1898 - del 3
Fyller 70 år
24.03 (to) Skriver brev til Jacob Hegel (se 02.07.1870):
«Hjertelig tak for indbydelsen, som jeg skal benytte - med modifikation.
Desværre tør ikke min hustru tænke på nogen rejse nu.
20.03 (sø) HI fyller 70 år og mottar gratulasjoner i sitt
hjem. Det ble flagget over hele byen ved feiringen. Selv skipene på havnen
deltok. Gaven referert innledningsvis 1898 fra engelske venner ble overrakt
(sammen med en adresse utført i pergament og en liste med navnene på giverne)
på morgenen av Carl Keilhau (se 20.01.1897), redaktøren av Norges
Intelligenssedler, da hverken William Archer (se 1878)
eller Edmund Gosse (se 16.03.1872) hadde anledning til å reise til Norge. Keilhau
rapporterte til Gosse og Archer: «Han var åpenbart dypt beveget. Mens vi stod
og beundret gaven, begynte visittene å komme - en deputasjon fra Stortinget
anført av stortingspresidenten, deputasjoner fra Universitetet,
Christiania-teatrene etc. etc. Ibsen bad meg om å oversette adressen, og jeg
tok en oversettelse opp av lommen og leste den høyt for ham og de andre.
Navnene på alle giverne leste han selv opp fra forsatspapiret. Ibsen gjentok
atter og atter at det var en utsøkt gave, og hele ettermiddagen var han travelt
opptatt med å føre gratulantene gruppevis bort til skrinet, viste dem
gjenstandene og fortalte om deres opprinnelse.» Keilhaus beretning om
overrekkelsen av gaven ble sirkulert blant giverne. Det ble også en del av HIs
takkebrev til Archer (se feks 28.03.1898). I tillegg strømmet det inn
telegrammer fra hele verden, fra nasjonale helter som Bjørnstjerne Bjørnson (se
vår 1850 Christiania) og Fridtjof Nansen (se oktober 1891) «til den mann som
merket min ungdom, avgjorde min utvikling, som pekte på kallets krav og viljens
adel», personlige hilsener fra kongen og dronningen, dessuten blomster og
gaver. Feks ga Ludvig Josephson (se august 1873) en laurbærkrans med hilsen på
hvitt silkebånd: «Från Ludvig Josephson med vördnad och tillgifvenhet». I Skien
var det alminnelig flagging, og håndverkerforeningen arrangerte
festforestilling, og det ble sendt en lang rekke telegrammer. Skiens
formannskap sendte flg adresse: «Hr. Dr. Henrik Ibsen! Hvorvel det kan synes at
bero paa en Tilfældighed, paa hvilken Plet et stor Mands Vugge har staaet,
føler dog enhver By en naturlig Stolthed ved at have fostret en berømt Mand.
Gjennomtrængte af
denne Følelse lykønsker undertegnede Skiens Magistrat og Formandskab paa Byens
Vegne vort verdensberømte Bysbarn med Ønske om, at det maa forundes Dem, Hr.
Henrik Ibsen, endnu i en Aarrekke at leve og virke i Deres høie Kald.» Iht
Østvedt var byens festivitetslokale «fylt til trengsel, Ibsens byste var
anbrakt på scenen, der den ble laurbærbekranset, og en sang som var diktet for
anledningen av adjunkt Jonas Hanssen ble sunget». Om Hanssen, se 03.12.1888. Om
fest for HI i Tyskland, se 19.03.1898. HISB15s432+437-438+766, Meyer, s. 769, IbsDavis, s. 340
(note 2), Mosfjeld, s. 184-185 (note 17),
Ferguson, s. 431, Koht (bind II), s. 296, Ibsen60-62, s. 43, Østvedt4, s.
212-213.
Gerhard Gran (se 1891) utgir (på ukjent dato, men
sannsynligvis på eller nær HIs bursdag, se forøvrig HIs tale av 13.04.1898)
«Henrik Ibsen : festskrift i anledning af hans 70de fødselsdag», Samtiden,
Bergen, Grieg. Også utgitt i Danmark og Sverige. Se også innledningsvis 1898.
