Ibsenkalender - 1885 - Roma og München (del 2)

1885 - del 2

01.05 (fr) Se 25.04 om Christian Tønsberg.

05.05 (ti) «Vildanden» av 09.01.1885 oppført av Lorentz Lundgrens sällskap på Store Teatern i Göteborg. Siste forest. 07.05.1885. Oscar Sternvall (se 10.09.1882) spilte i rollen som «Grosserer Werle», Olof Teodor Tore Svennberg (1858-1941, svensk skuespiller og teatersjef) som «Gregers Werle», Lina Sandell (1863-1938, svensk skuespillerinne) som «Hedvig». Regi ved Konstantin Axelsson (1848-1915, svensk skuespiller og regissør), oversettelse ved Frans Hedberg (se 15.12.1869). Johan Lorentz Alexander Lundgren, 1832-1905, svensk grossist og teaterleder. Ibsen.nb.no, IBS.

06.05 (on) Oppføring av «Vildanden» Göteborg referert 05.05.1885 anmeldt av Karl Warburg (se 08.06.1877) i Göteborgs Handels- och Sjöfarts-Tidning. Brevet av 25.04.1885 til Christian Tønsberg (se 11.02.1856) gjengitt i Morgenbladet (nr 226). HIS, HISB14s410, NBI, Ystad, s. 235.

07.05 (to) Se 05.05.1885 for oppføring av «Vildanden» Göteborg.

09.05 (lø) Oppføring av «Vildanden» Göteborg referert 05.05.1885 anmeldt anonymt i Göteborgs-posten. NBI.

17.05 (sø - grunnlovsdag) Morgenbladet, København, publiserer artikkel om (ukjente) lykkønskninger til HIs fødselsdag fra Münchens journalist- og forfatterforening. NBI. 

18.05 (ma) Oppføring av «Gengangere» Helsingfors referert 20.04.1885 anmeldt av Hjalmar Neiglick (se 20.04.1885) i Politiken (nr 138), København, under tittel «Herman Bang som Osvald : bedømt af en finsk Kritiker». NBI.

19.05 (ti) Sender telegram til Herman Bang (se sommer 1877) i Stockholm: «Ja med glede» (oversettelse fra fransk ved HIS). Telegrammet gjaldt sannsynligvis en forespørsel om å turnere med «Gengangere» av 20.05.1882 i Norge. Bang gjestespilte først i Helsingfors (se 20.04.1885), og så på Den Nationale Scene i Bergen 08.06.1885.

22.05 (fr) Se 20.01.1880 for oppføringer «Et dukkehjem» Kristiania. Ida Aalberg (se 

25.02.1880) gjestespilte i rollen som «Nora» til og med 27.05.1885. Iht Wiers-Olsen skal hun også ha gjestespilt i rollen på Den Nationale Scene i Bergen 19.09.1888. FU, bind 6, XVI, Ibsen.nb.no, IBS, Wiers-Olsen, s. 246.

23.05 (lø) Skriver brev til Paul Lindau (se 02.06.1875), et høflig nei til å bidra i anledning den hundrede utgave av hans månedlige (fra 1878) tidsskrift «Nord und Süd». Oppføring av «Et dukkehjem» Kristiania referert 20.01.1880 anmeldt av Tharald Blanc (se 15.01.1883) i Aftenposten (nr 117A), Kristiania. HIS, NBI.

24.05 (sø) Oppføring av «Et dukkehjem» Kristiania referert 20.01.1880 anmeldt av Johan Irgens Hansen (se 29.11.1882) i Dagbladet, Kristiania, av Henrik Jæger (se 13.12.1881) i Christiania Intelligentssedler (nr 141), og anonymt i Morgenbladet, Kristiania. NBI.

25.05 (ma) Se 20.01.1880 og 22.05. 1885 for oppføring av «Et dukkehjem» Kristiania.

