Ibsenkalender - 1885 - Roma og München (del 3)

1885 - del 3

01.09 (ti) Skriver iht SIB brev (ukjent eier) til Lydia Viktorina Kullgren (1828-1908, svensk skuespillforfatter, skrev under psevdonym «Bärgtora»).

02.09 (on) Oppføring av «Brand» Stockholm referert 24.03.1885 anmeldt/omtalt i Stockholms Dagblad. Se 01.01.1884 for oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Bergen. Ystad, s. 198. 

04.09 (fr) Byens sangkor og hornorkester møter opp utenfor hotellvinduet i Molde, og HI holder en kort avskjedstale. Peter Nansen (se 26.08.1883) skriver om «Vildanden» (ukjent om oppføring eller boken av 11.11.1884) i Politiken. HISB14s416+845, Meyer, s. 557, HIS, NBI, Koht (bind II), s. 165, BKS, s. 165, Østvedt5, s. 134.

05.09 (lø) Reiser fra Molde til Bergen med båt. Mottagelse av 24.07.1885 og avskjedstale av 04.09.1885 omtalt i Romsdals Budstikke (nr 71) av signaturen «-st-». HISB14s415+845, Meyer, s. 557 (note 2), Figueiredo, «Masken», s. 301, NBI, Østvedt5, s. 134.

06.09 (sø) «Vildanden» (ukjent om oppføring eller utgivelse av 11.11.1884) omtalt i Politiken. NBI.

07.09 (ma) Ankommer Bergen. Ankomsten omtalt i notiser i Bergens Tidende og 

Bergensposten (nr 207). Fire gamle svirebrødre troppet opp på kaien, blant dem megler Peter Kieding (se 1851 Bergen), kirketjener Johan Christian Dahl (se april/mai 1856) og snekkermester Parelius (ukjent, og ukjent når i Bergensperioden kjent med HI). HI skal ved synet av dem ha vendt tilbake til salongen og først senere ha gått i land. Avisene meldte derimot om at mange mennesker var møtt opp på bryggen «Triangelen». Heist flagg og hurrarop møtte Henrik og Suzannah da de steg i land (mens Figueiredo skriver at det «stod ingen forsamling klar til å ta imot dem, ingen offisiell mottagelse»), før de ble kjørt til Holdts Hotel. I Bergen traff HI igjen bla Rikke Tresselt (født Holst, se 15.05.1853), som oppsøkte ham på hotellet med en bukett markblomster (se dikt av mai 1853). Tresselt takket HI for hans skuespill, som hun hadde lest samtlige av. HI spurte om hun hadde funnet noe spor etter deres tidligere forhold i noen av dem, og hun svarte nei. Med en latter tilføyde hun at hun trodde han kanskje hadde hatt henne i tankene da han skapte pastor Stråmands kone i «Kærlighedens Komedie» av 31.12.1862, med hennes åtte barn og evinnelige strikkepinner. Rikke Holst var nå lykkelig gift og mor til fjorten barn. Forvirret og nedtrykt spurte HI henne hva det var som var kommet i mellom dem, hvorfor forholdet deres den gang for så lenge siden hadde gått i stykker? Den ærlige og utadvendte fru Tresselt minnet ham straks om den dagen hennes far hadde tatt ham for seg på gaten og gitt ham beskjed om å holde seg langt unna henne, og at han hadde løpt sin vei. «Javisst,» svarte den ærlige, innadvendte Ibsen. «Ansikt til ansikt var jeg aldri noen modig mann.» Se bla 06.06.1853 om HIs forhold til Rikke, se 28.09.1884 om Myhlenphort. HISB14s418-419+845, Meyer, s. 557-558, Figueiredo, «Masken» s. 303-304, Ferguson, s. 326-327, Koht (bind II), s. 166, Gran (bind 1), s. 37 (note 1), BKS, s. 201, Mohr, s. 31, John Paulsen («Nye erindringer og skitser»), s. 122-123+125-127.

08.09 (ti) Teaterstyret i Den Nationale Scene oppsøker HI og inviterer ham til festforestilling. På denne tid gjestespilte Laura Gundersen (se 15.10.1851) fra Christiania Theater i Bergen i «Hærmændene paa Helgeland» av 24.11.1858 (revidert 04.12.1873) og i «Fru Inger til Østråt» av 02.01.1855 (revidert 17.12.1874), og teateret ville gi det siste som festforestilling. HI takket nei, men overvar prøvene (og generalprøven) til stykket, og traff samtidig instruktøren Gunnar Heiberg (se 30.12.1878). Samme dag oppsøker «Haandverker-foreningen» HI og meddeler at de vil hylle ham med fakkeltog og sang, noe han avslo av helsemessige årsaker. Didrik Grønvold skrev senere: «Det var i Gunnar Heibergs dager. De skulde opføre ˈFru Inger til Østraatˈ. Ibsen innfant sig til stor forferdelse på en prøve. Bernt Johannessen var meget skuffet over at dikteren var så lite gemyttlig. Han hadde øiensynlig ventet at de skulde ha drukket ˈet begerˈ sammen. Ibsen skulde forresten ha glemt en hel del av stykket.» [...] «Ibsen var på denne tid optatt av ˈRosmersholmˈ og altså kommet inn i en helt ny ånds- og tankeverden, så det var forståelig, at han ikke hadde noen interesse for sine gamle stykker. De var for ham åndelig avlagte klær.» Om skuespilleren Bernt Johannessen, se 09.01.1885. HISB14s419+845, Meyer, s. 558, Koht (bind II), s. 166, Østvedt5, s. 33-34, Wiers-Olsen, s. 185, Didrik Grønvold («Noen erindringer»), s. 96-97, Skavlan, s. 147-148.

