Ibsenkalender - 1900 - Kristiania (del 1)

1900 - del 1

Kristiania har 227600 innbyggere (mot bare 9200 hundre år tidligere) iht Statistisk sentralbyrå. 

I serien Teatro Straniero utgir Fratelli Treves, Milano, oversettelser av «Gengangere» av 

13.12.1881 (Spettri : dramma in tre atti, nr 60, ukjent oversetter), «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896 (Gian Gabriele Borkman : dramma in quattro atti, nr 81, oversatt ved Mario Buzzi, se 24.02.1899), «Samfundets støtter» av 11.10.1877 (I pretendenti alla corona : 

commedia in cinque atti, nr 82, ukjent oversetter, se også 1895), «Vildanden» av 11.11.1884 (L’anitra selvatica : commedia in cinque atti, nr 84, oversatt ved Paolo Rindler og Enrico 

Polese Santarnecchi, se hhv 21.02.1891 og 14.05.1887), «Hærmændene på Helgeland» av 25.04.1858 og revidert 04.12.1873 (Spedizione nordica : dramma in quattro atti, nr 86, ved Paolo Rindler) og «Gildet på Solhaug» av 19.03.1856 og revidert 10.05.1883 (La festa di 

Solhaug : commedia in tre atti, nr 87, ved Rindler og Oreste Poggio, om Poggio se 1894). 

«Når vi døde vågner» av 19.12.1899 utgitt på italiensk: «Quondo noi morti ci destiamo : epilogo dramatico in tre atti» (Traduzione di Piero Ottolino, oversettelse ved Piero Ottolini, født 1878, italiensk oversetter og dramatiker), Milano, «La Poligrafica». Bla diktet «Kong Haakons gildehal» av 28.02.1858 oversatt til italiensk (La sala di re Haakon) i «Rime nordiche : Whitman, Poe, Tennyson, Munch, Biornson, Ibsen : versioni ritmiche», ved Francesco Contaldi (1865-1903, italiensk poet, journalist, oversetter og advokat), Giulianova. Om Eleonora Duse og oppføring av «Rosmersholm» i Italia, se 11.12.1905. HIS, GiuDamD, s. 266+288 (note 39) +339, HISB15s771+772, NBI. 

4. opplag av «Samfundets støtter» av 11.10.1877 utgitt. Opplag 1000 eksemplarer, HIs honorar 662,50 kroner. Også utgitt på engelsk: «The pillars of society : play in four acts» (Ed. with an introduction, by William Archer), overs. ved William Archer (se 1878), London, Walter Scott, og i USA med samme tittel og oversetter (utgitt Boston, W.H. Baker). HIS («Oppførelser»), HISB15s771, NBI.  

Georg Brandes (se 25.04.1866) utgir «Samlede Skrifter : 3» (1899-1910), København, 

Gyldendal, med flg artikler (utkom i hefter, forelå komplett mars 1900, også oversatt til tysk i 

1902 som «Gesammelte Schriften») om HI: «Forord», «Første Indtryk (1867)», «Andre 

Indtryk (1882)» (fra «Det moderne Gjennembruds Mænd : en Række Portræter», se 07.12.1883 og 26.09.1891), «Tredie Indtryk (1898)», og «Efterskrift : et personligt synspunkt» (se også 19.03.1898). Også opptrykk av Brandes’ «Henrik Ibsen» (se 19.03.1898). I&B, s. 353-354, NBI (feilaktig anført som utgitt 1899). 

Flg utgitt på engelsk: «Et dukkehjem» av 04.12.1879 i to utgaver: «A doll's house : play in three acts» (Ed., with an introduction by William Archer), London, Walter Scott, og «A doll's house : a play in three acts» (Translated by William Archer. With a biographical and critical introduction prepared for the present ed. by Edmund Gosse), Boston, W.H. Baker. Om Gosse, se 16.03.1872, om Archer, se 1878. «Gengangere» av 13.12.1881: «Ghosts : a family drama in three acts» (Translated by William Archer), Boston, W.H. Baker. «De unges Forbund» av 30.09.1869 i to utgaver: «The young men’s league : a play in five acts» (Translated by Henry Carstarphen, se 1890), Boston, W.H. Baker (Ibsen’s plays), og «The league of youth : comedy in five acts» (Ed., with an introduction, by William Archer), new and revised edition, London, Walter Scott (The prose dramas of Henrik Ibsen), av NBI anført under 1901. «Hedda Gabler» av 16.12.1890: «Hedda Gabler : a drama in four acts» (Translated from the Norwegian by Edmund Gosse), Boston, W.H. Baker (Ibsen's plays). «Rosmersholm» av 23.11.1886: «Rosmersholm : a play in four acts» (Translated by M. Carmichael), Boston, W.H. Baker (Ibsen’s plays), om Michael Carmichael, se 1890. «Vildanden» av 11.11.1884: «The wild duck : a drama in five acts» (Translated from the Norwegian by Eleanor Marx-Aveling, with a biographical and critical introduction prepared for the present edition by Edmund Gosse), Boston, W.H. Baker (Ibsen’s plays). Om Marx-Aveling, se 25.03.1885. «Bygmester Solness» av 12.12.1892: «The master builder : a play in three acts» (Translated from the Norwegian by Edmund Gosse and William Archer), Boston, W.H. Baker (Ibsen’s plays). HIS, NBI. 