27.05 (on) Se 20.01.1880 og 22.05.1885 for oppføring av «Et dukkehjem» Kristiania. Primo juni. Reiser med tog fra Roma til København (via München iht Sæther). Etter å ha tilbrakt en dag ute på Hegels landsted (Skovgaard) gikk de om bord i dampskipet «Christiania» som skulle frakte dem til Norge. På båten møtte ekteparet Ibsen Johanne Luise Heiberg (se 04.06.1852). Hun skrev i et brev at hun «havde sagt Ibsen en Deel peene [sic.] Ord uden at ty til nogen Usandhed». Videre: «Han lader til at være en Deel nervøs, og kan vist trænge til norsk Luft og Indaanden af Havet. Et mærkeligt Menneske er han jo ubetinget. Konen kunde jeg godt lide; Begavelsen lyser hende ud af Øinene. Endnu bedre vilde jeg kunnet lide hende, ifald hun havde lidt mer Skjønhedssands i det Ydre, men herpaa kneb det betydeligt . . .» HISB14s844, Figueiredo, «Masken», s. 294, Ibsen54, s. 107, Sæther, s. 249.

01.06 (ma) Se 18.10.1869 for oppføring av «De unges Forbund» Christiania.

03.06 (on) Morgenbladet (nr 276), Kristiania, publiserer artikkelen «Tiende Oplag af Ibsens 'Brand' og det norske Maalstrev». Om 10. opplag, se 23.04.1885. NBI. 

Norges-ferie 

05.06 (fr) HI og Suzannah ankommer Kristiania (Meyer daterer det til 06.06.1885). Under oppholdet skal Henrik Jæger (se 13.12.1881) ha oppsøkt HI med en oppfordring til diktbidrag i tidsskriftet «Norden» (se 23.11.1885); Jæger var bladets norske redaktør. Iht brev av 22.12.1885 til Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) skrev HI flg om omgang med Bjørnsons barn under oppholdet: «Bjørn var jeg ofte sammen med i sommer. Ved sit frejdige tillidsfulde væsen har han vundet alle for sig; både venner og modstandere. Ejnar så jeg kun et par gange.» Ejnar Bjørnson (1864-1942, norsk forretningsmann). Bjørn Bjørnson (se 26.10.1883) skrev senere (1937) om et møte han og Ola Thommessen (se 23.03.1882) hadde med HI kort tid etter ankomst Norge: «Jeg minnes så godt den formiddagen da jeg sammen med Olav Thommessen gikk op på Grand for å hilse på ham. Thommessen var meget opskaket. Han hadde aldri truffet Ibsen før. Endelig var vi da i det værelse hvor Ibsen og frue holdt til. Han var i utmerket humør. Og Thommessen måtte fortelle om alle slags foreteelser her hjemme. Ibsen vilde ha noget å drikke. Det historiske øieblikk inntraff da vi - Thommessen eller jeg - foreslo Whisky og soda - pjolter. Det kjente Ibsen ikke. Det smakte ham særdeles. Om Kielland og den kommende Stortingsdebatt betreffende hans diktergasje blev der talt meget.» Om Alexander Kielland og debatten, se 10.06.1885. Om besøk av HIs «uekte sønn» (Hans Jacob Hendrichsen Birkedalen), se 05.06.1892. HISB14s437+844, Meyer, s. 552, Figueiredo, «Masken», s. 294, Edvardsen, s. 215, Koht (bind II), s. 162, Beyer, s. 116-117, Haave, s. 229, Bjørnson (Det gamle teater), s. 249, Halvorsen, s. 23.

06.06 (lø) Se 05.06.1885 om ankomst Kristiania. 

(Octavia Sperati)