09.09 (on) HIs Bergensopphold omtalt i Bergens Tidende (nr 209). HISB14s419.

12.09 (lø) Sender telegram fra Bergen til Frederik Hegel (se 25.10.1865): «Brevet modtaget hersteds Andersens Forlag accepteres tilbagereiser over København lempelige Honorar Betingelser Forberedelsene kan strax paabegyndes». Theodor Vilhelm Jacob Andersen (1835-1909, dansk skuespiller og teaterdirektør) drev Dagmarteatret i København fra 1884-1887, og referansen gjaldt hans ønske om å sette opp «Peer Gynt» av 24.02.1876. Stykket fikk premiere 15.01.1886.

14.09 (ma) Georg Brandes (se 25.04.1866) trykker anmeldelse av «De unges Forbund» 

(nesten identisk som referert 10.10.1869) i «Kritiker og Portræter» (2. utgave), København, Gyldendal. Utgivelsen inneholder også gjengivelse av «Kritiker og Portraiter» referert 18.03. og 07.04.1870. I&B, s. 347, «Kritiker og Portræter» (Originalen, digital versjon). 

15.09 (ti) «Hærmændene paa Helgeland» (Oernulfova výprava) av 24.11.1858 oppført på

Národní divadlo, Praha, Tsjekkia. Første av totalt 4 forest. frem til 20.12.1885. Jakub Vojta 

Slukov (1847-1903, eg. Jakub Vojta, tsjekkisk skuespiller og teaterdirektør) spilte i rollen som «Sigurd». Regi ved František Kolár (se 15.04.1878) som også spilte i rollen som «Ørnulf», scenografi ved Angelo Quaglio (1829-1890, tysk scenedekoratør), oversettelse ved Ladislav Stroupežický (ukjent). HIs Bergensopphold omtalt i Bergens Tidende (nr 214). HISB14s419, Ibsen.nb.no, IBS.

16.09 (on) Se 24.03.1885 om oppføring av «Brand» Stockholm.

17.09 (to) Reiser om morgenen fra Bergen til Kristiania (via Stavanger) med postskipet «Arendal». Avreisen omtalt i notiser i Bergensposten og Bergens Tidende (nr 216). Underveis til Stavanger kom han bla i prat med Hans Henrik Reusch (1852-1922, norsk geolog) og Peter Marcus Gjøe Rosenkrantz Johnsen (1857-1929, norsk journalist og forfatter). Johnsen skrev senere: «Altid hadde jeg hørt Henrik Ibsen omtale som en taus, indesluttet, ja, en kold natur. Min erfaring er, at han tvert imot var meget pratsom. Hin sommerdag for eksempel snakket han uavbrutt om politik, politikere, literatur og malerier.» Samme ettermiddag skal HI ha besøkt rektor Johannes Steen (se 29.04.1856) i Stavanger, i følge med Alexander Kielland (se 1878). Det er i så fall HIs første, kjente møte med Kielland. HISB14s418+419+845, Meyer, s. 558, Johnsen, s. 15, Johnsen («Passiar»), s. 34, Edvardsen, s. 218.

18.09 (fr) HIs Stavangeropphold dagen før og møte med Kielland omtalt i Stavangeren (nr 6291). HISB14s419, NBI.

20.09 (sø) Ankommer Kristiania, og tar inn på Grand Hotel. Under oppholdet traff han bla August Lindberg (se 16.10.1878) og Nils Lund (se 14.02.1875 og 16.01.1886). HISB14s845, Meyer, s. 559, Figueiredo, «Masken» s. 304, Edvardsen, s. 219, Koht (bind II), s. 166.

23.09 (on) Romsdals Budstikke, Molde, publiserer artikkelen «Henrik Ibsen», en notis om HIs møte med Alexander Kielland (se 1878) i Stavanger referert 17.09.1885. NBI.

24.09 (to) Skriver brev fra Kristiania til Frederik Hegel (se 25.10.1865), mest om oppførelse av «Peer Gynt» på Dagmarteateret (se 15.01.1886) ved Theodor Andersen (se 12.09.1885) og på Folketeatret i København ved Johannes Henrik Severin Abrahams (1843-1900, dansk skuespiller og teaterleder), men den siste ble ikke realisert. Om møte Studentersamfundet, se 26.09.1885. HIS, HISB14s420.

