Ibsenkalender - 1903 - Kristiania (del 2)

1903 - (del 2)

Februar. Skriver brev (ført i pennen av Suzannah): «Dr. Henrik Ibsen tillader sig at forespørge om Honoraret for Digtene er afsendt? -» Brevet krysset muligens med brev fra Vedel referert januar 1903. Oppføring av «Gengangere» New York referert 10.11.1902 omtalt i New York Times i artikkelen «Topics of the drama : the performance of Ibsen's 'Ghosts' by Mrs. Mary Shaw». Om Shaw, se 29.05.1899. NBI. 

01.02 (sø) Oppføring av «Når vi døde vågner» London referert 25.01.1903 anmeldt anonymt i Sunday Times, Lloyd’s Weekly News og Referee. Se januar 1903 om brev fra Valdemar Vegel. Egan, s. 396+398+399, Rem, s. 303.

02.02 (ma) Oppføring av «Gengangere» New York referert 10.11.1902 omtalt av signaturen «E.D.G.» i Mail and Express, New York. Se 04.08.1898 for oppføring av «Hedda Gabler» Cagliari. NBI. 

03.02 (ti) Oppføring av «Gengangere» København referert 29.01.1903 anmeldt i Aftenposten. NBI.

04.02 (on) Diktet «Til Stjernen» (opprinnelig «Klare Stjerne») av 1849 publisert (for første gang) i Fremskridt (nr 29), Skien. HIS, HISB15s774, Bergwitz, s. 21 (note 2). 

Etter 04.02 (men i februar). Flg dikt publisert for første gang i Tilskueren, København: «Ved 

Havet» av 1848, «Erindringskilden» av 1849, «Høstaftenen» av september 1849,

«Maaneskinsfart paa Havet» av september 1849 og «Aftenvandring i Skoven» av 1849. Flg også trykt (publisert tidligere) i samme tidsskrift: «Resignation» av 1847, «Tvivl og Haab» av 1848, «Ledigt Logis» (1847-1850) og «Til Stjernen» (opprinnelig «Klare Stjerne», se også 04.02.1903) av 1849. HIS, HISB15s542+774. 

06.02 (fr) Oppføring av «Fruen fra havet» St. Petersburg referert 17.01.1903 anmeldt i Aftenpostem, også med referanse til (ukjent) anmeldelse i Novoje vremja. NBI.

07.02 (lø) Oppføring av «Når vi døde vågner» London referert 25.01.1903 anmeldt av Max Beerbohm (se 1898) i Saturday Review, og av psevdonymet «Momus» i Gentlewoman. Oppføring av «Hedda Gabler» som turné referert 04.08.1898 (evt 15.06.1892) omtalt i L'arte drammatica. Ibsen.nb.no, Egan, s. 401+403, Burchardt, s. 155 (note 5), GiuDamD, s. 291 (note 51), Rem, s. 304.

08.02 (sø) «Samfundets støtter» (Podpory Spoleczeństwa) av 14.11.1877 oppført på Teatr Fantazja, Warszawa, Polen. Første av 5 forest. (de andre 15.02., 04., 08. og 15.03.1903. Witold Lącki (se 22.01.1899) spilte i rollen som «Konsul Bernick», Julia (?) Nissenówna 

(ukjent) som «Fru Bernick». Regi ved Jõzef Śliwicki (se 27.04.1894). «Gengangere» (Gespenster) av 20.05.1882 oppført på K. K. Hof-Burgtheater, Wien. Første av 21 forest. frem til 20.01.1910. Hedwig Römpler-Bleibtreu (1868-1958, gift Römpler, østerriksk skuespillerinne) spilte i rollen som «Helene Alving», Josef Kainz (se 11.01.1887) som «Osvald Alving». Se 16.01.1903 for oppføring av «Hedda Gabler» Århus. Ibsen.nb.no, IBS.

09.02 (ma) «En folkefiende» (Tautas naidnieks) av 13.01.1883 oppført på Jaunajā Latviešu teātrī i Riga, Latvia. Første av 7 forest., de andre på ukjent dato, men gjenopptatt 28.10.1904. Teodors Podnieks (1879-1936, latvisk skuespiller og regissør) spilte i rollen som «Doktor Tomas Stockmann», Jūlija Banga (se 24.11.1902) og Marta Ozoliņa (ukjent) fra 28.10.1904 som «Fru Stockmann». Regi ved Frīdrihs Podnieks (se 24.11.1902), oversettelse ved Augusts Deglavs (1862-1922, latvisk forfatter, pressemann og bokforhandler). Ibsen.nb.no, IBS. 

11.02 (on) Se 12.11.1902 for oppføring av «Rosmersholm» Helsingør, Danmark. 