08.06 (ma) «Gengangere» (3dje akt av Gengangere) av 20.05.1882 oppført på Den Nationale Scene, Bergen (1 forest.), med generalprøve samme formiddag. Herman Bang (se sommer 1877 og feks 20.04.1885) gjestespilte i rollen som «Osvald Alving», og Octavia Sperati (se 02.02.1879) spilte «Helene Alving». Regi ved Gunnar Heiberg (se 30.12.1878). Bang falt fullstendig ut av rollen, og da publikum begynte å le, mistet han helt kontrollen med seg selv. Han travet fortvilt omkring på scenen og gjøv løs på en livredd Octavia Sperati, og ristet henne som en filledukke. Etter forestillingen var det en slik piping (fra 800 tilskuere) at Herman Bang der og da bestemte seg for å oppgi skuespillerambisjonene. Andreas Paulson (se 24.02.1876) skriver imidlertid: «Det har vært sagt at Bang blev utpepet, men det var ikke tilfelle. Der opstod en voldsom hyssen, som syntes mig verre enn piping. Piping vil si: Det er slett! Hyssen vil si: Dette vil vi ikke ha, ta det vekk! Jeg var til stede ved denne leilighet, og var forferdet.» En av kritikerne skal etterpå ha skrevet (på ukjent dato) at det var første gang han så «en gal Mand» på scenen. Olaus Olsen (se 26.07.1883) som hadde eneretten til oppførelse av stykket utenom Kristiania, protesterte på oppførelsen i et brev til styret ved teateret 12.06.1885. HISB14s410, Ibsen.nb.no, Figueiredo, «Masken», s. 275+302, HIS («Oppførelser»), IBS, Sperati («Fra det gamle komediehus»), s. 112-118, Wiers-Olsen, s. 181 (som feilaktig anfører oppføringen til 08.05.1885)-184, Paulson, s. 66-67.

10.06 (on) Skriver kort brev fra Kristiania til Aftenposten ifb omadressering av avisen. 

Samme dag var HI og Suzannah, Karoline (se mars 1859) og Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 

1850 Christiania) på Stortinget og overvar debatten om diktergasje til Alexander Kielland (se 1878), noe som ble nedstemt (56 mot 53 stemmer). Også Bjørn Bjørnson (se 26.10.1883) skal ha vært med, og skrev senere (1937): «Jeg gikk med ham den dagen. Og det kan vel sies at han fulgte med og var i høi grad overrasket over den sjeldne måte begge parter talte og begrunnet sitt standpunkt: For eller imot Kielland. 

  Jeg ser ham ennu sitte med begge hender på knærne lenende sig henimot brystningen v logen. Det sterke rødsprengte ansiktet var oplatt. Og brillene litt frem over nesen. Han snudde sig engang og sa: 

  ˈMotstanderne forsvarer sin trangsynthet med megen dyktighet. Begge parter har utmerkede talere. Men Norge er enda et lite land.ˈ 

  ˈOg i dette tilfelle fylt med stor utakk,ˈ svarte jeg. 

  Han nikket. Og hørte så videre. Det vakte megen opsikt at Ibsen var i tinget.» 

En stor folkemengde hilste dem da de kom ut av stortings-bygningen. Dagbladet (nr 201), Kristiania, refererte samme dag under tittelen «Hyldning af Henrik Ibsen»: «Ingen sag under det nuværende Storthing har saaledes sat Sindene i Bevægelse som Spørgsmaalet om Digtergage til Alexander Kielland. Henrik Ibsen og Frue; som kom hertil Fredag, havde havt til Hensigt at rejse allerede Mandag; men de er blevne længre, blant andet for at høre paa Debatten om dette Emne. Ibsen er levende interessert for Kiellands Digtergage, og skjønt debatterende Forsamlinger ikke er hans Yndlingsopholdssted, har han idag overværet hele Formiddagens Forhandlingsmøde. 

  Da ved dettes Slutning Ibsen og Frue viste sig paa Trappen for Storthingmændenes Indgang, brød den talrige forsamlede Mængde, efter et 'Leve Henrik Ibsen', ud i stormende Hurraer og Haandklap. Digteren takkede hilsende. 

  Efter hvad der fra enkelte Hold blev hørt idag i Storthingssalen, maa det være glædeligt at se en af vore Digtere hædret.» HISB14s414+844, Meyer, s. 552, Figueiredo, «Masken», s. 295-296, Ferguson, s. 325, Edvardsen, s. 215 (note 2), Koht (bind II), s. 162, Ording («Henrik Ibsens vennekreds»), s. 245, Gran (bind 2), s. 205, Østvedt3, s. 83, Bjørnson (Det gamle teater), s. 249-250, Halvorsen, s. 23.