26.09 (lø) Sender telegram til statsminister Ole J. Richter (se vår 1850 Christiania og sist 09.03.1885): «Afgjørelsen angående attachestipendiet bedes indstendigt udsat.» Sigurd hadde blitt lovet stipend, embetsverket mente imidlertid at en annen kandidat lå bedre an. Richter bestemte seg til slutt for å trekke den offisielle beslutningen tilbake. Sigurd (som hadde arbeidet ulønnet, se 12.01.1885) ble tildelt stipendiet 18.12.1885. Fritz Thaulow (eg. Johan Fredrik Thaulow, 1847-1906, norsk maler, sønn av Harald, se sommer 1865 og feks

28.11.1882) reiser et forslag (HIS, «Bakgrunn» for «Rosmersholm» av 23.11.1886 har anført møtet fant sted 24.09.1885) om å arrangere et fakkeltog for HI før avreisen fra Kristiania. Forslaget var ikke kjent på forhånd for styret eller formannen Lorentz Dietrichson 

Studentersamfundet, men ble besluttet, på tross av protester fra bla viseformannen Nils Vogt (se 09.12.1882), og en del høyrefolk. Iht Østvedt hadde bla Anders Karlson Hovden (1860-1943, norsk prest og forfatter) reist seg «og slynget ut at man nå hadde fått nok av 'denne familebøygen Vogt', som demmet opp for ethvert frisinnet tiltak». HISB14s420+423+845, Figueiredo, «Masken» s. 304, Gran (bind 2), s. 189, Jan W., s. 77, Østvedt3, s. 88-89, Dietrichson («Ungdomserindringer»), s. 288-289.

27.09 (sø) Se 28.09.1885 om henvendelse fra Kristiania Arbeidersamfund.

28.09 (ma) Skriver brev til Kristiania Arbeidersamfund ved «Herr fattigforstander Johnsen!» Et høflig nei på en henvendelse 27.09.1885 om å la seg hylle ved en tilstelning. Andreas 

Johnsson, 1835-1914, norsk lærer og fattigforstander. Lorentz Dietrichson (se mars 1859) og Otto Thott Fritzner Müller (1864-1944, norsk skolemann og politiker) oppsøker HI (datering basert på brev fra HI 23.10.1885) på Grand Hotel for å meddele ham beslutningen av 26.09.1885, uten å si noe om hvem initiativet kom fra. HI takket bestemt nei, men takket for den gode mening og ba Dietrichson hilse HIs venner blant studentene. Dietrichson minnes: «Ibsen nægtede at modtage en Æresbevisning af den norske Studentersamfund, hvis Formand jeg var, og fordi jeg var dets Formand. Dette var saa vidt forskjelligt fra alt, hvad jeg tidligere havde erfaret fra ham, der altid havde vist mig Velvillie og Venlighed. Jeg skal her ikke dvæle ved en Begivenhed, der endnu er saa vel kjendt, og som vakte en saa stor Opsigt, men kun tilføie, at Tiden viste, at Bruddet ikke var ulægeligt, da det beroede paa en Misforstaaelse, fremkaldt ved forvrængte Fremstillinger, og den elskværdige Maade, hvorpaa Digteren strax efter sin Hjemkomst 1891 kom mig imøde, er hævet over min Ros og taaler ingen Beskrivelse.» HIS, HISB14s421+423+426, Edvardsen, s. 219, Dietrichson (bind I), s. 374-375, Koht (bind II), s. 166, Gran (bind 2), s. 189, Jan W., s. 78. 

København-opphold 

29.09 (ti) Reiser fra Kristiania med dampskip til København og tar inn på Hotel d'Angleterre. Under oppholdet i Danmark overværer HI en festforest. av «Vildanden» av 09.01.1885 ved 

Det Kongelige Teater, København. Frederik Hegel holder middag for HI der Georg Brandes 

(se 25.04.1866) holder hovedtalen, med bla Rasmus B. Anderson (se 15.04.1882) og Sophus Schandorph (se 06.01.1882) til stede. Senere i samme uke var Anderson sammen med HI på Hotel d’Angleterre, hvor Ibsen bodde. Da var HI (i motsetning til hos Hegel) alt annet enn ordknapp. Han tok Anderson inn i en privat salong og bestilte to flasker champagne og en kasse sigarer - til Anderson, for han røkte ikke selv. Anderson fortalte senere (her gjengitt fra Meyer): «Han hadde åpenbart tatt en dram eller to før jeg kom. Jeg overlot mesteparten av champagnen til ham, mens jeg røkte. Denne mannen, som var så berømt for sin ordknapphet, ble nå svært meddelsom. Han snakket hele tiden og understreket gang på gang at heretter skulle hans bøker bli mer aggressive. Det han hadde nådd var bare en liten begynnelse, sa han, og før han var ferdig, skulle han ha vrengt samfunnet ut og inn. Han sa at hele samfunnet var råttent og trengte en grundig renovasjon. Han fortsatte helt ut i de små timer. Klokken må ha vært omkring tre da fru Ibsen kom ned i morgenkåpe, tok sin mann ved armen, sa god natt til meg, og til sin mann: 'Nu går vi.'» HI blir intervjuet av Laura Kieler (se 1869) i det danske Morgenbladet (gjengitt i flere norske aviser på ukjente datoer). I tillegg traff HI bla Theodor Andersen (se 12.09.1885) under oppholdet. HISB14s212+432+433+845, Meyer, s. 559-560, Figueiredo, «Masken», s. 215+304-305+586, Ferguson, s. 330, Koht (bind II), s. 166-167, Østvedt10, s. 216.