Skriftet inneholder 27 artikler, med bidrag fra 25 forfattere, skuespillere og
kritikere fra hele Norden. Festskriftet ble innledet (s. 1) med en hilsen fra
kong Oscar II (se 25.04.1858) under tittel «Til Henrik Ibsen»: «Rigtbegavede
Ånder ere ikke blot sit Folks
Pryd, men de ere også Foregangsmænd for Udvikling og
Tilgodegjørelse i Livet af det ædle Stof som Forsynet har nedlagt dybt i
Menneskehjertet. Og om end ikke strax alt det store og skjønne som de åpenbare
i hele sin Fylde kan fattes og skattes af alle og enhver, så er den gode Sæd
dog ikke forgjæves udsået. Fremtiden vil se den spire op og bære Frugt til
Velsignelse. Dette er de høje Ånders Løn og varige Ære.» Den anonyme (men se
også
18.01.1898) artikkelen «Nogle Tal» (s. 241) inneholder en
oversikt over opplagstallene for HIs verker på Gyldendalske Boghandels Forlag
(til og med Folkeudgaven i 1898). Ellers bidro Holger Drachmann (mai 1873) med
diktet «Henrik Ibsen» (s. 2), Carl Snoilsky (se vinter 1864) med diktet «Till
Henrik Ibsen» (s. 5) til minne om tiden i Roma, Verner von Heidenstam (se 1881)
med diktet «Till Henrik Ibsen» (s. 8), Oscar Levertin (se 14.09.1883) med
«Henrik Ibsen» (s. 10), Jonas Lie (se vår 1851) med «Minder» (s. 11), Georg
Brandes (se 25.04.1866) med «Et personlig Synspunkt» (s. 20), hvorunder diktet
«Til Henrik Ibsen : hospitalet i Rom, natten mellom den 9. og 10. januar 1871»,
John Paulsen (se 05.08.1876) med «Erindringer» (s. 33), Nils Kjær med «Henrik
Ibsen» (s. 47), Valdemar Vedel (se 04.05.1888) med «Ibsen og Danmark» (s. 55),
Hellen Lindgren (se 22.08.1883) med «Henrik Ibsen och svenskarne. Konturteckning» (s. 115), Juhani Aho
(se 21.12.1892) med «Henrik Ibsen och vi finnar» (s. 140), Johan Storm (se 11.09.1896)
med «Ibsen og det norske Sprog» (s. 147), Ellen Key (se 1898) med «Torpedo
under arken» (s. 206), Selma Lagerlöf (se 1898) med «En Fabel från hafskusten :
Till Henrik Ibsen» (s. 218), Johan Jacob Ahrenberg (18471914, finsk arkitekt,
kunstner og forfatter) med «Henrik Ibsen» (s. 221), Sven Lange (se 06.04.1894) med «Henrik Ibsen og det unge Europa. Spredte
Indtryk» (s. 225), Irene Leopold (se 1893) med «Strödda drag ur Ibsen-kritiken i
Helsingfors» (s. 234), Werner Söderhjelm (se 12.01.1897) med «Ibsen på finska
teatern» (s. 246), Emil Poulsen (se 18.11.1877) med «Ibsen og skuespillerne»
(s. 255), Ida Aalberg Uexkull-Gyllenband (se 25.02.1880) med «Från Helsingfors»
(s. 259), August Lindberg (se 16.10.1878) med «Intryck från scenen» (s. 262), Urban von Feilitzen med «Hågkomster» (s. 265), skrevet
under psevdonymet «Robinson», Ernst Gråsten (se 11.01.1897) med «Helsingfors svenska
teaters Ibsen-repertoar 1878-1898», Arthur Aumont (se 15.01.1886) med «Henrik Ibsen paa danske
Teatre» (s. 271), og Jens Braage Halvorsen (se 20.03.1888) med «Ibsens
verdensry». Mikael Lybeck (se 1889) skrev et dikt («Solvejgsångaren») til HI
som skulle med i festskriftet, men som i stedet ble publisert (på ukjent dato)
i Samtiden og Finsk tidskrift för vitterhet, vetenskap, konst och politik.
Ernst Brausewetter (se 21.11.1879) gir utdrag (på ukjent dato i 1898) fra
festskriftet i anledning 70årsdagen i «Ibsen zu Hause : Memoiren und Kritiken
seiner Landsleute» i Neue Deutsche Rundschau, og festskriftet anmeldt (på
ukjent dato i 1898) av signaturen «M.G.S.» i Finsk tidskrift för vitterhet,
vetenskap, konst och politik, Helsingfors, og av Linus Richard Steffen
(1862-1948, svensk litteratur- og kulturhistoriker, forfatter, rektor og
professor) i Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri, Stockholm.
Meyer, s. 769-770+775+776, Figueiredo, «Masken», s. 483, HIS, NBI, Edvardsen,
s. 106-108 (note 3), og originalutgaven, I&B, s. 353, Ystad, s.
330+345+348-349+365-366, Faaland,
s. 226.
HI skriver iht SIB brev (ukjent eier) til Christian Herman
Sparre (se 1897), muligens samme
som anført av HISOT («Diverse», under «1898?») som
«Tekstfragment, bare avslutningshilsen og signatur til Christian Sparre», og
(tapt) til Edvard Christie (se
16.01.1893) før
denne dato, og (tapt) til Arnoldus Reimers (se 18.10.1869) etter denne dato. Sophie Reimers (se 31.10.1879) skrev om sin bror Arnoldus
og HI: «Ibsen var den digter Arnoldus beundret over alle andre. Paa Ibsens 70
aarige fødselsdag var Arnoldus meget syk, men han samlet sine sidste kræfter
for at skrive en hilsen og tak til digteren for de roller han hadde git ham.
Ibsen skrev straks et par hjertelige ord tilbake, han skrev, at det var h a n
som stod i gjæld til Arnoldus Reimers for hva han hadde været for hans
digtning.» Reimers, s. 129-130.
En rekke av HIs skuespill ble oppført som
festforestillinger (i anledning HIs bursdag) på scener i Norge, Sverige,
Danmark, Finland, Tyskland, Tsjekkia og Sveits: «Kjærlighedens Komedie» av
05.11.1893 oppført på Den Nationale Scene i Bergen (med en prolog skrevet av Theodor Caspari, se 08.08.1880). «Samfundets støtter» (Die
Stützen der Gesellschaft) av 14.11.1877 oppført på Königliches Schauspielhaus i Berlin.
