundne 

  Henrik Ibsen.» Giuglielmo (ukjent leveår, italiensk hotelleier) var HIs hotellvert under hans opphold (se 28.06.1881), Bädecker er iht HIS en tysk pionerserie av reisehåndbøker. Bergens Tidende gjengir brev av 19.10.1883 til Olaus Olsen. Se 05.02.1883 for oppføring av «En folkefiende» Helsingfors. HIS.

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 09.06.2019)

#Ibsen