Ibsenkalender - 1902 - Kristiania (del 1)

1902 - del 1

HI var vinteren 1902 (se bla brev fra Sigurd Ibsen referert mars 1902) periodevis/gjentatte ganger svært syk, og Christian Sontums (se 31.10.1851) legedatter Bolette (se 1892) fortalte at «vi var alle så engstelige hver gang nattelefonen ringte og far ble kalt ut». Selv om det er angitt at HI bare ble rammet av apoplektiske anfall (hjerneslag) i mars 1900 og igjen i 1901, er det ikke umulig at han kan ha hatt ytterligere et eller flere hjerneslag som kan forklare hans svekkede helsestand. Etter som HI ble svakere, begynte HI å ta sine daglige turer rundt i byen med hest og vogn (sammen med massøren Arnt Dehli, se 31.08.1900), om vinteren i slede. En dag hilste en høy mann til fots på dem. HI spurte hvem det var og fikk vite at det var professor Nansen (Fridtjof Nansen, se oktober 1891). Han sa at han ikke kjente noen professor Hansen. Dehli forklarte at navnet var Nansen. Dypt forbitret repliserte Ibsen at «Når jeg har sagt, at jeg ikke kjenner noen professor Hansen så gjør jeg det ikke.» Det var også på en av disse turene han (på ukjent tidspunkt) fikk øye på Hildur Andersen (se 30.07.1874) igjen. Han bad kusken stanse og holdt hendene over henne: «Velsigne deg, velsigne deg!» Det var hans siste møte med henne. Kusken, August Ranheim (1873-1958, norsk stadsvognmand) mintes langt senere (1950) at dikteren var langtfra noen munter og snakkesalig passasjer: «Jeg husker en gang jeg kjørte ham fra torget til hjemmet hans i Arbiens gate. Det var en riktig vinterkveld med full snøstorm. Da han gikk ut av sluffa, så han ut som en snømann. Hele det fine skjegget hans var helt nedsnødd og tiliset. Han sa aldri mer enn adressen. Han ga aldri drikkepenger som de andre.» HIs barberer, Carl A. Larsen (se 1898) fortalte bla (i 1938) flg: «I de siste år var han jo sengeliggende, men det merkeligste var at når jeg kom, var det ikke tale om at han vilde barberes i sengen. Og så sterk var han at kom sig op i slåbrokken. En annen idé han hadde var at han aldri vilde barberes i soveværelset, men bare i arbeidsværelset. Her lå det bestandig blyanter og papir fremme, men jeg så aldri at det var skrevet noget. I arbeidsværelset stod det også en globus, på den hadde Ibsen trukket op flere linjer, og så vidt jeg forstod på ham, var det en rute over de reiser som Peer Gynt hadde gjort i hans berømmelige verk. Han hadde forresten med det, doktoren, som han forlangte å tituleres for, at i de siste par årene gjentok han ofte linjer fra Peer Gynt og Lille Eyolf. De kom så umotivert at de likesom falt ham ut av munnen.» HI førte nok Larsen bak lyset ved å påstå at pilene på globusen var egenhendig inntegnet Peer Gynts reiseruter. Egentlig var de ulike metereologiske kulde- og varmfronter, havstrømmer og annet, som var trykket på globusen fra fabrikantens side. Anders Beer Wilse (se 1901) tar flere bilder av HI og Arnt Dehli i 1902. HISB15s18, Tidsskrift for Den norske legeforening (nr 11), 2006, s. 1499 (note 19) +1503 (note 4), Figueiredo, «Masken», s. 518, Ferguson, s. 450, Edvardsen, s. 297 (note 1) +321 (note 4+5), Peter Larsen, s. 182, F. Bull («Vildanden»), s. 48. 