«Et dukkehjem» (Nora) av
21.12.1879 oppført på Stadt-Theater Zürich i anledning
70-årsdagen. Bruno Decarli (1877-1950, eg. Bruno Alfred Franz Eduard Schmidt,
tysk skuespiller) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Wilhelmine Brandes (1869-etter 1905, tysk
skuespillerinne, datter av Georg Brandes, se 25.04.1866) som «Nora». Regi ved
Georg Schröder (se 07.01.1888), oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember
1877). «Et dukkehjem» (Nora, oder: Ein Puppenheim) av 21.12.1879 oppført av
Vereinigte städtische Theater Graz på Theater am Franzenplatz, Graz, Østerrike. Eugen Jensen (1871-1957, østerriksk skuespiller) spilte i rollen som «Torvald Helmer»,
Nelly Hönigswald (se 17.05.1895) som «Nora». Oversettelse ved Wilhelm Lange (se
desember 1877). Stykket (Nora, oder: Ein Puppenheim) også satt opp av Deutsches
Kgl. Landestheater (på tysk) i Praha, Tsjekkia, i samme anledning, og omtalt i
Prager Tagblatt, som i en teaterannonse skriver at forest. ble avsluttet med en
epilog («af Heinrich Teweles 'Der Volksfreund'») som slutter med at «Petra og
Stockmann bestemmer seg til at oprette 'eine Ibsen-Schule für die Kinder des Volkes» (iht FU, som
imidlertid feilaktig oversetter det til «En folkefiende» i stedet for «En
folkevenn», men korrekt at den ble innledet med en prolog av Heinrich Teweles
(se 02.07.1897): «Der Volksfreund : eine Scene als Prolog zur Feier von Henrik Ibsens siebzigstem Gebrurstag», Prag, U. Haase).
Richard Anton Tauber (se 16.10.1893) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Johanna
Buska (se 20.05.1888) som «Nora». Oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877).
Om oppføring av «Brand» på Operan i Stockholm, se 13.04.1898. Ibsen.nb.no, FU, bind 6,
VII, bind 7, VI, bind 9, XVII (om oppføring av «John Gabriel Borkman» av
10.01.1897 på Hoftheatret i Wiesbaden, se 19.03.1897), NBI, IBS, Wiers-Olsen, s. 396-397.
«Gengangere» av 20.05.1882 oppført på Centraltheatret,
Kristiania som den første norskspråklige fremføringen av stykket i hovedstaden
(første helt norske fremførelse var i
Bergen 03.12.1890). Sofie Bernhoft (1870-1966, norsk
skuespillerinne) spilte i rollen som «Helene Alving», Johan Fahlstrøm (se
26.09.1890) som «Osvald Alving». Første av 11 forest. frem til 15.04.1898, oppført som prøveforest. 17., 18. og
19.03.1898. Fernanda Nissen (se 22.12.1894) anmeldte (på ukjent dato i 1898)
oppførelsen i Social-Demokraten (nr 67), Kristiania, og skrev samtidig om Ibsen-jubileet i Norge og
i utlandet. Stykket også oppført på Dagmarteatret, København. Første av 12 forest. frem til
26.04.1898 (bla 02.04.1898 iht HISB15s433). Marie Pio (identifisert av Steen
Neergaard, se innledning, som muligens Marie Vibeke Pio, født 1867 eller 1870, død 1954, dansk
skuespillerinne) spilte i rollen som «Helene Alving», Nicolai Neiiendam (se
22.11.1895) som «Osvald Alving». I tillegg ble stykket (Gespenster) oppført på
Königliches Hoftheater in Stuttgart. Første av 2 forest., den andre 30.03.1898.
Eleonore Benzinger-Wahlmann (se 30.09.1897) spilte i rollen som «Helene Alving», Wilhelm Göhns (se 30.09.1897) som «Osvald Alving».
Regi ved Wilhelm von Hoxar (se 26.11.1896), oversettelse ved Marie von Borch
(se januar 1884). HIS («Oppførelser»), Ibsen.nb.no, FU, bind 6, XXVII,
HISB15s410, NBI, BKS, s. 122, IBS, Fahlstrøm,
s. 146-147.
«En folkefiende» (Kansan vihaaja) av 13.01.1883 oppført på
Suomalainen Teaatteri,
Helsingfors. Benjamin Leino (se 20.01.1886) spilte i rollen
som «Doktor Tomas Stockmann», Olga Salo (se 10.01.1897) som «Fru Stockmann». Oversettelse
ved Niilo Sala (se 29.09.1887). Stykket (Ein Volksfeind) også oppført på
Königliches Hoftheater DresdenNeustadt. Første av 5 forest., de andre på 21.03,
13.04., 07. og 13.05.1898. Carl Wiene (se 14.10.1889) spilte i rollen som «Doktor Tomas Stockmann»,
Valeska Guinand (se 14.10.1889) som «Fru Stockmann». Regi ved Gustav Erdmann
(ukjent), oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877). I tillegg ble
stykket oppført på Svenska Teatern, Helsingfors. Første av 3 forest. frem til
25.03.1898. I anledning HIs 70-årsdag begynte premiereforest. med en prolog av
Arthur Alexander Henrik Sjöblom (1870-1933, finsk journalist), fremsagt av Axel
Hansson (se 20.11.1896). Ernst Malmström (se 16.01.1885) spilte i rollen som
«Doktor Tomas Stockmann», Ida Brander (se Reis 09.12.1880) som «Fru Stockmann».
Regi ved Mauritz Svedberg (se 01.04.1892), oversettelse ved Hugo af Schultén (se 26.04.1878). Oppføringen anmeldt (på ukjent dato i
1898) av Emil Alarik Hasselblatt (1874-1954, finsk litteraturkritiker) i Finsk
tidskrift för vitterhet, vetenskap, konst och politik, Helsingfors.
Ibsen.nb.no, FU, bind 7, VI, NBI, IBS.
