Ibsenkalender - 1903 - Kristiania (del 1)

1903 - del 1

HI skriver brev (ført i pennen av Suzannah) til Jacob Hegel (se 02.07.1870): «Dr. Henrik Ibsen takker for Regnskabet og beder sig tilsendt det staaende Beløb - -». Beløpet er ikke kjent. HIS har også anført tre brev (som skrevet på «1900-tallet»), hvorav ett brev til Lorentz Dietrichson (se 01.01.1904), og ett til Gustav Thomassen (se 19.02.1905). Det tredje (skrevet etter 1902, min utheving) er et brev til Bjørn (se 26.10.1883) og Ingeborg Bjørnson (se Aas 01.03.1885), ført i pennen av Suzannah: «Dr. Henrik Ibsen ønsker Theaterchef Bjørnson og frue - et godt Aar, og takker for al Opmærksomhed. -». I 1903 hadde Sigurd Ibsen (se 23.12.1859) bedt Halvdan Koht (se mars 1898) om å stå for utgivelsen av farens brev (se primo november 1904 om utgivelsen). I den forbindelse besøkte Koht HI høsten 1904 i Arbins gate. HI var imidlertid så redusert at lite kom ut av møtet, som var det eneste som fant sted mellom dikteren og hans viktigste biograf. Koht fortalte at arbeidet med brevsamlingen var vanskelig, siden Sigurd ville stryke alt som kunne støte mennesker som ennå levde. HIS, HISB15s544+545, Figueiredo, «Masken», s. 518+642. 

HISOT («Signaturer») har to anføringer merket «Udatert (1903?)»: «7 skriftprøver av signatur (etter slagtilfellene»), og «9 skriftprøver av signatur (etter slagtilfellene»). HISOT («Fotografier») har tilsvarende «Udatert (1903?)» anført: «Signatur på fotografi». 

3. opplag av «Gengangere» av 13.12.1881 (også utgitt i «Folkeutgaven», bind 6, 1899) utgitt, København, Gyldendalske Boghandel. 1000 eksemplarer, HIs honorar 1870 kroner. HISB15s775, NBI. 

Supplementsbind (bind 10) til HIs «Samlede værker» (se medio desember 1902) anmeldt av Nils Axel Fredrik Erdmann (1860-1948, svensk forfatter og kritiker) i Nordisk tidskrift för vetenskap, Stockholm. Olaf A. Holms (se 1874) bok «Kristus eller Ibsen?» (se 1893) oversatt og utgitt på tysk («Christus oder Ibsen? : alte oder neue Weltanschauung?») av H. Hansen (muligens Harald Hansen referert 06.12.1882), Hamburg. HIS, NBI. 

Georg Brandes (se 25.04.1866) utgir «Samlede Skrifter. Trettende Bind», København, Gyldendal, (utkom i hefter, forelå komplett sannsynligvis oktober 1903) bla med opptrykk av artikkel referert 14.09.1885. I&B, s. 355. 

John Paulsen (se 05.08.1876) skriver om bla HI i «Erindringer. Siste Samling», København, Gyldendal. Paulsens bok fantes (oppskåret fra forlaget) i HIs private bibliotek/boksamling, med dedikasjon fra forfatteren til Suzannah Ibsen. Pehr Staaff (se 31.01.1885) utgir «Satirer : urval», Stockholm, bla inneholdende artikkel om HI referert 18.04.1898. Johan Hertzbergs (se 1898) artikkel «Henrik Ibsen som tragiker» av 1898 gjengitt i Frogner høiere almenskole : aarsberetning for 1901-02 og 1902-03, Kristiania. Albert Hellen Lindgren (se 22.08.1883) utgir «Henrik Ibsen i hans lifskamp och hans verk», Stockholm, Wahlström & Widstrand. Lindgrens bok fantes (uoppskåret) i HIs private bibliotek/boksamling, med dedikasjon fra forfatteren. HIS, NBI, Ibsen85-86, s. 70+72. 

«Brand» av 16.03.1866 utgitt på polsk: «Brand : poemat dramatyczny» (Przeklad N.M.J.), Warszawa, Stefana Dembego. «Peer Gynt» av 14.11.1867 utgitt på ungarsk: «Peer Gynt : drámai költemény» (fordította Sebestyén Károly, oversatt av Károly Sebestyén, 1872-1945, ungarsk litteraturhistoriker, lærer, kritiker, oversetter og filosof), Budapest, Franklin (Magyar könyvtár). HIS, HISB15s775, NBI. 