13.02 (fr) Se 18.10.1899 for oppføring av «Fru Inger til Østråt» Kristiansand. 

14.02 (lø) Oppføring av «Gengangere» Wien referert 08.02.1903 anmeldt i Aftenposten. NBI.

15.02 (sø) Se 08.02.1903 for oppføring «Samfundets støtter» Warszawa. 

17.02 (ti) Se 10.11.1902 for oppføring av «Gengangere» New York. 18.02 (on) Oppføring av «Gengangere» København referert 29.01.1903 anmeldt av Christian Gulmann (se 1901) i Illustreret Tidende (nr 19), København. NBI. 

19.02 (to) Hans Tostrup (se 19.03.1898) fra Ørebladet fikk denne dag et siste intervju med HI: 

«Som vi igaar Formiddag gik udover Drammensveien, fik vi bag Hjørnevinduet ved Arbinsgade Øie på et hvidskjægget og hvidhaaret vakkert gammelt Hoved, som med et venligt og mildt Udtryk stirrede halvt drømmende, halvt iagttagende fremover Gaden og opimod Slotsparkens vinterlige Trær. 

  - Nei, ser Henrik Ibsen saa frisk og rask du, tænkte vi, saa gaar vi ligesaagodt op og hilser paa ham. Det er længe, siden man har hørt noget fra ham, og særlig i disse Dage skulde et Alvorsord af den gamle Iagttager være paa sin Plads…   Vi lod os saa melde hos ham og blev ogsaa modtagen. 

  -Jeg pleier ellers i Regelen ikke at modtage nogen nu. Jeg føler mig ikke riktig stærk om 

Dagen, og Samtaler, saa gjerne jeg vilde… Nei, nei, værs’go, sid ned! 

  Vi satte os saa i Hjørnevinduet hos ham, spurgte til hans Befindende, og den gamle Digter var Venligheden og Elskværdigheden selv.» Se 10.11.1902 for oppføring av «Gengangere» New York, og 13.01.1903 for oppføring av «Gengangere» Serbia. Meyer, s. 810 (note 3), Edvardsen, s. 15. 

21.02 (lø) Magyar Géniusz, Budapest publiserer diktet «A nordfjordi gyilkos erdő» (oversettelse av et av HIs dikt, ukjent hvilket). NBI.

23.02 (ma) Georg Brandes (se 25.04.1866) foreleser om HI i Lesezirkel Hottingen i Zürich. HIS. 

24.02 (ti) «Samfundets støtter» (Stolpy obščestva) av 14.11.1877 oppført av Moskovskij 

Chudožetsvennyj akademičeskij teatr i Moskva. Konstantin Stanislavskij (se 19.02.1899) spilte i rollen som «Konsul Bernick», Marina Petrovna Lilina (1866-1934, gift Stanislavskij, russisk skuespillerinne) som «Fru Bernick». Regi ved Nemirovič-Dančenko (se 1900) og Georgij Burdžalov (1869-1924, russisk skuespiller og regissør), scenografi ved Viktor Simov (se 19.02.1899) og oversettelse ved A. og P. Hansen (se Vasilejeva 20.12.1896 og Peter E. 

Hansen 20.07.1870). Ibsen.nb.no, IBS, Nag, s. 29+35+111. 

27.02 (fr) Aftenposten publiserer artikkelen «'Gjengangere' i Newyork», et intervju med Mary Shaw (se 29.05.1899) som spilte i rollen som «Helene Alving» i oppførelse i New York referert 10.11.1902. NBI. 