«En folkefiende» av 28.11.1882 utgitt på engelsk: «An enemy of society : a play in five acts» (Translated by William Archer), Boston, W.H. Baker. HIS og NBI, mens Meyer, s. 599 (note 2), og s. 721 (note 1), har anført utgitt 1901. William Courtney (se januar 1891) skriver om bla «Hedda Gabler» av 16.12.1890 og «Vildanden» av 11.11.1884 i «The Idea of Tragedy». Burchardt, s. 141 (note 6), s. 150 (note 1). 

«Gildet på Solhaug» av 19.03.1856 og revidert 10.05.1883 utgitt på bulgarsk (oversatt fra russisk): «Prazdnikut v Solhaug» (Preveli ot ruski D. S-v i lv. N. V-ski, overs. fra russisk av D. S-v og lv. N. V-ski, ukjent), Plovdiv, Chr. S. Galunski. HIS «Oversettelser», 2. versjon, HIS, HISB15s772, NBI. 

«Et dukkehjem» av 04.12.1879 utgitt på latvisk: «Nora : skatu luga 3 cehleenos» (ukjent oversetter), Zehsis (eg. Cēsis), Ozols. «Et dukkehjem» (Le canard sauvage) av 04.12.1879 og «Rosmersholm» av 23.11.1886 utgitt på fransk (overs. ved Moritz Prozor, ny utgave, se også 1891), Paris, Perrin. Om Prozor, se 21.04.1887. «Hedda Gabler» av 16.12.1890 utgitt på fransk: «Hedda Gabler : drame en quatre actes» (Traduit par M. Prozor. Nouevelle éd.), Paris, Perrin. «Hedda Gabler» av 16.12.1890 utgitt på tysk: «Hedda Gabler : Schauspiel in 4 Akten» (Deutsch von Emma Klingenfeld. Einzige vom Verfasser autorisirte deutsche Ausgabe), Berlin, S. Fischer. Om Klingenfeld, se februar 1875. Ossip Lourié (se 19.02.1899) utgir sin doktoravhandling «La philosophie sociale dans le théâtre d’Ibsen», Paris, Félix Alcan. HIS, HIS («Oversettelser»), NBI. 

Ytterligere bind (se også 1899) av «Henrik Ibsens dramatische Werke» utgitt og oversatt av 

Wilhelm Lange (se desember 1877), inneholder bla (bind 4) «Vildanden» av 11.11.1884 (Die Wildente. Schauspiel in fünf Aufzügen), Berlin, Bermühler. HIS, FU, bind 7, IX, HISB14s551. 

(Ibsen, så vidt synlig i høyre billedkant foran chronometeret)

Nasjonalbiblioteket («Forskjellige Ibsenrelaterte bilder sortert etter årstall») har anført ett bilde (ibq2a1009), tatt av Ole Væring (se 1896) av HI som studerer chronometeret på Karl Johan. I tillegg finnes 7 fotografier (Nasjonalbiblioteket, «Ibsenportretter sortert etter årstall», nr ibqa1060+1061+1062+1063+1027+1058+1059) av HI fra 1900 (av NB anført under 1901, men om fotografen se bla brev referert 04.11.1900), alle tatt av Gustav Borgen (1865-1926, norsk fotograf). Se også 1898 om fotografi av HI. NB, HISB15s429, Peter Larsen, s. 72-75 (som anfører Borgens fotografering av HI til «trolig tatt i mars 1900») +173-174 (med 6 amatørfotografier tatt av ukjente fotografer) +179. Se også 1901 og høst 1903 om fotografier av HI. 

(Ibsen av Borgen, nr 1058)

William Henry Schofield (se 1896) utgir «Ibsen’s Masterbuilder», Harvard University, USA. 

Se 20.09.1901 for oppføring av «Hedda Gabler» Washington, se 22.04.1898 for oppføring av «Hedda Gabler» Milano, og 04.10.1889 for oppføring «Et dukkehjem» i (daværende) Ungarn. Kristofer Randers (se 22.02.1880) utgir «Fester og Minder : digte», Kristiania, Achehoug, bla inneholdende dikt til HI referert 29.12.1899, «Til henrik Ibsen : efter opførelsen af 'Et dukkehjem' : (februar 1880)», og «Ved Henrik Ibsens 70-Aars-Jubilæum : 20de Marts 1898». Jon Sørensen (se mars 1898) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen : et digterliv 1828-1898» i Norsk Skoletidende (del 2 av 2, den første i mars 1898), Hamar, bla om HI og «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 (revidert 11.10.1870), «Hærmændene på Helgeland» av 25.04.1858 (revidert 04.12.1873), «Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862 (revidert 03.05.1867), og en anmeldelse av «Når vi døde vågner» av 19.12.1899. HIS, NBI. 