30.09 (on) Se 20.01.1886 for oppføring av «De unges Forbund» Helsingfors.

Oktober. HI fotografert av Hohlenberg under opphold København, sannsynligvis tatt av eieren Hans Adam Christian Emil Hohlenberg (1841-1901, dansk kongelig hoffotograf). Skriver iht SIB brev (tapt) til Ludvig Meyer (1861-1938, norsk jurist, politiker og eiendomsspekulant). HIS, Peter Larsen, s. 61 (hvor anført at fotograferingen av HI fant sted september 1885) +132. 

02.10 (fr) Diktet/sangen av 02.10.1863 trykt som småtrykk under tittelen «Ved Studentersamfundets stiftelsesfest», med annen melodi («Vift stolt paa Kodans bølge»). HIS, NBI. 

(Ibsen av Hohlenberg)

03.10 (lø) Skriver kort brev til August Larsen (se 18.09.1867) om økonomi. Georg Brandes (se 25.04.1866) holder middag for HI og overtalte ham til å bli med på et møte/russefest i det danske radikale Studentersamfundet. Der holder Brandes tale til ære for «Ungdommen og Henrik Ibsen». Iht Koht holdt også professor Harald Høffding (se vinter/vår 1882) tale for HI. HI avgir en erklæring/kort tale («Taler i Studentersamfundet i København 3. Oktober 1885»), bla: «Jeg vil være en Rus alle mine Dage. Den Dag, jeg ikke er det, vil jeg ikke agte mig værdig til at leve.» Samme dag blir HIs svar referert 26.09.1885 meddelt ved oppslag i Studentersamfundet i Kristiania, og i møte samme sted. Lorentz Dietrichson (se mars 1859) gir sitt referat av samtalen med HI (se 28.09.1885), hvoretter Ove Rode (1867-1933, dansk journalist og politiker) reiste seg og hevdet at HI hadde bemyndiget ham til å si at avslaget ikke bare skyldtes at han ikke likte fakkeltog, men også at han ikke trodde hyllesten var alvorlig ment. Var den det, hadde HI sagt ifølge Rode, ville studentene ha kastet den sittende formann og valgt et frisynnet styre. HISB14s423+426+845, HISB16s503, Meyer, s. 560, Figueiredo, «Masken» s. 305-306, Koht (bind II), s. 167, Gran (bind 2), s. 190, Jan W., s. 78-79, Østvedt3, s. 89-90+93.

04.10 (sø) Tale av 03.10.1885 gjengitt (del 1 av 2) i Politiken (nr 277), og Dags-Avisen, København, publiserer (del 1 av 2) artikkelen «Henrik Ibsen i Studentersamfundet». Se 02.10.1887 om feildatert brev. HISB14s845, NBI, I&B, s. 347.

05.10 (ma) Tale av 03.10.1885 gjengitt (del 2 av 2) i Politiken (nr 278), og Dags-Avisen, København, publiserer (del 2 av 2) artikkelen «Henrik Ibsen i Studentersamfundet». Lorentz Dietrichson (se mars 1859) sender telegram til HI (i kjølvann av møte 03.10.1885): «Du svarte mig paa fakketolgsindbydelsen, at avslagsgrunden var uvilje mot enhver offentlig optræden og tidligere avslag til arbeidersamfundet. Har du senere bemyndiget nogen til at desavouere dit eget svar og dermed min gjengivelse deraf for studenterne og angi en anden grund?» HI skriver sin signatur med dato til «NN». HISB14s424+845, NBI, Gran (bind 2), s. 

190, Jan W., s. 79, Østvedt3, s. 93, HISOT («Signaturer»).

06.10 (ti) Sender telegram til Lorentz Dietrichson (se mars 1859) fra København: «Dit Referat af mit Afslag har været ufuldstændigt. Jeg ytrede blandt andet: Ønsker ikke Studenterjubel i Anledning min Afreise. Min Hjertensmening var: Med et Studentersamfund under Din Ledelse føler jeg mig ikke i Slægt. Meddel Studenterne dette.» HIS, Østvedt3, s. 93-94. 

München 

Primo oktober (men nødvendigvis etter telegram av 06.10.1885) Reiser til München, hvor han bosetter seg i Maximilianstrasse 32 (2. etasje). Ibsens tjenestepike her var Lina (ukjent). HI traff bla Arne Garborg (se 30.10.1873) på båten fra København til Stettin, og reiste derfra med tog til München. HISB14s846, Meyer, s. 562, Figueiredo, «Masken» s. 308-309, HIS, Ferguson, s. 329, Koht (bind II), s. 170, Sæther, s. 253, Halvorsen, s. 24.