11.06 (to) HI og Suzannah reiser til Trondheim med tog fra Østbanestasjonen, med masse folk til stede før avgang, blant dem flere stortingsmenn og presidentene i Stortingets lagting og odelsting, samt Bjørn Bjørnson (se 26.10.1883). På vei nordover møtte HI Olaus Arvesen (se 22.11.1859) under et stopp på jernbanestasjonen på Hamar (hvor også en stor forsamling stod på perrongen og ropte hurra), og beklaget seg over at ikke Alexander Kielland (se sist 10.06.1885) hadde fått diktergasje. Arvesen mintes senere (1912): «Da jeg kom ned og traf ham, kom han mig straks i møte med de ord: 'Nu kan jeg fortælle Dem en stor nyhet, Arvesen, jeg kommer netop like fra Stortinget, hvor jeg hørte paa debatten om Kiellands diktergage. Det var jo bedrøvelig, at han ikke fik den, men saa var der det glædelige ved siden av, at nu sprak den forbandede kompakte majoritet, som I har drevet med herhjemme; jeg gned mig rigtig i hænderne av fryd.'» Norske Dagbladet (nr 203) refererte (under tittel «Henrik Ibsen og Frue») fra avreise Kristiania, bla at HI skal ha sagt så høyt til Bjørnson at alle kunne høre det: «Hils alt, som er ungt i Norge, og bed dem være tro, og sig, at jeg vil være med dem som Fløjmand paa venstre Side, som venstre Fløjmand. Det, som kan se ud som Galskab hos de unge, det blir dog til slut det sejrende. Vær sikker paa det.» I Trondheim ble HI hilst velkommen av Karl Bomhoff (se 18.04.1869) og lagmann Jacob Albert Lindboe (1843-1902, norsk jurist og politiker), og under oppholdet traff han bla Ludvig Ludvigsen Daae (se 1856) og Magdalene Thoresen (se 07.01.1856). HIS, Meyer, s. 553, Figueiredo, «Masken», s. 297-298. HISB14s412+414+844, Ferguson, s. 325, Edvardsen, s. 216 (note 3) +217, Arvesen, s. 130, Koht (bind II), s. 162, BKS, s. 157-158, Sæther, s. 249. Østvedt3, s. 83+85.

12.06 (fr) Se 08.06.1885 om brev fra Olaus Olsen til teateret i Bergen.

14.06 (sø) Trondheim arbeiderforenings ordfører/formann, telegrafbestyrer Hendrik Severin Kjær (1848-?) kalte sammen samtlige medlemmer av Arbeiderforeningen for å gi en hyllest til dikteren. Prosesjonen bega seg fra Arbeiderforeningens lokaler kl. 19.45 med foreningsfaner, musikkorps og sangkor og tilkommende folk ned til HIs hotell (Britannia Hotel), og HI holder tale («Tale til Arbeidernes fanetog i Trondheim 14. Juni 1885»), bla: «Det er efter 11 Aars Fraværelse, at jeg for en 8 Dages Tid siden kom hjem igjen til Norge. 

  I disse 8 Dage i Hjemmet har jeg følt mere Livsglæde end i alle de 11 Aar udenlands. Jeg har forefundet umaadelige Fremskridt paa de fleste Omraader, og jeg har set, at det Folk, jeg nærmest tilhører, nu er rykket det øvrige Europa betydelig nærmere end før. 

  Men Besøget i Hjemmet har ogsaa beredt mig Skuffelser. Jeg har erfaret, at de uundværligste individuelle Rettigheder endnu ikke er saaledes betryggede, som jeg troede, jeg turde haabe og vente det under den nye Statsskik. 

  Et Flertal af de styrende indrømmer ikke den enkelte hverken Troesfrihed eller Ytringsfrihed udenfor en vilkaarlig fastsat Grænse. 

  Her er altsaa endnu meget at gjøre, før vi kan siges at have naaet frem til virkelig Frihed. Men jeg frygter for at vort nuværende Demokrati ikke vil magte at løse de Opgaver. Der maa komme et adeligt Element ind i vort Statsliv, i vor Styrelse, i vor Repræsentation og i vor Presse. 

  Jeg tænker naturligvis ikke paa Fødselens Adel og heller ikke paa Pengenes, ikke paa Kundskabens Adel og ikke en Gang paa Evnernes eller paa Begavelsens. Men jeg tænker paa Karakterens Adel, paa Viljens og paa Sindets Adel. 