«Når vi døde vågner» av 19.12.1899 utgitt på polsk: «Gdy się zbudzimy z pośród zmarlych : epilog w trzech aktach» (Tlóm. z francuskiego J. Puzyna; oversatt fra fransk ved J. Puzyna), Warszawa, Gebethner i Wolff. Józef Edward Puzyna (1878-1949, polsk forfatter og oversetter). Og i Lviv (nåværende Ukraina): «Jak mi mertvi voskrenemo : dramatičnij epillog u trech aktach» (Pereklav Antin Krušelnickij, oversatt av Anton Krušelnickij (1878-1941, ukrainsk forfatter, pedagog og politiker), Lviv, «Akademična gromada». «Vildanden» av 11.11.1884 utgitt (usikkert utgivelsesår) på polsk: «Dzika kaczka : dramat w 5 aktach» (Na jezyk polski przelozyl K.R., overs. ved Konrad Rakowski, se 1898), W Zloczowie, Wilhelma Zukerkandla (Biblioteca powszechna). «Når vi døde vågner» av 19.12.1899 utgitt på russisk i to utgaver (i tillegg til den av september 1900): «Kogda my voskresnem iz mertvych : epilog v 3 aktach» (Genricha Ibsena; per O. Vsevelodskaja, overs. ved O.V. Vsevelodskaja), St. Petersburg, Teatral’nyj otd. kn. mag.gaz. «Novosti», og «Kogda my, mertvecy, probuždaemsja : dram. epilog v 3 d.» (Overs. ved A. og P. Hansen), St. Petersburg. Vsevelodskaja ukjent, om Peter Hansen, se 20.07.1870, om A. Hansen, se Vasilijeva 20.12.1896. Nag har anført at også «Kejser og Galilæer» (Kesar’ i Galilejanin) av 17.10.1873 ble utgitt på russisk dette år. Iht Nag utgir Jakov Aleksandrovč Fejgin (1859-1915, russisk forlegger, oversetter, funksjonær og teaterkritiker) boken «Henrik Ibsen. Kritiske studier» (Genrik Ibsen. Krititsjeskije etjudy). HIS, HISB15s772, NBI, Nag, s. 134+213. 

Parodier på «Når vi døde vågner» av 19.12.1899 inkluderer: Vers i Morgenbladet (nr 900) og Tyrihans (nr 52), tegning av Gustav Lærum (se 31.01.1895) i Vikingen (nr 52) og kort parodi i Vikingen (nr 1). HIS («Parodier»). 

John Paulsen (se 05.08.1876) utgir «Mine Erindringer», Gyldendal, København, bla om HI 

(se også 1897) under overskriftene «Mit første møde med Ibsen» og «Mit andet møde med 

Ibsen». Alfred Sinding-Larsen (se 1873) skriver om «Ibsen og 'Kongsemnerne'» i 

Morgenbladet (nr 47), Kristiania. Jacob Hilditch (se 1895) skriver en fiktiv anmeldelse av 

«Hærmændene på Helgeland» (ukjent om oppføring eller utgivelse) i Trangvik Privat-theater (Trangviksposten, en parodi på en småbyavis, gikk som føljetong i Aftenpostens lørdagsutgave fra 1900-1929). Nils Collett Vogt (se 10.04.1892) skriver (se også 02.09.1899) om HI; «Henrik Ibsen : prolog, fremsagt ved 'En folkefiendes' opførelse, da Nationaltheatret indviedes» i «Det dyre brød : digte», Kristiania, Norli. HIS, NBI. 

Emil Reich (se 1891) utgir «Henrik Ibsens Dramen : zwanzig Vorlesungen gehalten an der 

Universität Wien» (også senere/tidligere utgaver, se bla 1894, 1900 og 1903), Dresden, 

Pierson. Om bla alle HIs skuespill (unntatt «Sancthansnatten» av 02.0.1853). Adalbert Hanstein (se 1897) skriver om bla «Gengangere» av 13.12.1881 i «Das Jüngste Deutschland», Leipzig, R. Voigtländers Verlag. HIS, NBI, Ibsen67, s. 132 (note 6). 

Skriver (iht HIS datert til 1899/1900) brev/medisinbestilling (en av tre kjente) til ukjent mottager (men trolig et apotek):  

«Natr.jodat.  Aqv. destillat.  aa  gr. XXX. 

NB! I dråbeflaske med tud.»

Natr.jodat. er en forkortelse for natrium jodatum (som i våre dager benevnes natriumjodid). HIs sviktende helse de siste årene skyldtes åreforkalkning, og førstehåndsmiddelet var da jodkalium. Det ble innført i 1820-30-årene, mens det tilsvarende natriumsaltet, som HI bestiller, kom i bruk langt senere (1890-1895). Natriumjodat var et mye brukt middel mot arteriosklorose. Jodnatrium var reseptpliktig, og bestillingen kan derfor anses som resept, men hvordan kunne HI skrive ut det? I denne perioden var Christian Sontum (se 31.10.1851) HIs lege. Lite vites om Sontums legevirksomhet, men HI fikk spesialbehandling på forskjellig vis. At hans håndskrevne bestillinger er blitt godtatt som resepter, er derfor ikke usannsynlig. Det kan også godt hende at reseptene var reiterasjoner, slik at det var Sontum som i utgangspunktet hadde utarbeidet dem. Apoteket Idun, som åpnet i 1887, holdt til i Løkkeveien 11 i enden av Arbins gate og var HIs nærmeste apotek. Men om han brukte dette, vites ikke. HISB15s512, Tidsskrift for Den norske legeforening (nr 24), 2006, s. 3314-3315. 

HISOT («Diverse») har for året 1900 anført påskrift i Helga Johansens (se 20.02.1880) roman «Hinsides : En psykologisk Redegjørelse» (iht Ibsen85-86 er det med blyant, steilskrift, på tittelblad påført: «Frk. Helga Johansen, Dragør») utgitt 1900 under psevdonymet Hanna Jöel, København, Lehman og Stages Forlag. Johansens bok fantes (oppskåret) i HIs private bibliotek/boksamling. HISOT («Diverse») har i tillegg flg udaterte (også hvilket år ukjent) anføringer: «Visittkort til ukjent mottager» («Gratulerer»), «Skriv ang. generalforsamlingen (i Den Skandinaviske Forening i Roma?)», «Protokollinførsel», «Pharmacopoea militaris, eller en udvalgt Samling af Lægemidler for de militaire Etater» (NBO Ms.4° 1098), og HIs «avskrift av en tysk oversettelse» (ved Adolf Strodtmann, se mars-april 1872) av diktet «Brændte skibe». HISOT («Fotografier») har fire anføringer (også hvilket år ukjent): «Signatur på hvit kartong montert sammen med fotografi», «Signatur montert sammen med et Ibsen-fotografi (postkort) i grønn ramme», «Signatur på fotografi til ukjent mottager», og «Fotografi med tekst på baksiden». HISOT («Konvolutter») har også fire anføringer (igjen ukjent år): Tom konvolutt til Karl Larsen (se 13.10.1889), tom konvolutt til Didrik Grønvold (se 1876) og frue, tom konvolutt til Dagbladets redaksjon, og tom konvolutt til Jonas Lie (se vår 1851). HISOT («Hilsener») har tilsvarende (ukjent år) flg (se også lignende under 22.04.1891): «Julehilsen til den mig desvær˂...˃re ubekendte dame i London!». Videre har HISOT («Kunst») fire (igjen ukjent år) anføringer: Kostymeskisse (blyanttegning), fjellandskap med vann, tømmerhytte og bu (akvarell, NBO Ms.8° 3451, dette er muligens ett av de referert til sommeren 1856), to hus på et nes ved sjøen, båt, kirke i bakgrunnen (blyanttegning, NBO Ms.8° 3075, referert til 1845 som «Bondehus ved vann»). Treplate i rammens bakside med notat om at HI har tegnet bildet og forært det til sin kusine frøken Paus («Tegnet af Henrik Ibsen, som engang i sin Ungdom havde tænkt at blive Maler, desværre mangler det signatur, men at han har tegnet det, det er ganske sikkert. Billedet forærede han sin Cousine Fröken Paus, Datter af Foged Henrik Johan Paus og Hustru Sophie født Lintrup, hun forærede det igjen til sin Niece Annie Paus, som er Billedets nuværende Eierinde» iht Ibsen.nb.no). Henrik Johan Paus (1799-1893, norsk jurist og embetsmann, bror av HIs far Knud Ibsen) fikk en rekke barn, eksempelvis het de etter det åttende Nina, Tina, Ellef og Tollef, så det er ukjent hvem av døtrene som benevnes «frøken Paus», Annie Paus også uidentifisert). I tillegg maleri av Vøringsfossen (sannsynligvis samme som ett av de referert sommeren 1856). HISOT («Regnskap») har 8 anføringer (igjen ukjent år, ingen transkribert): 3 lister over malerier med verdiansettelser (6 sider NBO Ms4° 2415 f), 2 lister over møbleringskostnader (NBO Ms4° 2415 e, s. 1, 3, 4), liste over obligasjoner (NBO Ms4° 2415 d), regnestykker, kladd (NBO Ms8° 1554, s. 9), regnskap over diverse utgifter (NBO Ms8° 1554, s. 10), regnskap over betalte regninger (NBO Ms8° 1554, s. 11), liste over inntekter/utestående (NBO Ms8° 1554, s. 12), diverse regnestykker (NBO Ms4° 2415e, s. 2).

HISOT («Signaturer») har 4 anføringer (alle med ukjent år, kun den første transkribert): Signatur funnet i autograf-samlingen til Ivar Christian Hallström (1826-1901, svensk komponist, tonesetter, pianist og sangpedagog), trolig klippet ut av et brev: «Deres hengivne Henrik Ibsen.», signatur på visittkort blant brevene (av SIB ført under 1900 som «ukjent eier») til Edvard Bull (se 16.01.1893), «Signert lapp montert sammen med et bilde i portrettalbum», og signatur i Wolfgang Menzels (1798-1873, tysk dikter og forfatter) «Die deutsche Literatur» (1836). Ibsen85-86, s. 67, Hanske, Faaland, s. 69-71. 

«Når vi døde vågner» av 19.12.1899 anmeldt av A. Young (ukjent) i tidsskriftet Ord och Bild, Stockholm, av Irene Leopold (se 1893) i Finsk tidskrift, Helsingfors, og omtalt av Lars Holst 

(se 18.10.1869) i Dagbladet (nr 2), Kristiania. Den tyske utgaven (se 22.12.1899) ble anmeldt (på ukjent dato i 1900) av Kurt Eisner (se 1897) i Sozialistische Monatshefte under tittel «Professor Rubeks Puppenheim», Berlin, og av Heinrich Stümcke (se 1893) i to artikler («Henrik Ibsens Epilog» og «Noch einmal Ibsens Epilog») i Bühne und Welt (nr 2), samt av

Hermann Türck (se 1897) i to artikler i samme tidsskrift. Türck omtalte samtidig også «Brand» av 16.03.1866 og «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896 i to andre artikler. HIS («Utgivelse»), NBI. 

Flg artikler/annet publisert: Artikkelen «Weiteres uber Ibsen : Schlusswort» av signaturen 

«C.J.» publisert i tidsskriftet Die Grenzboten (nr 39), Leipzig, en fortsettelse av artikler i nr 34, 37 og 38 med undertitler «Die Umsturzdramen» i nr 34 og «Grüblerdramen» (nr 37 og 38). Helene Thaarup (ukjent) utgir biografien «Henrik Ibsen set under en ny Synsvinkel : Front mot to sider», København, Schønberg. Thaarups bok fantes i HIs private bibliotek/boksamling. Biografien ble samme år anmeldt av Niels Møller (se 09.12.1888) i Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri, Stockholm. Clara Bell (se 26.07.1889) utgir (se også 1890) «The lady from the sea : a drama in five acts», Boston, W.H. Baker (Ibsen’s plays), Adolf Schmitthenner (1854-1907, tysk forfatter, poet og pastor) publiserer artikkelen «Ibsens frühere Dramen nach ihrem ethisch-religiösen Gehalt» i Protestantische Monatshefte, Berlin, Johan Borup (se 01.03.1895) utgir artikkelen/essayet «Bjørnson og 

Ibsen», København, Rudolf von Gottschall (se 1872) skriver om bla HI i artikkelen «Zur Kritik des modernen Dramas : vergleichende Studien», Berlin, Gerhard Gran (se 1891) skriver om bla HI i «Norge i det nittende aarhundre : bd. 1», Kristiania, Alb. Cammermeier, Victor Jeanroy-Félix (1841-1913, fransk forfatter) publiserer artikkelen «Ibsen» i «Études de littérature étrangère : écrivains célèbres de L’Europe contemporaine», Paris, artikkelen «Et interview hos dr. Henrik Ibsen : han udtaler sig om de mange latterlige indgreb i nordmænds personlige frihed» publisert i/av Den norske Godtemplar, Kristiania, Sven Lange (se 

06.04.1894) utgir romanen «Hjærtets gærninger», København, Gyldendal, som begynner med en skildring fra festmiddagen for HI på Hotel d’Angleterre i København 01.04.1898, Hellen Lindgren (se 22.08.1883) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen och svenskarne» i «Skalder och tänkare : litterära essayer», Stockholm, John Paulsen (se 05.08.1876) publiserer artikkelen «Ein Weihnachtsabend bei Henrik Ibsen» i Bühne und Welt, Berlin, J.L. Ford (ukjent) artikkelen «Ibsens performance in New York» i Munsey’s Magazine, New York, Hermione Charlotte Ramsden (1867-1951, engelsk forfatter) skriver om HI i artikkelen «New Mysticism in Scandinavia» i 19th Cent., London, Anton Schönbach (se 1897) skriver om HI i artikkelen «Über Henrik Ibsen» i «Über Lesen und Bildung», Graz, Christen Møller (1845-1925, dansk biskop) publiserer artiklene «Henrik Ibsens Digtersyn paa Børn og Hjem», «En ny Opvaagnen : (laante Tanker med Tak for Laan til Digteren Henrik Ibsen)», «Er Henrik Ibsen en Dekadencedigter? : I.-II.» med undertittel på del II «Henrik Ibsen og Søren Kierkegaard», og med en kort artikkel av Albert Schack (se 1887) etter del II med tittel «Er Henrik Ibsen Dekadence-Digter?», «Henrik Ibsens Digtersyn på Ægteskabet», «Henrik Ibsen som Skjald for Nordens Folk», «Henrik Ibsens Digtersyn paa Religion og Kristendom», og «Henrik Ibsens Digtersyn paa Folkeliv og Folkelykke» i Dansk Kirketidende, København, utgitt samme år i «Henrik Ibsen som skjald for Nordens folk», København, Gad, Mathias Acher (se Birnbaum 1893) publiserer foredraget «Ibsens drittes Reich : Vortrag, gehalten im Wissenschaftlich-litherarischen Vereine 'Kosmos'», Wien, Franz Mehring (se 1897) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen» i «Der Wehre Jakob ; illustrierte satirisch-humoristische Zeitschrift» (nr 365), Stuttgart, artikkelen «Ibsen, seventy-two» publisert i avisen Echo, London, Ödön Wildner (1874-1944, ungarsk forfatter, sosiolog og oversetter) publiserer artikkelen «Ibsen Henrik» (et særtrykk av Huszadik század), Budapest, Emil Ábrányi d.e. (1850-1920, ungarsk lyriker og estetiker) publiserer diktet «A hattyú» (Svanen av 12.01.1851) i Budapesti Napló, Budapest, artikkelen «Ibsen, Henrik» publisert av Georg Brandes (se 25.04.1866) i Budapesti Napló, Budapest, signaturen «f-s» publiserer arikkelen «Henrik Ibsen, Bj. Bjørnson: Critical study by Georg Brandes» i Budapesti Szemle, Budapest, Jiři Karásek ze Lvovic (1871-1951, tsjekkisk poet, forfatter og litteraturkritiker) publiserer artikkelen «Ideje zitřku : Henrik Ibsen - Walt Whitman (1894-1898)», Praha, H. Kosterka, Christen Collin (se 29.04.1894) artikkelen «Henrik Ibsen som idealist» i Verdens Gang (nr 189), Kristiania, Jacob Stenersen Worm-Müller (1884-1963, professor i historie, forfatter og politiker) skriver om HI i i Dagbladet (nr 1 og nr 64), Kristiania, Knut Hamsun (se 1890) publiserer artikkelen «Aandens Afblomstringsalder» i Ateneum, Helsingfors, om hvordan ånden svekkes med alderen, med eksempler blant norske diktere, bla HI, Norli, Kristiania, utgir «Ibsen-kalender», et fødselses-album formet som en sitatsamling, Natalia Ivanovna Kobrynska (1855-1920, ukrainsk forfatterinne, essayist, utgiver og kvinneaktivist) publiserer artikkel om «Et dukkehjem» av 04.12.1879 (evt oppføring) under tittel «Pro 'Noru' Ibzena», Lviv, Ukraina, Olaf Broch (se 1896) artikkelen «Lidt om Ibsen i og fra Russland» i Samtiden (nr 29), Kristiania, et udrag fra en artikkel av Vladimir Ivanovič Nemirovič-Dančenko (18581943, russisk dramatiker, teaterregissør og skribent) i «Russkaja Myol», Pierre la Chesnais (se 1894) publiserer (under signaturen «Peer Eketræ») artikkelen «Le genie et le bonheur dans l’ouvre d’Ibsen» i Mercure de France (nr 122), Paris, bla om «Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862 og revidert 03.05.1867, «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 og revidert 10.11.1870, «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873, «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896 og «Når vi døde vågner» av 19.12.1899, Søren Alkærsig 

(1868-1943, dansk historiker og høyskoleforstander) skriver om HI og «Peer Gynt» av 

14.11.1867 i artikkelen «Hvad er Bøjgen?» i Dansk Folketidende (nr 50), København, Otilie Alexandrine Helene Freiin von Bistram (1859-1931, tysk forfatterinne og 

likestillingsforkjemper) publiserer artikkelen «Ibsen’s Nora und die wahre Emanzipation der Frau», Wiesbaden, Lützenkirchen & Bröcking, Rud. Lorenz (ukjent, men se Lorenz 17.04.1893) publiserer artikkelen «Moderne Regiekunst : entwickelt an Ibsen’s 'Gespenster' und Gerh. Hauptmanns 'Versunkene Glocke'», Halle a.S., C.U. Kaemmerer (om Gerhart Hauptmann, se 09.01.1887), Johannes Brochmann (se 20.03.1875) artikkelen «Ibsens brev til Schandorph» i For Kirke og Kultur, Kristiania, om HIs tilbakekallelse (ukjent) av et brev han skrev til Sophus Schandorph (se 06.01.1882) om hvordan man skulle forstå «Gengangere» av 13.12.1881. Kun ett brev fra HI til Schandorph er kjent. Max Dreszler (ukjent) skriver om «Når vi døde vågner» av 19.12.1899 i artikkelen «Was ist leben nach Ibsens dramatischem Epilog?» i Preuszische jahrbücher, Berlin. Stykket også omtalt samme sted av Max Lorenz (se 19.10.1899) i artikkelen «Tragödien der Künstlerseele : 'Wenn wir Toten erwachen' : ein dramatischer Epilog in drei Akten von Henrik Ibsen. Ola Hansson (se 1893) publiserer artikkelen «Die 'Gespenster' in Paris» i Freie Bühne, Berlin, om oppsetningen av «Gengangere» i Paris referert 30.05.1890, H.C. Hansen (ukjent, muligens Dr. Hansen referert til 27.11.1896) publiserer artikkelen «Er Ibsen naturalist?» i Kringsjaa, Kristiania, «Når vi døde vågner» av 19.12.1899 (sannsynligvis den engelske utgaven av 22.03.1900) anmeldt i Humanitarian, London, «Når vi døde vågner» av 19.12.1899 anmeldt av Edvard Brandes (se 01.12.1874) i en fransk oversettelse (Le drama d’Ibsen) i Revue d’art dramatique, Charles Harold Herford (se 22.06.1889) publiserer artikkelen «A scene from Ibsen’s 'Love’s comedy'» (se også første halvår 1900) i Fortnightly review, London, Laurent Tailhade (se 10.11.1893) skriver om oppførelse av «En folkefiende» i Paris referert 18.02.1899, Sociétè libre d’édition des gens de lettres, Paris, inneholder også diktet «Ballade Solness : pour le 78me anniversaire d’Henrick Ibsen», Edvard Forsström (1854-1934, svensk tegner) publiserer tegningen/anmeldelsen «Scen ur 'Naar vi döda vaagne'» i «Boströms bilderbok : en statsministers saga : karikaturer», Stockholm (nr 43), Albert Schack publiserer bla «Henrik Ibsens sidste Stykke og Edvard Brandes Anmeldelse af samme» om «Når vi døde vågner» av 19.12.1899 i «Schack, Albert. Den litterære Strid : fem Foredrag», København, Lehmann & Stage, Richard Otto Werner Paul Hamel (1853-1924, tysk forfatter, litteraturhistoriker, germanist og redaktør) utgir «Hannoversche Dramaturgie : Kritische Studien und Essays», Hannover, bla artikler om «Fruen fra havet» av 28.11.1888 i «Die Frau vom Meere 1898 : Eine Welt des falschen Scheins», «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896 i «John Gabriel Borkmann. 1898 [sic.] : ein Todtentanz ohne Töne», «Et dukkehjem» av 04.12.1879 i «Nora. 1898. Die emancipatorische 'Pflicht gegen sich selbst' als dramatisirte Phrase», Eva Andretta Fryxell (1829-1920, svensk forfatterinne) publiserer artikkelen «Omkastning inom skönlitteraturen från kvinnodyrkan till kvinnoförakt : kulturhistoriska anteckningar» i For Kirke og Kultur, Kristiania, bla om «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873, «Samfundets støtter» av 11.10.1877, «Brand» av 16.03.1866 og «Peer Gynt» av 14.11.1867, Jacob Bartus Meerkerk (1856-1926, nederlandsk forfatter og museumsdirektør) utgir «Henrik Ibsen : eene inleiding tot zijne werken», inneholder lange sitater på nederlandsk fra «Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862 og revidert 03.05.1867, «Et dukkehjem» av 04.12.1879», «Gengangere» av 13.12.1881, «Vildanden» av 11.11.1884, «En folkefiende» av 28.11.1882, «Rosmersholm» av 23.11.1886, «Fruen fra havet» av 28.11.1888, «Hedda Gabler» av 16.12.1890, «Bygmester Solness» av 12.12.1892, «Lille Eyolf» av 11.12.1894, «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896, «Når vi døde vågner» av 19.12.1899 og kommentarer til stykkene, signaturen «R.» publiserer det satiriske og kritiske diktet «Fin-de-siècle-natten i den Ibsenske digtning : (nytaarsnat 1899/1900) : 'Naar vi døde vaagner' :  den store guldmedaljes bagside» i For Kirke og Kultur, Kristiania, «Når vi døde vågner» av 19.12.1899 anmeldt av J. Jansen (sannsynligvis Jens Jonas Elstrand Jensen, 1844-1912, norsk prest) i artikkelen «Hinsides det skjønne» i For Kirke og Kultur, Kristiania, og kommentert av signaturen «P.U.» i samme blad, oppføring av «En folkefiende» Kristiania referert 02.09.1899 anmeldt av Yngvar Brun (se 19.03.1893) i For Kirke og Kultur, Kristiania, «Når vi døde vågner» av 19.12.1899 anmeldt av Henry Bérenger (1867-1952, fransk forfatter og politiker) i artikkelen «Le théatre et la vie» i Revue des revues, Paris, Sigurd Bødtker (se 26.01.1897) publiserer artikkelen «'Gengangere' paa Nationaltheatret» i Verdens Gang (nr 55) med tegning av Gustav Lærum (se 31.01.1895), Henrik Dedichen (se 23.12.1886) utgir «Fra Nationaltheatret : indtryk og stemninger», Kristiania, Det norske aktieforl., bla om oppsetninger av «En folkefiende» og «Gengangere», om feiringen av HIs 70-årsdag, og om «Når vi døde vågner» av 19.12.1899 (eller muligens oppføring referert 06.02.1900), Jacob Marstrand (1848-1935, dansk bakermester og politiker) publiserer artikkelen «Når vi døde vågner» i Højskolebladet, Kolding, artikkelen «Színházi élet» (Teaterliv) publisert i Új Idök, Ungarn, om en (ukjent) oppsetning av «Et dukkehjem» av 21.12.1879, Dovre, Røros, skriver en artikkel om «Gengangere» av 13.12.1881 (evt oppføring) og om «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 og revidert 10.11.1870 (evt oppføring). NBI, Ibsen85-86, s. 75, Østvedt10, s. 231. 

Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private bibliotek/boksamling: Otto Benzon (se 21.04.1884): «Moderate Løjer». Lystspill. København, Gyldendal. Priset: 3,50. Boken i biblioteket er oppskåret. Laurids Bruun (se 1890): «Renæssance». Roman. København, Gyldendal. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Peter Egge (se 

1897): «Jakob og Kristofer». Komedie. København. Boken i biblioteket er uoppskåret. Gustav Esmann (se 08.02.1885): «Alexander den store». Lystspil. København, Det Nordiske forlag. Priset: 3,50. Boken i biblioteket er oppskåret. Emma Gad (1852-1921, eg. Emmarenze Henriette Margrethe Gad, født Halkier, dansk forfatter og dramatiker): «Dydens Belønning». Lystspil. København, Schubothe. Priset: 2,50. Boken i biblioteket er oppskåret. Gustaf af Geijerstam (se 20.09.1883): «Boken om Lille-bror». Roman. Stockholm, Gernandts. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Jakob Hansen (se 1897): «Menneskenes døtre». Noveller. København. Priset: 2.- Boken i biblioteket er oppskåret. Gunnar Heiberg (se 30.12.1878): «Pariserbreve». Kristiania, Aschehoug. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 25 sider. Jens Zetlitz Kielland (se juni 1898): «Eugenie». København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret. Vilhelm Krag (se 1893): «Baldevins Bryllup». Skuespill. Kristiania, Aschehoug. Priset: 2.-. Boken i biblioteket er oppskåret. Selma Lagerlöf (se 1898): «En Herregaardshistorie». Illustrert av Georg Pauli (se vår 1879). København, Kristiania, Det Nordiske Forlag. Karl Larsen (se 13.10.1889): «Seksten Aar». København, Det Nordiske Forlag. Helge Rode (se 16.01.1897): «Den Rejsende». Skitser. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Palle Adam Vilhelm Rosenkrantz (1867-1941, dansk baron, jurist, forfatter og oversetter): «En Tilstaaelse». Skuespill. København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret. Amalie Skram (se 19.01.1880): «Julehelg». Fortælling. København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret. Hakon Charles Edvard Søderberg (1869-1906, dansk forfatter og poet): «Gadens Digte». København, Gyldendal. Carl Frederik Simony Thalbitzer (1876-1970, dansk forfatter og nasjonaløkonom): «Slægtens Sidste». Roman. København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret. Vilh. Tovsen (ukjent): «Mot ødet». Dikt. Kristiania. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret til side 32. Gustav Wied (se 17.06.1889): «Det svage Køn». 4 Satyrspil. København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret. Vilhelm Østergaard (se 19.02.1889): «Den gamle Kirkeklokke og andre Fortællinger». København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret. Auguste Goepel (ukjent): «Gedichte». Bautzen. Mia Holm (1845-1912, født Maria Auguste Minna von Hedenström, tysk forfatterinne): «Verse». Leipzig, Albert Langen. Boken i biblioteket er oppskåret. Rudolph Lothar (se 1899): «König Harlekin». Leipzig, Berlin, G.H. Meyer. Christian Morgenstern (se 1897): «Ein Sommer». Berlin, Fischer. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Wilhelm von Scholz (1874-1969, tysk forfatter): «Der Gast». Schauspiel. Dresden, Leipzig, C. Schimon. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret. Joseph Rudyard Kipling (1865-1936, engelsk forfatter, Nobelprisvinner i litteratur i 1907): «Lyset der sluktes». Oversatt ved A. Halling. København. Leonard Landes (ukjent): «The playwright, His partner’s wife». Skuespill. New York, Chambers Print. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Eugénie Pradez (se 1892): «La revanche du passé». Roman. Paris. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 25 sider. Emile Verhaeren (1855-1916, belgisk poet): «Les Aubes». Bruxelles, Deman. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret. «Vox Rerum». Per l’autore di Quies. Messina. Med dedikasjon fra forfatteren + innlagt visittkort «Tommaso Cannizzaro» Boken i biblioteket er uoppskåret. «Die Insel». 12 hefter fra første årgang. Heftene i biblioteket er uoppskåret. «Neue Deutsche Rundschau». Hefte 2. Heftet er delvis oppskåret. Pauline Aggersborg (1824-1914, født Seidelin, dansk forfatter): «Kristelig Livsbelysning». Et Modskrift mod Prof. Troels Lunds «Livsbelysning». København. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Vilhelm Andersen (se 1894): «Adam Oehlenschläger». Et Livs Poesi. Bind 3. Eftermæle. København, Nordisk Forlag. 

Priset: 5,50. Boken i biblioteket er oppskåret bortsett fra side 193-256. Aksel Arstal (se 1886): «Den geografiske undervisning». En retledning for lærere. Kristiania. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret. William Coucheron-Aamot (se 1893): «Li Hung-Changs Fædreland». 2.-5. hefte. Kristiania. Med dedikasjon fra forfatteren i hefte 3 og

5. Alle heftene i biblioteket er oppskåret. C.T. Davidsen (ukjent): «Herrens Engel og Menneskenes Løn». Odense. Med dedikasjon fra fru Anne Dybwad (født Elieson). Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra side 10-30. Henrik A. Th. Dedichen (se 23.12.1886): «Fra Nationaltheatret». (Første sæson). Indtryk og Stemninger. Kristiania. Boken i biblioteket er oppskåret. «Expositiones artis finlandensis liberae». Helsingfors. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Artur Hazelius (se 1888): «Meddelanden från Nordiska Museet 1896». Stockholm. Med dedikasjon fra Hazelius. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. «Henkivakuutus - Osakeyhtiö». Suomi 1890-1900. Minneskrift. (Ömsesidiga 

Lifförsäkringsbolaget Suomi). Helsingfors. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Mary Karadja (se 1898): «Spiritistiska fenomen och spiritualistiska vyer». Stockholm. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første par sider. A. Kempe (ukjent): «Konflikten i Kina, Karta öfver Kina». Stockholm. Priset: 1,-. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Karl Larsen (se 13.10.1889): «Vort Folk i 64». Foredrag. København, Det Nordiske Forlag. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Arne Løchen (se 1882): «J.S. Welhavens liv og skrifter». Bind 2. Kristiania, Aschehoug. Priset: 4,25. Boken i biblioteket er delvis oppskåret. Henrik Mathiesen (18471927, norsk forretningsmann, historiker og illustratør): «Throndhjems Arbeiderforening». Trondhjem, Arbeiderforeningens forlag. Boken i biblioteket er uoppskåret. Christen Møller (se 1900 over): «Henrik Ibsen som Skjald for Nordens Folk». København. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret til side 65. Gotfred Nielsen (ukjent): «Jesus fra Nazareth». En Lægmands Opfattelse af Nye Testamentes Hovedkrifter. København, A.F. Høst. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 88 sider. «Nordiska Museets tjugofemårsminne». 1873-1898. Stockholm. Med dedikasjon fra museets direktør Artur Hazelius. Boken i biblioteket er uoppskåret. «Norge i det 19. Aarhundrede». 43 hefter. Kristiania. Heftene i biblioteket er delvis oppskåret. Carthon Nyholm (se 28.12.1882): «Finlands Stilling i det russiske Kejserrige». København, J. Salmonsen. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 10 sider. Lauritz Emil Rasmussen (1873-1956, dansk forfatter): «Giacomo Leopardi som Menneske, Digter og Tænker». København. Priset: 4,50. Boken i biblioteket er oppskåret. Benvenuto Cellini (1500-1571, italiensk renessansemenneske, gullsmed og billedhugger): «Benvenuto Cellini’s Levned». København, Kristiania, A. Christiansens Kunstforlag. Boken i biblioteket er oppskåret til side 105. Abraham Kuyper (1837-1920, hollandsk journalist, statsmann og teolog): «The South-African crisis». London. Boken i biblioteket er oppskåret. Charles Henry Meltzer (1853-1936, engelsk-amerikansk journalist, musikkritiker og forfatter): «A course of modern play». New York. 6 eksemplarer. Alle 6 har (eller har hatt) et kort klistret i boken: «Compliments of George Peabody Eustis». Bøkene i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Alfred Nathansky (1874-1942, østerriksk skolemann): «Ibsens 'Kronprätendenten'». Czernowitz. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Emil Reich (se 1891): «Henrik Ibsens Dramen». Zwanzig Vorlesungen gehalten an der Universität Wien. Dresden, Leipzig, E. Person’s verlag. Enrique Sánchez Torres (ukjent): «La luz». Barcelona. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Roman Woerner (se 1887): «Henrik Ibsen». München, Beck. Ibsen85-86, s. 12+15+18-19+21+23-25+31+33+35-37+40+4243+45+51-52+54+56+59+63-66+68-73+78+83-84+86-88. 

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 16.08.2019)

#Ibsen