Ibsenkalender - 1892 - Kristiania (del 1)

1892 - del 1

HI blir venner igjen med Lorentz Dietrichson (se mars 1859, og bla 28.09.1881) og fast gjest i «Selskapet Andvake» (som Dietrichson hadde startet, stiftet 27.09.1889). Andvake hadde til formål «å styrke samfølelse og fordragelighet innen intellektuelle kretser i Kristiania», og var navngitt etter stridshornet til kong Sverre (Sverre Sigurdsson, ca 1151-1202, konge av Norge 1177-1202), HI var i mange år fast gjest. I Andvakes «Minneblader» står det: «Henrik Ibsen blev medlem i 1891, først som reisende, og endelig innvotert i 1892, hvilken begivenhet som en undtagelse blev hilst med en spesiell velkomsttale av Geelmuyden, fordi Dietrichson den gang stod i et kortvarig spent forhold til Ibsen.» Hans Geelmuyden, 1844-1920, norsk astronom. Men i samme «minneblad» (s. 26) står det at Dietrichson «... fikk sin gamle venn Henrik Ibsen inn som ˈreisende medlem for sesongenˈ 6. oktober 1892, hvorpå dikteren innvotertes følgende år.» Og videre om HI: «Det blev sagt at han møtte nokså trofast, at han tok sete på første benk. Man la merke til at han satt urørlig under foredraget. Hans sfinxmine kunde nok irritere en ivrig foredragsholder. Det gjaldt iallfall oberst Angell, som engang fortalte mig en episode fra den gang han holdt foredrag om ˈSogn og sogninganeˈ. Det var sikkert et meget fornøielig foredrag, hvad enhver som har oplevet det i folkeakademiene kan bevidne. Men dikteren tok slett ikke del i den almindelige munterhet. ˈJeg skal vel få deg til å le litt,ˈ tenkte Angell, og så gav han sig til å skildre de maleriske sogneskjekter. ˈNoen av dem har underlige navn. På en av dem leste jeg følgende på akterspeilet: ˈAne Marja er mit nabn, Blas meg bak, so kjem eg fram.ˈ Da fortrakk dikteren den ene munnviken til et slags smil.ˈ» Henrik Angell, 1861-1922, norsk offiser, eventyrer, skipionér og forfatter. Utdraget er i minnebladet formidlet av Ole Mørk Sandvig (1875-1976, norsk musikkgransker og samler av folkeminner). HI treffer (iht Meyer, se også 03.10.1885) igjen Harald Høffding (se vinter/vår 1882, selv om det ut fra konteksten kan virke som møtet først fant sted i 1895), og gjenopptar også kontakten med gamle Hollendervenner (se feks sommer 1859), som bla møttes hjemme hos Carl Lie (se 31.12.1862). Høffding beskrev uansett HI slik: «En zirlig lille Herre med Ordensbaand i Knaphullet viste mig sin elegante Lejlighed og sine smukke Malerier. Paa to Mands Haand var han meget talende, kun undgaaende enhver Omtale af sine Skrifter.» HISB15s17+220+662, Figueiredo, «Masken», s. 416, Meyer, s. 498, Dietrichson (bind I), s. 375 (som har anført at vennskapet med HI ble tatt opp «strax efter sin Hjemkomst 1891»), Koht (bind II), s. 248, Høffding, s. 159-160, Andvake, s. 18+26-28. 

HI besøker ofte både familien Andersen (Hildur, se 30.07.1874, og foreldrene Anne 

Fredrikke, født Sontum, og Oluf Morten, se hhv 30.07.1874 og 07.01.1860), samt legen Christian Sontum (født 1858, men se 31.10.1851) og hans kone Caroline Eugenie (1861-1945, født Næser, gift 1884) med barna Bolette (1885-1944), Fredrik Næser Sontum (1887- ?), Inga Sontum (1889-1926) og Dorothea (1891-1975). Meyer, s. 689. Ifølge HISOT («Diverse», datert til mellom 1891-1895) skriver HI et kort med påført adresse («Frøken Hildur Andersen, Universitetsgaden No 11, (Indgang fra Chr. Augusts gade.)», samt signatur («Signaturer», datert til 1891-1892) på visittkort til Sofie Krohn (ukjent, muligens Sophie Krohn? HIs tremenning, se 25.11.1873). 

HI skriver «Notater/rabbel i margen i Willy Reichel : Der Magnetismus und seine Phänomene», Berlin, Siegismund (1892). Boken i som fantes i Ibsens private bibliotek/boksamling er uoppskåret bortsett fra første par sider. Willy Reichel, forfatter, ukjent leveår. HI skriver iht SIB (estimert til årstallet «ca 92») brev (tapt) til Edvard Gabriel Finne (1866-1899, norsk forfatter). Om brev til Ernst Sars, se desember 1891. SIB, HISOT («Diverse»), Ibsen85-86, s. 86. 

Henrik Jæger (se 13.12.1881) skriver/utgir en noe utvidet utgave av biografien av 1888; «Henrik Ibsen og hans værker. En fremstilling i grundrids», Kristiania og København, Alb. 

Cammermeyers Forlag. Hoveddelen av boken (kapittel 7-19) vies analyser av skuespillene fra «Brand» av 16.03.1866 til «Hedda Gabler» av 16.12.1890, diktene og to kapitler om hhv «Henrik Ibsen og det moderne drama» og «Henrik Ibsen og Norge». Jægers bok (i 2 eksemplarer) fantes i HIs private bibliotek/boksamling, en med dedikasjon fra forfatteren, den andre fra forleggerne. Iht Bergwitz blir artikkelen «Ibsen som Farmaceut» trykt i Norsk Farmaceuttidende (1892, s. 237). FU, SNL, HIS, HISB15s234-235, NBI, Bergwitz, s. 9 (note 3), Ibsen85-86, s. 68. 

Philip H. Wicksteed (se 1889) utgir «Four Lectures on Henrik Ibsen dealing chiefly with his metrical works», London, Swan Sonnenschein, The Dilettante Library, nr 4 (inneholdende bla «Vuggevise» og «Agnes» fra «Digte» av 03.05.1871). Innhold: I. The Poems, II. Brand. III. Peer Gynt. IV. Emperor and Galilæan, Love’s Comedy, the Social Plays. Wicksteeds bok fantes i HIs private bibliotek/boksamling, med dedikasjon fra forfatteren. Om Arthur B. Walkleys (se 08.06.1889) «Playhouse Impressions», se 11.05.1891. William Courtneys (se januar 1891) artikkel «Ibsen's Social Dramas» gjengitt i hans bok «Studies at leisure» (s. 2550), London, Chapman and Hall. Oppføring av «Gengangere» London referert 13.03.1891 omtalt av Charles Smith Cheltnam (1823-1912, engelsk dramatiker) i «Dramatic Year Book and Stage Directory for the U.K.», London, Trischler and Company, og av Cecil Howard (ukjent) i «Dramatic Notes. An Illustrated Year-book of the Stage». Om bind 5 av «Ibsen's Prose Dramas», se juli 1891. FU, bind 4, VII, XI, XII, NBI, IbsDavis, s. 42 (note 3) +199 (note 3), Ibsen85-86, s. 88, Rem, s. 209. 