  Den alene er det, som kan frigjøre os.» Johan C. Brun (se 05.07.1885) skriver diktet «Til

Henrik Ibsen : Trondhjem den 14de juni 1885». HIS, HISB14s844, HISB16s501-502, Figueiredo, «Masken», s. 298, NBI, Ferguson, s. 325-326, Koht (bind II), s. 162, Gran (bind 2), s. 181+205-206+208, BKS, s. 158, Sæther, s. 249, Jan W., s. 74.

15.06 (ma) Tale av 14.06.1885 gjengitt i Dagsposten (nr 135), som også bla skrev: «At Byens Aristokrati havde valgt at glimre ved sin Fraværelse kunde man paa Forhaand regne ud; om ikke af anden Grund, saa bare fordi Arbeiderne var med.» HISB14s844, Edvardsen, s. 216+217 (note 4).

16.06 (ti) Tale av 14.06.1885 trykt/referert i Dagbladet (nr 210) og Trondhjems Adressavis (nr 136). HIS.

18.06 (to) Tale av 14.06.1885 trykt/referert i Verdens Gang (nr 70). HIS.

21.06 (sø) Morgenbladet, København, skriver om HIs tale i Trondheim 14.06.1885, med referanse til norske Dagbladet. NBI.

28.06 (sø) Se 05.07.1885 om invitasjon til Karl Bomhoff.

Slutten juni. Sigurd ankommer fra Stockholm. HISB14s844.

02.07 (to) 6. opplag av «Hærmændene på Helgeland» av 25.04.1858 («Skuespil i fire handlinger. Af Henrik Ibsen»), revidert 1873, utgitt. 1500 + 50 eksemplarer, HIs honorar 640 kroner (720 iht Meyer, s. 563). FU, bind 2, III, HISB14s845.

05.07 (? - sø, av SIB feildatert til 28.06.1885) Skriver invitasjon til Karl Bomhoff (se 

18.04.1869): «Vor afrejse har vi bestemt til tirsdags morgen. Det vilde derfor være os særdeles kært om De, Deres frue og Deres moder vilde spise til middag med os i hotellet imorgen, mandag, kl:2.» Konen Camilla Mathilde (1854-1923, født Fridrichsen, norsk bankdirektørhustru), mens moren Anette Jørgine (1811-1894, født Gether, norsk kjøpmannshustru) ikke kom. Under oppholdet i Trondheim (se 11.06.1885) foretok HI, Suzannah og Sigurd en kjøretur med herr og fru Bomhoff til Øvre Leirfoss i Nidelven, hvis inntrykk sannsynligvis gjenspeilte seg i form av «Møllefossen» i «Rosmersholm» av 

23.11.1886. En annen (ukjent) dag under oppholdet holdt familien Bomhoff middagsselskap for Ibsen i sitt hjem i Prinsens gate 1. Til stede var (iht HISB14s413 som siterer upubliserte erindringer av Karl Bomhoff) også Johan Christopher Brun (1838-1914, norsk apoteker og politiker), John Andreas Marinus Brun (1840-1926, norsk bokhandler i Trondheim), Jacob Albert Lindboe (se 11.06.1885), sakfører Hartvig Bernhard Dahl (1841-1903), Johan Henrik Bergh (1838-1925, norsk jurist og politiker), alle med fruer. HI holdt tale etter middagen. 

Figueiredo, «Masken», s. 298+603.

06.07 (ma) Under middagen referert i invitasjon av 05.07.1885 møter HI også Andreas M. 

Brun (se 05.07.1885). Skriver på ukjent tidspunkt, men iht HISB14s412 før avreise fra Trondheim (neste dag) kort brev til Brun: «Med forbindligst tak tilbagesendes billetterne, som omstændighederne desværre ikke tillader mig at benytte.» Det var muligens teaterbilletter.

07.07 (ti) Reiser fra Trondheim (omtalt i Dagsposten) med båt, og ankom sannsynligvis Molde samme dag. På reisen traff HI tilfeldigvis Max Eugen Burckhard (1854-1912, østerriksk teaterdirektør og forfatter). I Molde tar Ibsen inn på Alexandra Hotel (etablert 1883 av Peder Hanevold, 1851-1920, norsk hotelleier). Under oppholdet antas det at HI satt modell for billedhuggeren Jakob Fjelde (se 27.12.1881), som laget en gipsbyste av ham. HI skrev selv i brev av 25.03.1886 bla: «Endelig modellerte den norske billedhugger Fjelde i afvigte sommer en god byste af mig.» Fjelde utvandret til Minneapolis i 1887, hvor det finnes en byste av HI. HISB14s412+459+845, SNL, Figueiredo, «Masken», s. 299+603, Østvedt4, s. 211.