«Fruen fra havet» (Die Frau vom Meere) av 12.02.1889
oppført av Verein Freie Volksbühne
Hamburg-Altona som festforest. i anledning HIs 70-årsdag på
Ernst-Drucker-Theater,
Hamburg. Forestillingen ble innledet med en prolog av Carl
Mönkeberg (ukjent, muligens Carl Mönckeberg, 1873-1939, tysk advokat og
forfatter). Max Schloneck (ukjent) spilte i rollen som «Doktor Wangel», Alma
Gerlach-Thies (se 14.02.1897) som «Ellida Wangel». «Gildet på Solhaug» av
06.12.1897 og scener av «Peer Gynt» oppført som «Ibsenforestilling» på
Christiania Theater. Ibsen.nb.no, FU, bind 8, XI, Koht (bind II), s. 279, IBS, Anker («Christiania Theater»), s. 41.
Bredo Morgenstierne (se 07.03.1879) skriver hovedartikkelen
(anonymt) i Aftenposten (nr 212), hvor også oppføring av «Kongs-Emnerne»
Stockholm referert 14.03.1898 anmeldt, og diktet «Til Henrik Ibsen : den 20de
Mars 1898» av John Paulsen (se 05.08.1876) publisert, samt artiklene «Ibsens Digtning
og Evighedsproblemerne» av Erik Frederik Barth Horn (se 29.12.1880), om
kristendommen i HIs diktning, «Den store Sfinx / af lille Sfinx» av Edle
Hartmann Schjødt (1862-1946, psevdonym Sfinx, norsk journalist og
forfatterinne), bla om feiringen av HIs 70-årsdag, «Gildet paa Solhaug : en
Fantasi» av signaturen «Domino», en humoristisk historie med rollefigurer fra
flere av HIs skuespill, «Ibsen og Det norske Theater
1857-1862» av signaturen «H.H.» (muligens Harald Hansen, se
06.12.1882), «Til Henrik Ibsen fra Kvinder : (Nylænde)», «Henrik Ibsen : 20de
Marts : 1828-1898», «Kristiania Theaters Ibsenrepertoire», en opptelling av
antall Ibsen-forestillinger ved dikterens 70-årsdag. NBI.
Diktet «Prolog ved det kgl. Teaters Forestilling paa Henrik
Ibsens 70-Aars Fødselsdag den 20, Marts 1898» publisert av Peter Alfred Buntzen
Ipsen (1852-1922, dansk forfatter),
København. Helge Rode (se 16.01.1897) publiserer diktet
«Henrik Ibsen : 20 Marts 1898» i
Politiken. Diktet
«I Høsten» av 28.09.1849 på trykk i Morgenbladet (nr 177). Morgenbladet (nr 178) annonserer HIs «Samtlige værker» (se
16.03.1898) for salg til en pris av «ca 25 Kr., fordelt i ca. 50 Hefter à 50
Øre». For å illustrere hvor billig dette var, var det i avisannonser fra
Gyldendal listet opp Ibsen-titler som enkeltvis kostet 2,25-3,00 kroner, samt
«Kejser og Galilæer» (av 17.10.1873) til 6,25 kroner, og til slike priser fikk
man åtte bøker for 25 kroner. I det nye verket ville man ikke bare få disse åtte titlene,
het det, men i tillegg 14 andre. Allers
Familie-Journal (nr 12), Kristiania, publiserer to artikler med tittel «Henrik
Ibsen», den ene signert «A.K.H.», den andre «Observator». Bladet har også et
xylografi av HI sittende i dagligstuen på Victoria Terrasse med spisestuen i
bakgrunnen, laget av André (Andreas) Christoph Bork (1854-1932, dansk
xylograf). Hufvudstadsbladet, Stockholm, publiserer artikkelen «Henrik Ibsen
fyller i dag 70 år». Poul Levin (se 24.01.1896) publiserer artikkelen «Ibsen-Fest», og Einar Christiansen (se 20.10.1894)
artikkelen «Henrik Ibsen og dansk Skuespilkunst», begge i Illustreret Tidende (nr 25). Se
19.03.1898 for oppføring av «Bygmester Solness» Frankfurt, og se 18.03.1898 om artikler
i Politiken. HISOT («Hilsener») har anført hilsen til Anna Stousland (se
03.10.1891) på fotografi. Ibsen.nb.no, FU, bind 8, XI, bind 9, XVII,
HISB15s426+433. HIS, NBI.
Aasta Hansteen (se 23.11.1872) gir en tegning av
prestedatter og folketonesamler Elise Hansine Finckenhagen (1859-1933) som gave
til HI (Kilde: Uniforum, Nettavis for Universitetet i Oslo, november 2013).