10.10 (lø) Studentersamfundet har møte ifb HIs avslag på tilbud om fakkeltog. Styrets formann, Lorentz Dietrichson (se mars 1859) holder tale og får med seg forsamlingen i en nidvise som han selv hadde skrevet (inneholdende bla: «Og var tyrannen aldri saa stor, vi ryster ham av i et vældig latterkor [...] Men var end digteren aldrig saa stor, vi fordre bestandig en mand bak hans ord») mot HI, og et offisielt svar blir vedtatt (sendt av Lorentz Dietrichson 12.10.1885). HISB14s424+427+434, Meyer, s. 561, Figueiredo, «Masken» s. 

306-307, NBI, Koht (bind II), s. 168, Gran (bind 2), s. 191-194, Jan W., s. 80-83, Østvedt3, s. 90-97.

11.10 (sø) Referat av møte 10.10.1885 gjengitt i norske aviser (bla Verdens Gang og Dagbladet). HISB14s427, Meyer, s. 561.

12.10 (ma) Lorentz Dietrichson (se mars 1859) skriver brev til HI vedrørende omstendighetene rundt møte 28.09.1885 ifb fakkeltoget og derpå følgende bruduljer (se feks 05., 06. og 10.10.1885). Sophus Niels Christen Claussen (1865-1931, dansk forfatter) publiserer artikkelen «Rusgilde i Studentersamfundet» (om konflikten referert 10.10.1885) i Lolland-Falsters Folketidende, Maribo. HISB14s424, NBI, Jan W., s. 85-86.

13.10 (ti) Telegram av 06.10.1885 gjengitt i Aftenposten. Verdens Gang (nr 120) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen og Studenterne», bla også inneholdende Lorentz Dietrichsons (se mars 1859) nidvise/dikt referert 10.10.1885. Laura Kieler (se 1869) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen i København» i Morgenbladet, Kristiania. HIS, NBI.

15.10 (to) Morgenbladet, København, publiserer artikkelen «Fra Norge og Sverige», bla om striden mellom Dietrichson (se mars 1859), HI og Studentersamfundet, med referanse til norske Dagbladet (se bla 10. og 11.10.1885). NBI.

16.10 (fr) Protestmøte mot Studentersamfundets svar (se 10. og 12.10.1885) holdt i 

Arbeidersamfundet (først berammet til løytnant Wettres gymnastikksal, men måtte flyttes pga tilstrømningen; henimot 700 møtte - se også 08.11.1885). Møtet ble innbudt av Fredrik Stang Lund (1859-1922, norsk advokat, nevø av Emil Stang, se 18.12.1871), Emil Bødtker (muligens Karl Jens Emil Bødtker, 1865-1843, norsk lektor), Johan Castberg (1862-1926, norsk jurist og politiker), Bernt Anker Bødker Hambro (1862-1889, norsk jurist), Johan Irgens Hansen (se 29.11.1882), Arne Løchen (se 1882), Einar Løchen (1850-1908, norsk venstrepolitiker og jurist), Hjalmar Løchen (1852-1932, norsk jurist og avisredaktør), Johan Collett Michelsen (1862-1901, norsk advokat), J. Nannestad (ukjent), Ove Rode (se 

03.10.1885), Annæus Johannes Schjødt (1857-1923, norsk jurist og stortingsmann), Harald Smedal (1859-1911, norsk jurist og justisminister), Ida Cecilie Thoresen (1858-1911, Norges første kvinnelige student, gift Krog) og Eilert Utne (sannsynligvis Eilert Brandt Utne, 1861-1896). Følgende uttalelse (basert på utkast lagt frem av Erik Vullum, se 18.10.1869) ble vedtatt med 650 mot 50 stemmer: «Henrik Ibsen! 

  Forsamlede i anledning av Studentersamfundets optræden overfor Dem, hævder vi: 

  At Studentersamfundet sidst lørdag kveld ikke kan gjøre krav paa at være samtlige studenters repræsentant. De norske studenter hefter ikke for dets adfærd. 

  I ærbødighed og hengivenhet uttaler vi for Dem: 

  Mellem Dem og os er der et levende samfund. 

  De har digtet Dem selv ind i vor kjærlighet, mens De skrev Deres tanker ind i vort sind.   Saamange av Deres haab er blit vore. Paa Deres gamle dage blir det dog ungdommen, De taler til. Og intetsteds vil De finde gjenklang som i norske studenters hjerter. 

  De har været en fører for os, og vi er i Dere følge. Vel møtt næste gang. Ansigt til ansigt skal der ikke være nogen misforståelse mellem os.» HISB14s434-435, Figueiredo, «Masken» s. 307, Gran (bind 2), s. 196-197, Jan W., s. 84, Østvedt3, s. 97-98.

17.10 (lø) Vikingen (nr 42), Kristiania, gjengir nidvisen omtalt 10.10.1885. Edvardsen, s. 220-221 (note 12).

22.10 (to) Se 1885 om utgivelse av «Berlin som tysk Rigshovedstad - Erindringer fra et femaarigt Ophold».