11.07 (lø) Skriver brev fra Molde til Frederik Hegel (se 25.10.1865), først en takk «for den behagelige dag, vi tilbragte ude hos Dem og for al Deres venlige forekommenhed for øvrigt.» Det er ikke kjent hvilken dag HI besøkte Hegel etter ankomst København, men se primo juni 1885. Videre: «Etter nogle urolige dage i Kristiania var jeg glad ved at drage nordover til Trondhjem og nu er vi havnet her i Molde, et af de skønneste punkter på jorden, hvad panoramaet angår. Her er en dejlig fjord, begrænset af en uendelighed af kolossale, snædekte fjeldtoppe og dertil en rig, næsten sydlandsk vegetation.» Og: «Sigurd er hos os; men allerede i slutningen af denne måned må han igen være tilbage i Stockholm. Selv tænker vi at tilbringe vinteren et steds i Tyskland -» Ibsen annonseres som «Anmeldte Rejsende», sammen med bla Erik Vullum (se 18.10.1869) og Ludvig Ludvigsen Daae (se sist 11.06.1885) i Romsdals Budstikke. Vullum bodde på samme hotell som HI, og HI traff i hvert fall Daae under oppholdet, sannsynligvis den siste gang de møttes. HISB14s414-415, Figueiredo, «Masken», s. 299.

12.07 (sø) HI treffer Lorentz Dietrichson (se mars 1859): «Ibsen var i den Tid usædvanlig nervøs, næsten pirrelig. Han havde en - ganske vist i det Store og Hele urigtig Følelse af at være hadet og ilde seet herhjemme; han har senere [desember 1891] for mig udtrykt sin Stemning hint Aar under besøget i Hjemmet med de Ord: 'Jeg troede altid, naar der gik et Menneske bag mig, at han vilde stikke mig en Kniv i Ryggen.'» Meyer, s. 554, HISB14s453, Ferguson, s. 326, Dietrichson (bind I), s. 370-371, Koht (bind II), s. 164, Gran (bind 2), s. 188, Jan W., s. 71+75, Dietrichson («Ungdomserindringer»), s. 288+291.

21.07 (ti) Skriver brev til Nordahl Rolfsen (se vår 1877), svar på en henvendelse som han «med megen fornøjelse» gir sin tillatelse til. Henvendelsen var sannsynligvis ifb med Rolfsens bok som ble utgitt neste år (se 1886).

24.07 (fr) En del av «Byens Borgere» (anført av bla Hans Thiis Møller, 1812-1900, norsk kjøpmann) arrangerer mottagelse på Grand Hotel i Molde for HI og Arnoldus Reimers (se 18.10.1869), som opptrådte for 170 fremmøtte (inklusive HI) med bla «Terje Vigen» (se 

23.02.1862) og fjerde akt av «En folkefiende» av 28.11.1882. HI besøkte også Møller på (ukjente tidspunkt) hans «Moldegård» under oppholdet. HISB14s415+845, Figueiredo, «Masken», s. 300.

August. «Vildanden» av 30.01.1885 i Stockholm gjenopptatt med Bror August Palme (1856-1924, svensk skuespiller) i rollen som «Hjalmar Ekdal». Ibsen.nb.no, FU, bind 7, XI.

29.07 (on) Mottagelse av 24.07.1885 omtalt i Romsdals Budstikke. HISB14s415, NBI.

11.08 (ti) Omgås Carl Snoilsky (se vinter 1864) og konen (Ebba, se 1881), som var i Molde (fra denne dato) frem til 15.08.1885. Snoilsky skrev senere (1889) et minnesmerke over møtet i diktet «Ibsen i Molde» («Ett minne från Molde»), her gjengitt fra Østvedt:

«Jag glömmer ej en augustikväll 

Med Ibsen i blomsternes by - 

Han står för min tanke liksom ett fjäll,
Hvars hjässa höls i en sky. 