Nok et hjerneslag

Mars (sannsynligvis etter notarialbekreftelse referert 07.03.1903). HI rammet av det tredje slagtilfellet (se også 13.03.1900 og innledningsvis 1901). HIs svingende helsetilstand gjennom disse årene kan tyde på at han kan ha gjennomgått ytterligere cerebrovaskulære hendelser mellom hjerneslaget i 1901 og 1903. Rekken av hjerneslag, som rammet begge siders cerebrale kretsløp, kan tyde på at det dreide seg om tromboemboliske hjerneinfarkter. Det er mulig at HI hadde en kardial embolikilde. Fra 1903 (muligens etter dette tredje slaget) fikk HI også Røde Kors-søsteren Anna Holthe (1875-1957, norsk sykepleierske og forstanderinne) til å være fast hos ham. Holthe mintes mye senere (1955, Sæther refererer til intervju i 1952) det første møtet, bla: «Jeg hadde først måttet fortelle fru Susanna mest mulig om meg selv og min familie. Da jeg kom inn, sa fru Susanna til sin mann: -  Dr. Ibsen, her er en ung dame som vil hilse på deg. Lenge satt han bare alvorlig og så på meg, og så lyste han opp og sa: 
-  Vil De gi meg Deres arm, lille venn. Vi skal nok bli gode venner. 
  Ordene husker jeg som idag. Og vi ble de beste venner. Jeg forstod med engang at jeg måtte glemme at han var den store dikter, og jeg tenkte i det hele tatt ikke på ham slik. I mine øyne var han en snill, gammel bestefar. Jeg likte meg og de meg, begge to. Jeg fikk senere, foruten en fin attest fra Susanna, også i årenes løp mange elskverdige, ja hjertelige brev fra henne. Jeg anser det som en stor opplevelse å ha kommet i kontakt med et slikt hjem.» Og: «Vi spaserte rundt i værelsene for at han skulle få mosjon og jeg måtte holde ham i armen. Så sa jeg spøkefullt: - Det er forunderlig, dr. Ibsen - han forlangte å bli titulert slik - å tenke på at jeg som ung pike sprang nedover Karl Johan for å se den berømte dikter, og nu spaserer vi arm i arm. 
-  Jeg håper at De ikke angrer på dette bekjentskap, lille venn, sa han så vakkert og lo hjertelig. Det humoristiske blikket han sendte meg glemmer jeg ikke.» HI forsøkte å lære seg til å skrive med venstre hånd og øvde seg hver dag, og en gang sa han til Suzannah: «Underlig at jeg, som var en temmelig god dramatiker, nu må sitte og øve mig i å skrive bokstaver.» HIs forhold til sin lege Peter Holst (se 28.08.1892) hadde vært kjølig helt fra begynnelsen av, og HI ergret seg voldsomt over at han var så lite punktlig. Da han en dag kom en time for sent, satt HI oppe i sengen inntullet i en stor ulltrøye, viste ham døren og svor på at han aldri skulle konsultere ham mer. Det skal ha vært Sigurd som til slutt besluttet å skifte lege til Edvard Bull (se 16.01.1893). Arne Hammer (se 08.11.1902) publiserer artikkelen «Le dernier volume d’Ibsen» i La Grande France, Paris. HIS15s18-19+543, Meyer, s. 807+811 (note 1), Tidsskrift for Den norske legeforening (nr 11), 2006, s. 1499+1500 (note 6+33), Figueiredo, «Masken», s. 518, NBI, Edvardsen, s. 325+328-329 (note 7), Bergliot, s. 214, Sæther, s. 329-330. 

Vår ? (iht Midbøe allerede omtalt i aviser fra 29.01.1903). August Lindberg (se 16.10.1878) drar på enmannsturné (i svenske provinsbyer, med første fremføring på Handelsinstitutes sal i Göteborg), med oppføring/opplesning av «Peer Gynt» av 14.11.1867/24.02.1876. HISB15s523, Ystad, s. 163-164, Midbøe (1), s. 104.

02.03 (ma) «En folkefiende» (Tautas naidnieks) av 13.01.1883 oppført av Ādolfa Alunāna teātris Jelgavā på Amatnieku biedribas zālē i Jelgava, Latvia. Ž. Jansons (ukjent) spilte i rollen som «Doktor Tomas Stockmann», A. Nātriņa (ukjent) som «Fru Stockmann». Regi ved Ādolf Alunāns (se 28.09.1897). Ibsen.nb.no, IBS. 

03.03 (ti) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført (på tysk) av Die internationale Tournée Gustav Lindemann på Svenska Teatern, Helsingfors, Finland. Informasjon om øvrige turnésteder er ikke fremskaffet. Aenderly Lebius (se 10.02.1899) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Hedwig Wangel (se 15.01.1903) som «Nora» (Koht har anført at hun spilte i denne rollen allerede i 1892). Regi ved Gustav Lindemann (se 08.04.1901), som også spilte i rollen som «Sakfører Krogstad». Oppførelsen omtalt i Hufvudstadsbladet samme dag. Se 10.11.1902 for oppføring av «Gengangere» New York, og 22.02.1885 for oppføring av «Vildanden» København. Ibsen.nb.no, IBS. 

04.03 (on - ikke verifisert dato mht «Et dukkehjem» iht Ibsen.nb.no) «Et dukkehjem» (To spiti tis kouklas) av 21.12.1879 oppført av Dramatikos Thiasos «Orfefs» på Theatro Aganennisis, Limassol, Kypros. Eleni Koumarioti (ukjent) spilte i rollen som «Nora». Oversettelse ved Michaïl Giannoukakis (se 29.10.1894). Turnegruppen returnerte til Limassol i november 1903 og spilte trolig stykket igjen. Fra februar til juni 1904 reiste gruppen på turné i Kypros (Nikosia, Larnaka, Famagusta), hvor de kan ha gitt flere forest. av stykket. Oppføring av «Et dukkehjem» Helsingfors referert 03.03.1903 omtalt/anmeldt i Hufvudstadsbladet. Se 08.02.1903 for oppføring «Samfundets støtter» Warszawa. 