23.10 (fr) Sender telegram til Frederik Hegel (se 25.10.1865): «Alt avtalt skriver i morgen» 

(oversettelse fra tysk ved HIS). Telegrammet gjaldt oppføring av «Peer Gynt» på 

Dagmarteatret (se sist 12.09.1885). Skriver samme dag et lengre brev til Det Norske 

Studentersamfundet i Kristiania hvor han redegjør for sitt syn på konflikten med Lorentz Dietrichson (se mars 1859 og sist 12.10.1885), og bla om møtet referert 28.09. og 03.10.1885: 

«Mine egne ord under samtalen faldt derimod omtrent således: 'Jeg attrår ikke fakkeltog eller sligt. Den største glæde, studentersamfundet kunde berede mig, vilde være, om venstrepartiet, minoriteten, kunde vokse sig så stor og stærk deroppe at den blev majoritet og da selvfølgelig kastede både Lorenz Dietrichson og de andre ud af bestyrelsen og valgte frisindede mænd i deres sted'». SIB refererer også til et brev (ukjent eier) til Dietrichson før denne dato. HISB14s846.

24.10 (lø) I et nytt møte (se sist 10.10.1885) i Studentersamfundet leser Lorentz Dietrichson (se mars 1859) opp en støtteerklæring fra Holger Drachmann (se mai 1873) mot HI, og i Samfundsbladet (på ukjent dato) skrev en innsender (muligens Halvor Thorstein Romsdal 

Diesen, 1862-1925, norsk jurist, pressemann og politiker, men ikke hans sønn Søren Einar Gjerding Diesen, 1897-1994, norsk journalist og avisredaktør, som anført av Gran) at å slutte seg til HI var å slutte seg til «det Kristusfiendske væsen» som arbeidet seg inn over alt «og som i sin dypeste grund viser tilbake til Guds gamle fiende, djævelen. Der bunder motsætningen: Kristus eller Ibsen.» HISB14s428, Meyer, s. 561, Gran (bind 2), s. 198.

26.10 (ma) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), mest om oppføringer av skuespill, men også: «Vi bor nu her smukt og rommeligt i Münchens fornemste og pragtfuldeste gade og betaler kun det halve af hvad huslejen kostede os i Rom. Jonas Lie tilskriver mig at han kommer hid imorgen eller overmorgen. Ellers er her nok for tiden kun få skandinaver. Den unge norske maler B. Grønvold, som jeg tror har arbejdet noget for Dem, er netop bleven forlovet med en smuk og rig pige, en søster af hans ældre broders hustru.» Om Jonas Lie, se vår 1851. Bernt Grønvold, se 1876, hans kone «Minka» Hermine (1862-1931, født Hermann, tysk malerinne). Helene Raff (se 16.09.1889) beskrev senere (1906) Ibsens leilighet slik (her gjengitt fra Sæthers egne oversettelse): «Når jeg lukker øynene, ser jeg tydelig for meg trappen som snor seg oppover i etasjene i Maximilianstrasse 32, og døren i 2. etasje med et kort på. Dette var håndskrevet: 'Dr. Henrik Ibsen', med dikterens egen skrift. Gjennom en smal, men lys forstue kom man inn i salongen, et stort firkantet rom, som ikke skilte seg vesentlig ut fra andres mottakelsesrom, når en ser bort fra de oppsiktvekkende bildene på veggene: Oljemalerier og raderinger, kun originale. Nærmest døren som førte inn i arbeidsværelset, hang en vakker kvinnelig (halv)akt, et verk av en italiensk mester, i en rikt prydet sen-renessanseramme. Ibsen gjorde meg særlig oppmerksom på dette bildet. Han fortalte at han hadde kommet over det på et loppemarked, først og fremst hadde han blitt tiltrukket av rammen.» Skriver iht SIB også brev (ukjent eier) med kontrakt til Theodor Andersen (se 12.09.1885) ifb oppførelse av «Peer Gynt» (se 15.01.1886). HIS, HISOT, Sæther, s. 254 (note 61).

31.10 (lø) HIs brev av 23.10.1885 blir opplest i Studentersamfundet. HISB14s431, Østvedt3, s. 108.

01.11 (sø) HIs brev av 23.10.1885 blir offentliggjort sammen med et svar fra Lorentz Dietrichson (se mars 1859) i Morgenbladet (nr 559) og Christiania Intelligentssedler (nr 301). HISB14s431.

02.11 (ma) Jonas Lie (iht Erik Lie sammen med sin hustru Thomasine, og barna Erik og 

Elisabeth, se 11.08.1880 for alle) besøker HI og Suzannah på hjemveien fra Berchtesgaden til Paris. Ifb med besøket skrev HI en kort (delvis ødelagt) beskjed til ham, datert av HIS til «oktober/november 1885»: «Kære Jonas Lie! 

Tak for underretningen. Vi glæder os hjertelig til at træffe eder. Vor bolig er Maximilianstrasse 32, 2den etage. Huset er hjørnet til Kanalstrasse og derfor er indgangsporten i denne gade. 

Velkommen.» Erik Lie skrev senere bla: «Vi tilbragte aftenen hos Ibsens. 