Jag ser den mäktiga pannans form, 

Som mullnar allt mer och mer,
Som känner komma en dunkel storm, Då seklets sol skall gå ner. 

Men snart mot en gammal vän och kund 

Hans drag kunde ljusna upp 

Och öfver hans fasta, slutna mund
Det vackraste leende lopp. 

Den gåtfulle grubblaren mins jag nog 

Bland fjäll med ovädersky, Men glemmer ej heller hur godt han log 

Bland rosor i blomsternes by.»

Lorentz Dietrichson (se mars 1859) minnes: «Tilsyneladende var vort venlige Forhold, da vi mødtes paa Molde, ganske uforandret, og da Carl Snoilsky med sin Grevinde kom derop for at tilbringe nogle Dage sammen med os, gjennemlevede vi nogle yderst behagelige Timer som i gammel Tid. Men Ibsen var mer reserveret end sædvanlig den Sommer, netop mod sine nærmeste Venner; han var strax ved sin Hjemkomst bleven kringsat af en Kreds, der søgte at vinde ham for Synsmaader, hvis Tilegnelse vilde draget ham ned fra hans over Partierne ophøiede Stade; for et Øieblik lykkedes det at fange ham, men heller ikke længer.» HISB14s415+453+662+845, Meyer, s. 555-556, Ferguson, s. 326, Dietrichson (bind I), s. 374, Koht (bind II), s. 164-165, Østvedt5, s. 130+134.

12.08 (on) Se 14.08.1885 om brev til HI.

14.08 (fr) HIs bror Ole Paus Ibsen (se 20.03.1828) skriver brev til HI fra Tjøme. Det er den første (kjente) korrespondanse mellom dem. Ole Paus skrev bla: «Hjemme i Huset paa Snibetorp findes der enda Minder af Dig, nemlig: En Gaas og en Ræv - malet paa Veggen i et Kammer - kan Du erindre det? Dette saa jeg i Vinter!». I brevet skildret Ole Paus morens og farens siste dager, fortalte nytt om brødrene og søstrene, og under overskriften «Gamle Minder» berettet han om hvordan det var gått fra naboer fra den gang, fortalte hvem som nå eide de forskjellige husene de engang hadde bodd i, og minnet ham om dukketeaterforestillingene han pleide å holde. Han ba ham avlegge et besøk: «Det skulde være meget kjært, for både Jenny og mig, om Du, kjære Broder og Hustru kunde gjort os et ˈBesøgˈ naar I reiser til Norge igjen, og kanske I vilde se indom Skien oftere. Under enhver Omstendigheder synes jeg da at tro at jeg savner et Brev fra Dig kjære Henrik - det første i Livet. Mit Brev har vel ikke stort Værd for Dig kjære Broder, men Du maa være skaansom og erindre fram, at jeg er ingen Skribent, men jeg har skrevet i broderlig Fortrolighed og Enfoldighed.» Det er mulig fotografiene av Ole Paus og hans hustru (se 20.03.1828) ble vedlagt dette brev. Det er ikke kjent om HI svarte. James Borchesenius (1870-1939, norsk rektor og forfatter) gjenga bla flg barndomsminne fra Skien om Ole Paus Ibsen: «Ibsen var en ualmindelig godlidende mann og alltid snild mot oss barn. Jeg hadde engang vært så uheldig å slå ut en av rutene i hans butikk. Jeg rømte naturligvis straks, men betenkte mig på veien, og gikk like inn til Ibsen og sa det var mig som hadde gjort det. Herover ble den eiegode mann så rørt at han fylte mine lommer med rosiner og andre herlige 'godter'». HISB14s415-416, Ferguson, s. 329 (note 34, som anfører 12.08.1885 som dato for brev fra Ole Paus Ibsen), Borchsenius, s. 51-52, Noreng, s. 14-16 (som også daterer brevet fra Ole Paus til 12.08.1885), Haave, s. 229-231, Roksund, s. 79-80.

15.08 (lø) Se 11.08.1885 om Carl Snoilsky. 

(Carl Snoilsky)

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 11.06.2019)

#Ibsen