Flg utgitt (alle på ukjent dato i 1898 i anledning HIs
70-årsdag): Holger Sinding (se
19.12.1881) publiserer diktet «Til Henrik Ibsen på hans
70-Aars Fødselsdag» i Tyrihans,
Kristiania, Handelsstandens sangforening diktet/sangen
«Hilsen til Dr. Henrik Ibsen paa 70
Aarsdagen fra Handelsstandens Sangforening», Kristiania,
D.E. Matot (ukjent) biografien
«Henri Ibsen» i Le monde moderne (nr 43), Jonas Lie (se vår
1851) «Aphorismen über
Henrik Ibsen» i Berlin, Just Bing (se 26.03.1893)
artikkelen «Henrik Ibsen : 1828-1898» i «Norske Digte og Digtere» (Kristiania,
Aschehoug) og i Kringsjaa (muligens i hefte 9, som finnes i Ibsens private
bibliotek/boksamling med dedikasjon fra Just Bing. Tidsskriftet er oppskåret
fra forlaget), Kristiania, Aschehoug, Ateneum : internationell, illustrerad
tidskrift, Helsingfors artikkelen «Henrik Ibsen : 1828-1898», Fernanda Nissen
(se 22.12.1894) artikkel uten tittel i Social-Demokraten (nr 66), Kristiania,
som også har artikkelen «Ibsen 70 år» i samme nummer, Maximilian Harden (se
1889) artikkelen «Theaternotizbuch» (om HIs betydning i Tyskland) i Die
Zukunft, Berlin, Jaroslav Vrchlický (se 1898) artikkelen «H. Ibsenovi : ke dni
20. března 1898» (H. Ibsen 20. mars 1898), William Archer (se 1878) og
Edmund Gosse (se 16.03.1872) artikkelen «Ibsen’s birthday ;
To our fellow subscribers» i London, Chiswick Press, og Karel Kučera (se 1883)
artikkelen «Na pěveckém výletu / báseň H.
Ibsena» (Tursangen / dikt av H. Ibsen), i Zlatá Praha (nr 19). NBI, Ibsen85-86,
s. 56.
Julius Elias (se 06.04.1887) utgir «Henrik Ibsen zum 20.
März gewidmet von der 'Freien Bühne'», Berlin. Skriftet inneholder dikt og
utsagn om HI fra forskjellige land ved HIs 70årsdag, bla: Artikkelen «Das
Nordlicht» av Max Kalbeck (1850-1921, tysk forfatter, kritiker og oversetter),
artikkelen «Aus einem Tischgespräche» av Julius Elias, Emma Klingenfeld (se
februar 1875) bidrar med diktet «Hünengrab - Das Erste, was er den Bühnen
gab!», Roman Woerner (se 1887) med diktet «Nordische Heerfahrt», Richard Fedor
Leopold Dehmel (1863-1920, tysk dikter og forfatter) med diktet «Trinkspruch»,
Richard Voss (se 1879) med diktet «Henrik Ibsen : zum 20. März 1898» (første
linje «Henrik Ibsen ganz verstehen»), Martin Greif (se 12.03.1891) med dikt uten tittel (første linje
«Dass sie einander anerkennen…»), Georg Ebers (se 03.05.1896) med dikt uten
tittel (første linje «Glutreichre Sonnen…»), Ludwig Fulda (se 14.04.1886) med
dikt uten tittel (første linje «Kennt ihr sein Vaterland…»), Hans Olden (se
15.06.1895) med dikt uten tittel (første linje «Gross Arbeit has du gethan»), Karl Woermann (1844-1933, tysk kunsthistoriker og
kunstgalleridirektør) med dikt uten tittel (første linje «Schon siebzig
Jahr?...»), Paul Felix von Weingartner (1863-1942, østerriksk dirigent,
komponist og pianist) med dikt uten tittel (første linje «Wenn die Heuchler der Menschheit…»), Theodor Mommsen (se 01.06.1866) med dikt
uten tittel (første linje «Im Parnass ist einst Verhör…», Hermann Sudermann (se
11.02.1890) med dikt uten tittel (første linje «Was du uns, Meister,
offenbarst»), Elsbeth (Else) Meyer-Förster (1868-1902, født Meyer, tysk forfatterinne)
med dikt uten tittel (første linje «Blick auf vom Wochentag!»), Eugen Zabel (se 05.02.1878) med dikt uten tittel (første
linje «Kühn hast tiefste Rätselfragen…», og Benno Rüttenauer (1855-1940, tysk lærer,
forfatter og oversetter) med diktet «An X und Y». HIS, Figueiredo, «Masken», s.
485, NBI.
21.03 (ma) HI og Suzannah er til stede på Christiania
Theaters festforest. av «Bygmester Solness» (se også 08.03.1893). Bergliot
Ibsen (se 17.09.1884) skriver at fru Ibsen hadde bedt om «... å få en losje for
ham og en for sig. 'Ibsen skal sitte alene,' sa hun. Ibsen selv vilde helst ha
hatt henne ved sin side. Men hun holdt på sitt. 'Dette er din aften; og der har
jeg intet å gjøre.' Og sånn blev det. De satt i hver sin losje. Jeg husker dem
ennu.» Lorentz Dietrichson (se mars 1859) skrev en prolog/dikt («Fremsagt af
fru Laura Gundersen») i anledningen: «Prolog ved Festforestillingen ved Christiania Theater den
21de Marts 1898 i Anledning af Dr. Henrik Ibsens 70. Fødselsdag». Laura Gundersen (se 26.09.1850)
spilte ikke i rollen som «Aline
Solness», det gjorde Sophie Reimers (se 31.10.1879). William Archer (se 1878)
publiserer et langt dikt om HI i Daily Chronicle (hvor også den engelske gaven
til HI ble omtalt, se også 20.03.1898 og innledningsvis for 1898). Ludvig
Josephson (se august 1873) publiserer artikkelen «Till Henrik Ibsen! Med
vördnad och tillgifvenhet på hans sjuttionde födelsedag, den 20. mars 1898» i
Dagens Nyheder (nr 10103B). Artikkelen var opprinnelig ment for festskriftet
til HI og omtaler Josephsons Ibsen-oppsetninger på Christiania Theater (først
og fremst «Peer Gynt» på Christiania Theater fra 24.02.1876), gjengitt brev fra
HI til Josephson og avsluttes med en hyllest av og takk til dikteren. Ludvig
Josephson utga senere på året (HISB15s438 hevder først i januar 1899) boken
«Ett och annat om Henrik Ibsen och Kristiania teater», Stockholm, Bonnier. «Et
dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Grossherzogliches Hof- und National-Theater Mannheim.