  Dikteren bodde i en stor, rummelig leilighet i Maximilianstrasse, en av disse staselige, møblerte, men noget kjølig virkende leiligheter, som minner om et hotell. Han var alene tilstede med sin frue. Sønnen, Sigurd, var i Wien ved den derværende svensk-norske legasjon.   Vi blev mottatt med overstrømmende elskverdighet. 'Og hvor bor I?' husker jeg, at Ibsen spurte ute i entréen. 

  Far undgik spørsmålet, for vi hadde av pengehensyn tatt inn i et Gasthaus. 'Like ved Centralbahnhof', svarte han. 

  Ibsen så på ham. 'Nu må I gå inn, for I er vel trette efter reisen', sa han. 

  Han virket som en koselig, litt pertentlig hjemmets mann, som stullet omkring, ivrig optatt av at enhver fikk det så bekvemt som mulig. Særlig erindrer jeg hans rørende omsorg for min yngre søster, Elisabeth, som dengang var en liten pike, der efter den lange reise sovnet inn på sofaen i dagligstuen. Ibsen var utrettelig i å bre over henne og passe på, at hun i alle måter hadde det lunt og varmt. 

  Han gikk frem og tilbake som en trofast sykepleier. 'Mon hun ikke skulde ha et teppe til om sig? Eller litt varm melk -?' Slik spurte han ustanselig. Til sist satte han sig ved sitt skrivebord og la sitt portrett inn i en rød konvolutt, hvorpå han skrev: 'Til min lille veninde Elisabeth Lie. Henrik Ibsen.' Han la konvolutten ved siden av henne på en stol og kom så inn til oss andre, hvor samtalen var i full gang.» Portrettet er ikke kjent. HIs brev av 23.10.1885 blir offentliggjort sammen med et svar fra Lorentz Dietrichson (se mars 1859) i Aftenposten (nr 257A) og Dagbladet (nr 288). HISB14s431+433, Lie, s. 71+72.

03.11 (ti) HIs brev av 23.10.1885 blir trykt i Verdens Gang (nr 129). HISB14s431.

04.11 (on) Skriver brev til Hohlenberg (se oktober 1885), en takk for mottatte (tre) fotografier (se oktober 1885), og bestiller samtidig flere.

08.11 (sø) Skriver brev til Fredrik Stang Lund (se 16.10.1885), en takk ifb støtte i protestmøte av 16.10.1885 (HI refererer i sitt brev feilaktig til 17.10.1885) hvor 680 skal ha vært til stede, og som ble åpnet av Lund. HISB14s434.

12.11 (to) Radikale studenter bryter ut av Det Norske Studentersamfund og stifter Den frisinnede Studentforening. HISB14s440, Figueiredo, «Masken» s. 308, Gran (bind 2), s. 204, Jan W., s. 91, Østvedt3, s. 108-109.

13.11 (fr) Skriver brev (Meyer har feilaktig anført 15.11.1885) til Gerda Brandes (se 

Strodtmann 01.08.1876), først og fremst en kondolanse ifb hennes mors (Anna Dorothee Steinhoff, født Lüders) bortgang, men også at «nu begynder jeg på et nyt dramatisk arbejde, som jeg håber at få færdigt i løbet af vinteren.» «Rosmersholm» kom ut 23.11.1886. HIS, Meyer, s. 562.

15.11 (sø) Se 13.11.1885 om brev til Gerda Brandes.

16.11 (ma) Returnerer manuskript (NBO Ms. 4° 4461) til Theodor Andersen (se 12.09.1885) med rettelser av «Peer Gynt» (6. opplag av 26.11.1885), og bla med tegning av «Mor Aase» på kverntaket. HIS, HISOT («Kunst», anført under 1885 som «Tegning vedlagt sufflørbok til Peer Gynt»).

17.11 (ti) Skriver brev til Theodor Andersen (se 12.09.1885) ifb oppførelse av «Peer Gynt» (se 15.01.1886).

18.11 (on) «Gengangere» (Gengångare) av 20.05.1882 oppført på Nya Teatern, Helsingfors. Første av 3 forest. frem til 22.11.1885. Ida Reis (se 09.12.1880) spilte i rollen som «Helene Alving», Anton Franck (se 02.11.1883) som «Osvald Alving». Oversettelse ved Elisa Hwasser (se 27.10.1877). Ibsen.nb.no, IBS.

22.11 (sø) Se 18.11.1885 for oppføring av «Gengangere» Helsingfors.

23.11 (ma) Skriver brev til Ernst Severin Jens Bojesen (1849-1925, dansk forlegger), et høflig nei til å bidra med et innledningsdikt til hans nye tidsskrift «Norden» (utgitt fra 13.10.1886). «Hærmændene paa Helgeland» (Kämparne på Helgeland) av 24.11.1858 oppført på Nya Teatern (skiftet navn til Svenska Teatern januar 1887), Helsingfors. Første av 4 forest. frem til 24.12.1885. Hjalmar Agardh (se 27.02.1878) spilte i rollen som «Ørnulf», Ernst Brander (se 16.01.1885) som «Sigurd». Regi ved Oskar Malmgren (se 27.02.1878). Ibsen.nb.no, IBS. 25.11 (on) August Strindberg (se sensommer 1877) holder foredrag i Paris og omtaler «Brand» av 16.03.1866 som «Savonarolas röst». Girolamo Savonarola (1452-1498) var en italiensk dominikanerpater, ordensreformator og botspredikant, brent som kjetter. Meyer, s. 255 (note 1). 