Ibsen.nb.no, Koht (bind II), s. 109, IBS. 

05.03 (to - ?) «Gengangere» (Vrykolakes) av 20.05.1882 oppført av Dramatikos Thiasos 

«Orfefs» på Theatro Annagenesis i Limassol, Kypros (dato ikke verifisert). Eleni Koumarioti (se 04.03.1903) spilte (muligens) i rollen som «Helene Alving». Fullstendig besetningsliste ikke fremskaffet. Oversettelse ved Michaïl Giannoukakis (se 29.10.1894). Ibsen.nb.no, IBS. 

07.03 (lø) Ærklæring/påskrift på oljemaleri(er) referert 05.01.1898 blir notarialbekreftet og oppklebet omkring erklæring, med flg ordlyd: 

«At Herr Dr. Henrik Ibsen, der befandt sig i sin Bopæl Mtr. No. 1 ved Arbinsgade og ved Anledningen var ved fuld Sans og Samling, i Overvær af mig og tilkaldte Notarialvidne idag har vedkjent sig ovenstaaende Etikettes Paaskrift som egenhændig, bliver alt herved notarialiter bevidnet. For Bevidnelsen betalt til Statskassen 2 - to - Kroner ved paaklæbet Stempelmærke. 

                        Kristiania Byfoged- og Notarialembede 7 Marts 1903 

                           A. K. Grimsgaard               Som Notarialvidne 

                                       aut.                                Johan Vinge»

Notaren er sannsynligvig Aslak Kristiansen Grimsgaard (1872-1959, norsk fullmektig hos byfogden i Kristiania), Johan Vinge ukjent.

08.03 (sø) Skriver iht SIB på visittkort til Nationaltheatret (pga både manglende skriveevne på dette tidspunkt, og manglende anføring hos HIS sannsynligvis feildatert og/eller uriktig) : «21^ste Rad. Efterm.forestilling». Se 08.02.1903 for oppføring «Samfundets støtter» Warszawa. 

09.03 (ma) «Vildanden» (Die Wildente) av 09.01.1885 oppført på Grossherzogliches Hof- und National-Theater Mannheim. Paul Tietsch (1858-? tysk skuespiller) spilte i rollen som «Grosserer Werle», Hans Godeck (se 02.07.1894) som «Gregers Werle», Christian 

Eckelmann (1866-etter 1941, tysk skuespiller) som «Gamle Ekdal», Alexander Kökert (se 

22.02.1902) som «Hjalmar Ekdal», Lucie Lissl (se 14.12.1892) som «Gina Ekdal», Ella Eckelmann (ukjent) som «Hedvig». Oversettelse ved Ernst Brausewetter (se 21.11.1879), regi ved (iht IBS) August Bassermann (se 23.03.1891). Ibsen.nb.no, IBS. 

11.03 (on) Se 13.01.1903 for oppføring av «Gengangere» Serbia. '

14.03 (lø) Urd, Kristiania, publiserer artikkelen «Præmieopgaven», en kunngjøring om vinner av diktoppgave (dikt med gitte rim) publisert (i samme tidsskrift på ukjent dato) med tittel «Præmieopgaven : Mandejevning mellem Ibsen og Bjørnson». Vinneren er oppført som «Fru Welhaven Gunnerson» (sannsynligvis Elise Welhaven Gunnerson, 1850-1937, født Elise Margrethe Cammermeyer Welhaven, norsk redaktør og kvinnesakforkjemper), og i samme nummer utlyses en ny konkurranse (se også 20.03. og 27.06.1903). NBI.

15.03 (sø) Sun, New York, publiserer parodien «Capt. Alving’s home», en tenkt fortsettelse av «Gengangere» av 13.12.18881. Se 08.02.1903 for oppføring «Samfundets støtter» Warszawa. NBI. 

19.03 (to) «Et dukkehjem» (Nora oder: Ein Puppenheim) av 21.12.1879 oppført på Bonner Stadttheater, Bonn. Også oppført 20.03.1903. Alex(ander) Adolfi (1869-1935, tysk skuespiller) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Helene Robert (ukjent) som «Nora». Oppføringen omtalt i Bonner Zeitung samme dag. Heinrich Meyer-Bensen (ukjent leveår, tysk litteraturkritiker og forfatter) publiserer artikkelen «Ibsen's Weltanschauung in seiner Kunst : zum 75. Geburtstage des Dichters : 20. Martz 1903» i Frankfurter Zeitung (nr 78), en hyllest til HI i anledning bursdagen dagen etter. Oppføringen (dvs generalprøven) på «Kejser og Galilæer» Kristiania referert 20.03.1903 anmeldt i Morgenbladet, Kristiania. NBI, IBS. 

75-årsdag

20.03 (fr) Skriver brev (sannsynligvis ført i pennen av Suzannah) til ukjente mottagere (av 

SIB anført som etter denne dato): «En dybtfølt Tak sendes herved de mange herhjemme og Udlandet, som paa forskjellig Maade har hædret og glædet mig paa min 75 Aars Fødselsdag.» HI fyller 75 år og mottar hilsener i sitt hjem. Norske aviser meldte (senere) bla at tidsskrifter over hele Tyskland hyllet HI på fødselsdagen 20.03.1903. Kongen (Oscar II, se 25.04.1858), kronprinsregenten og prins Gustaf V Adolf (se 30.12.1878) sendte hilsener, og alle stortingsmenn sendte sine kort. Se også juni 1903 om hilsener/telegrammer til HI. 

Nationaltheatret, universitetet og en mengde private bygninger i Kristiania hadde heist flagg. HI var ute av stand til å ta i mot de mange visitter som kom til Arbins gate, og som bare fikk avlevere blomster og kort. Eneste unntak (iht HIS) var Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), som fikk en halv times samtale med jubilanten. Figueiredo (og Edvardsen) hevder at HI fikk også besøk av Edvard Grieg (se 24.12.1865) og Jonas Lie (se vår 1851). Massøren, Arnt Dehli (se 31.08.1900), fortalte senere (1928): «På Ibsens fødselsdag var der alltid dekket med vin og kaker til de få visitter han tok imot. Og så måtte der alltid være posteier. På 75 årsdagen var bl.a. Grieg og Jonas Lie der. Da Grieg gik sa han: Jeg må få lov til å gjøre sån, og slog armene om Ibsen, som bare sa takk, takk. Jonas Lie var også beveget. Da han gikk sa han: Takk, takk for alt du har gjort for det norske folk. Du har da gjort like meget, sa Ibsen. Nei, sa Lie. Det vet du ingen har, ingen har gjort hvad du har gjort for dette landet.» 

Bühne und Welt : Zeitschrift für Theaterwesen, Literatur und Musik (nr 12), utgir spesialnummeret «Ibsen-Heft : zum 75. Geburtstage Henrik Ibsens», Berlin, E.u.g. Elsner, i anledning HIs 75-årsdag. Ansvarlige Ernst Elsner (ukjent) og Max Liebermann (som bidro med karikaturtegningen av HI referert 19.03.1898 til bordkort/menyen for Ibsen-festen i 1898). Bla flg bidrar: Heinrich Stümcke (se 1893) med «Henrik Ibsen : Gedenblätter zum 75. Geburtstage : Vorbemerkung» (bla om «Når vi døde vågner» av 19.12.1899), Auguste Ehrhard (se 1892) med «Ibsens Bedeutung für Frankreich», Heinrich Driesmans (1863-1927, tysk forfatter og raseteoretiker) med «Nor und Gor», Ernst Brausewetter (se 21.11.1879) med «Die neue deutsche Ibsenausgabe» (en anmeldelse av «Henrik Ibsens Sämtliche Werke in deutscher Sprache», sannsynligvis bind 1 av desember 1902, se også mars 1898), Albert Eulenburg (1840-1917, tysk nevrolog) med diktene «Ibsen-Glossen : 1. Zu Schönheit lebed : 2. Wenn wir Toten erwachen», Otto Julius Bierbaum (1865-1910, psevdonymer Martin Möbius og Simplicissimus, tysk journalist, redaktør, forfatter og librettist) med «Quod ad Henrik Ibsen», Wolfgang Golther (se 03.07.1900) med «Nordische Heerfahrt», Ferdinand Gregori (se 28.08.1893) med «Ibsen und die Schauspieler», Ludwig Passarge (se 19.05.1880) med en uttalelse om HI på tre linjer, Ernst von Possart (se 15.02.1878) med et dikt til HI (iht NBI også publisert i Julias Elias’ skrift i anledning HIs 70-årsdag 20.03.1898), Adam Müller-Guttenbrunn (1852-1923, eg. Adam Müller, tysk-østerriksk forfatter, journalist, teaterdirektør, kritiker og politiker) med «Ibsen in Wien», Johannes Fastenrath (1839-1908, tysk jurist, forfatter og oversetter) med diktet «Zu Ibsens Skizze 'Ein Traum'», Richard M. Meyer (se 1898) med «Ibsens Schlussworte», Johannes Immanuel Volkelt (1848-1930, tysk filosof) med «Ibsens Psychologie», Max Koch (se 28.04.1890) med «Ein Ibsensches Leitmotiv», Wilhelm Kienzl (1857-1941, østerriksk komponist) med «Richard Wagner und Henrik Ibsen» (om Wagner, se 15.07.1876), Rudolf Lothar (se 1899) med «Ibsen, der Tragiker», Johannes Trojan (1837-1915, tysk forfatter) med diktet «Die Nordlandskiefer», Wilhelm von Scholz (se 1900) med diktet «Ein Ibsen-Prolog», Rudolf Otto Hermann Presber (1868-1935, tysk forfatter, dramatiker og manusforfatter) med diktet «Der Ibsen-Schwärmer», Eugen Heinrich Schmitt (se 1889) med «Ibsen als Prophet», Richard Maria Werner (1854-1913, østerriksk germanist og litteraturhistoriker) med «'Instrukteur' Ibsen». Flg bidrar med dikt (uten tittel) til HI: Hedwig Dohm (se 04.12.1879), Ernst August Eduard Jakob Elster (1860-1940, tysk forfatter og germanist), Hans Hoffmann (1848-1909, tysk forfatter), Adolf Hausrath (1837-1909, tysk teolog og forfatter), Arthur Pfungst (se 1896), Wilhelm Fischer (1846-1932, østerriksk forfatter), Dagobert von Gerhardt-Amyntor (1831-1910, skrev under psevdonymet Gerhard Amyntor, preussisk generalstaboffiser og forfatter), Alois Wohlmuth (se 1878). Og flg skriver innlegg om/til HI (uten tittel): Heinrich Bulthaupt (se 01.03.1903), Anton Bettelheim (1851-1930, østerriksk litteraturviter, oversetter og forfatter), Georg Julius Leopold Engel (1866-1931, tysk forfatter), Kurt Geucke (se 1901), Hanns von Gumppenberg (se 1891), Hermann Heiberg (1840-1910, tysk forfatter), Paul Kajus Graf von Hoensbroech (1852-1923, tysk jurist, filosof, publisist og forfatter), Max Bernstein (se 03.03.1880), Conrad Alberti (1862-1918, født Konrad Sittenfeld, tysk forfatter, biograf, litteraturhistoriker og redaktør), Börries Albrecht Conon August Heinrich Freiherr von Münchhausen (1874-1945, tysk forfatter og lyriker), Arthur Heinrich Wilhelm Fitger (1840-1909, tysk maler, kunstkritiker, dramatiker og dikter), Alfred Kerr (se 09.01.1887), Felix Hollaender (1867-1931, tysk forfatter, kritiker, dramaturg og regissør), Philipp Langmann (1862-1931, østerriksk dramatiker), Karl Jentsch (1833-1917, tysk teolog, forfatter og publisist), Ferdinand Vetter (se 14.04.1888), Alexander von Weilen (1863-1918, østerriksk bibliotekar, teaterkritiker, forfatter og litteraturviter), Emil Reich (se 1891), Hermann Türck (se 1897), Ferdinand Ludwig Adam von Saar (1833-1906, østerriksk forfatter, dramatiker og lyriker), Bertha von Suttner (se 17.07.1892), Joseph Victor Widmann (1842-1911, sveitsisk journalist og forfatter), Fedor Karl Maria Hermann August von Sobeltitz (1857-1934, tysk forfatter og journalist), Roman Woerner (se 1887). 

«Kejser og Galilæer» (Keiser og Galilæer) av 05.12.1896 (Kun 1. del; «Cæsars Frafald») har nordisk premiere på Nationaltheatret, Kristiania. Iht Hans Wiers-Jenssen (se 26.04.1898) oppført 12 ganger. Også oppført som turné 10. og 13.06.1903 på Kungliga Dramatiska Teatern, Stockholm. Egil Eide (se 06.02.1900) spilte i rollen som «Julian», Johan Fahlstrøm (se 26.09.1890) som «Konstanzios», Ragna Wettergreen (se 15.01.1895) som «Helena», Henrik Klausen (se 24.02.1876) som «Maximos». Regi ved Bjørn Bjørnson (se 26.10.1883), scenografi ved Jens Wang (se 1889), kostymer av Andreas Bloch (se 19.04.1894), musikk (komponert for oppførelsen) av Catharinus Elling (1858-1942, norsk musikkpedagog, organist, folkemusikksamler og komponist). Hans Wiers-Jenssen (se 26.04.1898) skriver: «Et utsolgt hus, et festklædt publikum. Kronprinsen med følge i kongelogen, orkesterplads fyldt av politiske og kunstneriske notabiliteter, blant dem Bjørnstjerne Bjørnson og statsminister Ibsen, som hadde assistert teatret med stykkets tilrettelægning for scenen.» Om Bjørnson, se vår 1850 Christiania, om Sigurd Ibsen, se 23.12.1859, kronprinsen var Gustav V av Sverige og Norge, se 30.12.1878. Oppførelsen (sannsynligvis) omtalt denne dag i Kristiania Dagsavis, og anmeldt (på ukjente datoer i 1903) av Sigurd Bødtker (se 26.01.1897) i Verdens Gang (nr 91), av Kristofer Randers (se 22.02.1880) og Øvre Richter Frich (se 16.12.1896) i Aftenposten (nr 155, 171, 172, 176, 187 og 189), og av Lars Holst (se 18.10.1869) i Dagbladet (nr 73 og 79), Kristiania. «Fru Inger til Østeraad» av 27.10.1877 og «Vildanden» av 30.01.1885 (for første gang med Harriet Bosse som «Hedvig») oppført på Kungliga Dramatiske Teatern, Stockholm, under Dramatens Ibsen-jubileum. Harriet Sofie Bosse, 1879-1961, norsk-svensk sangerinne og skuespillerinne, senere gift med August Strindberg (se sensommer 1877). Etterpå leste Augusta Lindberg (se 18.02.1885) et hyllingsdikt, og hun la ned en laurbærkrans ved HIs bilde, som var oppstilt på en forhøyning og omgitt av skikkelser fra hans skuespill. Michael Lie (se 11.08.1880) skriver i et brev til sine foreldre (Jonas Lie, se vår 1851, og Thomasine, se 11.08.1880) om oppførelsen: «På Henrik Ibsens fødselsdag var her festforestilling på ˈDramatiske Theaternˈ. ˈVildandenˈ blev git meget godt. Fuldt hus og festlig interresseret publikum. Like ved os sat Emil Poulsen og frue som for tiden gjæster Stockholm for at hode forelæsninger. Du verden hvor glimrende ˈVildandenˈ er. Fru Bosse Strindberg spilte Hedvig og Ekdal blev udmerket git av Hr. Palme. Bergliot hadde fået grev Bondes loge. Han er nok direktør ved teatret og vi traf ham så vidt i den mørke logefond.» Om Emil Poulsen, se 18.11.1877, han var gift med Anna Augusta Dorothea Winzentine Margrethe (1849-1934, født Næser). Om Bergliot Ibsen, se 17.09.1884, om August Palme, se august 1885. Greven var sannsynligvis Carl Johan Trolle-Bonde (1843-1912, svensk greve, jordbrukseier, forfatter og politiker). Ut fra konteksten kan det virke som Michael Lie var sammen med sin kone (Margrethe Annie Lie, 1863-1955, født Plahte). Urd, Kristiania, publiserer artikkelen (del 1 av 2, se også 27.06.1903) «Præmieopgaven : Mandejevning mellem Ibsen og Bjørnson», med «De bedste av de øvrige Bidrag» i premieoppgaven referert 14.03.1903. Willy Rath (1872-1940, tysk journalist, forfatter og teaterdirektør) publiserer artikkelen «Ibsen als Werdender : zum 75. Geburtstag des Dichters» i Münchner neueste Nachrichten (nr 132), også en anmeldelse av Roman Woerners (første bind) bok om HI (se 24.05.1900). Svenska Dagbladet (nr 77), Stockholm, publiserer artikkelen «Henrik Ibsen : sjuttiofem år», norske Dagbladet (nr 78) artikkelen «Henrik Ibsen», Aftenposten (nr 169) diktet «Henrik Ibsen : 20de Marts» og artikkelen «Henrik Ibsen : 75 år». Om oppføring av «Rosmersholm» på Den Nationale Scene, Bergen, se 18.01.1903. Se 18.10.1899 for oppføring av «Fru Inger til Østråt» Tønsberg. Ibsen.nb.no. HIS, HIS («Kejser og Galilæer», oppførelser), HISB15s543+774, NBI, Figueiredo, «Masken», s. 519+642, Edvardsen, s. 326 (note 3), IBS, Wiers-Jenssen, s. 149-150+152, Michael Lie, s. 26-27.

(Harriet Bosse)

21.03 (lø) «Hærmændene paa Helgeland» (Víkingarnir á Hálogalandi) av 24.11.1858 oppført av Leikfélag Reykjavíkur på Borgarleikhúsið, Reykjavik. Kristján Ó. (Th)Þorgrímsson (se 26.02.1892) spilte i rollen som «Ørnulf», Friðfinnur Guðjónsson (1870-1955, islandsk forfatter og skuespiller) som «Thorolf», Helgi Helgason (ukjent) som «Sigurd», Jens B. Waage (ukjent), som også hadde regien, som «Gunnar Herse», Gunnþórunn Halldórsdóttir (1872-1959, islandsk skuespillerinne) som «Hjørdis». Scenografi ved (Th)Þórarinn Benedikt (Th)Þorláksson (1867-1924, islandsk maler), oversettelse ved Indriði Einarsson (se 26.02.1892) og Eggert Ólafsson Briem (1840-1893, islandsk prest og forfatter). HIs brev referert 20.03.1903 publisert i Norske Intelligenssedler (nr 68), Aftenposten (nr 172), Dagbladet (nr 79), Kristiania, og Trondhjems Adresseavis (nr 83). Anna Bøe (1864-1957, norsk journalist) publiserer diktet «Ved Henrik Ibsens 75-Aars Fødselsdag» i Urd (nr 138), Kristiania. Allehanda (nr 12), Sverige, publiserer artikkelen «Ett norskt skaldejubileum», Dagens nyheter (nr 837 A), Stockholm, artikkelen «Ibsen-jubileet», Stockholms-Tidningen artikkelen «Ibsenjubileet : Dramatiska teaterns festföreställning», anmeldelse av oppføring av «Vildanden» i Stockholm dagen før. Oppføring av «Et dukkehjem» Bonn referert 19.03.1903 omtalt/anmeldt i Bonner Zeitung. Oppføring av «Kejser og Galilæer» Kristiania referert 20.03.1903 anmeldt av Fernanda Nissen (se 22.12.1894) i Social-Demokraten (nr 68), Kristiania, og av signaturen «-8-» (Nils Vogt, se 09.12.1882), i Morgenbladet, Kristiania. Ibsen.nb.no, HIS, HISB15s543, NBI, IBS. 

22.03 (sø) Frans Hedberg (se 15.12.1869) publiserer diktet «Epilog på Henrik Ibsens 75årsdag i Svenska Dagbladet, Stockholm. Illustreret Tidende publiserer artikkelen «Henrik Ibsen : (75 aars fødselsdag)». NBI. 

24.03 (ti) William M. Laffan (se 27.01.1903) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen honored at 75 : contrast of his present fame and his early days» i Sun, New York. NBI. 

25.03 (on) Herman Wildenvey (1885-1959, eg. Herman Theodor Portaas, norsk dikter) publiserer diktet «Henrik Ibsen» i Giv Agt, Kristiania, under navnet Herman Portaas. NBI. 

28.03 (lø) HIs svigermor, Magdalene Thoresen (se 07.01.1856), dør. Abraham Karl Erik Hedén (1875-1925, svensk litteraturkritiker og forfatter) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen som kvinnans diktare» i Idun : illustrerad tidning för kvinnan och hemmet (nr 13), Stockholm, om kvinneskikkelsene i HIs verker. Vikingen (nr 13) publiserer karrikaturtegning av HI i hest og vogn ved siden av sin massør Arnt Dehli (se 31.08.1900), tegnet av Gustav Lærum (se 31.01.1895), med tittel «Skjønne Aander møde hverandre!» og tekst under: «Gratulerer med Dagen! Du har hængt godt i og været os en kjær Model! Aa saa faar du ikke være sinna da, Gammeln!» Uansett vær og vind sto hans faste kusk og hest klar utenfor leiligheten hver dag ved ellevetiden. HI tok plass i vognen med Arnt Dehli ved sin side. Om sommeren kjørte HI i vogn, og om vinteren bar det av sted med slede. Da hadde hans hustru ordnet det slik at flosshatten ble byttet ut mot en stor skinnlue. Dehli fortalte senere (1928) også om et tredje hodeplagg: «Ibsen bar jo alltid flosshatt, de årene. Men engang kom han med en forunderlig brun filtlue på hodet, som jeg aldri har sett maken til. Jeg sa da: det er en forunderlig lue, doktoren har i dag.- Der fins også bare en til som er maken, svarte Ibsen. Den har Bismarck. Det var en tysk luefabrikant som arbeidet en til oss hver som gave.» Om Otto von Bismarck, se 03.10.1870. Ibsen.nb.no, HISB15s774, Meyer, s. 810, Figueiredo, «Masken», s. 519+642, Edvardsen, s. 327 (note 5), Sæther, s. 322. 

30.03 (ma) Se 22.02.1885 for oppføring av «Vildanden» København. 

31.03 (ti) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført på Bonner Stadttheater, Bonn. Fritz Grossmann (ukjent) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Adele Doré (se 01.10.1896) gjestespilte som «Rebekka West». Oppføringen omtalt i Bonner Zeitung samme dag. IBS. Ultimo mars. 10. opplag av «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 utgitt, København, Gyldendalske Boghandel. 2000 eksemplarer, HIs honorar 1650 kroner. HISB15s77, NBI. 

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 03.09.2019)

#Ibsen