Lou Andreas-Salomé (se 16.12.1890) utgir «Henrik Ibsens Frauen-Gestalten nach seinen sechs Familien-Dramen : Ein Puppenheim; Gespenster; Die Wildente; Rosmersholm; Die Frau vom Meere; Hedda Gabler», Berlin, Hugo Bloch (om «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Gengangere» av 13.12.1881, «Vildanden» av 11.11.1884, «Rosmersholm» av 23.11.1886, «Fruen fra havet» av 28.11.1888 og «Hedda Gabler» av 16.12.1890). Salomés bok fantes i 

HIs private bibliotek/boksamling, med dedikasjon fra forfatteren. Utgitt i flere opplag (bla i 1893). Boken anmeldt (på ukjent dato) av Wilhelm Bölsche (1861-1939, tysk forfatter og naturforsker) i artikkelen «Sechs Kapitel psychologie nach Ibsen» i Freie Bühne für modernes Leben, Berlin. Max Nordau (se 1885) skriver om bla HI i «Entartung» (Degeneration). HIS, HIS (Hedda Gabler, «Bakgrunn»). Burchardt, s. 168, NBI, Ibsen85-86, s. 75. 

Marie Joseph Auguste Ehrhard (1861-1933, fransk litteraturhistoriker) utgir «Ibsen et le Théâtre contemporain» (470 sider) i Paris, Lecène, Oudin (Nouvelle bibliothèque littéraire). Inneholder: 1: Les drames romantiques ; 2: Les drames philosophiques ; 3: Les drames modernes ; 4: Les drames symboliques. HI skrev samme år sin signatur i et eksemplar. Ehrhards bok fantes i HIs private bibliotek/boksamling, med dedikasjon fra forfatteren. Boken anmeldt (på ukjent tidspunkt i 1892) av Henri Block (ukjent) i artikkelen «Causerie littéraire : Ibsen et le théâtre contemporain» i Revue d’Art dramatique, Paris. «Pages d’histoire» utgitt, Paris, A. Savine. Inneholder utdrag av «Fru Inger til Østråt» av 31.05-23.08.1857 og revidert 17.12.1874 (La mort de la chatelaine d’Oestrot), av «Hærmændene på Helgeland» (Sigurd et Hjördis) av 25.04.1858 og revidert 04.12.1873, og Kongs-Emnerne (Le roi et poète) av slutten oktober 1863 og revidert 10.11.1870, oversatt til fransk og med innledning av Jules Ernest Tissot (1867-1922, sveitsisk forfatter). Særtrykk av «La revue indépendante mensuelle» (22, nr 63). Paul Ginisty (se 1891) skriver om bla HI i «De Paris au Cap Nord : notes pittoresques sur la Scandinavie.-», Paris, J. Rouam (av NBI anført under 1897). Benedetto Croce (18661952, italiensk kritiker, filosof og politiker) utgir «Letteratura moderna scandinavia», Trani, Vecchi, bla om HIs «Gengangere» av 13.12.1881. HIS, HISB15s755, FU, HISOT, GiuDamD, s. 258+333, NBI, Ferguson, s. 372, Koht (bind II), s. 227, Ibsen85-86, s. 79. 

Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private bibliotek/boksamling: Alvilde Prydz (se 1890): «Arnak». Fortellinger. København, Schubothe. Ida Boy-Ed (1852-1928, tysk forfatter og salongeier): «Ein Kind». Novelle. Leipzig, Reissner. Friedrich Lorrow (psevdonym for Friedrich Elbogen, 1854-1909, østerriksk jurist og forfatter): «Das Geständnis». Dresden,

Leipzig. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Gabriele 

D’Annunzio (1863-1938, italiensk forfatter, poet, journalist, dramatiker og soldat): «Giovanni Episcopo». Oversatt ved Helene Jacobson. Med et forord av Harald Høffding. København. 

Paul Gérardy (1870-1903, belgisk forfatter): «Les Charsons näives». Liège, Des presses de Floréal. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 16 sider. Eugénie Pradez (ukjent): «D’après nature». Récits et portraits. Lausannes, Paris. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 25 sider. Moritz Prozor (se 21.04.1887): «La bohéme diplomatique». Paris. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Émile Zola (se juni 1882): «Mutter Erde». Emile Zola’s Roman-Serie Die Rougon-Macquart. Die Geschichte einer Famile unter dem zweiten Kaiserreich. Budapest (utgivelsesår er omtrentlig), Gustav Grimm’s Verlag. «Freie Bühne für den Entwicklungskampf der Zeit» hefte 9. Heftet er stort sett uoppskåret. «Jahresberichte für neuere deutsche Literaturgeschichte» hg. von Julius Elias mfl. Stuttgart. Med dedikasjon fra utgiver. «Kvinden og Samfundet». Hefte 7 og 8. Heftene er oppskåret. «Poet-Lore». Nr. 6-7. Heftene er oppskåret. «Die Waffen nieder!» Hefte 4. Heftet er oppskåret. Aksel Arstal (se 1886): «Garborgske skildringer og synsmaader». Notiser i anledning af «Trætte Mænd». Kristiania. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Lorentz Dietrichson (se mars 1859): «De norske stavkirker». Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Kristiania, København. Karl af Geijerstam (se 20.09.1883): «Modern Vidskepelse». Ett innlägg mot Teosofi och Spiritism. Stockholm, Bonnier. Med dedikasjon fra forfatteren. En anmerkning i permen er strøket ut med blekk. Boken i biblioteket er oppskåret. Johanne Luise Heiberg (se 04.06.1852): «Et liv gjenoplevet i Erindringen». København, Gyldendal (1891-1892). 4 bind. Erik Frederik Barth Horn (se 29.12.1880): «I Dagens Strid». Kristiania, Hjalmar Biglers Forlag. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Anton Kristen Nyström (1842-1931, svensk lege, foreleser og skribent): «Kristendomens strid mot den vetenskapliga kulturen». Stockholm. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret. Johan Herman Thoresen (se 07.01.1856): «Den struensee’ske proces». Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Leo Berg: «Der Naturalismus». Zur Psychologie der modernen Kunst. München, Poessel. Otto Brahm (se 02.02.1884): «Schiller». Berlin. Bind 1, bind 2 erste Hälfte. Ludwig Eisenberg (se 28.11.1890) utgir: «Von der Strecke». Ernste und heitere Geschichteen aus dem Eisbahnleben. Wien, Leipzig, Heinrich Brockhausen. Med dedikasjon fra forfatteren. Elizabeth Porter Gould (1848-1906, amerikansk forfatter): «Stray pebbles from the shores of thought». Boston, T.O. Metcalf. Med dedikasjon fra forfatteren. «Der Rembrandtdeutsche». Von einem Wahrheitsfreund. Dresden. Stemplet: «Freiexemplar». Boken i biblioteket er uoppskåret. Philip Wicksteed: «Four letters on Henrik Ibsen». Dealing chiefly with his metrical works. London. Med dedikasjon fra forfatteren. Ibsen85-86, s. 30+38+42+48+50+52-58+60+63+65-66+72+75-77+79-80+86. 

«Hærmændene paa Helgeland» av 25.04.1858 (revidert 04.12.1873) utgitt på russisk: «Voiteli na Helgolandě» (Sěvernyje bogatyri), Perevod S. Stepanovoj (se 1891), i bladet «Artist», Moskva. «Et dukkehjem» av 04.12.1879 utgitt på tysk: «Ein Puppenheim : Schauspiel in drei Aufzügen» (Aus dem Norwegischen übertragen von J. Engeroff), Halle, Otto Hendel (Bibliothek der Gesamtlitteratur des In- und Auslandes nr. 597). Engeroff ukjent. «Et dukkehjem» av 04.12.1879 utgitt på engelsk: «A doll’s house» (Translated by William Archer; with five photographs by van der Weyde), London, Walter Scott (iht FU utgitt «til Erindring om Stykkets Opførelse paa The Avenue Theatre i London» 19.04.1892). Om Archer, se 1878, Henry van der Weyde, 1838-1924, hollandsk-født engelsk maler og fotograf. «Gengangere» av 13.12.1881 utgitt på fransk sammen med «Et Dukkehjem» som i 1889: «Thétre : Les revenants; Maison de poupée» (Drames traduits par M. Prozor avec une préface d’Édouard Rod), Paris, A. Savine. Om Moritz Prozor, se 21.04.1887, Édouard Rod (1857-1910), sveitsisk-fransk forfatter, litteraturkritiker og journalist. «Hedda Gabler» av

16.12.1890 utgitt (se også primo august 1891) på fransk: «Hedda Gabler : drame en quatre actes» (Traduit par M. Prozor. 2. éd.), Paris, A. Savine. «Vildanden» av 11.11.1884 utgitt på russisk i to utgaver av samme oversetter: «Dikaja utka : drama v 5-ti dějstvijach» (Perevod L.M., overs. av L.M.), Moskva, Universitetskaja tipogr., og «Semejstvo Ekdal : (Wildanden) : drama v 5 d. Genrika Ibsena / per. L.M.», Moskva, Ekon. «En folkefiende» av 28.11.1882 utgitt på russisk: «Vrag čelovečestva : (Doktor Štokman) : p'esa v 5 d. Genrika Ibsena» (per. D.A. Mansfel'da, oversatt av D.A. Manfel’d, ukjent). Iht Nag ble også «Fru Inger til Østråt av 32.05-23.08.1857 og revidert av 17.12.1874, samt «Samfundets støtter» av 11.10.1877: (Stolpy obščestva) oversatt til russisk i 1892. HIS, FU, bind 2, IV, bind 6, IX, XI, bind 7, VIII, HISB15s755, NBI, Nag, s. 213. 

«Rosmersholm» av 23.11.1886 utgitt på hollandsk: «Rosmersholm : tooneelspel in vier bedrijven» (Veertald door F. Kapteijn, overs. av F. Kapteijn), Hoorn, Kapteijn. Frans Kapteijn, født 11.10.1866 Nieuwveen, død 02.11.1941 Amsterdam, bosatt i Hoorn 18881893, nederlandsk forlegger  (informasjon om forleggeren opplyst av Hr. Jaap Kroon ved Westfries Archief, Nederland). HIS, FU, bind 8, II, HISB15s755, NBI. 

«Samfundets støtter» av 14.11.1877 oppført en rekke ganger bla i Falun, Gävle og Uppsala av William Engelbrechts (se 19.02.1878) Selskab. Se 08.03.1893 for oppføring av «Gengangere» München, og 04.10.1889 for oppføring av «Et dukkehjem» i (daværende) Ungarn. FU, bind 6, VI. 

Nilz Hertzberg (se 25.10.1880) publiserer artikkelen «Har Henrik Ibsen hentet Motiverne til sine Problemdrama'er fra sociale og sædelige Tilstande i sit Fædreland?» i Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri, Stockholm. Urban von Feilitzen (se 1882) skriver om «Hedda Gabler» av 16.12.1890 i artikkelen «Två ord om Hedda Gabler» i Ord och Bild, Stockholm. Valdemar Vedel (se 04.05.1888) skriver om HI og München i «Fra Italien : 

Indtryk og Stemninger fra en Rejse», København. Herman Bang (se sommer 1877) utgir 

«Teatret», København, Schubothe, bla om «Gengangere» som bok og som teater (se 

13.12.1881 og 20.05.1882) i Danmark, Sverige, Norge, Tyskland og Østerrike. «Hedda 

Gabler» av 16.12.1890 omtalt/anmeldt av signaturen «C.S.» i kvinnetidsskriftet Nylænde, Kristiania, og av Johan Alfred Eklund (1863-1945, svensk biskop, teolog og salmedikter) i artikkelen «Ibsens tvänne senaste arbeten» i Svensk Tidskrift, Uppsala. Sistnevnte en artikkel i to deler: 1. Om «Hedda Gabler» och «esteticism» ; 2. Ett tyskt omdøme om «Bygmester Solness», referat av en artikkel av Fritz Mauthner (se 22.11.1880), opprinnelig trykt i Das Magazin für Litteratur (se også 12.12.1892), Berlin. Erik Lie (se 11.08.1880) publiserer artikkelen «Bjørnson- og Ibseniana : fra den skandinaviske ankeprotokol i Roma» i Samtiden. Vetle Vislie (1858-1933, norsk forfatter, skolemann og journalist) publiserer dikt om HI i Tyrihans, Kristiania. HIS, HIS («Utgivelse» og «Oppførelse»), FU, bind 8, XII, XV, NBI. 

Knut Hamsuns (se 1890) roman «Mysterier» (utgitt 1892) inneholder bla utfall mot HI («Sammenlignet med Bjørnsons er for eksempel Ibsens diktning det rene mekaniske kontorarbeide [...], de fleste av hans skuespill er mekanisk træmasse.»). Jens Braage Halvorsen (se 20.03.1888) utgir (og skriver om HI) i «Norsk Forfatter-Lexicon» (bind 3). Figueiredo, «Masken», s. 419+651, Edvardsen, s. 249 (note 6), Haave, s. 335. 

Flg artikler/annet publisert: Cäsar Otto Hugo Flaischlen (1864-1920, tysk dikter) publiserer artikkelen «Jenseits von Ibsen» i Freie Bühne für den Entwicklungskamp der Zeit, Berlin, en sammenligning av William Shakespeare (se 1847) og HI, Charles Francis Keary (1848-1917, engelsk forfatter) artikkelen «Ibsen» i «Norway and the Norwegians», London, Moritz Necker (1857-1915, eg. Moritz Necheles, østerriksk journalist, litteraturhistoriker og -kritiker) artikkelen «Ibsen : zu Edmund Hellmers Porträtbüste» i Zeitschrift für bildende Kunst, Neue Folge, Leipzig. Om Hellmer og bysten, se 13.04.1891. Ernest Tissot (se innledningsvis 1892) publiserer artikkelen «Études de litterature norvégienne : les poèmes philosophiques d'Henri Ibsen : étude biographique et analytique, 1864-1877» i La Nouvelle revue, Paris, han utgir også «Le drame norvégien : Ibsen-Björnson» i Le Correspondent, Paris, Charles Douniol. Gurine Kaarbø (ukjent) utgir «Et Firkløver : biografier og digte af Wergeland, Vinje, Ibsen og Bjørnson», Kristiania (Om Henrik Wergeland, se 1847, om Aasmund Vinje og Bjørnstjerne Bjørnson, se vår 1850 Christiania), Theodor Odinga (1866-1931, tysk-sveitsisk lærer, politiker og fabrikant) utgir «Henrik Ibsen : ein Essay», Erfurt, B. Bacmeister, Ingvald Undset (se 08.12.1881) utgir «Fra Akershus til Akropolis : Erindringer fra arkæologiske 