(Savonarola)

26.11 (to) 6. opplag av «Peer Gynt : et dramatisk digt» av 14.11.1867 utgitt. 1500 + 75 eksemplarer, HIs honorar 1320 kroner. FU, bind 3, IX, HISB14s846.

04.12 (fr) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla om sitt nye skuespill: «Med planen til mit nye skuespil er jeg nu ganske på det rene og jeg begynder at skrive på det om nogle få dage. Det blir i fire akter og interesserer mig meget.» HIs første arbeidsmanuskripter hadde arbeidstittel «Hvide heste», deler av dette (de to første aktene) ble senere (juni 1886) bearbeidet til tekst som skulle inngå i «Rosmersholm» av 23.11.1886. HIS («Hvide heste», «Tilblivelse»).

10.12 (to) Se 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania.

11.12 (fr) Skriver kort brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla en takk for mottatte eksemplarer fra 6. opplag av «Peer Gynt» (se 26.11.1885).

14.12 (ma) Skriver kort brev til Edvard Brandes (se 01.12.1874), et høflig nei til å bidra med innlegg til avisen Politikens julenummer. 16.12 (on) Se 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania.

17.12 (to) Skriver manuskript (NBO Ms. 8° 1988) med diktet «Stjerner i lyståge». Henrik Jæger besøkte HI i München samme måned (desember) og skal ha fått med seg manuskriptet tiltenkt tidsskriftet «Norden» (se 05.06 og 23.11,1885). Diktet ble publisert 13.10.1886. HIS, HISB14s458, Ibsen72, s. 35.

18.12 (fr) Se 26.09.1885 om stipend til Sigurd. Se 13.04.1877 for oppføring av 

«Hærmændene på Helgeland» Kristiania.

20.12 (sø) Se 15.09.1885 om oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Tsjekkia, og 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania.

21.12 (ma) Skriver kort brev til Den Frisindede Studenterforening, i korthet et «ja takk» til å bli æresmedlem i den nye foreningen (se 12.11.1885). Den norske Studenterforening hadde lenge vært preget av skarpe partimotsetninger, men den direkte foranledningen til at venstrestudentene brøt ut og dannet sin egen forening, var konflikten med HI (se for eksempel 16.10.1885). HISB14s440, Koht (bind II), s. 169, Halvorsen, s. 25.

22.12 (ti) Skriver brev til Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), bla om en ny søknad om diktergasje for Alexander Kielland (se 1878 og sist 10.06.1878). Stortinget stemte også i mot det nye forslaget som ble behandlet i mai 1886. Se 24.12.1885 om brev til Hegel. HIS, HISB14s444.

24.12 (to) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla: «Sigurd er i disse dage udnævnt til gesandtskabsattaché i Washington og har erholdt det store norske attachéstipendium på 7200 kroner årlig i 3 år og kan gøre sig håb om at få det fornyet for det 4de år. Han vil således forhåbentlig for fremtiden godt kunne hjælpe sig selv. Vi venter ham hid på et længere besøg forinden han drager over Atlanterhavet. I Stockholm har han måttet arbejde et helt år som attaché i udenrigsministeriet uden nogen somhelst gage, og det har været en dyr tid for mig; men nu er det jo snart overstået.» Se 23.11.1885 om oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Helsingfors. HIS, Meyer, s. 562 (som feilaktig har datert brevet til 22.12.1885). 

HIs inntekter for 1885 beløp seg til 11770 kroner (17380 iht HISB14s15 som inkluderer 1600 i diktergasje og 4010 i finansinntekter): Honorar for «Vildanden» i Christiania (se 12.01.1885) 2500 kroner, honorar for «Vildanden» i Bergen (se 18.01.1885), honorar for «Vildanden» i den danske provins (se 21.01.1885), honorar for «Vildanden» av 16.01.1885 i Helsingfors 150 kroner, honorar for «Vildanden» av 05.05.1885 i Göteborg og den svenske provins (L. Lundgren) 400 kroner, honorar for «Vildanden» på Det Kongelige Teater (2.-10. forest.) i København (se 01.04.1885) 1583 kroner, honorar for «Vildanden» på Dramaten av 30.01.1885 i Stockholm 1511 kroner, ekstra honorar for «Vildanden» i den svenske provins 200 kroner, 10. opplag av «Brand» (se 23.04.1885) 1360 kroner og 170 kroner i ekstra honorar for samme, 5. opplag av «Hærmændene på Helgeland» (se 02.07.1885) 720 kroner, 6. opplag av «Peer Gynt» (se 26.11.1885) 1320 kroner, honorar for «Brand» (se 26.03.1885) på Nya Teatern i Stockholm 400 kroner og uspesifiserte honorarer fra Tyskland 356 kroner. Meyer, s. 562-563.

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 14.06.2019)

#Ibsen