Forest. repetert 28.03.1898 og 03.02.1900 (da med Agnes Sorma, se mars 1892, i rollen som
«Nora»). Hans Godeck (se 02.07.1894) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Toni
Kaden (ukjent) som «Nora». Regi ved Hermann Jacobi (1837-1908, tysk skuespiller
og regissør). Viggo Adler (1849-1921, dansk redaksjonssekretær og oversetter)
publiserer «Ibsens Hustru : (et Interview med Digterens Svigermoder, Fru
Magdalene Thoresen)» i Politiken (nr 80), København. I samme nummer publiseres
artikkelen «Zola om Ibsen», en gjengivelse av Émile Zolas (se juni 1882)
uttalelse om og gratulasjon ved HIs 70-årsdag, gitt til Politiken, anmeldelsen
«Teatrene : Dagmarteatret : Gengangere» av signaturen «P.L.» (Poul Levin, se
24.01.1896) om oppførelsen 20.03.1898, og artikkelen «Ibsen-Dagen i Kristiania
og Berlin : Telegrammer fra Politikens Specialkorrespondenter». Oppførelse av
«Gengangere» Centraltheatret, Kristiania, referert 20.03.1898 anmeldt i
Dagbladet, Kristiania, og av Kristofer Randers (se 22.02.1880) i Aftenposten
(nr 216), som også publiserer Randers’ «Prolog ved Central-Theatrets
festforestilling i anledning af Henrik Ibsens 70aarige fødselsdag den 20de
marts 1898», og artikkelen «Henrik Ibsen : fødselsdagen». Ferdinand Kolbye (se
30.01.1897) publiserer artikkelen «Gengangere» i Berlingske Aftenavis,
København, sannsynligvis om oppføringen dagen før på Dagmarteatret. Skiens
formannskaps telegram av 20.03.1898 gjengitt i Varden (nr 68), Skien. Se
20.03.1898 for oppføring av «En folkefiende» Dresden, og 19.03.1898 for
oppføring av «John Gabriel Borkman» Wiesbaden. Ibsen.nb.no, Figueiredo,
«Masken», s.
485, NBI, Burchardt, s. 153 (note 4+6), HIS,
HISB15s438+766, Meyer, s. 769, Edvardsen,
s. 286 (som feilaktig daterer forest. av «Bygmester Solness»
til 18.03.1898), Koht (bind II), s. 279, IBS, Bergliot, s. 171, Ystad, s. 173, Haave, s. 267 (note 65).
22.03 (ti) Sender telegram til teaterdirektør Martinius
Nielsen (se 07.06.1895) ved Dagmarteatret i København. «Vil gerne komme i
Teatret 3 April». HI hylles av studenter i fakkeltog og holder tale fra sin
balkong i Arbins gate, Kristiania: «Ja, mine Herrer! Jeg har jo ikke mange Ord
at sige til al denne Hyldest, baade fordi min Røst ikke strækker til, og af
mange andre Grunde.
Men jeg maa spørge
om en Ting: Var nogen af mine Herrer i Teatret igaar og saa et Stykke, som
handlede om en Mand, som var saa forskrækkelig bange for Ungdommen? Det var en
Mand, som var noget i Slægt med mig, men jeg er forresten ikke bange for
Ungdommen. Jeg har aldrig været red for Ungdommen. Jeg vidste, at den vilde
komme og banke paa Døren, og den kom, og jeg hilser den med Glæde.
Nu vil jeg kun
udtale det Ønske, at de mange unge begavede Mennesker i denne Forsamling maa
faa sit Jubilæum. Jeg skulde med Glæde være tilstede ved deres Jubilæum. Jeg
skulde ikke lukke min Dør, jeg skulde tage hjertelig Del deri. Jeg kan ikke sige
mer. Hjertelig Tak, tusen Gange Tak, atter hjertelig Tak.» Kristofer Randers
(se 22.02.1880) skrev dikt/sang i anledning fakkeltoget: «Til Henrik Ibsen i
Anledning af hans 70-Aarige Fødselsdag den 20de Marts 1898 : afsunget ved
norske Studenters Fakkeltog den 22de Marts 1898», skrevet til melodien «Vi
færdes med Lyst» (av Edvard Grieg, se 24.12.1865), Kristiania. Morgenbladet
(sannsynligvis det danske) skriver at Det Kongelige Teater hadde måttet
begrense sin markering (av HIs jubileum) fordi Emil Poulsens (se 18.11.1877)
sykdom trakk ut lenger enn beregnet, «og uden ham kan Ibsen ikke spilles; han
har Hovedroller i alle Stykkerne». Morgenbladet (nr 198) og Aftenposten (nr
218) skriver om HIs tilstedeværelse på festforest. på Christiania Theater
referert 21.03.1898. Sistnevnte avis gjengir også prologen av 21.03.1898.