Studiereiser», Kristiania, Cammermeyer, også om møte med HI i Roma (se bla 08.12.1881), J.L. Lunde (ukjent) publiserer diktet «Epigrammer : … Ibsen …» i Social-Demokraten (nr 52), Kristiania, Konstantin Dmitriyevich Balmont (1867-1942, russisk poet og oversetter) utgir «Genrik Ibsen (1828-1888) : lit. portret : s pril. 3 scen iz dram. stichotvorenija G. Ibsens 'Brand' i dramy ego 'Prividenija' / soč. G. Jegera ; per. s norv. [i predisl.] K. Bal'monta», Moskva, P.P. Prjanišnikov, bla om Henrik Jægers (se 13.12.1881) biografi «Henrik Ibsen og hans værker» (se 1888 og innledningsvis 1892), samt utdrag fra «Brand» av 16.03.1866 og «Gengangere» av 13.12.1881, artikkelen «Préface» publisert i L’année littéraire, Paris, en oversettelse av forordet til revidert «Catilina» av mars 1875, Daniel Kilham Dodge (18631933, amerikansk forfatter) artikkelen «Some of Ibsen’s women» i New Englander and Yale review, New Haven, Ragna Nielsen (se 11.01.1892) utgir foredrag referert 11.01.1892, Kristiania, Dagbladets bogtr., hun publiserer også artikkelen «Hedda Gabler og Thea Elvsted» (sannsynligvis hele eller utdrag av foredraget) i Nylænde (nr 4), Kristiania, Ord och Bild, Stockholm, publiserer artikkelen «Elonora Duse : en teatervecka i Wien», en anmeldelse av oppføring med Eleonora Duse (se 09.02.1891) i rollen som «Nora» i Wien referert 09.02.1891, Lionel Radiguet (se oktober 1890) artikkelen «Hedda Gabler et la critique française» i La Revue indépendante, Paris, Ella Mensch (1859-1935, tysk forfatterinne, pedagog og redaktør) utgir «Neuland : Menschen und Bücher der modern Welt», Stuttgart, Levy & Müller, bla om HI med flg innhold: «Jugendarbeiten ; Thätigkeit an der Bühne ; Brand ; Peer Gynt ; Ibsen als Lyriker ; Kaiser und Galiläer ; Die Gespenster und ihre litterarischen Antipoden ; Der Stil Ibsens und seine Frauengestalten» (bla om skuespillene «Brand» av 16.03.1866, «Peer Gynt» av 14.11.1867, «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 og «Gengangere» av 13.12.1881), Peter Rosegger (1843-1918, skrev under psevdonymet «P.K.» for Petri Kettenfeier, østerriksk forfatter og poet) publiserer artikkelen «Offenes Schreiben an Herrn Henrik Ibsen» i «Allerlei Menschliches, Wien, Hartleben, bla om «Hedda Gabler» av 16.12.1890, Marie-Eugene Melchior de Vogüe (1848-1910, fransk diplomat, orientalist, arkeolog, filantrop og litteraturkritiker) artikkelen «Les cogognes» i Revue des deux mondes (nr 109), Paris, bla med litt om «Rosmersholm» av 23.11.1886, oppføring av «Vildanden» på Teatro Valle i Roma referert 26.09.1891 anmeldt av Otto Harnack (se 1890) i artikkelen «Ibsen in Rom» i Das Magazin für Litteratur, Berlin, oppføring av «Vildanden» København referert 22.02.1885 anmeldt av Erik Skram (se 19.01.1880) i Illustreret Tidende (nr 16), København, og Axel Henriques (se 23.12.1879) publiserer artikkelen «Frk. Antonsen» i samme avis (nr 33), om Anegrete Antonsen (født 1857, eg. Ane Grete Antonsen, dansk skuespillerinne) i rollen som «Gina Ekdal» i samme skuespill («Vildanden» referert 22.02.1885), William Archer (se 1878) publiserer artikkelen «The drama in the doldrums» i Fortnightly review (muligens i juli-utgaven), London, en sammenligning mellom «The Profligate» av Arthur Wing Pinero (1855-1934, engelsk skuespiller, dramatiker og sceneinstruktør) og «Et dukkehjem» av 04.12.1879, Charles Harold Herford (se 22.06.1889) artikkelen «Ibsen’s earlier work : a norse myth on the norse stage» i Lippincott’s Magazine, Philadelphia, om «Hærmændene på Helgeland» av 25.04.1858 og revidert 04.12.1873, José Echegaray y Eizaguirre (se 21.12.1886) utgir «El hijo de don Juan : drama original en tres actos y en prosa : inspirado por la lectura de la obra de Ibsen titulada Gengangere», Madrid, Imprenta de José Rodríguez, en omdiktning av «Gengangere» av 13.12.1881, Thomas Randolph Price (1839-1903, amerikansk professor i gresk, forfatter og lærer) publiserer artikkelen «Ibsen’s dramatic construction compared with Shakespeare’s» i Shakespeareiana (nr 1), New York, en sammenlikning av Ibsens dramaturgi med Shakespeares (se 1847) i en analyse av «Hedda Gabler» av 16.12.1890, Thyge Sógård (1844-1930, eg. Thyge Søegaard, dansk konsul i USA) publiserer to notiser, én notis om oppføring av «Gengangere» Milano referert 22.02.1892, og én om oppføring av «Et dukkehjem» Kairo referert 07.06.1889 samt om et gjestespill av Agnes Sorma (ukjent, kun oppføringen i Berlin referert 28.04.1892 kjent) i Stockholm med samme skuespill, begge notisene i Poet Lore (nr 4), Philadelphia, Béla Lázár 

(se 05.10.1889) publiserer artikkelen «Solnesz mester» i F ő városi Lapok (nr 23), Budapest, om «Bygmester Solness» av 12.12.1892, Mathilde Schjøtt (se 1882) artikkel om «Bygmester Solness» av 12.12.1892 i Fredriksstad Tilskuer (nr 192), signaturen «Traveller» publiserer artikkelen «Nóra» i Hét, Budapest, en anmeldelse av oppføring av «Et dukkehjem» med Eleonora Duse i hovedrollen på turnéen referert 09.02.1891, Henrik Jæger (se 13.12.1881) skriver om Arnoldus Reimers (se 18.10.1869) i Folkebladet, Kristiania, illustrert med xylografi av skuespilleren i rollen som «Ørnulf» i oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Kristiania referert 13.04.1877. NBI, Koht (bind II), s. 227, Ibsen67, s. 132 (note 6), Hertzberg, s. 7. 

Januar. «Vildanden» (se 22.02.1885) oppført på Det Kongelige Teater, København «i ny 

Indstudering» og videre «opførtes paany i Sæsonerne 1894-95 og 1897-98, ialt til da 30 

Opførelser» iht FU. Justin McCarthy (se 1889) skriver om bla HI, foredraget i London referert 06.12.1891, «Brand» av 16.03.1866 (oversettelsen referert desember 1891) og «Peer Gynt» av 14.11.1867 i The Gentleman’s Magazine, bla: «At Ibsen øver en stor innflytelse her i landet kan ikke bestrides . . . Om Ibsens innflytelse kan det sies som Napoleon sa om den franske republikk, at den er så selvfølgelig som solen på himmelen og trenger ingen anerkjennelse.» Om Sigurd og Suzannahs tilbakekomst fra Italia se hhv midten januar og 11.02.1892. Se 07.04.1891 for oppføring av «Hedda Gabler» Amsterdam. FU, bind 7, X, Meyer, s. 666 (note 2), NBI, IbsDavis, s. 112 (note 2) +125 (note 2).

01.01 (fr) Skriver kort brev til Christiania Theater: «Dr: Henrik Ibsen udbeder sig 3 parketbilletter til Operaen i morgen, 2. Januar.» Det er ikke kjent hvem som ble med HI til forest. (men se under), som var «Postiljongen i Lonjumeau» av Adolphe Charles Adam (1803-1856, fransk komponist og musikkritiker) med Dagmar Henriette Sterky (1866-1956, født Bosse, svensk sangerske og sangpedagog, senere også gift Möller) som gjest. Brevet kan ha sammenheng med flg (evt til brev av 24.01.1892) som HI på ukjent tidspunkt (av HIS anslått til mellom slutten av desember 1891 og slutten av mars 1892) skrev til Hildur Andersen (se 30.07.1874): «Jeg har i dag 3 parketbilletter til disposition. Skulde ikke fru dr. Sontum eller i hendes sted nogen anden ville benytte den ene. Jeg kommer opom kl: 7 for at afhente damerne. Prinsessens dybt forbundne». Fru Sontum var Caroline E. Sontum (se 1892). Skriver iht HIS også på samme tidspunkt (slutten desember 1891 til slutten mars 1892) brev/invitasjon til Wilhelmine Schønberg (se 17.11.1891): «Skulde De ville gøre mig den glæde at drikke kaffe her i eftermiddag og blive til aftens? Hildur, Valborg og Aksel kommer herop, antagelig sådan omkring 4-½ 5. Svar behøves ikke. Hjertelig velkommen hvis De kan.» Valborg Andersen (1857-1937, norsk lærerinne) var søster av Hildur, Aksel Arstal (se 1886) var hennes bror. HI bokfører 540 kroner som «tantiemer»/honorar fra K.K. Hof-Burgtheater, Wien. Oppførelsen av «Hedda Gabler» Paris referert 17.12.1891 anmeldt av Camille Bellaigue (1858-1930, fransk musikk-kritiker) i «Revue des deux mondes» (Vol. 109), Paris. Se 09.02.1891 for oppføring av «Et dukkehjem» Moskva. HISB15s111+205+212, NBI, Ibsen57-59, s. 54, Hertzberg, s. 6.

02.01 (lø) Oppføring av «Hedda Gabler» Paris referert 17.12.1891 anmeldt av Jacques du 

Tillet (1857-1942, fransk teaterkritiker og forfatter) i Revue bleue, Paris. Se 06.03.1890 for oppføring av «Et dukkehjem» Weimar. NBI.

04.01 (ma) Se 04.01.1892 om anmeldelser av oppføring av «Peer Gynt» Göteborg. 

05.01 (ti) HI bokfører 560 kroner, muligens diktergasjen på 400 kroner for fjerde kvartal 1891 samt honorar på 160 kroner bokført 20.11.1891. HISB15s205.

06.01 (on) Skriver kort brev til Nils Lund (se 14.02.1875) om økonomi. Skriver (av SIB datert til 08.01.1892) bursdagshilsen til Knud Knudsen (se april 1858, som fylte 80 år denne dag, da det også ble publisert i Dagbladet). Skriver kort brev til Peter Rosenkrantz Johnsen (se 12.09.1885), en takk for å ha mottatt hans «Digte» (utgitt 1891, Kristiania) med dedikasjon: 

«Til / Henrik Ibsen / i dyb ærbödighed / fra forfatteren.», samt en hilsen til hans hustru Laura Anette Rosenkrantz Johnsen (1861-1907, født Berg, norsk forfatterhustru). Johnsens bok fantes i HIs private bibliotek/boksamling. Skriver også kort brev til August Lindberg (se 16.10.1878) som svar på nyttårskort. Harald Hansen (se 06.12.1882) skriver om oppføring av «Hedda Gabler» i Paris referert til 17.12.1891 i Dagbladet, med referanse og utdrag fra franske anmeldelser. Se 18.12.1891 for oppføring av «En folkefiende» Lviv. HISB15s205-206, Figueiredo «Mennesket», s. 411, NBI, Ibsen85-86, s. 23.

07.01 (to) Skriver brev til Marcus Grønvold (se München 1875), bla: «Jeg befinder mig vel i min nye rummelige og bekvemt indrettede bolig hersteds. Sigurd kommer hjem i midten af måneden. Min hustru agter at standse et par uger i Bozen og ligeså længe i München.» Sigurd hadde vært ved Gardasjøen sammen med sin mor. Og: «Bernt og frue er, som De vel véd, endnu her.» Marcus’ bror Bernt (se 1876) og konen Minka (se 26.10.1885). Morgenbladet, København, skriver om oppføring av «Hedda Gabler» Paris referert 17.12.1891. HISB15s206, NBI.

08.01 (fr) Se 06.01.1892 om brev til Knud Knudsen.

09.01 (lø) Se 22.02.1885 for oppføring av «Vildanden» København.

10.01 (sø) Oppføring av «Vildanden» København referert 22.02.1885 anmeldt av Carl Emil 

Jensen (se 23.12.1879) i Social-Demokraten, København, anonymt i Nationaltidende, København, og omtalt av Edvard Brandes (se 01.12.1874) i Politiken. S.D. Paoletti (ukjent) publiserer artikkelen «L’Anitra Selvatica» i Cronaca d’Arte, om «Vildanden» av 11.11.1884 (evt ukjent oppføring). NBI.

11.01 (ma) Skriver kort brev (av SIB feildatert til 11.02.1892) til Ole Olsen (1850-1927, norsk komponist og dirigent), et bekreftende svar til ham og konen (Marie Eleonore, 1855-1941, født Hals) på en innbydelse. Det er ikke kjent når HI ble kjent med dem, men Marie Olsen var datter av pianofabrikanten Karl Hals (se høst 1850). Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) skrev på denne tid at han møtte HI i et selskap hos Olsen. Skriver også brev til Ragna Vilhelmine Nielsen (1845-1924, norsk pedagog og skolebestyrerinne, kvinnesaksforkjemper og publisist), et takk «for indbydelsen til kvindesagsforeningens møde på onsdag. Jeg har imidlertid foresat mig ikke herefter at påhøre foredrag over mine arbejder og beder mig derfor undskyldt.» Foredraget var «Hedda Gabler og Thea Elvsted» i Norsk Kvindesagforening 13.01.1892. Oppføring av «Vildanden» København referert 22.02.1885 omtalt i Berlingske Tidende. Se 02.11.1891 for oppføring av «Et dukkehjem» Stuttgart. HISB15s207, NBI.

12.01 (ti) Se 06.09.1990 for oppføring av «Et dukkehjem» Romania.

13.01 (on) Carl Ewald (1856-1908, dansk forfatter, sønn av Herman Frederik Ewald, se 07.02.1872) publiserer artikkelen «I Aften (Henrik Ibsen: Vildanden)» i ukjent medium, en anmeldelse av en oppføring i København referert 22.02.1885. Foredraget referert til 11.01.1892 annonsert i Aftenposten (nr 21). HISB15s207, NBI.

14.01 (to) «Hærmændene paa Helgeland» (Severnye bogatyri) av 24.11.1858 oppført på Malyj teatr, Moskva. Første av 6 forest., de andre på ukjent dato. K. Rybakov (ukjent) spilte i rollen som «Ørnulf», Aleksandr Ivanovič Južin (1857-1927, russisk skuespiller og forfatter) som «Sigurd», Aleksandr Pavlovič Lenskij (1847-1908, russisk skuespiller og forfatter) som Gunnar Herse. Musikk ved A. Arends (ukjent). Se 26.09.1891 for oppføring av «Vildanden» Roma. Piccolo Faust skriver om «Hedda Gabler» i Frankrike (se 17.12.1891). GiuDamD, s. 167 (note 115), Ibsen.nb.no, Meyer, s. 529+691, Figueiredo, «Masken», s. 402 (uten presisering av hvilket stykke), IBS.

15.01 (fr) Diktene «I Høsten» av 28.09.1849, «Resignation» av 1847, «Tvivl og Haab» av 1848, «Dødningeballet» (1847-1850), «Til Ungarn!» av 1849, «Til Norges Skjalde» av 1850 og «Ledigt Logis» (1847-1850) publisert i Folkebladet (nr 1). Oppføring av «Vildanden» Roma referert 14.01.1892 omtalt/anmeldt i Folchetto. Post- och Inrikes tidningar (nr 11), Stockholm, publiserer artikkelen «Ibsen på rysk scen», anmeldelse av oppføring av «Et dukkehjem» Moskva referert 15.11.1891, og om kritikken av oppsetningen. Se 15.11.1891 for en russisk anmeldelse av «Et dukkehjem» Moskva. HISB15s753, GiuDamD, s. 114 (note 57), NBI.

Midten januar. Sigurd kommer hjem fra Italia (se feks 05.10.1891). Om Suzannahs tilbakekomst, se 11.02.1892. HISB15s196, Figueiredo, «Masken», s. 422 (som hevder begge kom hjem i januar 1892).

16.01 (lø) Oppføring av «Vildanden» Roma referert 26.09.1891 omtalt/anmeldt i L’arte drammatica, Folchetta og La tribuna. Ibsen.nb.no, GiuDamD, s. 114 (note 57) +115 (note 58, anført som slagfeil 1891).

17.01 (sø) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Belle-Alliance-Theater, Berlin. 

Georg Stollberg (se 11.10.1891), som også hadde regien, spilte i rollen som «Torvald 

Helmer», Ida Müller (ukjent) som «Nora». Oppføring av «Vildanden» Roma referert 26.09.1891 omtalt/anmeldt i Folchetta og Fanfulla della domenica. Ibsen.nb.no, GiuDamD, s. 114 (note 57), IBS.

18.01 (ma) Oppføring av «Vildanden» Roma referert 26.09.189 omtalt/anmeldt i La tribuna. GiuDamD, s. 114 (note 57). 

Utnevnt til kommandør av St. Olav 

21.01 (to) To manuskripter med renskrift av «Variant» til «Brændte skibe» (Mod snelandets hytter) datert, uten tittel. Diktet er en ny versjon av «Brændte skibe» av 03.05.1871, med store forskjeller. Diktet finnes som en egenhendig dedikasjon (NBO Ms. 8° 3680) i et eksemplar av tredje opplag av «Catilina» (se ultimo mai 1891), varianten først publisert 22.01.1892. Elisabeth Dybwad (1869-1949, født Krohn, norsk bokhandlerfrue og skuespillerinne) skrev senere i «Urd» (nr, 10, 1928, s. 158) flg under tittel «Et Ibsenminde» (sitert fra original): «I 1892 hadde kunstnerne fest paa Tivoli til indtækt for sit byggefond. En bokhandler hadde til lotteriet forært et vakkert indbundet eksemplar av Henrik Ibsens samlede verker (den gang ialt 19 bind). Jeg fik av kunstnerne i opdrag at gaa op til Ibsen, som bodde paa Drammensveien, og faa ham til å skrive et par ord eller sit navn i en av bøkene, som dermed vilde bli mer værdifulde. Jeg tok fem bind med, gik om eftermiddagen op til Ibsen og ba om at faa ham i tale.

  Jeg ble straks indlatt og fremførte mit ærinde. 

  Han var meget venlig og spurte om alle bøkene var bundet ind i 5 bind. 

-  Nei, svarte jeg, de er bundet ind hver for sig alle nitten. 

-  Hvad sier De, sa han, har jeg skrevet nitten bøker? Det er en altfor stor produktion for en mand, det skal vi være enige om. 

-  Hvad skal jeg finde paa at skrive da? spurte han. 

-  Jeg tror det vilde være tilstrækkelig om hr. doktoren skrev Deres navn i et bind, f. eks. 

Catilina, sa jeg. 

-  Nei, jeg faar skrive et vers, sa han, men maa De ha det straks? Jeg kan nemlig ikke skrive vers ved kunstig lys. 

-  Nei, svarte jeg, det haster ikke, jeg kunde kanske faa komme op om noen dage. 

-  De kan hente dem i morgen, svarte Ibsen. 

  Dagen efter, om formiddagen, hentet jeg bøkene. I Catilina hadde han skrevet det vers, der samme dag paa telegrafens vinger fløi verden rundt (tillæg til 'Brændte skibe' Ibsen var nylig vendt hjem fra utlandet og hadde bosat sig i Kristiania.) 

Mot snelandets hytter, fra solstrandens krat red hjemløs en rytter hver eneste nat. 

Nys steg han av hesten, fandt aaben hver dør. Kunde hjemløse gæsten kanske kommet lidt før? 

Kristiania, den 21. januar 1892                      Henrik Ibsen. 

Ibsens verker indbragte 400-500 kr.»

Skriver iht SIB en dedikasjon (den samme som foregående) til «Kunstnernes fest på Tivoli, 

Kristiania». Det finnes også et fotografi av egenhendig manuskript (NBO Ms. 8° 3516) datert samme dag (21.01), på baksiden av fotografiet er det notert «Julebluss 1892 til Johan Sverdrup», mulig det skal bety at HI senere skrev dette som en dedikasjon til Johan Sverdrup (se 22.11.1859). Blir utnevnt (på kong Oscar 2.s fødselsdag, se 25.04.1858) til kommandør av 1. klasse av St. Olav «For literær Fortjeneste». HISB11s195+324, HISB15s261+753, FU, bind 4, XVII, Meyer, s. 690 (note 2), Figueiredo, «Masken», s. 424, Ferguson, s. 398, Edvardsen, s. 250 (note 1), Koht (bind II), s. 247, Ibsen57-59, s. 180, Herleiv Dahl, s. 289.

22.01 (fr) Variant til «Brændte skibe» av 21.01.1892 publisert i Dagbladet (nr 21), Kristiania. Se 07.11.1889 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Gøteborg. HIS, HISB15s213, Figueiredo, «Masken», s. 626, Edvardsen, s. 250 (note 2).

23.01 (lø) «Et dukkehjem» (Nora oder: Ein Puppenheim) av 21.12.1879 oppført på Fürstliches Theater Gera, Gera, Tyskland. Erich von Klinkowström (ukjent) spilte i rollen som Torvald Helmer, Lucy Lindner-Orban (se 06.03.1890) fra Hoftheater Weimar gjestespilte i rollen som «Nora». Regi ved Hr. Heineck (ukjent), oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877). «Variant til Brændte skibe» av 21.01.1892 trykt i Fremskridt (nr 10) og Verdens Gang (nr 19). L’arte drammatica skriver om oversettelse av «Gengangere» til italiensk ifb oppføring i Milano 22.02.1892. Morgenbladet, Kristiania, refererer og gjengir på norsk utdrag fra Camille Bellaigues anmeldelse referert 01.01.1892. Artikkelen «Vildanden» (ukjent om oppføring eller utgivelse av 11.11.1884) publisert i Berlingske Tidende. Hamburgischer Correspondent (nr 57) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen vor der Forum der französischen Kritik», mest ifb oppføring av «Hedda Gabler» Paris referert 17.12.1891. Ibsen.nb.no, HIS, HISB15s213, GiuDamD, s. 131 (note 1), NBI, IBS.

24.01 (sø) Skriver kort brev til Christiania Theater: «Dr: Henrik Ibsen udbeder sig herved 3 parketbilletter til opførelsen af de nye stykker imorgen, mandag, den 25de.» Se også 

01.01.1892. Stykkene var «Kammerater» av Peter Nansen (se 26.08.1883) og «Familielykke» av Anne Charlotte Leffler (se 1882). Morgenbladet, København, publiserer diktet «Nyt Vers af Ibsen», med referanse til artikkel i norske Dagbladet 22.01.1892. HISB15s207, NBI. 27.01 (on) Oppføring av «Vildanden» Roma referert 26.09.1891 anmeldt i artikkelen «Hvarjehanda» i Östgöta correspondenten, Linköping. Samme refererte oppføring (men i Venezia) omtalt i artikkelen «Henrik Ibsen i Italien» i Fredrikshamns Tidning (nr 7), også om HIs popularitet i Italia ifb oppføringen, og med referanse til (ukjente) anmeldelser i L’adriatico, Gazzetta di Venezia og Bergens Tidende. NBI. 

29.01 (fr) «Et dukkehjem» (Noora (Et Dukkehjem)) av 21.12.1879 oppført på Suomalainen Teaatteri, Helsingfors, Finland. Axel Ahlberg (se 20.01.1886) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Ida Aalberg (se 25.02.1880) som «Nora». Ibsen.nb.no, IBS.

30.01 (lø) Oppfordring av oktober 1891 trykt i Aftenposten (nr 53), nå også tilføyd et tilsvarende antall underskrifter fra både Sverige og Danmark, bla Carl Snoilsky (se vinter 1864) og Edvard Brandes (se 01.12.1874). Domenico Lanza (ukjent) skriver en lang biografisk artikkel om HI i Gazzetta letteraria. HISB15s198, GiuDamD, s. 117 (note 64).

31.01 (sø) Oppføring av «Vildanden» (se 26.09.1891) i Roma 14.01.1892 og en prolog før oppføringen av Ermete Novelli (se 15.02.1891) anmeldt/referert av Rosalia Jacobsen (18331909) i Illustreret Tidende (nr 18), København. GiuDamD, s. 112 (note 52) +113 (note 54) +118 (note 69) +125 (note 92), NBI.

Ultimo januar. «En folkefiende» av 28.11.1882 og «Fruen fra havet» av 28.11.1888 utgitt på fransk: «La dame de la mer; suivie de Un ennemi du peuple» (Traduction ad Chenevière et H. Johansen, oversatt av Ad. Chenevière og H. Johansen), Paris, A. Savine. Også trykt i «Théâtre d'Henrik Ibsen», Paris med en «Fortale af Oversætterne». Annet opplag kom ut i februar. Adolphe Chenevière, 1855-1917, fransk forfatter og oversetter, Johansen ukjent. FU, bind 7, II, FU, bind 8, VII, HISB15s753, NBI.

Februar. Skriver (av HIS og HISB15s208 estimert til mellom slutten av februar/begynnelsen av mars 1892, av SIB til april 1892) kort brev til Georg Reimers (se 11.04.1891): «Akk, om jeg bare igjen en gang kunne være i det kjære Wien og drikke lystig og hyggelig sammen med de herrene som husker på meg i slik vennlighet» (oversettelse fra tysk ved HIS). Brevet var svar på en lignende hilsen/samme vennekrets som referert 29.11.1891. Hildur Andersen (se 30.07.1874) reiser til Wien et halvt års tid for å fortsette sine musikkstudier. I denne perioden skrev hun og HI en rekke brev til hverandre hvor de berørte HIs arbeid med «Bygmester Solness» av 12.12.1892, men disse er ikke bevart. «Et dukkehjem» av 21.12.1879 oppført i Moskva med Eleonora Duse (se 09.02.1891) i rollen som «Nora». Se ultimo januar 1892 om nye opplag av «En folkefiende» av 28.11.1882 og «Fruen fra havet» av 28.11.1888 på fransk. HIS, HISB15s208, FU, bind 6, XVIII, Figueiredo, «Masken», s. 424+442, Ibsen.nb.no.

02.02 (ti) «Peer Gynt» av 24.02.1876 oppført av August Lindbergs sällskap på Stora Teatern i Göteborg. Stykket gikk bare fire ganger (de andre på ukjent dato, men iht Midbøe 4 ganger på rad, i så fall også 03.02, 04.02 og 05.02.1892), og Lindberg tapte store beløp på den storslagne oppsetningen. Første oppsetning av stykket i Sverige. August Lindberg (se 16.10.1878), som også hadde regien, spilte i rollen som «Peer Gynt», Julia Charlotta Adolfina Magnusson (1846-1927, svensk skuespillerinne) som «Mor Åse», Sigrid Elvira Eliason (1869-1950, født Key Djurström, senere gift Djurell og Lundgren) som «Solveig» (del I), Sofie Lindegrén (ukjent) som «Solveig» (del II). Scenografi ved Thorvald Rasmussen (1850-1919, svensk maler), Carl Grabow (se 22.08.1883) og Jens Wang (se 1889), musikk ved Edvard Grieg (se 24.12.1865), koreografi for dansene ved Axel Leonard Kihlberg (1854-1943, ballettmester), oversettelse ved Gustaf af Geijerstam (se 20.09.1883). Kapellmester: Fredrik Carl Herbold (1855-1903, svensk komponist). Ibsen.nb.no, HISB15s158+244+753, IBS, Ystad, s. 136.

03.02 (on) Skriver kort brev til August Lindberg (se 16.10.1878) ifb forest. dagen før: «Hjertelig Tak og hilsen til Dem og alle medvirkende.» Karl Warburg (se 08.06.1877) skriver om/anmelder oppføring av «Peer Gynt» Göteborg referert 02.02.1892 i Göteborgs Handels- och Sjöfarts-Tidning. Se 02.02.1892 om oppføring av «Peer Gynt» Göteborg. HIS, NBI, Midbøe (1), s. 96+98-99+103.

04.02 (to) Oppføring av «Peer Gynt» Göteborg referert 02.02.1892 anmeldt i Aftenposten og Dagbladet, Kristiania, av Karl Warburg (se 08.06.1877), eg. en oversettelse av hans anmeldelse dagen før, og av Axel Krook (se 02.02.1880) i Göteborgs-posten. Se 02.02.1892 om oppføring av «Peer Gynt» Göteborg. Ibsen.nb.no, HIS, NBI, Ystad, s. 138+170 (som begge, sannsynligvis ved slagfeil, har anført de svenske anmeldelsene til 04.01.1892).

05.02 (fr) Se 02.02.1892 om oppføring av «Peer Gynt» Göteborg.

06.02 (lø) Aftenposten (nr 70) gjengir brev av 03.02.1892. Morgenbladet, Kristiania, publiserer artikkelen «Et Orakelsvar», om HIs kommentar til en linje i «Brand» av 

16.03.1866. Det er mulig kommentaren refererer seg til brevet referert 06.12.1891. HIS, NBI. 07.02 (sø) HI deltar i feiring av Ernst Sars (se sommer 1859) og hans verk «Udsigt over den norske Historie». Blant gjestene var også Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania). Se 01.01.1884 for oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Bergen. Ibsen.nb.no, HISB15s753, Koht (bind II), s. 248. 

(Bjørnson)

08.02 (ma) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Aktien-Theater i Heilbronn, Tyskland. Konrad Bolten (ukjent) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Auguste PrachGrevenberg (se 08.07.1887) gjestespilte som «Nora». Ibsen.nb.no, IBS.

11.02 (to) Suzannah kommer hjem fra vinteropphold ved Gardasjøen (se 05.10.1891). Se 11.01.1892 om innbydelse. HISB15s196, Sæther, s. 279 (note 18) som anslår Suzannahs tilbakekomst først til «sist i april» 1892.

14.02 (sø) Alfred Sinding-Larsen (se 1873) skriver iht HIS («Registrant») om «Bygmester Solness» av 12.12.1892, noe som sannsynligvis er slagfeil for 14.12.1892.

16.02 (ti) Oppføring av «Vildanden» Italia referert 26.09.1891 omtalt i L’arte drammatica. Ibsen.nb.no.

17.02 (on) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført (på tysk) på Amberg Theater, New York, 

USA. Første oppføring av stykket i USA. Hr. Strassmann (ukjent) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Anna Haverland (se 27.09.1876) som «Hedda Tesman». Ibsen.nb.no, HISB15s753, IBS.

18.02 (to) Morgenbladet, København, publiserer artikkelen «En dom over Henrik Ibsen i Novoje vremja», sannsynligvis med referanse til en anmeldelse (på ukjent tidspunkt i 1892) i den russiske avisen om oppføring av «Et dukkehjem» i Moskva (se februar 1892), med Eleonora Duse (se 09.02.1891) i rollen som «Nora». Oppføring av «Hedda Gabler» New York referert 17.02.1892 anmeldt anonymt i The New York Times. Ibsen.nb.no, NBI.

20.02 (lø) Skriver kort brev/lykkeønskning til Ludvig Josephson (se august 1873) ifb hans 60årsdag samme dag. L’arte drammatica skriver om kommende oppføring av «Gengangere» i Milano 22.02.1892. HISB15s208, GiuDamD, s. 131.

21.02 (sø) Annibale Gabrielli (1864-1946, italiensk litteraturkritiker og redaktør) skriver en lang tematisk artikkel om HI i Fanfulla della domenica. GiuDamD, s. 117 (note 64).
22.02 (ma) «Gengangere» (Spettri) av 20.05.1882 oppført av Compagnia drammatica Giovan Battista Marini diretta da Virginia Marini som turné med premiere i Milano. Første av 4 forest. frem til 25.02.1892 på Teatro Alessandro Manzoni, Milano, oppført 13. til 14.05.1892 Teatro Florentini, Napoli, 12.06.1892 Arena Nazionale, Firenze, fra 04.08.1892 (4 forest.) i Bologna, 05. til 08., 11. til 13., 15., 19. og 22.12.1892 (10 forest.) Teatro Valle, Roma, 28.12.1892 (flere forest., ikke bekreftede datoer, men i januar 1893 iht FU) Teatro Gerbino, Torino, fra 15.03.1893 (4 forest.) Teatro Goldoni (?), Venezia, fra 15.04.1893 (2 forest.) Teatro Comunale, Trieste, 07.07.1893 (ikke bekreftet dato) Arena Peloro, Messina og 03.01.1894 Teatro Gerbino, Torino. Virginia Marini (1844-1918, italiensk skuespillerinne) spilte i rollen som «Helene Alving», Ermete Zacconi (1857-1948, italiensk skuespiller) som «Osvald Alving». Oversettelse ved Enrico Polese Santarnecchi (se 14.05.1887) og Paolo Rindler (se 21.02.1891). Georg Brandes (se 25.04.1866) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen : Hedda Gabler» (ukjent om oppføring eller utgivelse av 16.12.1890) i Kjøbenhavns Børs-Tidende. Ibsen.nb.no, FU, bind 6, XXX, Figueiredo, «Masken», s. 402, GiuDamD, s. 131+139, NBI, IBS.

23.02 (ti) Skriver brev til Jacob Hegel (se 02.07.1870), bla ifb nytt opplag av «Kejser og 

Galilæer» av 17.10.1873 (se 23.06.1892). Oppføring av «Gengangere» Italia referert 

22.02.1892 omtalt/anmeldt i Corriere della sera (sannsynligvis av Giovanni Pozza, se 09.02.1891) frem til 25.02.1892 (kun 23.02. og 24.02.1892 iht GiuDamD) og i Il sole, Il secolo, La Lombardia og La perserveranza. Se 19.11.1890 for oppføring av «Samfundets støtter» Serbia. Ibsen.nb.no, GiuDamD, s. 132 (note 2) +134 (note 5), NBI.

24.02 (on) Oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Reykjavik referert 26.02.1892 omtalt i Ísafold, Reykjavik. Oppføring av «Gengangere» Italia referert 22.02.1892 omtalt/anmeldt i Corriera della sera (sannsynligvis av Giovanni Pozza, se 09.02.1891) og i La frusta teatrale. Ibsen.nb.no, GiuDamD, s. 132 (note 2) +135 (note 6), NBI, IBS.

25.02 (to) Oppføring av «Gengangere» referert 22.02.1892 omtalt/anmeldt i Corriere della sera (sannsynligvis av Giovanni Pozza, se 09.02.1891) og Gazzetta dei teatri. Se 09.02.1891 for oppføring av «Et dukkehjem» Wien og 22.02.1892 for oppføring av «Gengangere» Milano. Ibsen.nb.no, GiuDamD, s. 135 (note 6), NBI.

26.02 (fr) «Hærmændene paa Helgeland» (Víkingarnír á Hálogalandi) av 24.11.1858 oppført på Forstöðunefndin, Reykjavik. Første Ibsen-oppsetning på Island. Første av tre eller fire oppføringer, siste 08.04.1892. Kristján Ólafur (Th)Þorgrímsson (1857-1915, islandsk skuespiller og forfatter) spilte i rollen som «Ørnulf», Ólafur Rósinkranz (ukjent) som «Sigurd». Oversettelse ved Indriði Einarsson (1851-1939, islandsk forfatter og nasjonaløkonom), som sannsynligvis også hadde regien, og Eggert Ólafsson Brím (1840-1893, islandsk prest og oversetter). Ibsen.nb.no, IBS.

27.02 (lø) Oppføring av «Gengangere» Italia referert 22.02.1892 omtalt i L’arte drammatica og Gazzetta teatrale italiana. Ibsen.nb.no, GiuDamD, s. 135 (note 6+7, sistnevnte note har anført 27.02.1891 som slagfeil).

29.02 (ma) Oppføring av «Gengangere» Italia referert 22.02.1892 omtalt/anmeldt i Il mondo artistico. Signaturen «Arthur.» publiserer artikkelen «I anledning af Hedda Gablers Opførelse i Paris» i København, om resepsjon av HI i de forskjellige land. NBI (som imidlertid feildaterer artikkelen av «Arthur» til 29.02.1891, det var ikke skuddår i 1891 og heller ikke noen oppføring av stykket i Paris før 17.12.1891, derfor anført dette år), GiuDamD, s. 135 (note 6).

Ultimo februar. «Hærmændene paa Helgeland» av 25.04.1858 (revidert 04.12.1873) utgitt på islandsk: «Víkingarnír á Hálogalandi» (Sjónleikur í fjórum þáttum. þytt hafa: Indriði Einarsson og Eggert O. Brim, Reykjavik, Íssafoldarprentsmiðja. Om Indriði Eiarsson og Eggert Ólafsson Brím, se 26.02.1892. FU, bind 2, IV, Figueiredo, «Masken», s. 404, HIS, HISB15s753, NBI.

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 01.07.2019)

#Ibsen