(Ibsen og Arnt Dehli foran Nationaltheatret, av Wilse)

HI skriver brev (ført i pennen av Suzannah) til Den Gyldendalske Boghandel, med beskjed om at han ønsker at det «ærede Forlag underretter mig om naar der skal komme nye Oplag af mine Bøger og Oplagets Størrelse da jeg gjerne vil holdes ajour dermed -» Brevet er av SIB anført både under året 1898 («98?») og «ultimo desember» 1902, med tilleggsopplysning om at det kan ha vært skrevet «Slutten av året 1902?». En mulig bakgrunn for brevet kan være sammenslutningen av Den Gyldendalske Boghandel og Det Nordiske Forlag i 1903. Ved den anledning sluttet HIs fremste kontakt, August Larsen (se 18.09.1867), i forlaget. HI skriver også (iht SIB) brev både til Mentz Oliver Schulerud (1876-1931, norsk forfatter og farmasøyt) og Charles Neeld Salter (ukjent leveår, britisk? forfatter), begge tapt. Sistnevnte muligens en takk til Salter for å ha mottatt hans «The return of Chaos» (1897), evt hans manus «Ibsen and the Drama» som finnes i HIs private bibliotek/boksamling med et påklistret brev fra Salter. Manuset er oppskåret fra avsender. HI skriver sin signatur (usikkert om egenhendig, iht Ibsen85-86: «'Henrik Ibsen' skrevet med blyant på forsiden. Steilskrift, men kanskje falsk.») i Ove Rodes (se 03.10.1885) «Nationalgaven eller Den berømte Olding» (1902, København). Boken fantes (uoppskåret bortsett fra første 14 sider) med dedikasjon fra forfatteren i HIs private bibliotek/boksamling. Om Ibsen-plakett av HI, se 1895. HIS, SIB, HISB15s542, HISOT («Signaturer»), Ibsen85-86, s. 31+86.

2. opplag av «Fruen fra havet» av 28.11.1888 utgitt, København, Gyldendalske Boghandel, 1000 eksemplarer, HIs honorar 855 kroner. Figueiredo, «Masken», s. 613, HISB15s773, NBI.

«Lille Eyolf» av 11.12.1894 utgitt på polsk (1902?): «Maly Eyolf : tragedya w 3 aktach / Henryk Ibsen» ; przeklad H. z Seredynskich Kaweckiej (oversatt av Helena Kawecka, 1866-? polsk oversetter), Zloczów, Wilhelma Zukerkandla (Biblioteka powszechna, nr 374). NBI.

Rudolf Lothar (se 1899) utgir biografien «Henrik Ibsen», Leipzig, E.A. Seemann (og Berlin og Wien). Ibsen.nb.no (bla under oppførelse av «Et dukkehjem München referert 03.03.1880), NBI, Koht (bind II), s. 309.

Emil Schiff (se 02.04.1887) utgir posthumt «Aus dem naturwissenschaftlichen Jahrhundert: Gesammelte Aufsätze», Berlin, Reimer, om farmasi og legemidler, bla inneholdende artikkel referert 02.04.1887 («Die Medizin bei Ibsen»). «Digte» av 03.05.1871 oversatt til tysk (se også oktober 1902): «Gedichte» (Übertragen von L. Fulda), Neue deutsche Rundschau. Om Ludwig Fulda, se 14.04.1886. HIS, HIS (innledning til Digte, «Oversettelser»), NBI.

«Gengangere» av 13.12.1881 utgitt på bulgarsk: «Prizraci : drama» (Prěveli ot němski A. Jaranov i S.M. Kotljarevski, overs. fra tysk av A. Jaranov og Stefan Mladenov Kotljarevski, ukjent) Sofia, Sv. Sofija. Jaranov muligens Atanas Micov Jaranov, 1878-1964? bulgarsk forfatter og oversetter. HIS, HISB15s774, NBI.

«En folkefiende» av 28.11.1882 utgitt på rumensk: «Un duşman al poporului : piesă n 5 acte» (Traducere de Petre I. Sturdza, overs. av Petre I. Sturdza, ukjent), Bucuresti, Editura Libräriei «Universala» Alcalay & Co. (Biblioteca Penru Toţi, nr 288), og på engelsk (som i 1900): «An enemy of the people : play in five acts» (Ed. with an introduction by William Archer), London, Walter Scott. Om Archer, se 1878. HIS, HISB15s774, NBI.

Flg oversatt til russisk: «Vildanden» av 11.11.1884 (se også 19.09.1901): «Dikaja utka : drama v pjati dějstvijach» (Perev. dlja Moskovskago Chudožestvennago teatra, overs. for Moskva Kunstnerteater), Moskva, S. Skirmunt. «Et dukkehjem» av 04.12.1879: «Nora :

drama v 3 d.», Kiev, F.A. Joganson (Vseobščaja biblioteka). «Rosmersholm» av 23.11.1886: «Rosmerschol’m : drama v 4 d. / Genrik Ibsen» (per. E.E. Matterna i A.P. Vorotnikova; predisl. Ja.A. Fejgina, overs av E.E. Mattern, A.P. Vorotnikov og Ja.A. Fejgin), Moskva, S.

Rassochin. Om Mattern, Vorotnikov og Fejgin, se 1901. «Hedda Gabler» av 16.12.1890: «Gedda Gabler : drama v 3 d.», Kiev, F.A. Joganson (Vseobščaja biblioteka). «En folkefiende» av 28.11.1882: «Doktor Štokman (Vrag naroda) : drama v 5 dejstvijach». HIS, HISB15s774, NBI.

Flg oversatt til fransk: «Catilina» av 12.04.1850 og revidert mars 1875: «Catilina : drame en trois actes et en vers» (Traduit du norvégien par le Vicomte de Colleville et F. de Zepelin. Précédé d'une préface des traducteurs), Paris, Librairie Nilsson Per Lamm. Om Ludovic

Colleville og Fritz Zepelin, se 1895. «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873: «Empereur et

Galiléen / Henrik Ibsen (Traduction de Ch. de Casanove) 4éme èd. rev. et corr., Paris Stock

(Bibliothèque Cosmopolite, nr 5). Om Charles Casanove, se Bigault 01.11.1890. «Digte» av 03.05.1871: «Poésies complètes» (Traduites pour la première fois en français pa le Vicomte de Colleville et F. de Zepelin. Précédées d’une étude par les traducteurs et d’une notice biographique par G. Brandes). Paris, La Plume. Om Georg Brandes, se 25.04.1866. «Fru Inger til Østråt» av 31.05.-23.08.1857 og revidert 17.12.1874: «Madame Inger à Östraat : pièce historique en cinq actes» (Traduit du Norvégien d'après l'édition définitive de Copenhague par le Vicomte de Colleville et F. de Zepelin), Paris, Librairie Nilsson. «KongsEmnerne» av slutten oktober 1863 og revidert 10.11.1870 samt «Hærmændene på Helgeland» av 25.04.1858 og revidert 04.12.1873 (se også 04.05.1893): Les prétendants a la couronne; Les guerriers a Helgeland» (Henrik Ibsen : traduction Jacques Trigant-Geneste), Paris, P.-V. Stock (Nouv.ed.). Om Trigant-Geneste, se 04.05.1893. «Samfundets støtter» av 11.10.1877 sammen med «De unges Forbund» av 30.09.1869 (se også 1893): «Les soutions de la société; L'union des jeunes» (Traduction Pierre Bertrand et Edmond de Nevers), Paris, Stock (Bibliothèque Cosmopolite, nr. 4). Om Bertrand og Nevers, se september/oktober 1893. Om utgivelse av «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 på fransk, se 1895. HIS, HISB15s773, NBI.

Flg oversatt til italiensk: «Når vi døde vågner» av 19.12.1899: «Quando noi morti ci destiamo : epilogo drammatico in tre atti» (traduzione autorizzata, overs. ved Mario Buzzi, se 24.02.1899), Milano, Sonzogno (Biblioteca universale nr 288). «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873: «Imperatore e galileo : (Kejser og galilaer) : dramma di storia universale (in due parti)», Versione autorizza di Mario Buzzi, Milano, Treves. HIS («Oversettelser»), HISB15s477+773, NBI, GiuDamD, s. 266+ 284 (note27) +339.

Flg oversatt til spansk: «Bygmester Solness» av 12.12.1892: «Halvard Solness : drama en tres actos», Barcelona (Teatro antiguo y moderno, nr 1). «Når vi døde vågner» av 19.12.1899: «Despertaremos de nuestra muerte» (Versión castellana de Luis Ruiz Contreras, spansk versjon ved Luis Ruiz Contreras, 1863-1953, spansk forfatter, journalist, teaterkritiker, dramatiker og oversetter), Madrid, Ediciones de la Revista de Arte Dramático. HIS («Oversettelser»), HISB15s773+774, NBI.

A. Maynard Butler (ukjent) skriver bla om «Rosmersholm» av 23.11.1886 og «Hedda Gabler» av 16.12.1890 i artikkelen «A view of Ibsen» i Contemporary Review (nr 81), London. Burchardt, s. 136, NBI.

Hermann Bahr (se 1887) skriver om og anmelder oppførelser av Deutsches Theaters gjestespill i Wien 1900/1901 med «Gengangere» (se 21.04.1900), «John Gabriel Borkman» (se 28.04.1900) og «En folkefiende» (ukjent, men sannsynligvis den referert 11.05.1901) i

«Premieren : Winter 1900 bis Sommer 1901», München, Albert Langen. Gina Krog (se

12.01.1880) skriver om «Fru Inger til Østråt» av 31.05.-23.08.1857 og revidert 17.12.1874 (evt ukjent oppføring, muligens turné i Trondheim referert 18.10.1899) i Nylænde, Kristiania.

Adolf Stern (se 1872) publiserer artikkelen «Ibsens Weltanschauung» i Deutsche Monatsschrift : für das gesamte Leben der Gegenwart (nr 1), bla om «Brand» av 16.03.1866, «Peer Gynt» av 14.11.1867, «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873, «Fruen fra havet» av 28.11.1888, «Hedda Gabler» av 16.12.1890 og «Bygmester Solness» av 12.12.1892. Elise Aubert (se 03.07.1862) utgir memoarboken «Fra de gamle Prestegaarde», som skildrer møter med HI på prestegården i Lom i 1862 (se 03.07.1862) og i Stockholm 1877 (se 06. og 30.09.1877). HI omtalt i «Brev fra Julius Lange» (se 1868), P. Købke, København. Om Lange, se 1868. Se 05.04.1899 for oppføring av «Et dukkehjem» Hamburg. HIS, NBI.

Flg artikler/annet publisert: Ole Andreas Øverland (se 1884) utgir «Hvorledes P. Chr.

Asbjørnsen begynte som sagnfortæller», Kristiania, Det norske Aktieforlag, også om HI. Om Asbjørnsen, se sommer 1859. Robert Geyer (ukjent) utgir «Étude médico-psychologique sur le théâtre d’Ibsen», Paris, C. Naud, Maurice Beaubourg (1866-1943, fransk journalist, forfatter og dramatiker)  publiserer artikkelen «Rosmersholm et l’Ennemi du peuple» i La Plume, Paris, Lothar Brieger-Wasservogel (1879-1949, eg. Brieger, tysk forfatter og kunstkritiker) artikkelen «Ibsen als Satiriker» i Janus : Blätter für Litteraturfreunde (nr 2), Jauer (Jawor, Tyskland), Heinrich Zschalig (se 04.09.1889) diktet (om HI) «Huldigunsgrusz beim Anblick des Aetna in Taormina geschrieben» i samme tidsskrift, Sigismund Friedmann (1852-1917, tysk forfatter og professor i tysk litteratur) skriver om bla HI i «Das deutsche

Drama des neunzehnten Jahrhunderts in seinen Hauptvertreten : Bd. 1-2.», Leipzig (1902-1903), Illustreret Tidende (nr 25, 1902/03), København, publiserer artikkelen «Henrik Ibsen», Nation, New York, publiserer anmeldelse av Jens Braage Halvorsens (se 20.03.1888) «Bibliographical Information concerning Henrik Ibsen’s collected works», William Morton Payne (se januar 1891) artikkelen «Estimate of Ibsen» i The outlook, New York, G.H. Saintsbury (ukjent, men muligens George Edward Bateman Saintsbury, se 1895) artikkelen (om HI) «Literary prophets of the later 19th century» i Independent, New York, Richard M. Meyer (se 1898) publiserer artikkelen «Stein Philipp : Henrik Ibsen : zür Bühnengeschichte seiner Dichtungen, Berlin 1901» i Euphorion : Zeitschrift für Literaturgeschichte, Leipzig, en anmeldelse av boken referert 1901. Om Philipp Stein, se 1901. Georg Brandes (se 25.04.1866) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen und seine Schule in Deutschland» i «Deutsche Persönlichkeiten», München, Percy William Shedd (1870-? amerikansk forfatter) utgir «The Oceanides : poems and translations», New York, Grafton Press, inneholder også oversettelse av «Terje Vigen», «På vidderne» og andre av HIs dikt, samt diktet «To Ibsen» som er registrert særskilt, Edmund Gosse (se 16.03.1872) diktet «To Henrik Ibsen : poem» (muligens samme som referert 20.03.1902) i Atlantic Monthly, Boston, Knut Stangenberg (1871-1955, svensk tegner) utgir «Teater-gubbar», Stockholm, Geber, med karikaturer av skuespillere, bla Johanne Dybwad (se 12.02.1889), Julia Håkansson (se 28.10.1887) og August Lindberg (se 16.10.1878) mfl i Ibsen-roller, Gerrit Hulsman (1867-1958, nederlandsk teolog og predikant) publiserer artikkelen «Hendrik Ibsen» i Stemmen voor Waarheid en Vrede : evangelisch tijdschrift voor de protestantische kerken, Utrecht, Christian Brinton (1870-1942, amerikansk samler, kunstkritiker og kurator) artikkelen «Ecce Ibsen!», i Critic (nr 3), New York, med 21 illustrasjoner, hovedsakelig karikaturtegninger av HI, Vincenzo Mangano (ukjent) artikkelen «Progresso e civiltà nel pensiero di Nietzsche, di Ibsen e di Tolstoj : conferanza letta al Circolo univers. cattolico di Napoli il 17 febbraio 1901», Roma, Società Italiana Cattolica de Cultura Editrice. Om Friedrich Nietzsche, se 16.12.1890, om Lev Tolstoj, se 27.11.1888. Daniel Kilham Dodge (se 1892) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen» i MLN : Modern Language Notes (nr 3), Baltimore, en anmeldelse av «Henrik Ibsen : a critical biography / by Henrik Jaeger; from the Norwegian by William Morton Payne - 2. ed.». Om Henrik Jæger, se 13.12.1881, om Payne, se januar 1891. Oskar Walzel (1864-1944, østerriksk litteraturviter) utgir «Henrik Ibsen», Leipzig (Insel-Bürcherei, nr 25), August Lindberg (se 16.10.1878) publiserer artikkelen «Under Per Gynts-studiet» i «Skådespelarne ha ordet!», Stockholm, Bonnier, Georg Brandes (se 25.04.1866) utgir (på polsk) «Henryk Ibsen» (przez Jerzego Brandesa; z upowaznienia aut. przel. z oryg. Józefa Klemensiewiczowa), Lwów, B. Poloniecki. Maria Józefa Klemensiewiczowa, 1862-1938, polsk forfatter og oversetter. Edgar Steiger (se 1889) utgir (på russisk) «Novaja drama : Ibsen, Gauptman, Meterlink, Zuderman» (per. s nem. pod red. E. Solov’eva, Sankt-Petersburg, B.N. Zvonarev, Neue Deutsche Rundschau publiserer dikt av HI: «Ballerinnerungen» (Balminder) og «In der Bildegalerie» (I billedgalleriet), Olav Kringen (1867-1951, norsk journalist og pioner innen arbeiderbevegelsen) publiserer artikkelen «Den falske og den sande Ibsen» i SocialDemokraten (nr 173), Arne Løchen (se 1882) utgir «Søren Kierkegaard», Samtiden, Kristiania, også om Georg Brandes (se 25.04.1866) og HI. Om Kirkegaard, se 1847. Georges Leneveu (se 1894) utgir «Ibsen et Maeterlinck» (2. ed.), Paris, Société d’éditions littéraires (Libraire Paul Ollendorff). Om Maurice Maeterlinck, se 02.04.1894. William Herbert Carruth (1859-1924, amerikansk forfatter og dikter, professor i tysk språk og litteratur) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen» i Dial, Chicago, en anmeldelse av Henrik Jægers «Henrik Ibsen 1828-1888 : a critical biography» (se bla januar 1891), Ernst Sars (se sommer 1859) publiserer artikkelen «Noget om Bjørnson som ung mand» i Samtiden, Kristiania, også om HIs «Gildet på Solhaug» av 19.03.1856 og revidert 10.05.1883, «Brand» av 16.03.1866 og «Peer Gynt» av 14.11.1867, Dudley F. Sicher (ukjent) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen, hero as individualist» i Yale literary Magazine (nr 599), New Haven, Connecticut, om «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Gengangere» av 13.12.1881 og «En folkefiende» av 28.11.1882, August Ferdinand Robert Petsch (1875-1945, tysk germaniker og folklorist) utgir «Ibsens Brand : eine Erklärung des Werkes, zugleich eine Einführung in die Weltanschauung des Dichters», Würzburg, Frank’s Buchhandlung. Petsch’s bok fantes i HIs private bibliotek/boksamling, med dedikasjon fra forfatteren. Michele Longo (ukjent) utgir «SchillerIbsen : psicologia penale : studi di masnadieri di Schiller : Spedizione nordica : Hedda Gabler di Ibsen», Torino, Fratelli Bocca» bla om «Hedda Gabler» av 16.12.1890 og «Hærmændene på Helgeland» av 25.04.1858 og revidert 04.12.1873. Om Friedrich Schiller, se 1847. Arthur Seidl (1863-1928, tysk forfatter og dramaturg) publiserer «Zum Problem: Henrik Ibsen» i Kunst und Kultur : aus der Zeit - für die Zeit - wieder die Zeit!, Berlin, Schuster & Loeffler, bla om «Rosmersholm» av 23.11.1886, «Lille Eyolf» av 11.12.1894 og «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896, Francisque Sarcey (se 02.06.1890) publiserer artikkelen «Ibsen» som del av kapittelet «Les étrangers» i Quarante ans de théâtre, Paris, med tidligere anmeldelser av oppføring av «Gengangere» (se 02.06.1890), «Vildanden» (se 04.05.1891), «Fruen fra havet» (se 19.12.1892), «Bygmester Solness» (se 04.04.1890), «Et dukkehjem» (se

23.04.1894), «Samfundets støtter» (se 29.06.1896), «Peer Gynt» (se 16.11.1896), og «John Gabriel Borkman» (se 15.11.1897), Vilhelm Andersen (se 1894) publiserer artikkelen

«Teatrene : Foraaret 1902» i Tilskueren, København, bla teateranmeldelse av oppføring av

«Hedda Gabler» København referert 11.01.1902 og «En folkefiende» København referert

06.02.1902, Rudolf Sokolowsky (se 09.01.1898) artikkelen «Henrik Ibsens Römerdramen» i

Euphorien : Zeitschrift für Literaturgeschichte, Leipzig, om «Catilina» av 12.04.1850

(revidert mars 1875) og «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873, Arthur Edmund Spender (1871-1923, engelsk forfatter, mulig samme Spender som anført under 1896) artikkelen «Actors and dramatists» i Two winters in Norway, bla anmeldelse av oppføring av «Når vi døde vågner» Kristiania referert 06.02.1900, om «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 (revidert 10.11.1870) og om HI, Alfred Nathansky (se 1900) publiserer artikkelen «Zu Ibsens

'Kronprätendenten'», om «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 og revidert 11.10.1870 (fra et skoleprogram fra Cernauti, Ukraina) i Xenia Czernoviciensia, Czernovicilis, R. Eckhardti, Rudolf Bernauer (1880-1953, østerriksk operette-librettist, skuespiller, teaterdirektør, filmregissør og manusforfatter) utgir parodien «Nora, letzter Akt, letzte Scene : in der Bearbeitung von Frank Wedekind, Maeterlinck, Georg Hirschfeld, Alexandre Bisson, Josef Lauff / anempfunden von Rudolf Bernauer», Berlin, fem varianter av slutten på «Et dukkehjem» av 04.12.1879 skrevet i stilen til fem samtidige dramatikere, Walter Leighton (ukjent) publiserer artikkelen «Ibsen’s 'Peer Gynt'» i Arena, Boston (ukjent om oppføring eller utgivelse av 14.11.1867), Nina Hagelberg (ukjent, muligens født 1850) utgir «IbsenStudier» i «Dramaturgiske Essays», København, en sammenligning av utvalgte scener fra «Brand» av 16.03.1866, «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 og revidert 10.11.1870, og «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896. Hagelberg bok fantes (uoppskåret, også sidene om HI) i HIs private bibliotek/boksamling, med dedikasjon fra forfatteren. Ägid Raiz (ukjent leveår, østerriksk forfatter og professor) publiserer artikkelen «Über das Symbol und die Symbolik in H. Ibsens Dramen» i Jahresberichte des Landesgymnasiums zu Pettau (nå Ptuj, Slovenia), om bruk av symbol og symbolikk i HIs dramaer «Peer Gynt» av 14.11.1867, «Catilina» av 12.04.1850, «Brand» av 16.03.1866, «Gengangere» av 13.12.1881, «Vildanden» av 11.11.1884, «Rosmersholm» av 23.11.1886, «Fruen fra havet» av 28.11.1888, «Bygmester Solness» av 12.12.1892, «Lille Eyolf» av 11.12.1894 og «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896, oppføring av «En folkefiende» Berlin (sannsynligvis en referert 11.05.1901) anmeldt av Hjalmar Julius Bergstrøm (1868-1914, dansk forfatter) i Politiken, København, Jenő Péterfy (se 1887) utgir «Ősszegyüjtőtt munkái ; 2» (Samlede verker), Budapest, Franklin, bla inneholdende artikkelen «Két norvég dráma» av 1887, Thomas Krag (se 16.11.1894) publiserer artikkelen «Ibsen-Fortolkning paa Scenen : et Bidrag til Forstaaelse, belyst ved 'Vildanden'» i Teatret, København (1901-1902). HIS, NBI, Ibsen8586, s. 65+85, Davidsen, s. 90 (note 105), Ystad, s. 136+170.

Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private bibliotek/boksamling: Jenny Blicher-Clausen (se

1894): «Farbror Frans». En stilfærdig Historie. København, Nordiske Forlag. Edvard Brandes (se 01.12.1874): «Udenfor Loven». Skuespil. København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret til side 124 + siste par sider. Gustaf af Geijerstam (se 20.09.1883): «Nils Tufvesson och hans moder». Bonderoman. Stockholm, Gernandt. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 20 sider. Gustaf af Geijerstam (se 20.09.1883): «Skogen och sjön». Berättelser. Stockholm, Bonnier. Laurits Peter Jensen Vorslund Kjær (1852-1932, dansk forfatter): «Dagbogen». Dikt. København. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første par sider. John Paulsen (se 05.08.1876): «Den lille fru Thea». Fortælling. København, Gyldendal. Knud V. Rosenstand (1867-1937, dansk forfatter): «Jørgen Fang». Barndomsaar og Brydningstid. København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret. Johan Martinus Nielsen Skjoldborg (1861-1936, dansk forfatter): «Gyldholm». Arbejderroman. København. Boken i biblioteket er oppskåret. Edvard Søderberg (se 1900): «Den evige Higen». Arvid Anselms historie. København, Gyldendal. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Fra samme forfatter: «Oprøret». Et Socialdrama. København. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første og siste par sider. Magdalene Thoresen (se 07.01.1856): «Signes Historie». København, Det nordiske Forlag. Med dedikasjon fra forfatteren til Suzannah Ibsen. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Otto Ernst (1862-1926, eg. Otto Ernst Schmidt, tysk dikter og forfatter): «Die Gerechtigkeit». Komedie. Leipzig. Boken i biblioteket er uoppskåret. Georg Hirschfeld (se 1895): «Freundschaft». Novelle. Berlin, Fischer. Med dedikasjon fra forfatteren. Av samme forfatter: «Der Weg zum Licht». Ein Salzburger Märchendrama in vier Akten. Berlin, Fischer. Med dedikasjon fra forfatteren. Martin Langen (ukjent): «Geben und Nehmen». Skuespill. München, Albert Langen. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Christian Morgenstern (se 1897): «Und eben rundet sich ein Kranz». Berlin, Fischer. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Otto Oertel (se 1901): «Der Volksgraf». Drama. Dresden, Grumbkow. Boken i biblioteket er oppskåret. Albert Polzin (1877-1905, tysk lærer og forfatter): «Erik Gollmann». Skuespill. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Coralie Castelein (ukjent): «Vies d’amor». Poèmes en prose, Bruxelles. Boken i biblioteket er uoppskåret. Ernest Crosby (se 1898): «Swords and plowshares». New York, Funk & Wagnalls. Med dedikasjon fra forfatteren. Takelhi Kitalato (ukjent): «Sakuro Sogo». Drama, Leipzig. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Dimitri Meresjkovski (1866-1941, eg. Dmitryij Sergejevitsj Merezkovskij, russisk forfatter, dikter, religiøs tenker og litteraturkritiker): «Kristus och antikrist». Bind 1: Gudarnas död. Julianus Affälling. Oversatt fra russisk av E. Weer. Stockholm. Med dedikasjon fra forlaget (Hugo Gebers Förlag). Boken i biblioteket er oppskåret. «The Critic». Hefte nr 3. Heftet har en lang artikkel om HI. Bare artikkelen om HI er oppskåret, ellers uoppskåret. Clara Bergsøe (se 04.01.1870): «Camilla Collett». Et Livsbillede. København, Gyldendal. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania): «Festskrift i Anledning af Bjørnstjerne Bjørnsons 70 Aars Fødselsdag». København, Gyldendal. Festskriftet i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 8 sider. «Carl Johans förbundets handlingar för åren 1899-1902». Uppsala. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. «Skrifter udg. af Videnskabsselskabet i Christiania, 1901». Hist.fil.klasse. Hele årgang. Boken i biblioteket er uoppskåret (stort sett). Elver Strömberg (ukjent, muligens Elvert Vilhelm Strömberg, 1871-1963, svensk lektor): «Studia in panegyricos veteres latinos». Uppsala. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret. Carl Th. Sørensen (se 1871), Jens Kraft Peter Ludvig von Pontoppidan (1841-1938, dansk offiser), W.V. Zepelin (ukjent leveår, dansk oberst) og Victor Dalhoff-Nielsen (1853-1923, dansk offiser): «Nogle officerers indlæg i Niels Kjelsen-striden». Artikler fremkomne i dagspressen. Samlede af en officer. København. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Annie Besant (se 1901): «Esoterisk Kristendom eller de mindre Mysterier». (Paa dansk ved F. Lexow). København, Teosofisk Samfunds Danske Forlag. Tilsendt av Herm. Thaning på forlagets vegne. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 48 sider. Alphons Fontanella (ukjent): «Schönheit, Scham und Liebe in Haushalte der Natur». Sarajevo, Verlag von J. Studnicka & Co. 2 eksemplarer. Første med dedikasjon fra forfatteren, uoppskåret bortsett fra første 8 og siste par sider. Siste eksemplar i biblioteket er uoppskåret. Prosper Ramon (ukjent): «Mes tournées commercials aux pays scandinaves». Paris. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra spredte enkeltsider. Umano (muligens Gaetano Meale, 1858-1927, italiensk dommer): «Teatro Nuovo». Drammelodico. Milano. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 25 og siste 10 sider. Ibsen85-86, s. 14-15+19-20+23+29+31+33-36+39+41-44+48+51+52+55+60-61+63+74+76+80+85+88.

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 26.08.2019)

#Ibsen