Oppføring av «Et dukkehjem» av 20.03.1898 Praha omtalt i Prager Tagblatt. Den
engelske gaven til HI omtalt i Daily Chronicle. Oppføring av «Fruen fra havet»
i Hamburg referert 20.03.1898 omtalt i Hamburger Echo. Oppføring av
«Gengangere» på Dagmarteatret, København, referert 20.03.1898 anmeldt av Carl
Emil Jensen (se 23.12.1879) i SocialDemokraten, København. Iht FU oppfører
Compagnia Italia Vitaliani «Hedda Gabler» av 31.01.1891 som beneficeforest. for
Italia Vitaliani (se 05.04.1892) ved Panajev-teatret i St. Petersburg (og
senere, sannsynligvis i april, i Budapest). Neue Hamburger Zeitung (nr 137)
publiserer artikkelen «Die Modelle für Ibsens dramatische Werke», en anekdote
om at HI skal ha brukt en famile han traff i Larvik på 1870-tallet som modeller
i bla «Gengangere» av 13.12.1881. Jacob Hilditch (se 1895) skriver om «Ibsens
samlede Værker paa Tysk» i Dagbladet (nr 80). Se 06.12.1897 for oppføring av
«Gildet på Solhaug» Kristiania. Ibsen.nb.no, FU, bind 8, XIX, Burchardt, s. 153 (note 6),
HIS, HISB15s428+766, HISB16s510, Figueiredo, «Masken», s. 485, NBI, Edvardsen, s. 286 (som feilaktig
daterer fakkeltoget til «dagen før den store dagen»), Koht (bind II), s. 279, IBS.
23.03 (on) Det holdes festmiddag i Logen i Kristiania til
ære for HI. Ordfører Vollert Hille Bøgh (1855-1909, norsk lege og politiker)
var vert for middagen, der menyen inneholdt ti retter. En rekke representanter
for kommunale og statlige myndigheter, teateret, universitetet og Skien
(deriblant HIs nevø, Carl Stousland, se 03.10.1891) var til stede, i tillegg
til andre prominente gjester (som Frithjof Nansen, se oktober 1891) og familie.
Til sammen var det 450 gjester. Johanne Dybwad (se 12.02.1889) fremførte en
«Impromptu og Introduktion» av Nordahl Rolfsen (se vår 1877), deretter holdt
statsråd Vilhelm Andreas Wexelsen (1849-1909, norsk teolog og politiker)
hovedtalen, før HI selv tok ordet, og sa bla: «Men, mine damer og herrer, De må
ikke derfor tro at jeg agter definitivt at nædlegge min teaterpen. Nej, den
agter jeg at ty tilbage til og holde fast til ved det sidste. Jeg har nemlig
endnu diverse galskaber på lager, som jeg hidtil ikke har fundet lejlighed til
at give udtryk. Først når jeg vel har fået dem
fra halsen, kan det være tid til at lægge op. Og hvor let vilde det ikke
falde at lægge op da, i modsætning
til den gang, da jeg endnu stod midt oppe i begyndelsen. Hvor var det ikke
taust og tomt omkring en da! Hvor stod ikke de enkelte medstridende spredte,
hver for sig, uden indbyrdes sammenhæng, uden bindeled imellem! Mangen gang
kunde det forekomme mig som om, når jeg selv var borte, så havde jeg aldrig
været her. Og min gerning heller ikke.
Men nu! Nu er her blevet
folksomt omkring. Unge, sejerssikre kræfter er kommet til. De behøver ikke længer at digte for en snæver kreds. De har et publikum, en hel almenhed at
tale til, at henvende sine tanker og følelser til. Om de møder modstand eller tilslutning - det kan være omtrent det samme. Det er bare tunghørtheden, afvisningen, som er af
det onde. Det har jeg følt.» Etterpå
reiste Lorentz Dietrichson (se mars 1859) seg og talte kort om den viktige
rolle Suzannah hadde spilt i ektemannens suksess. Theodor Caspari (se
08.08.1880) skrev dikt til feiringen, som ble fremført som festsang. Gunnar
Heiberg (se 30.12.1878) holdt (fest-) tale som forfatternes representant. HI
ble rapportert å være godt fornøyd med festen og svært omgjengelig etter
middagen, men (iht Østvedt): «Da den danske journalist og forfatter Peter
Nansen senere sa til Ibsen: 'Det var en pen tale Heiberg holdt for Dem!', fikk
han det biske svaret: 'Han holdt den
ikke. Han leste den opp!'
Men Heiberg var
ikke den mann som lot seg slå ned i en fart. Etter å ha ventet forgjeves på et
anerkjennende nikk fra Ibsen, greide han likevel å lokke frem et smil i
mesterens fastlåste ansikt. Heiberg hadde sin sjelden vakre og statelige
venninne Lilli Sømme til bords. Så han tok mot til seg og forestilte henne for
Ibsen. Virkningen var spontan. Et beundrende blikk lyste opp i Ibsens ansikt.
Han sa ikke noe, men munnen beveget seg.
'Ja, ikke sant. Hun
er svært pen,' sa Heiberg.
Et plutselig smil
blafret om den gamles ansikt.
'Det er hun,' sa
han stille og uvilkårlig.
'Ja, det er hun
virkelig,' gjentok han, denne gang direkte henvendt til Lilli Sømme.» Om Peter
Nansen, se 26.08.1883, Caroline «Lilli» Sømme (1869-1934, født Holmsen,
dansknorsk malerinne). Edmund Gosse (se 16.03.1873) skriver om HI i Sketch
(London) under tittel «The Great Norwegian Master’s Seventieth Birthday». Der
fortalte han bla om hvordan han tilfeldig hadde kommet over «Digte» av
03.05.1871 som turist i Trondheim i 1871 (se også 16.03.1872), og om sine
første bestrebelser på å gjøre HI kjent i England. HIs tale av 22.03.1898
publisert i Dagbladet (nr 81), Aftenposten (nr 221), Morgenbladet (nr 184),
Norske Intelligenssedler (nr 81), Fremskridt (nr 175), Varden (nr 70), Verdens
Gang (nr 70), alle i Norge. HIS, Burchardt, s. 153 (note 3),
HISB15s436-438+766, HISB16s510-513, Meyer, s. 770-771, NBI, IbsDavis, s. 9
(note 2), Ferguson, s. 431-432, Edvardsen, s. 287-288, Koht (bind II), s. 279-280, Rem, s.
44+47, Østvedt5, s. 39-42, Skavlan, s. 274-275.
(Thomas Caspari)
31. Marts, 1. og 2. April er jeg allerede optaget.
Førstkommende tirsdag rejser jeg herfra med aftentoget. Glæder mig meget til
gensynet!» Samuel Johnson (ukjent) publiserer diktet «Til Henrik Ibsen! :
20-3-98» i Breidablik : blad for voksen ungdom (nr 12), Røros. Den 17.de Mai
publiserer artikkelen «Fruen fra havet», om skulpturen (en gipsbyste) av «Fruen
fra havet» laget av Georg Andreas Heggelund (1860-1916, norsk billedhugger og
keramiker) som gave til HIs 70-årsdag. HIs tale av 23.03.1898 publisert i
Aftenposten (nr 224) og Norske Intelligenssedler (nr 82), som begge også skrev
om HI på festen 23.03.1898, talen videre trykt i Dagbladet (nr 82),
Morgenbladet (nr 187), Verdens Gang (nr 71), Varden (nr 72), alle i Norge. HIs
taler av 22. og 23.03.1898 gjengitt i Politiken (nr 72). Se 23.03.1897 for
oppføring av «John Gabriel Borkman» Paris. HIS, HISB15s437, NBI.
25.03 (fr) Oppføring av «Gengangere» Centraltheatret,
Kristiania referert 20.03.1898 anmeldt av Arne Garborg (se 30.10.1873) i
Verdens Gang. Se 20.03.1898 for oppføring av «En folkefiende» Helsingfors, og
08.03.1893 for oppføring av «Bygmester Solness» Kristiania. NBI.
26.03 (lø) «Bygmester Solness» (Baumeister Solness) av
19.01.1893 oppført på K. K. Hof-
Burgtheater, Wien, Østerrike. Første av 9 forest. (og
første oppføring i Wien) frem til
05.01.1899 (FU skriver «Derefter fulgte 11 Opførelser til
15. Maj»), de andre på ukjent dato
(bortsett fra én forest 21.10.1898). Emerich Robert (se
29.09.1889) spilte i rollen som
«Halvard Solness», Wilhelmine Mitterwurzer (se 27.02.1895)
som «Aline Solness», Stella Hohenfels (se 27.02.1895) som «Hilde Wangel».
Oversettelse ved Sigurd Ibsen. Oppføringen anmeldt (på ukjent dato i 1898) av
W. Fred (ukjent) i Das Magazin für Literatur (nr 12), Weimar og Berlin. I samme
blad publiserer Rudolf Steiner (se begynnelsen november 1897) artikkelen «Über
eine Aufführung des ˈBrandˈ», en ameldelse av oppføringen i Berlin referert 19.03.1898. George Bernard Shaw (se 25.03.1885) skriver
artikkelen «England’s Delicate Compliment to Ibsen», en kritisk artikkel om den engelske
gaven til HI i Saturday Review, London. Academy, London gjør noe tilsvarende i
artikkelen «Ibsen’s 70th Birthday. A Diary of Progress» (se også innledningsvis
1898 om innsamlingen). Oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Bergen referert
05.11.1893 anmeldt i Revyen (nr 13A), Bergen. Se 16.03.1898 for oppføring av
«Kejser og Galilæer» Berlin. Ibsen.nb.no, FU, bind 9, VI. Burchardt, s. 153
(note 7), s. 154 (note 2), HISB15s432+454, Meyer, s. 769 (note 1), NBI,
IbsDavis, s. 341 (note 2+3), IBS, Rem, s. 26 (note 13), Steiner, s. 4+23.
27.03 (sø) Skriver brev til forlegger Philipp Reclam (se
27.11.1888), bla en takk for tilsendt (ukjent) bursdagsgave. Skriver også kort
brev til Vollert Bøgh (se 23.03.1898): «Til Dem som formand for festkomiteen
ved den store middag i Logen beder jeg herigjennem at måtte frembære min
hjerteligste tak for al modtagen uforglemmelig ære og glæde.» Theodor Caspari
(se 08.08.1880) publiserer artikkelen «Festmiddagen for Dr. Ibsen» (som også
inneholder dikt referert 23.03.1898) i Aftenposten. HIS, NBI.
28.03 (ma) Skriver brev til William Archer (se 1878):
«Uagtet jeg er overlæsset med arbejde og står i begreb med at rejse til
København tør jeg dog ikke længer opsætte med at sende Dem og de øvrige venner
min hjerteligste tak for den så overordentlig pragtfulde og rige gave, hvormed
jeg fra London hædredes og glædedes på min fødselsdag. Jeg skal altid holde
gaven højt i ære som en af de værdifuldeste prydelser i min bolig. - Særlig
hilsen til vennerne Mr. Edmund Gosse og Mr. W. Heineman!» Om Gosse, se
16.03.1872, om William Heinemann, se 30.01.1891. Om gaven, se bla
innledningsvis for 1898. Se 20.03.1898 for oppføring av «Et dukkehjem»
Mannheim. HIS, Ibsen57-59, s. 180.
For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 10.08.2019)
#Ibsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar