1898 - del 4
29.03 (ti) «En folkefiende» (Un ennemi du Peuple) av
13.01.1883 oppført av Théâtre de l'Oeuvre på Sarah Bernhardts (se 28.11.1896)
teater Théâtre de la Renaissance i Paris, som hun hadde stilt til disposisjon.
Festforest. i anledning HIs 70-årsdag. Aurélien Marie Lugné-Poë (se 30.05.1890)
spilte i rollen som «Doktor Tomas Stockmann», Renée de Pontry (se 10.11.1893)
som «Nora», og en rekke litterater og kunstnere hadde statistroller.
Oversettelse ved Adolphe Chenevière (se ultimo januar 1892) og C. Johansen
(samme som H. Johansen, også ukjent, men se ultimo januar 1892).
Gallaforestillingen var arrangert av Aurélien Marie Lugné-Poë, Théâtre de
l'Oeuvre, tidsskriftene Mercure de France og Revue Blanche, Emmanuel Arène
(1856-1908, fransk forfatter og politiker) samt kritikerne Émile Faguet (se 30.05.1890)
fra Journal des débats, Catulle Mendès (1841-1909, fransk poet og brevmann),
Henry Bauër (se 17.12.1891) og Henry Fouquier (se 17.12.1892) fra Le Figaro.
Tilstede var bla Frederik Georg Knut Due (se oktober 1851), Norges og Sveriges
minister i Paris, Ludovic Halévy (1834-1908, fransk forfatter og dramatiker),
Georges-Victor Hugo (1868-1925, fransk forfatter og maler), Charpentier
(muligens Gustave Charpentier, 1860-1956, fransk komponist), Francis
Vielé-Griffin (1864-1937, fransk poet), Thadée Natanson (se 10.08.1895), Alfred
Bruneau (1857-1934, fransk komponist), herr Fosquelle (ukjent), Georges Bizet
(se 04.12.1891), Georges Clemenceau (se 1896), Stéphane Mallarmé (1842-1898,
fransk forfatter, poet og litteraturkritiker), Octave Mirbeau (1848-1917,
fransk forfatter, journalist, dramatiker og kritiker), Frantz Jourdain (se
1895), Oscar-Claude Monet (1840-1926, fransk maler), Gustave Geffroy (se 1895),
Ernest La Jeunesse (se 16.11.1896) og Laurent Tailhade (se 10.11.1893).
Tilskuerene kunne skrive seg på en hyllingsadresse til HI, og ifølge pressen
undertegnet de fleste. Madame Sévérine (1855-1929, født Caroline Rémy, fransk
forfatter, journalist og feminist), redaktør ved kvinneavisen La Fronde, stod i
vestibulen og organiserte påskrivningen til adressen. Forest. omtalt i Le
Figaro (nr 88) samme dag. HIs brev av 27.03.1898 til Vollert Bøgh (se
23.03.1898) publisert i Aftenposten (nr 239), som også publiserer
artikkel/anmeldelse av oppføring av «Brand» på Schiller-Theater, Berlin
referert 19.03.1898, skrevet av Oskar Gustav Jæger (1863-1933, norsk
studentaktivist, spaltist, politiker, jurist og sosialøkonom). HI reiser med
tog sammen med Morgenbladet-redaktør Nils Vogt (se 09.12.1882) mot København
for å delta i jubileumsfeiringen. Vogt skrev senere (her gjengitt fra «Samtiden
gjennom 75 år») bla flg om reisen: «Ibsen var allerede den gang noksaa
skrøbelig tilfods, og det blev derfor ved velvillig mellemkomst af general
direktør Segelcke ordnet saaledes, at
han slap at stige ud paa de stationer underveis, hvor maaltidene serveredes.
Alt fornødent blev med stor tjenstvillighed og opmerksomhed fra den svenske
jernbanepersonales side bragt ind i digterens kupé, den han paa hele reisen
gjennem Sverige fik beholde alene, skjønt der var mange reisende.» Lorentz
Segelcke, 1829-1910, norsk generaldirektør ved Norges Statsbaner. Videre: «Da vi
andre passagerer, som ikke kunde gjøre krav paa nogen ekstraforpleining, om
morgenen kom ud fra restaurationen paa Gøteborgs banegaard, stod Ibsen i
vognvinduet og viftede med et telegram. Det viste sig at være fra det kongelige
teaters litterære chef, professor Peter Hansen, og inholdt en lykønskning til,
at Ibsen af Danmarks konge var hædret med Dannebrogsordenens storkors. Under
samtalen om denne nyhed udtalte Ibsen bl.a.: 'Jeg erindrer i øieblikket mange
nordmænd, som er riddere og kommandører af Dannebrog, men ingen som har
storkorset.'» Dette var på Varborg stasjon, sør for Gøteborg. Om Peter Hansen,
se opphold Stockholm 1869. Og: «Hvor toget løber langs den svenske vestkyst,
udgjød Ibsen sig i begeistrede ord om det aabne hav. Her maatte befolkningen
være af et lyst sind, mente han, den havde saa vid udsigt til havet. I Norge
ser man jo kun de lukkede, trange fjorde. Til den indvending, at paa Jæderen
havde man dog havet i al dets vælde, bemærkede han tørt: 'Ja, men der kan man
jo ikke bo.' Da toget nærmede
sig Danmark, sad Ibsen længe ved vinduet og stirrede i taushed udover sundet.
Saa sagde han plutselig: 'Ved De, naar jeg fra Norge kommer til Øresund, da har
jeg en følelse, som kom jeg fra en tunnel ud i den sollyse dag. Men - tilføiede
han med en liden trækning - det maa De være saa venlig ikke at fortælle hjemme,
ialfald ikke, før jeg er død.' Under
farten mellom Helsingør og Kjøbenhavn var Ibsen meget interesseret i at faa
vide navnene paa alle stationer og friske op minder fra tidligere besøg. Han fortalte
i gribende ord om en mand, som havde bortført sin vens hustru, og hvorledes
dette havde lagt sin skygge ikke over de tos samliv - de undgik tilslut
hinanden - men ogsaa over børn og svigerbørn. Og saa mumlede han: Nemesis.»
Ibsen.nb.no, FU, bind 7, VII, HIS, HISB15s441+766, Meyer, s. 771-772, Koht (bind II), s. 280, IBS, Samtiden, s. 41-43, Faaland, s. 129.
30.03 (on) «Et dukkehjem» (Ett dockhem) av 21.12.1879 oppført på Svenska Teatern, Helsingfors. Første av 4 forest. frem til 19.04.1898. Axel Hansson (se 20.11.1896) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Valborg Holmlund (se 21.01.1895) som «Nora». Regi ved Mauritz Svedberg (se 01.04.1892), oversettelse ved Frans Hedberg (se 15.12.1869). Oppføringen anmeldt (på ukjent dato i 1898) av Emil Hasselblatt (se 20.03.1898) i Finsk tidskrift för vitterhet, vetenskap, konst och politik, Helsingfors. «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført på Fifth Avenue Theatre, New York. Første oppførelse av stykket i USA. Leo Ditrichstein (1865-1928, østerriksk-ungarsk født amerikansk skuespiller og dramatiker) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Elizabeth Robins (se 17.07.1889) som «Hedda Tesman». Regi ved Edwin Knowles (1846-1902, amerikansk teatersjef og skuespiller). HI ankommer København, og blir mottatt av Peter Hansen (se opphold Stockholm 1869), kunstnerisk leder ved Det Kongelige Teater, Pietro Krohn (se 09.05.1871), direktøren for kunstindustrimuseet, og Jacob Hegel (se 02.07.1870). Samme kveld holdt Hegel en liten middag på Hotel d’Angleterre, hvor HI bodde på Hegels regning i «fyrsteværelserne i beletagen». Til stede under middagen var kun HI, Hegel, Alexander Kielland (se 1878) og Nils Vogt (se 09.12.1882). Vogt skrev senere (her gjengitt fra «Samtiden gjennom 75 år») bla flg: «Konversationen gik trægt, indtil professor Peter Hansen kom tilstede henimod maaltidets afslutning. Han bragte paa bane det nye Nationalteater i Kristiania, og snart var der en livlig diskussion i gang, om hvem der burde blive teaterchef. Her indkastedes ogsaa et par forfatternavne. Ibsen sad hele den tid ganske taus. Men da Kielland tilslut stillede en appel til ham om at udtale sig om to kandidater, som leilighedsvis hadde været nævnt, svarede Ibsen meget kort: 'Ingen af dem - en teaterchef bør være et dannet menneske.' Derved var den diskussion forbi.» Aftenposten (nr 242) skriver om den kommende gallaforest. dagen etter på Det Kongelige Teater. Diktet «I Høsten» av 28.09.1849 på trykk i Varden (nr 76). Oppføring av «En folkefiende» Paris referert 29.03.1898 omtalt i Le Figaro (nr 89), og Aftenposten (nr 241). Se 20.03.1898 for oppføring av «Gengangere» Stuttgart. HIS, Ibsen.nb.no, FU, bind 8, XVIII, HISB15s433-434+441, Meyer, s. 772 (som daterer ankomst København til 31.03.1898), Figueiredo, «Masken», s. 485, NBI, Ferguson, s. 432, Edvardsen, s. 289, Koht (bind II), s. 280, IBS, Samtiden, s. 43-44.
31.03 (to) HI skriver brev til ukjente mottagere. Brevet ble publisert i Norske Intelligenssedler (nr 89) samme dag: «Da det viser sig uoverkommeligt for mig enkeltvis at besvare de utallige Adresser, Breve og Telegrammer, der i den siste Uge daglig er indløbet til mig, saa nødsages jeg til foreløbig paa denne Vei at frembære min hjerteligste og ærbødigste Tak for alle modtagne Hædersbevisninger og for al Glæde i Anledning af min Fødselsdag.» Brevet ble distribuert til norske, svenske, danske, tyske og østerrikske aviser gjennom Ritzaus Bureau (dansk nyhetsbyrå). Det Kongelige Teater, København, holder gallaforestilling med «Vildanden» av 22.02.1885, der Betty Hennings (se 20.07.1870, nå 48 år) hadde rollen som «Hedvig». HI var tilstede. Kong Christian IX (1818-1906, dansk konge) og dronning Louise (1817-1898, eg. Louise Vilhelmine av Hessen-Kassel, dansk dronning) overvar forest., sammen med sine døtre prinsesse Alexandra (se 13.03.1884) og Maria Feodorovna (1847-1928, født prinsesse Marie Sophie Frederikke Dagmar, keiserinne/tsarina av Russland), og dessuten Alexandras datter prinsesse Maud (1869-1938, eg. Maud Charlotte Mary Victoria, senere dronning av Norge), og prins Hans (1825-1911, prins af Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg). Alle, inkludert de kongelige, bøyde seg for HI etter forest. HI mottok etter forest. studentenes hyllest fra balkongen på teaterbygningen, og holdt der en kort tale til studentenes fakkeltog (Laurits Christian Nielsen, se 1897, skrev i den anledning diktet/sangen «Ved Fakkeltoget for Henrik Ibsen 31 Marts 1898», København, Nielsen & Lydiche): «I mine Ungdomsdrømme har altid det kongelige Teater i Kjøbenhavn indflettet sig. Men nu mødes vi her paa en Maade, som langt har overgaaet mine dristigste Ungdomsfantasier. Jeg bringer Dem en hjertelig Tak for dette Møde!» Teatersjef Peter Hansen (se opphold Stockholm 1869) hadde imidlertid ikke sørget for mat og drikke, og HI måtte dessuten kjempe seg gjennom en påtrengende folkemengde tilbake til hotellet. Peter Nansen (se 26.08.1883) fra Gyldendalske Forlag hadde gått i forveien, sammen med sin kone Betty (se Müller 07.06.1895) til hotellet, hvor Alexander Kielland (se 1878) ventet. Mens de stod og snakket hørte de et forferdelig oppstyr utenfor. «Og pludselig sprang indgangsdøren op, og som skudt ut af en kanon kom farende ind i lokalet Ibsen, ganske fortumlet med forreven frakke, med den bredskyggede høie hat bag i nakken, med ordenbaandene dinglende udenpaa overtøiet, og Peter Hansen og hans frue, mens en kompakt masse af ophidsede mænd og kvinder, begeistrede unge menneske og halvfulde bisser, for hvem det hele kun var spænd og halløi, masede paa bagfra». «At den lille ubehjælpsomme gamle mand overhodet naaede nogenlunde helskindet igjennem, var et vidunder.» Aftenposten (nr 244) skriver om HIs ankomst København dagen før, samt om gallaforest. samme dag. Breidablik : blad for voksen ungdom (nr 13), Røros kommer med en rettelse til dikt referert 24.03.1898. Oppføring av «En folkefiende» Paris referert 29.03.1898 omtalt i Politiken (nr 90), som også publiserer artikkelen «Ibse-Ugen [sic.]». Oppføring av «Hedda Gabler» New York referert 30.03.1898 anmeldt anonymt i New York Times. Egan, s. 383, HIS, HISB15s434+441+766, HISB16s513, Meyer, s. 772-773, Figueiredo, «Masken», s. 486, NBI, FU, bind 7, X (som feilaktig daterer oppføringen av «Vildanden» til mai 1898), Ferguson, s. 433, Koht (bind II), s. 280.
April. «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført av Deák Péter társulata i Berehove, Ukraina (tidligere Beregszász, Ungarn). Laura Fehér (ukjent) spilte i rollen som «Nora». William Henry Schofield (se 1896) publiserer artikkelen «Personal impressions of Bjørnson and Ibsen» (om møte med Bjørnstjerne Bjørnson, se vår 1850 Christiania, og hans datter Bergliot, se 17.09.1884, og fra besøk i HIs hjem i Kristiania) i Atlantic Monthly, Boston. I Ibsens private bibliotek/boksamling finnes ett eksemplar av «La Revue d’Art dramatique» datert denne måned. Utgivelsen er konsentrert om HI. Tidsskriftet er uoppskåret. I Ibsens private bibliotek/boksamling finnes også ett eksemplar av «The Woman at Home» datert denne måned. Tidsskriftet er oppskåret fra forlaget. Det finnes ett amatørfotografi tatt av HI i april under hans besøk i København. Se 04.11.1897 for oppføring av «Vildanden» Wien, og 22.03.1898 for oppføring av «Hedda Gabler» Budapest. NBI, IBS, Ibsen85-86, s. 58, Peter Larsen, s. 172.
April-mai. Skriver (iht SIB) brev (ukjent eier) brev til Nils Vogt (se 09.12.1882). Iht SIB er brevet gjengitt i Morgenbladet 01.01.1919 (nr 6), på side 4. IBS.
30.03 (on) «Et dukkehjem» (Ett dockhem) av 21.12.1879 oppført på Svenska Teatern, Helsingfors. Første av 4 forest. frem til 19.04.1898. Axel Hansson (se 20.11.1896) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Valborg Holmlund (se 21.01.1895) som «Nora». Regi ved Mauritz Svedberg (se 01.04.1892), oversettelse ved Frans Hedberg (se 15.12.1869). Oppføringen anmeldt (på ukjent dato i 1898) av Emil Hasselblatt (se 20.03.1898) i Finsk tidskrift för vitterhet, vetenskap, konst och politik, Helsingfors. «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført på Fifth Avenue Theatre, New York. Første oppførelse av stykket i USA. Leo Ditrichstein (1865-1928, østerriksk-ungarsk født amerikansk skuespiller og dramatiker) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Elizabeth Robins (se 17.07.1889) som «Hedda Tesman». Regi ved Edwin Knowles (1846-1902, amerikansk teatersjef og skuespiller). HI ankommer København, og blir mottatt av Peter Hansen (se opphold Stockholm 1869), kunstnerisk leder ved Det Kongelige Teater, Pietro Krohn (se 09.05.1871), direktøren for kunstindustrimuseet, og Jacob Hegel (se 02.07.1870). Samme kveld holdt Hegel en liten middag på Hotel d’Angleterre, hvor HI bodde på Hegels regning i «fyrsteværelserne i beletagen». Til stede under middagen var kun HI, Hegel, Alexander Kielland (se 1878) og Nils Vogt (se 09.12.1882). Vogt skrev senere (her gjengitt fra «Samtiden gjennom 75 år») bla flg: «Konversationen gik trægt, indtil professor Peter Hansen kom tilstede henimod maaltidets afslutning. Han bragte paa bane det nye Nationalteater i Kristiania, og snart var der en livlig diskussion i gang, om hvem der burde blive teaterchef. Her indkastedes ogsaa et par forfatternavne. Ibsen sad hele den tid ganske taus. Men da Kielland tilslut stillede en appel til ham om at udtale sig om to kandidater, som leilighedsvis hadde været nævnt, svarede Ibsen meget kort: 'Ingen af dem - en teaterchef bør være et dannet menneske.' Derved var den diskussion forbi.» Aftenposten (nr 242) skriver om den kommende gallaforest. dagen etter på Det Kongelige Teater. Diktet «I Høsten» av 28.09.1849 på trykk i Varden (nr 76). Oppføring av «En folkefiende» Paris referert 29.03.1898 omtalt i Le Figaro (nr 89), og Aftenposten (nr 241). Se 20.03.1898 for oppføring av «Gengangere» Stuttgart. HIS, Ibsen.nb.no, FU, bind 8, XVIII, HISB15s433-434+441, Meyer, s. 772 (som daterer ankomst København til 31.03.1898), Figueiredo, «Masken», s. 485, NBI, Ferguson, s. 432, Edvardsen, s. 289, Koht (bind II), s. 280, IBS, Samtiden, s. 43-44.
31.03 (to) HI skriver brev til ukjente mottagere. Brevet ble publisert i Norske Intelligenssedler (nr 89) samme dag: «Da det viser sig uoverkommeligt for mig enkeltvis at besvare de utallige Adresser, Breve og Telegrammer, der i den siste Uge daglig er indløbet til mig, saa nødsages jeg til foreløbig paa denne Vei at frembære min hjerteligste og ærbødigste Tak for alle modtagne Hædersbevisninger og for al Glæde i Anledning af min Fødselsdag.» Brevet ble distribuert til norske, svenske, danske, tyske og østerrikske aviser gjennom Ritzaus Bureau (dansk nyhetsbyrå). Det Kongelige Teater, København, holder gallaforestilling med «Vildanden» av 22.02.1885, der Betty Hennings (se 20.07.1870, nå 48 år) hadde rollen som «Hedvig». HI var tilstede. Kong Christian IX (1818-1906, dansk konge) og dronning Louise (1817-1898, eg. Louise Vilhelmine av Hessen-Kassel, dansk dronning) overvar forest., sammen med sine døtre prinsesse Alexandra (se 13.03.1884) og Maria Feodorovna (1847-1928, født prinsesse Marie Sophie Frederikke Dagmar, keiserinne/tsarina av Russland), og dessuten Alexandras datter prinsesse Maud (1869-1938, eg. Maud Charlotte Mary Victoria, senere dronning av Norge), og prins Hans (1825-1911, prins af Slesvig-Holsten-Sønderborg-Glücksborg). Alle, inkludert de kongelige, bøyde seg for HI etter forest. HI mottok etter forest. studentenes hyllest fra balkongen på teaterbygningen, og holdt der en kort tale til studentenes fakkeltog (Laurits Christian Nielsen, se 1897, skrev i den anledning diktet/sangen «Ved Fakkeltoget for Henrik Ibsen 31 Marts 1898», København, Nielsen & Lydiche): «I mine Ungdomsdrømme har altid det kongelige Teater i Kjøbenhavn indflettet sig. Men nu mødes vi her paa en Maade, som langt har overgaaet mine dristigste Ungdomsfantasier. Jeg bringer Dem en hjertelig Tak for dette Møde!» Teatersjef Peter Hansen (se opphold Stockholm 1869) hadde imidlertid ikke sørget for mat og drikke, og HI måtte dessuten kjempe seg gjennom en påtrengende folkemengde tilbake til hotellet. Peter Nansen (se 26.08.1883) fra Gyldendalske Forlag hadde gått i forveien, sammen med sin kone Betty (se Müller 07.06.1895) til hotellet, hvor Alexander Kielland (se 1878) ventet. Mens de stod og snakket hørte de et forferdelig oppstyr utenfor. «Og pludselig sprang indgangsdøren op, og som skudt ut af en kanon kom farende ind i lokalet Ibsen, ganske fortumlet med forreven frakke, med den bredskyggede høie hat bag i nakken, med ordenbaandene dinglende udenpaa overtøiet, og Peter Hansen og hans frue, mens en kompakt masse af ophidsede mænd og kvinder, begeistrede unge menneske og halvfulde bisser, for hvem det hele kun var spænd og halløi, masede paa bagfra». «At den lille ubehjælpsomme gamle mand overhodet naaede nogenlunde helskindet igjennem, var et vidunder.» Aftenposten (nr 244) skriver om HIs ankomst København dagen før, samt om gallaforest. samme dag. Breidablik : blad for voksen ungdom (nr 13), Røros kommer med en rettelse til dikt referert 24.03.1898. Oppføring av «En folkefiende» Paris referert 29.03.1898 omtalt i Politiken (nr 90), som også publiserer artikkelen «Ibse-Ugen [sic.]». Oppføring av «Hedda Gabler» New York referert 30.03.1898 anmeldt anonymt i New York Times. Egan, s. 383, HIS, HISB15s434+441+766, HISB16s513, Meyer, s. 772-773, Figueiredo, «Masken», s. 486, NBI, FU, bind 7, X (som feilaktig daterer oppføringen av «Vildanden» til mai 1898), Ferguson, s. 433, Koht (bind II), s. 280.
April. «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført av Deák Péter társulata i Berehove, Ukraina (tidligere Beregszász, Ungarn). Laura Fehér (ukjent) spilte i rollen som «Nora». William Henry Schofield (se 1896) publiserer artikkelen «Personal impressions of Bjørnson and Ibsen» (om møte med Bjørnstjerne Bjørnson, se vår 1850 Christiania, og hans datter Bergliot, se 17.09.1884, og fra besøk i HIs hjem i Kristiania) i Atlantic Monthly, Boston. I Ibsens private bibliotek/boksamling finnes ett eksemplar av «La Revue d’Art dramatique» datert denne måned. Utgivelsen er konsentrert om HI. Tidsskriftet er uoppskåret. I Ibsens private bibliotek/boksamling finnes også ett eksemplar av «The Woman at Home» datert denne måned. Tidsskriftet er oppskåret fra forlaget. Det finnes ett amatørfotografi tatt av HI i april under hans besøk i København. Se 04.11.1897 for oppføring av «Vildanden» Wien, og 22.03.1898 for oppføring av «Hedda Gabler» Budapest. NBI, IBS, Ibsen85-86, s. 58, Peter Larsen, s. 172.
April-mai. Skriver (iht SIB) brev (ukjent eier) brev til Nils Vogt (se 09.12.1882). Iht SIB er brevet gjengitt i Morgenbladet 01.01.1919 (nr 6), på side 4. IBS.
(Ibsen på gallabankett, Schandorph til venstre, Peter Hansen til høyre, begge stående)
01.04 (fr) Den danske kultusministeren Hans Valdemahr Sthyr
(se vinter 1864) oppsøker HI på hotellet, medbringende Storkorset (før den
formelle overrekkelse dagen etter), som personlig gave fra kongen, og HI holder
(som æregjest) tale ved gallabankett på Hotel d’Angleterre i København i
anledning hans nylig overståtte 70-årsdag. HI skulle egentlig ha Betty Hennings
(se 20.07.1870) til bords, men hun
kunne ikke komme, så han måtte nøye seg med den nesten 60 år gamle Josephine
Eckardt (se medio desember 1888). Den planlagte talerlisten bestod av
filosofiprofessor Kristian Frederik Vilhelm Kroman (1846-1925, dansk filosof),
teatersjef Peter Hansen (se opphold Stockholm 1869) og dikteren Sophus Schandorph
(se 06.01.1882). Kroman meldte forfall samme dag pga sykdom, og Hansen, som
hadde planlagt en humoristisk tale, måtte på kort varsel overta hans plass.
Resultatet ble ikke vellykket. Etter Hansen holdt HI sin egen improviserte
takketale, bla: «Det er i Dag den 1. April. Samme dag i Aaret 1864 kom jeg
første gang til Kjøbenhavn. Det er nu 34 Aar siden.
Husk paa Datoen og Aarstallet! Jeg rejste nedover, gennem
Tyskland, Østrig, og kom gennem Alperne 9de Maj. Over de høje Bjærge hængte
Skyerne som store, mørke Forhæng, og ind under disse kørte vi gennem Tunnellen
og befandt os plutselig ved Mira Mara,
hvor Sydens Skønhed, et forunderligt lyst Skær, skinnende som hvidt Marmor
pludselig aabenbarede sig for mig og prægedehele min senere Produktion, selv om
ikke alt i den var Skønhed.» (korrekt dato for ankomst København i 1864 var
sannsynligvis 03. april). Deretter talte Schandorph, som på dette tidspunkt
skal ha vært tydelig beruset. Han var så beruset at han måtte lene seg til
sidemennene, grev Christian Conrad Sophus Danneskiold-Samsøe (1836-1908, dansk
godseier, og direktør ved Det Kongelige Teater) og kultusminister og biskop
Hans Valdemahr Sthyr. Da brøt det ut latter og tilrop, men det skulle ikke Schandorph ha noe av: «I skal fan gale mig holde
kjæft mens jeg taler!» brølte han der han stod og vaklet bak æresgjesten. En
festkantate av Holger Drachmann (se mai 1873) ble deretter fremført. Så fulgte
taler av Vilhelm Andersen (se 1894) og Poul Levin (se 24.01.1896). Etterpå
begynte en del av gjestene å klage på maten, og den tyske hotelldirektøren,
Albert Heene (ukjent), ble så ute av seg at han forlot d’Angleterre ikke lenge
etterpå. Da måltidet var slutt, reiste HI seg og gikk mot døren, eskortert av
greven og biskopen som Schandorph hadde støttet seg på. Plutselig sprang den
gamle maleren Thorvald Niss (1842-1905, dansk maler) opp fra stolen, overveldet
av bla overstrømmende begeistring, omfavnet HI, «rystet ham, hjertelig frem og
tilbage, sigende: 'Du er kraft stejle mig en gut! Tak for alt, gamle dreng!' HI
stønnet i skrekk, strakte avvergende hendene frem og sa: 'Tag den mand væk'».
«Blæksprutten», København, publiserte (på ukjent dato) artikkelen «da Ibsen
kom», en humoristisk artikkel om feiringen av HI i København i anledning
70-årsdagen, med karikaturtegninger (bla en tegnet av Alfred Schmidt, se 1895),
og et fiktivt dikt fra HI. Vikingen publiserer en karikaturtegning av HI,
tegnet av Olaf Krohn (se 1895) med tittel «Tilbage til Tre-Stjernerne, de
tindrende - og den store Stilhed!» (Tegningen har Copyright The National
Library of Norway). Aftenposten (nr 247) skriver om gallaforest. dagen før på
Det Kongelige Teater. HIs tale av 31.03.1898 publisert i Dagbladet (nr 90),
Politiken (nr 91) - som også hadde artikkelen «Henrik Ibsen på det kgl. Teater»
(se 31.03.1898) av Arthur Aumont (se 15.01.1886), og i Social-Demokraten (nr
77). F. Schik (ukjent) publiserer artikkelen «Ibsen auf Wiener Bühnen» i Wien Rundschau, anmeldelse av «Bygmester Solness» i Wien
referert 26.03.1898, og «Hedda Gabler» i Wien referert 18.03.1898. Alfred Ipsen (se
20.03.1898) publiserer artikkelen «Vildanden» i Berlingske Tidende, København, sannsynligvis
om forest. på Det Kongelige Teater dagen før. Göteborgs Handels- och
Sjöfartstidning skriver om «Ibsen i Italien». HI bokfører 939 kroner som
«tantiemer»/honorar fra K.K. Hof-Burgtheater, Wien. HIS, HISB15s111+434+766,
HISB16s513, Meyer, s. 774-775, Figueiredo, «Masken», s. 486-487, Ibsen.nb.no,
NBI, Koht (bind II), s. 280-282, Beyer, s. 151,
Faaland, s. 127.
02.04 (lø) HI mottar Storkorset av Dannebrog i audiens hos
kong Christian 9 (se 31.03.1898). Det som slo HI sterkest i samtalen, var da kongen sa til
ham: «Mine to døtre, keiserinnen av Russland og prinsessen av Wales, vil gjerne få lov at hilse
på Dem.» Om keiserinne Maria Feodorovna, se 31.03.1898, om prinsesse Alexandra,
se 13.03.1884. Kongen sa ikke lenge etterpå om møtet bla: «Jeg skulde modtage
ham den norske digter Henrik Ibsen. Han er jo kun 70 aar, og jeg ti aar ældre.