«Hedda Gabler» av 16.12.1890 utgitt på engelsk: «Hedda Gabler : a drama in four acts» (Translated from the Norwegian by Edmund Gosse, Theatre ed.), London, Heinemann (Dramatic literature). Iht NBI er forlaget W.H. Baker. Om Gosse, se 16.03.1872. HIS («Oversettelser»), NBI. 

Flg utgitt på spansk/kastiljansk: I serien Teatro antiguo y Moderno utgir Libreria de Antonio López, Barcelona: «Brand» av 16.03.1866: «Brand (Fuego) : poema drámatico en cinco actos» (Version castellana y prólogo de Pedro Pellicena, ukjent, nr 10). «Samfundets støtter» av 11.10.1877: «Los puntales de la sociedad : drama en cuatro actos» (Version española de José Farrán y Mayoral, nr 3), spansk overs. ved José Farrán y Mayoral (1883-1955, spansk forfatter, oversetter og redaktør). «En folkefiende» av 28.11.1882: «Un enemigo del pueblo : drama en cinco actos» (Versión española de C. Costa y J.M. Jordá, nr 4), spansk ved C. Costa og J.M. Jordá (se 14.04.1893 for begge). «Et dukkehjem» av 04.12.1879: «Casa de muñeca : drama en tres actos (Version castellana de A.P., nr 7), kastiljansk versjon ved A.P. «De unges Forbund» av 30.09.1868:  «La unión de los jóvenes : comedia en cinco actos»  (Versión castellana de A. Palau y Dulcet, nr 8), kastiljansk versjon ved Antonio Palau y Dulcet (18671954, spansk bokhandler, bibliograf, kulturhistoriker. «Vildanden» av 11.11.1884: «El pato silvestre : drama en cinco actos» (Version castellana de Manuel M. Blanquè y Puig, nr 11), kastillansk versjon ved Manuel M. Blanquè y Puig (ukjent). «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873: «Emperador y galileo» (Traducción de Eusebio Heras, oversettelse ved Eusebio Heras, se 1890), Valencia, F.Sempere. «Gengangere» av 13.12.1881 i to utgaver (én sammen med «Hedda Gabler» av 16.12.1890): «Los espectros; Hedda Gabler; El Maestro Solness» (Traducción de A. López White, overs. ved Antonio López White, ukjent), Valencia, F. Sempere (det er feil på tittelbladet, «Bygmester Solness» er ikke med), og: «Los espectros : drama de familia, dialogado, en tres actos» (Traducido de los originales alemán y noruego por el Pompeyo Gener con un prólogo del mismo que versa sobre la cuestión de la herencia patológica, overs. fra tysk og norsk av Pompeyo Gener, som også har skrevet forord om spørsmålet om patologisk arvelighet), Barcelona, Maucci. Pompeyo Gener, 1848-1920, eg. Pompeyo Gener Babot, også kjent som Peius, spansk journalist, essayist, dramatiker og nasjonalist. Pellicena (se over), oversatte også «Fru Inger til Østråt» av 17.12.1874 i ukjent år: «La castellana de Ostrat : drama histórico en cinco actos», Traducción de Pedro Pellicena, Madrid, Mundo Latino. HIS, HIS (Innledning til «Fru Inger til Østråt», 2. versjon, derunder «Oversettelser»), HISB15s775, NBI. 

Flg utgitt på fransk i nye utgaver: «Peer Gynt» av 14.11.1867: (4. utgave) «Peer Gynt : poème dramatique en cinq actes» (Traduit du norvégien, avec l'autorisation de l'auteur et précédé d'une préface par le Comte Prozor), Paris, Perrin. «Gengangere» av 13.12.1881: «Les revenants : drame familial en trois actes» (2. éd. Traduit par Rodolphe Darzens), Paris, P.V. Stock. «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896: «Jean-Gabriel Borkman : drame en quatre actes» (Traduit avec l’autorisation de l’auteur et précédé d’une préface par le comte Prozor, 3e éd.), Paris, Perrin. «Kjærlighedens komedie» av 31.12.1862: «La comèdie de l'amour : pièce en trois actes et en vers» (Traduite du norvégien par le vicomte de Colleville et Fritz de Zepelin, Nouv. éd.), se også 1896. Ny (3. utgave) fransk utgave (se også 1895) av «Brand»  også utgitt: «Brand : poème dramatique en 5 actes» (Traduit avec l'autorisation de l'auteur et précédé d'une préface par le comte Prozor), Paris, Perrin. Om Moritz Prozor, se 21.04.1887. HIS, NBI. 

«Polnoe sobranie sočinenij» (Perevod s datsko-norvežskago A. i  P. Ganzen) («Samtlige verker» av HI, bind 5) oversatt fra dansk-norsk til russisk av Anna og Peter Hansen (om Anna se Vasilijeva 20.12.1896, om Peter se 20.07.1870) og utgitt, Moskva, Izd. S. Skirmunta (se også 1904, 1905 og 1906): «Samfundets støtter» av 11.10.1877: (Stolpy obščestva), «Et dukkehjem» av 04.12.1879 (Kukol’nyj dom), «Gengangere» av 13.12.1881 (Prividenija) og «En folkefiende» av 28.11.1882 (Vrag naroda). «Fruen fra havet» utgitt på russisk (2. utgave, se også 1901): «Ženščina s morja : pjesa v 5 d.» (perevod E. E. Matterna i A. P. Vorotnikova, oversettelse ved E.E. Mattern og A.P. Vorotnikov, se 1901), Moskva, Rus. chud. tip. Kornatovskogo. HIS, HISB15s775, NBI. 

Se 05.04.1899 for oppføring av «Et dukkehjem» Hamburg, og 22.04.1898 om oppføring av «Hedda Gabler» Wien. 

Flg artikler/annet publisert: Hans Jürgensen (ukjent) publiserer doktoravhandlingen «Henrik Ibsens Einflüss auf Hermann Sudermann : Inaugural-Dissertation zur Erlangung der philosophischen Doktorwürde», Vorgelegt der philosophischen Fakultät der Universität Lausanne, Heilbronn a. N., Otto Weber. Om Sudermann, se 11.02.1890. Jessie Bröchner (se 06.03.1899) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen : a biographical sketch» i Book-Lover, New York (se også august 1903), Nunzio Esperio (ukjent) artikkelen «Henryk Ibsen nel LXXV anniverzario» i Vita ed Arte, Firenze, Émile Faguet (se 30.05.1890) artikkelen «Symbolism in Ibsen’s dramas» i The International Monthly, Burlington (Vermont), artikkelen «Henrik Ibsen» publisert i artikkelen Blächer für Bücherfreunde (nr 5), Leipzig, Gustav Wolff (1865-1941, tysk-sveitsisk psykiater) utgir foredraget (bla om HI) «Psychiatrie und Dichtkunst : ein Vortrag», Wiesbaden, Richard M. Meyer (se 1898) publiserer (se også 1901) bibliografien «Ibsenlitteratur» i Euphorion, Bamberg, Kurt Eisner (se 1897) publiserer artikkelen «Der junge Ibsen» i Sozialistische Monats-Hefte, Berlin, Agnes Mary Elliott (1877-? muligens født i England) utgir bibliografien «Ibsen : a contemporary bibliography», Pittsburgh, Carnegie Library, James Huneker (se 21.02.1902) publiserer artikkelen «Ibsen» i ukjent medium, Gerrit Hulsman (se 1902) utgir «Karakters en Ideeën», Haarlem, bla inneholdende artikkelen «Henrik Ibsen», Luigi Arnaldo Schiavi (ukjent) utgir «Ibsenia : studio su Ibsen e le sue opere», Roma, Calzone-Villa. Schiavis bok fantes i HIs private bibliotek/boksamling. I. («Bukva») Vasilevskij (sannsynligvis Ippolite (Hippolyte) Fedorovich Vasilevskij, 1850-? russisk journalist, skrev under psedonymet «Bukva» = brev) publiserer artikkelen «U Genricha Ibsena : [Iļ-II» (Hos Henrik Ibsen) i Teatr i iskusstvo (nr 51 og 52), Moskva (?), Jenny Blicher-Clausen (se 1894) utgir «Den sidste Hauge : Violin : anden del», København, Det nordiske forlag, bla inneholdende et dikt om HI («Den, som fanget har i Ord»), Hemmet (nr 17), Stockholm, publiserer artikkelen «Tre ny [sic] skandinavister : II.: Henrik Ibsen», og tidsskriftet skriver også om opprinnelsen til familien til HI (i nr 48), Emily Constance Cook (1857-1903, født Baird, engelsk forfatterinne) utgir «From a woman's note-book : studies in modern girlhood, and other sketches», London, George Allen, bla med artikkelen «Ibsen and the morbid taint», Károly Erdélyi (1859-1908, ungarsk litteraturforsker, professor og oversetter) publiserer diktet «A dunnalúd» (oversettelse av HIs dikt «Ederfuglen», se 27.04.1851 og 03.05.1871, også oversatt før i Magyar Salon, se 1891) og artikkelen «Ibsen Henrik» i Magyar Szemle, Budapest, diktet «A hattyú» (oversettelse av HIs dikt Svanen, se 12.01.1851) publisert i Zenevilág, Budapest, (også oversatt før i Budapesti Napló, se 1900), Jövendö, Budapest, diktet «Madárdal» (oversettelse av et av HIs dikt, muligens «En fuglevise» av 14.03.1858), Emanuel Lešehrad (1877-1955, tsjekkisk forfatter, poet, dramatiker, kritiker og oversetter) utgir «Ideje a profily», Praha, E. Weinfurter, om Edvard Munch (se desember 1894), Arne Garborg (se 30.10.1873), Stanislaw Feliks Przybyszewski (1868-1927, tysk-polsk forfatter) og HI, Robert Žejer (ukjent) utgir «Geroi Ibsena s psichiatričeskoj točki zrenija» (Ibsens karakterer fra et psykiatrisk synspunkt), Moskva, Tip. A.P. Volkova, Rudolf Lothar (se 1899) utgir «Genrich Ibsen / Rudol'f Lotar ; per. co 2 nem. izd. O.A. Volkenstejn», St. Petersburg, O.N. Popova (Obrazovatel'naja biblioteka : ser. 5 ; 1), artikkelen «Henrik Ibsen, Gerchart Gauptman : s port. G. Ibsena i G. Gauptmana» (også om Nobelprisvinneren Gerhart Hauptmann, se 09.01.1887) publisert i «Aforizmy, paradoksy i izbrannye mysli inostrannych pisatelej», Moskva, Tip. A.V. Vasil’eva, Mór Kende (ukjent leveår, ungarsk lege) publiserer artikkelen «Ibsen drámáinak főbb alakjai psycho-pathologiai világításban» (De viktigste formene for HIs dramaers psyko-patologiske belysning(?)) i Budapesti Orvosi Újság, Budapest, Otto Borchsenius (se 17.02.1870) artikkelen «Ibsen som klassiker» i Aftenposten (nr 162), Social-Demokraten (nr 67), Kristiania, artikkelen «Ibsen 75 aar», Gabriel Trarieux (se 23.06.1896) artikkelen «Bjornson, Ibsen et la France» i Pages libres (nr 106), Paris, Artur Brausewetter (1864-1946, eg. Arthur Friedrich Leon Brausewetter, psevdonymer Arthur Sewett og Friedrich Leoni, tysk prest og forfatter) artikkelen «Ibsen und das religiöse Problem» i Beilage zur Allgemeinen Zeitung (nr 137), Leipzig, Viktor Cholnoky (1868-1912, ungarsk forfatter, journalist og oversetter) artikkelen «Ibsen» i Magyar Genius, Budapest, Ernő Salgó (se 1896) artikkelen «Ibsen» i Jövendő, Budapest, Hans Aanrud (se 27.09.1890) artikkelen «Jonas Lie» (om Lie, se vår 1851) i Samtiden (nr 25), Kristiania, også om HIs «Et dukkehjem» av 04.12.1879, Gerhard Schjelderup (se 06.04.1887) artikkelen «Edvard Grieg» (om Grieg, se 24.12.1865) i Samtiden (nr 16), Kristiania, også om HIs «Peer Gynt» av 14.11.1867, Per Thorsen Aasmundstad (1839-1920, norsk bonde) artikkelen «Per Gynt : (Gjynt) : (segner o. a. som Per Aasmundstad hev samla og skrive. paa Kvikne-maal)» i Syn og Segn, Kristiania, om modellen til «Peer Gynt» av 14.11.1867, Karl M. Brischer (muligens Karl M. Brischar, 1881-1920, østerriksk kritiker og forfatter) artikkelen «Ibsens 'Brand' und Goethes 'Faust'» (om Johan Wolfgang von Goethe, se 1847) i Neue Bahnen, Wien, Eugen Zabel (se 05.02.1878) utgir «Zur modernen Dramaturgie : Studien und Kritiken über das ausländische Theater : Bd. 2.», Oldenburg, bla inneholdende artikkelen «Ibsens Jugenddramen und John Gabriel Borkman», han utgir også «Zur modernen Dramaturgie : Studien und Kritiken aus alter und neuer Zeit.», Oldenburg, Leipzig, bla inneholdende artikkelen «Das letzte Drama Henrik Ibsens» (om «Når vi døde vågner» av 19.12.1899), Paul Goldmann (1865-1935, østerriksk journalist, publisist, forfatter og oversetter) utgir «Die 'neue Richtung' : polemische Aufsätze über Berliner Theater-Auffürungen.», Wien, bla inneholdende artikkelen «Die 'Wildente' von Henrik Ibsen», en anmeldelse av oppføring av «Vildanden» Berlin referert 19.10.1901, Scenisk Konst, Stockholm publiserer artikkelen «Fru Ragna Wettergreen som Helena i 'Keiser och Galilæer'», med scenebilde av henne (om Wettergreen, se 15.01.1895) i denne rollen (sannsynligvis ifb oppføring Stockholm referert 20.03.1903), Károly Sebestyén (se innledningsvis 1903) publiserer artikkelen «Peer Gynt» (ukjent om oppføring, utgivelse av 14.11.1867 eller egen oversettelse) i Magyar Közélet (nr 1), Budapest. NBI, Koht (bind II), s. 306, Ibsen85-86, s. 87. 

Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private bibliotek/boksamling: Didrik Grønvold (se 1876): «Mod høst». Skuespill. Bergen, Giertsen. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Gunnar Heiberg (se 30.12.1878): «Kjærlighed til næsten». Komedie. København, Gyldendal. Priset: 2,50. Boken i biblioteket er oppskåret. Harald Jacobson (se 23.04.1899): «Astrar». Dikt. Stockholm, P. E. Nilsson. Med dedikasjon fra forfatteren + anmodning om dom og trøst. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra 16 første sider. Mikael Lybeck (se 1889): «Dikter». Tredje samling. Stockholm, Bonnier. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra innholdsfortegnelse. Ikke engang oppskåret der det står et dikt til HI. Axel Møller Mørch Steenbuch (1856-1935, dansk forfatter og sakfører): «Chefen». Skuespil. København. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 56 og siste 7 sider. Anders Stilloff (1866-1941, norsk forfatter, dramatiker, journalist, redaktør og teateranmelder): «Strid». Skuespil. Kristiania, Kristiansund. Boken i biblioteket er oppskåret. «Iphigenie vor Mykenä». Jena. Med dedikasjon fra forfatteren (Lachse?). Boken i biblioteket er oppskåret. Marie Itzerott (1857-? tysk forfatter): «Nora oder über unsere Kraft». Skuespill, Strasbourg, Heitz. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 4 og siste 8 sider. Ulrich Wilhelm Züricher (1877-1961, sveitisk maler, grafiker og forfatter): «Der erste Mai». Zürich. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første par sider. Horats (se vår 1850 Christiania): «Lyriske Digte». Oversatt til dansk av Vilhelm Andersen (se 27.09.1896). København, Gyldendal. Boken i biblioteket er uoppskåret. «Reclam’s Universum». Hefte 13 (1897-1898). Heftet har artikkel om HI. Delvis oppskåret. Charlotte Helene Frederikke Bournonville (1832-1911, dansk operasanger og skuespiller, datter av August Bournonville, se 1848): «Erindringer fra Hjemmet og fra Scenen». København, Gyldendal. A. Fridman: «Electricitet og Magnetisme som helbredelsesmiddel, samt lidt om Ansigts- og Haarpleie». Kristiania. Vedlagt lapp som viser at skriftet er tilsendt. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Aage Hermann Kohl (1877-1946, dansk forfatter): «Kunst - Et Nødraab». København. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret. Gerhard Schjelderup (se 06.04.1887): «Edvard Grieg og hans værker». København. Boken i biblioteket er delvis oppskåret til side 105. Helene Thaarup (se 1900): «Om Georgianismen». Socialdemokratiets fredelige Afløser. København. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret. Achille Jules de Gaultier (1858-1942, fransk forfatter og filosof): «La fiction universelle» (Med langt kapittel om Ibsen). Boken i biblioteket er uoppskåret (defekt). Alfred Kerr (se 09.01.1887): «Herr Sudermann, der D .. Di .. Dichter». Ein kritisches Vademecum. Berlin, Verlag Helianthus. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 25 og siste 12 sider. Catulle Mendès (se 29.03.1898): «Le mouvement poétique français de 1867-1900». Paris, Imprimerie Nationale. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første par sider og innholdsfortegnelse til slutt. Yogi Ramacharaka (psevdonym for William Walker Atkinson, 1862-1932, amerikansk advokat, forretningsmann, forlegger og forfatter): «The Hindu-yogi». Science of breath. New York. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Emil Reich (se 1891): «Henrik Ibsens Dramen». Zwanzig Vorlesungen gehalten an der Universität Wien. Dresden, Leipzig, E. Person’s verlag. Ibsen85-86, s. 21-

22+27+34+42+46+51+58+61+64+69+73+75+80+82+84-86. 

Januar. Skriver brev (ført i pennen av Suzannah) til Valdemar Vedel (se 04.05.1888): «Dr. Henrik Ibsen overlader gjerne 'Tilskueren' Offentliggjørelsen af de utrykte Digte; Honoraret overlades Redaktionens Skjøn.» Brevet gjaldt publisering/trykking av ni av HIs ungdomsdikt (se februar 1903) i Tilskueren, København. Iht utkast til svarbrev fra Vedel (datert 

01.02.1903) skulle HI få 100 kroner, han beklaget at han ikke kunne betale mer. HISB15s542.

08.01 (to) Aftenposten (nr 16) publiserer artikkelen «Ibsens verker : Supplementsbindet», en anmeldelse av supplementsbindet (bind 10) til HIs «Samlede værker» (se medio desember 1902) og om den tyske utgaven (se bla mars 1898 og desember 1902). NBI.

09.01 (fr) Edmund Gosse (se 16.03.1872) publiserer artikkelen «Ibsen’s last leaves» i Times Literary Supplement, London, en anmeldelse av supplementsbindet (bind 10) til HIs «Samlede værker» (se medio desember 1902). NBI.

12.01 (ma) Signaturen «Cosmos» publiserer artikkelen «Aut Ibsen aut nihil» (enten Ibsen eller intet) i Sun, New York, kritisk om HI som dramatiker. NBI.

13.01 (ti) «Et dukkehjem» (Nora, oder: Ein Puppenheim) av 21.12.1879 oppført på Herzogliches Interims-Hof-Theater Braunschweig. Edmund Kunath (ukjent) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Lotte Sarrow (1877-1900-tallet, tysk skuespillerinne og danserinne) gjestepilte i rollen som «Nora». Oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877). «Gengangere» (Kísértetek) av 20.05.1882 oppført av Monory Sándor társulata i Sombor (Zombor), Serbia (tidligere Ungarn). Også oppført 19.02.1903 i Senta (Zenta), Serbia (tidligere Ungarn), og 11.03.1903 i Opština Bečej (Óbecse), Serbia (tidligere Ungarn). Artúr Somlay (1883-1951, ungarsk skuespiller og lærer) spilte i rollen som «Osvald Alving». 

Ibsen.nb.no, IBS.

15.01 (to) «Når vi døde vågner» (Wenn wir Toten erwachen) av 26.01.1900 oppført (på tysk) av Die internationale Tournée Gustav Lindemann på Stadsschouwburg Amsterdam. Gustav Lindemann (se 08.04.1901), som også hadde regien, spilte i rollen som «Arnold Rubek», Hedwig Wangel (1875-1961, eg. Amalie Pauline Hedwig Simon, tysk skuespillerinne) som «Maja Rubek», Aenderly Lebius (se 10.02.1899) som «Godseier Ulfheim», Maria Rehoff (se 06.05.1901) som «Irene». IBS.

16.01 (fr) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført på Aarhus Teater, Århus. Også spilt 08.02.1903. Thorkild Roose (1874-1961, eg. Anders Torkel Roose, dansk skuespiller, sceneinstruktør og teaterleder) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Sophie (Sofie) Causse (? - 1910, dansk skuespillerinne) som «Hedda Tesman». Regi ved Herman Bang (se sommer 1877). «En folkefiende» (Doktor Stockmann) av 13.01.1883 oppført av «Company of Russian Dramatic Artists» under regi av Aleksandr S. Kosheverov (se 29.11.1902) og Vsevolod Emilevich Meyerhold (se 29.11.1902) i Kherson, Russland. Oppføring av «Når vi døde Vågner» Amsterdam referert 15.01.1903 omtalt i Algemeen Handelsblad. Kilde (for russisk oppføring): Robert Leach («Vsevelod Meyerhold», Cambridge University Press, 1993), s. 194+195, Ibsen.nb.no, IBS.

17.01 (lø) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført på Teatr Victoria, Lodz, Polen. Janusz 

Orliński (1872- 1917, polsk skuespiller og regissør) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Wanda Siemaszkowa (se 30.12.1899) som «Hedda Tesman». «Fruen fra havet» (Ženščina s morja) av 12.02.1889 oppført på Novaja Teatr, St. Petersburg, Russland. Lidija Borisovna Javorskaja (1871-1921, gift Barjatinskij, russisk skuespillerinne) spilte i rollen som «Ellida Wangel». Jyllandsposten, Viby, publiserer artikkelen «Hedda Gabler», sannsynligvis om oppføring Århus referert 16.01.1903. Oppføring av «Når vi døde Vågner» Amsterdam referert 15.01.1903 omtalt i Het Nieuws van den Dag. Ibsen.nb.no, IBS.

18.01 (sø) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført på Den Nationale Scene, Bergen. Første av 6 forest., de andre på ukjent dato, men iht Aarseth gitt som folkeforestilling på HIs 75-årsdag 20.03.1903. Johan Kristian Hauge (1879-1967, norsk skuespiller og teatersjef) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Magda Blanc (1879-1959, norsk skuespillerinne) som «Rebekka West», Octavia Sperati (se 02.02.1879) som «Madam Helseth». Regi ved Hans Wiers-Jenssen (se 26.04.1898), musikk ved Johan Svendsen (se 27.02.1889), Edmund Neupert (se 25.01.1897) og Edvard Grieg (se 24.12.1865). Oppføringen omtalt/anmeldt (iht Aarhus) på ukjente datoer i bla Bergens Tidende av Christen Gran Bøgh (1876-1955, norsk reiselivsdirektør) under signaturen «Gr.B.», av Valborg Platou (se 10.01.1885) i Bergens Aftenblad under signaturen «-lb-», og av signaturen «S.d.» i Annonce-Tidende. Signaturen «Raison» publiserer artikkelen «Hedda Gabler» i Aarhuus Stiftstidende, sannsynligvis om oppføring Århus referert 16.01.1903. Ibsen.nb.no, NBI, IBS, Aarseth, s. 98-99. 

(Magda Blanc)

20.01 (ti) Oppføring av «Rosmersholm» Bergen referert 18.01.1903 anmeldt i Aftenposten (nr 40). NBI.

21.01 (on) Oppføring av «Hedda Gabler» Nationaltheatret (ukjent, men sannsynligvis nyoppføring av den referert 05.10.1901, med Ragna Wettergreen - se 15.01.1895 - i rollen som «Hedda Tesman», og Ludvig August Müller, 1868-1922, norsk skuespiller og teatersjef, sønn av Amalie Skram, se 19.01.1880, som «Jørgen Tesman») anmeldt i Morgenbladet, Kristiania, av Sigurd Bødtker (se 26.01.1897) i Verdens Gang, av Lars Holst (se 18.10.1869) i Dagbladet (nr 21, sannsynligvis denne dato), Kristiania, og av signaturen «K.R.» (sannsynligvis Kristofer Randers, se 22.02.1880) i Aftenposten. NBI.

23.01 (? - fr) «Hedda Gabler» av 16.12.1890 utgitt på spansk: «Hedda Gabler : drama en cuatro actes» (Versión española de C. Costa y J.M. Jordá, spansk overs. ved C. Costa og J.M. Jordá, se 14.04.1893 for begge), Barcelona, López (Teatro antiguo y moderno, nr 2). Se 18.10.1899 for oppføring av «Fru Inger til Østråt» Stavanger. HISB15s774 (dato for utgivelse oppført som «ca. 23. januar?»), NBI.

24.01 (lø) Oppføring av «Rosmersholm» Bergen referert 18.01.1903 anmeldt av signaturen «Spectator» i Morgenbladet, Kristiania. NBI.

25.01 (sø) «Gengangere» (Spettri) av 20.05.1882 oppført av Compagnia Ermete Zacconi på R. Teatro Niccolini i Firenze. Antonietta Moro-Pilotto (ukjent, muligens samme som fru del Moro, se 08.06.1897) spilte i rollen som «Helene Alving». Regi ved Ermete Zacconi (se 

22.02.1892), som også spilte «Osvald Alving». «Når vi døde vågner» (When We Dead Awaken) av 26.01.1900 oppført av The Stage Society på Imperial Theatre, London. Også oppført 26.01.1903. Første engelskspråklige oppføringen av stykket. George S. Titheradge (se 25.02.1900) spilte i rollen som «Arnold Rubek», Mabel Lucy Hackney (1872-1914, gift Irving 1903, britisk skuespillerinne, omkom sammen med sin mann Laurence Irving under skipsforliset med RMS Empress of Ireland) som «Maja Rubek», Laurence Irving (se 

17.05.1897) som «Godseier Ulfheim», Henrietta Watson (1873-1964, britisk skuespillerinne) som «Irene». Regi ved George R. Foss (se 20.04.1891), oversettelse ved William Archer (se 1878). Oppførelsen anmeldt i Athenaeum og Illustrated London News (på ukjente datoer i 1903). Ibsen.nb.no, Egan, s. 39, HIS («Oppførelse» Når vi døde vågner, som daterer 

premieren til 26.01.1903), HISB15s774, IbsDavis («Appendix A», s. 403), IBS.

26.01 (ma) Oppføring av «Når vi døde vågner» London referert 25.01.1903 anmeldt anonymt i Daily Telegraph (ikke av Clement Scott, se 08.06.1889, som gikk av med pensjon i 1898). Se 10.11.1902 for oppføring av «Gengangere» New York, og 25.01.1903 for oppføring av «Når vi døde vågner» London. Egan, s. 391, Ibsen.nb.no.

27.01 (ti) Oppføring av «Når vi døde vågner» London referert 25.01.1903 anmeldt anonymt i Daily Chronicle og The Times (nr 36,988). Oppføring av «Gengangere» New York referert 10.11.1902 anmeldt av William MacKay Laffan (1848-1909, forlegger og redaktør) i Sun, anonymt i Evening Sun, New York Times, Evening Post, New York, New York Press, New York Daily Tribune, alle i New York. Oppføringen også anmeldt (i ukjent medium og dato i 

1903) i artikkelen «'Ghosts' seen at the Manhattan : Ibsen's gruesome play presented by a Baltimore stock», og omtalt i Commercial Advertiser, New York. Egan, s. 393+394, Ibsen.nb.no, NBI, Rem, s. 302.

28.01 (on) Se 18.10.1899 for oppføring av «Fru Inger til Østråt» Stavanger.

29.01 (to) «Gengangere» av 20.05.1882 oppført på Det Kongelige Teater, København. Spilt 8 ganger sesongen 1902-1903, 2 ganger sesongen 1903-1904, 3 ganger 1904-1905 og 2 ganger 1905-1906, samt ytterligere oppføringer (totalt 21) frem til 13.05.1908. Også oppført som turné på Residenz-Theater, Berlin, 09.04.1903. Betty Hennings (se 20.07.1870) spilte i rollen som «Helene Alving», Nicolai Neiiendam (se 22.11.1895) som «Osvald Alving». Regi ved Johannes Nielsen (se 25.06.1901). Oppførelsen anmeldt (på ukjent dato i 1903) av Vilhelm Andersen (se 1894) i Tilskueren, København. Oppføring av «Gengangere» New York referert 10.11.1902 anmeldt av Franklin Fyles (1847-1911, amerikansk teaterkritiker og dramatiker) i Mail Express, New York, av Alan Dale (1861-1928, eg. Alfred J. Cohen, engelsk-amerikansk journalist, teaterkritiker og forfatter) i The New York American, anonymt i New York Evening Telegram og New York Evening World. Opplesning/oppføring av «Peer Gynt» referert vår 1903 omtalt i Social-Demokraten. Ibsen.nb.no, HIS («Oppførelser» av stykket i København), NBI, IBS, Midbøe (1), s. 104.

30.01 (fr) Oppføring av «Gengangere» København referert 29.01.1903 anmeldt av Carl Emil Jensen (se 23.12.1879) i Social-Demokraten, København, i Morgenbladet, Kristiania, omtalt av Sven Lange (se 06.04.1894) i Politiken, og av Julius Clausen (se 02.09.1901) i Berlingske Aftenavis, København. William Archers (se 1878) engelske oversettelse av «Når vi døde vågner» (When we dead awaken, se 22.03.1900) anmeldt av Arthur B. Walkley (se 08.06.1889) i Times Literary Supplement, London. NBI.

31.01 (lø) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført (på dansk) av Rosmersholm-Tournéen/ 

Fritz Boesens Teaterselskab som turné i Danmark og Norge, med premiere (ikke bekreftet) på Vejle Teater, Vejle, Danmark. Også oppført 06.09.1903 på Theatret i Tønsberg, 08.09.1903 på Theatret i Horten, 14.09.1903 på Drammens Theater, 15.09.1903 på Phønix Theater i Fredrikstad, 27., 28.09. og 04.10.1903 på Trondhjems Theater, 06.11.1903 på Stavanger Theater, 09.11.1903 på Sandnæs Teater, 12. og 16.11.1903 på Theatret i Kristiansand, 20. og 22.11.1903 på Theatret i Arendal. Fullstendig turnéliste ikke fremskaffet. Fritz Boesen (18771931, eg. Jørgen Frederik Boesen, dansk skuespiller og teaterleder) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Helvig Jacobsen (se Johansen 20.01.1880) som «Rebekka West». Regi ved Herman Bang (se sommer 1877). Oppføring av «Når vi døde vågner» London referert 25.01.1903 anmeldt i Era, London. Ibsen.nb.no, IbsDavis, s. 372 (note 1), IBS. 

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 01.09.2019)

#Ibsen