Jeg tænkte: det bliver ikke let at skulde konversere saadant et geni - hvad
skal man sige til ham? Men jeg maa oprigtig tilstaa, jeg syntes, han gjorde et
mere gammelmandsindtryk end jeg. Han var virkelig meget forlegen og ubehjælpsom
- jeg maatte hele tiden hjælpe ham på glid.» Samme eftermiddag var HI til stede
ved mottagelser i Kvindelig Læseforening og om kvelden i Studentersamfundet.
Ved Læseforeningen holdt ikke HI noen tale (som sådan), men takket med få ord
for hyllesten, bla: «Tak, hjærtelig Tak! Jeg mangler Ord til at udtrykke for
Dem den Glæde, De har beredt mig. Men vær forvissede om, at jeg skal bevare
denne Aften i trofast Erindring.». I Studendersamfundet talte Harald Høffding
(se vinter/vår 1882) og Valdemar Vedel (se 04.05.1888), også publisert på
ukjent dato i 1898 i Tilskueren, København. Høffding skriver: «Han var barnligt
glad over den Stads, der blev gjort af ham, ikke mindst af det Storkors af
Danebrog, Kongen havde overrakt ham.» Vedel begynte talen med «Mester, du som
…» (noe som Nils Vogt, se 09.12.1882, senere skrev at HI bemerket på veien ut
med ordene «Det er en dygtig mand, men jeg erindrer ikke, at jeg nogensinde har
drukket dus med ham»). HI fikk Amalie Skram (se 19.01.1880) til borddame, og
ikke Edith Brandes (se 18.07.1893) som han hadde håpet på. HI skal ikke ha
vekslet et ord med Skram, og da man ventet spent på hans tale, sa han bare (bla
iht Høffding) et kort «ˈTak for i aften!ˈOg saa gik han». Ludvig
Mylius-Erichsen (se 1898) skrev i anledningen «Kantate ved Festen for Henrik
Ibsen i Studentersamfundet den 2. april 1898», København, O.C. Olsen, og på
samme forlag ble diktet «Ved Studentersamfundets Ibsen-fest» utgitt, skrevet av
signaturen «N.M.», og diktet/sangen «En lille Hilsen til den store Mester den
2den April 1898», av signaturen «Floridor». «Gengangere» av 20.03.1898 satt opp
som festforest. på Dagmarteatret. HIs tale av 01.04.1898 publisert i Politiken
(nr 92) - som også hadde artiklene «Festen for Henrik Ibsen» og «Kantate til
Henrik Ibsen» (den av Holger Drachmann referert 01.04.1898), i Dagbladet (nr
92), Aftenposten (nr 250), Social-Demokraten (nr 78), Verdens Gang (nr 81),
Morgenbladet (nr 211). HIS, HISB15s433+766, HISB16s514, Meyer, s. 776,
Figueiredo, «Masken», s. 487, NBI, Koht (bind II), s. 282, Samtiden, s. 46,
Høffding, s. 160-161.
03.04 (sø) «Brand» av 24.03.1885 oppført som festforest. på Dagmarteatret i København. Den åpnet med en prolog av Holger Drachmann (se mai 1873). Første oppførelse av stykket i sin helhet i Danmark, og første av 31 forest. frem til 18.01.1899, bla (basert på rolleskifter) også 11.04., 09.05., 10.09., 21.10. og 03.12.1898. Teatersjefen Martinius Nielsen (se 07.06.1895) spilte i rollen som «Brand», Mathilde Nielsen (1858-1945, dansk skuespillerinne) som «Hans mor», Nicolai Neiiendam (se 22.11.1895) som «Einar», Agnes Elisabeth Rosenberg (18671930, dansk skuespillerinne) som «Agnes». Musikk ved Vilhelm Rosenberg (1862-1944, dansk komponist). HI var til stede, og det var første gang han så stykket oppført. Forest. fikk blandet kritikk, men det unge personalet spilte med stor entusiasme, og HI ble både meget rørt og meget begeistret. Til Nielsens kone Oda (se 15.01.1886), som satt ved siden av ham, sa han: «Dette tar. Dette er hele min ungdom; jeg har ikke tenkt på Brand i tredve år.» Fru Rosenbergs ektemann, Peter Andreas Rosenberg (se 28.11.1888), som også var tilstede, fortalte senere: «Han syntes bevæget og tørrede flere Gange Taarer af Kinden under Scenerne i fjerde Akt. 'Ikke tude!' mumlede han ved sig selv.» Teaterdirektør Martinius Nielsen hadde dessuten sørget for rikelig servering, og HI deltok med liv og lyst på et improvisert nachspiel helt til klokken tre om natten. Peter Rosenberg fortalte også fra festen: «Ved Bordet sat jeg lige overfor Ibsen; en Vase med Blomster stod mellem os. Da Martinius Nielsen havde skænket Champagnen op og talt for Hædersgæsten, flyttede denne Vasen til Side, saa paa mig med et forskende Blik og sagde ganske langsomt:
03.04 (sø) «Brand» av 24.03.1885 oppført som festforest. på Dagmarteatret i København. Den åpnet med en prolog av Holger Drachmann (se mai 1873). Første oppførelse av stykket i sin helhet i Danmark, og første av 31 forest. frem til 18.01.1899, bla (basert på rolleskifter) også 11.04., 09.05., 10.09., 21.10. og 03.12.1898. Teatersjefen Martinius Nielsen (se 07.06.1895) spilte i rollen som «Brand», Mathilde Nielsen (1858-1945, dansk skuespillerinne) som «Hans mor», Nicolai Neiiendam (se 22.11.1895) som «Einar», Agnes Elisabeth Rosenberg (18671930, dansk skuespillerinne) som «Agnes». Musikk ved Vilhelm Rosenberg (1862-1944, dansk komponist). HI var til stede, og det var første gang han så stykket oppført. Forest. fikk blandet kritikk, men det unge personalet spilte med stor entusiasme, og HI ble både meget rørt og meget begeistret. Til Nielsens kone Oda (se 15.01.1886), som satt ved siden av ham, sa han: «Dette tar. Dette er hele min ungdom; jeg har ikke tenkt på Brand i tredve år.» Fru Rosenbergs ektemann, Peter Andreas Rosenberg (se 28.11.1888), som også var tilstede, fortalte senere: «Han syntes bevæget og tørrede flere Gange Taarer af Kinden under Scenerne i fjerde Akt. 'Ikke tude!' mumlede han ved sig selv.» Teaterdirektør Martinius Nielsen hadde dessuten sørget for rikelig servering, og HI deltok med liv og lyst på et improvisert nachspiel helt til klokken tre om natten. Peter Rosenberg fortalte også fra festen: «Ved Bordet sat jeg lige overfor Ibsen; en Vase med Blomster stod mellem os. Da Martinius Nielsen havde skænket Champagnen op og talt for Hædersgæsten, flyttede denne Vasen til Side, saa paa mig med et forskende Blik og sagde ganske langsomt:
'Man taler her i
Landet om min Filosofi. Jeg har ingen Filosofi. Man kalder mig Stundom en Sandhedsforkynder. Jeg véd ikke af, at jeg har forkyndt en
eneste Sandhed. Har jeg?' Martinius
Nielsen sagde: 'Doktoren har dog sagt, at den Mand var den stærkeste, som staar
mest alene.'- 'Vent lidt,'
svarede Ibsen. 'Naar har jeg sagt det?' 'I 'En
folkefiende'.' - 'Er det ikke
Stockmann, der siger det dér?' 'Jo-h.' - 'Jeg er ikke
ansvarlig for alt det Tøv, han kommer med.' 'Nej, men man faar
dog gennem Stykkets Gang,' bemærkede jeg, 'en tydelig Fornemmelse af, hvor Doktorens
Sympati er.' - 'Tror De, De véd
det?' svarede han. 'Maaske tager De fejl.' 'Ja, ja,' svarede
jeg, 'ét Sted har da Doktoren da udtalt sin Mening, sin Sympati eller
Antipati.' - 'Hvor?' spurgte han
skarpt. - 'I de lyriske
Digte.' - Ibsen studerede et
Øjeblik og sagde saa med et uudgrundeligt Smil: 'Ja, de smaa Djævle skulde
aldrig være trykt.'» Ved samme leilighet skal HI ha uttalt: «Jeg er en Kemiker,
der kender Stoffer og afventer Resultater. Tit forbavser mine Skikkelser mig
ved at gøre eller sige Ting, jeg ikke havde ventet af dem; ja de kan undertiden
vende helt op og ned paa min oprindelige Plan, de Sataner. En Digter maa lytte ind i sit Værk; det er nemlig en
ren Misforstaaelse, at han kan 'kommandere Poesien', det er tværtimod den, der
kommanderer ham». Om natten skal HI ha ligget våken og arbeidet med ideen til
«Når vi døde vågner» av 19.12.1899. «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført
på tysk av Agnes Sorma und die Irving Place Teatergesellschaft, N.Y., i
Chicago, USA. Bernhard Vorwerk (se 27.06.1893) spilte i rollen som «Torvald
Helmer», Agnes Sorma (se mars 1892) som «Nora». Regi ved Emil Marx (ukjent).
HIs tale av 01.04.1898 gjengitt i Aftenposten (nr 251), og HIs «tale» av 02.04.1898 til Kvindelig Læseforening gjengitt i Politiken
(nr 93), Aftenposten (nr 254), Dagbladet (nr 93), Social-Demokraten (nr 79),
Berglingske Tidende (nr 79). Se 19.10.1897 for oppføring «Samfundets støtter»
Helsingfors. Ibsen.nb.no, HIS, HISB15s435+763+766, Meyer, s. 777 (note 2), Figueiredo, «Masken», s. 487, HIS
(«Når vi døde vågner» av 19.12.1899, «Tilblivelse»), Ferguson, s. 433, Edvardsen,
s. 289-291 (note 3), Koht (bind I), s. 274, Koht (bind II), s. 282, BKS, s.
139+ 262, IBS.
04.04 (ma) Skriver (iht SIB) brev (ukjent eier) til Asa Catharina Hansen (1854-1933, født Ekman, dansk forfatterhustru), av HISOT («Diverse») anført som «Hilsen til Asa Hansen på italiensk autografvifte». Oppføring av «Brand» på Dagmarteatret, København, referert 03.04.1898 anmeldt i Dagbladet, København, av signaturen «A.F.», også om om HIs tilstedeværelse, og anmeldt usignert, men av Carl Emil Jensen (se 23.12.1879) i SocialDemokraten, København, av Poul Levin (se 24.01.1896) i Politiken, København, og av Ferdinand Kolbye (se 30.01.1897) i Berlingske Aftenavis, København. Félix Destrez (ukjent) publiserer artikkelen «Ibsen et la critique française», Magnus Synnestvedt (1853-? norskfransk forfatter, musikkritiker og journalist) artikkelen «Ibsen et la femme scandinave», Ephrem Vincent (ukjent) artikkelen «Ibsen en Allemagne», og Algot Henrik Leonard Ruhe (1867-1944, svensk tannlege, forfatter og oversetter) artikkelen «Le jubilé d’Ibsen en Scandinavie», alle i La revue d’Art dramatique, Paris. Oppføring av «En folkefiende» Paris referert 29.03.1898 omtalt i Svenska Dagbladet (nr 91A), og i svenske Aftonbladet (på ukjent dato). HISB15s441, NBI.
04.04 (ma) Skriver (iht SIB) brev (ukjent eier) til Asa Catharina Hansen (1854-1933, født Ekman, dansk forfatterhustru), av HISOT («Diverse») anført som «Hilsen til Asa Hansen på italiensk autografvifte». Oppføring av «Brand» på Dagmarteatret, København, referert 03.04.1898 anmeldt i Dagbladet, København, av signaturen «A.F.», også om om HIs tilstedeværelse, og anmeldt usignert, men av Carl Emil Jensen (se 23.12.1879) i SocialDemokraten, København, av Poul Levin (se 24.01.1896) i Politiken, København, og av Ferdinand Kolbye (se 30.01.1897) i Berlingske Aftenavis, København. Félix Destrez (ukjent) publiserer artikkelen «Ibsen et la critique française», Magnus Synnestvedt (1853-? norskfransk forfatter, musikkritiker og journalist) artikkelen «Ibsen et la femme scandinave», Ephrem Vincent (ukjent) artikkelen «Ibsen en Allemagne», og Algot Henrik Leonard Ruhe (1867-1944, svensk tannlege, forfatter og oversetter) artikkelen «Le jubilé d’Ibsen en Scandinavie», alle i La revue d’Art dramatique, Paris. Oppføring av «En folkefiende» Paris referert 29.03.1898 omtalt i Svenska Dagbladet (nr 91A), og i svenske Aftonbladet (på ukjent dato). HISB15s441, NBI.
05.04 (ti) «Gengangere» (Upiory) av 20.05.1882 oppført av
Teatr Miejski (på polsk) i Lviv,
Ukraina. Også oppført 18. og 28.04.1898. Zofia Cichocka (se
18.12.1891) spilte i rollen som
«Helene Alving», Roman Żelazowski (se 17.10.1891), som også
hadde regien, som «Osvald Alving». Oversettelse ved Mieczyslaw Sachorowski
(1853-1914, polsk oversetter). «En folkefiende» (Ein Volksfeind) av 13.01.1883
oppført på Thalia-Theater, Hamburg. Første av 4 forest., de andre 13., 15. og
30.04.1898. Robert Nhil (se 13.10.1888) spilte i rollen som «Doktor Tomas
Stockmann», Leontine Horvath (se 04.02.1897) som «Fru Stockmann». Regi ved Hans
Gelling (se 13.04.1893), oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877).
«Vildanden» (Dzika kaczka) av 09.01.1885 oppført på Teatr Miejski, Krakow,
Polen. Første av ukjent antall forest. frem til 13.05.1898.Antoni Siemaszko (1861-1924,
polsk skuespiller og regissør) spilte i rollen som «Gamle Ekdal», Gabriela
Zapolska (se 09.11.1882) som «Gina Ekdal», Wlodziomierz Sobieslaw (se
13.04.1889) som «Relling». Oversettelse ved Kazimierz Ehrenberg (se
27.04.1894). Jacob Hegel (se 02.07.1870) og frue (Julie, se 09.10.1874) holder
stor avskjedsmiddag for HI på Skovgaard i Ordrup, utenfor København. Vogt skrev
senere (her gjengitt fra «Samtiden gjennom 75 år») bla flg: «Hos dette
hjertelige og taktfulde vertskab tøede Ibsen helt op. Men han dro tidlig hjem,
- og aarsagen var nok den, at digteren Schandorph i sin overstrømmende
henrykkelse endelig vilde kysse Ibsen, - hvad dagens æresgjest ikke syntes at
sætte tilbørlig pris paa. Paa hjemturen var forstemtheden dog snart borte, og
den syttiaarige digter talte med et liv og et vid, som for hans ledsager har
gjort denne kjøretur til kanske den interessanteste oplevelse i hans liv.
Vognen var forspændt med to hvide heste, - det var maaske dette, som bragte
samtalen hen paa 'Rosmersholm'.» Om Sophus Schandorph, se 06.01.1882. Oppføring
av «En folkefiende» Paris referert 29.03.1898 omtalt i
Berlingske Tidende (nr 80), København, og av Morgenbladet,
Kristiania under tittel «Ibsen i Paris : 'vive Zola'», også om publikums
reaksjoner. Ibsen.nb.no, HIS, HISB15s435-436+766, Meyer, s. 778, IBS, Samtiden,
s. 45.
Reiser mot Stockholm
06.04 (on) HI forlater København, og kommer aldri tilbake.
Underveis til Stockholm med tog passerte HI Lund i Sverige. Over 1000 personer,
deriblant studentene fra Lund, hadde møtt frem på jernbanestasjonen da toget
passerte Lund (klokken 16.10). Rett før hadde August Strindberg (se sensommer
1877) ankommet Lund stasjon (direkte fra Paris med 15.31-toget), men de to
møttes aldri. Studentene hyllet HI med sang, og studentenes leder Claes
Lindskog (1870-1954, svensk språkviter, politiker og avismann) holdt en tale
som HI besvarte (fra toget) med noen enkle takkeord, der han sa han var glad
for å ta med seg hjem minnet om svensk ungdom og svensk studentersang:
«Hjärtligt tack, för det vänliga mottagandet i Lund - jag skall aldrig glömma
det!» Før talene sang studentene «Ja, vi elsker» og «Stå stark, du ljusets
riddarvakt», og etter HIs takkeord sang de «Sjung om studentens lyckliga dar»
og «Jag vet ett Land». Etter et kort opphold reiste HI videre mot Stockholm.
Nils Vogt (se 09.12.1882) skriver om «Vildanden» på Det Kongelige Teater,
og «Brand» på Dagmarteatret (se hhv 31.03. og 03.04.1898) i Morgenbladet, Kristiania,
under tittel «Københavnske Theateraftener». HIS, HISB15s442+767, HISB16s514,
Meyer, s. 779, Figueiredo, «Masken», s. 487-488, NBI, Koht (bind II), s. 282.
For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 10.08.2019)
#Ibsen
#Ibsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar