Ibsenkalender - 1903 - Kristiania (del 3)

1903 - del 3

April. Utdrag av diktet «Vaagner Skandinaver!» av 1849 publisert i Tilskueren, København. Ikke publisert i sin helhet i HIs levetid. Diktene «Til Ungarn!» (1849) og «Norges Skjalde» (1850) også trykt i samme tidsskrift (se 15.01.1892 for første publisering). HIS, HISB15s542+774, NBI. 

02.04 (to) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført av Königliches Hoftheater in Stuttgart på 

Interimtheater, Stuttgart. Første av 3 forest., de andre 18.05.2003 og 21.05.1904. August 

Ellmenreich (se 02.11.1891) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Alexandrine Rossi (se 16.10.1889) som «Rebekka West». Regi ved Hans Meery (se 29.09.1889). Oppføring av «Rosmersholm» Bonn referert 31.03.1903 omtalt/anmeldt i Bonner Zeitung. Ibsen.nb.no, IBS. 

06.04 (ma) «Hedda Gabler» (Edda Gkampler) av 31.01.1891 oppført av I Nea Skini 

(Konstantinos Christomanos) med premiere ved Theatro Zizania, Alexandria, Egypt. Spilt 12., 13. og 26.06., 23.07. og 01.09.1903 ved Theatro Nea Skini, Aten, og 16.10.1903 ved Dimotiko Theatro Athinon, Aten. Gruppen turnerte i Izmir Tyrkia fra november 1903 til januar 1904, hvor de trolig også spilte stykket. Mitsos Myrat (se 04.12.1901) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Eimarmeni Xanthaki (se 24.01.1902) som «Hedda Tesman». Regi, scenografi og kostymer ved Konstantinos Christomanos (se 04.12.1901), oversettelse ved Spyros Markellos (se 04.12.1901). Ibsen.nb.no, IBS. 

08.04 (on) «Kjærlighedens Komedie» (Kärlekens Komedi) av 24.11.1873 oppført på Svenska Teatern, Helsingfors. Første av 3 forest. frem til 19.04.1903. Ida Brander (se Reis 09.12.1880) spilte i rollen som «Fru Halm», Elin (Elli) Grahn (1880-1960, finsk skuespillerinne) debuterte som «Svanhild», Aina Lindfors (1873-1952, født Bergroth, finsk skuespillerinne, gift med Adolf Lindfors, se 10.01.1897) spilte «Anna», Anders Gunnar Wingård (1878-1912, svensk skuespiller) spilte «Falk». Regi ved Victor Castegren (se 21.01.1895), musikk av Hjalmar Meissner (se 28.01.1889), oversettelse (fri) av Harald Molander (se 1883). «Vildanden» (Die Wildente) av 09.01.1885 oppført på Landschaftliches Theater in Linz, Østerrike. Georg Gädecke (ukjent, muligens død 1951) spilte i rollen som «Grosserer Werle», Paul Birnbaum (se 15.01.1902), som også hadde regien, som «Gamle Ekdal», Karl Schroth (ukjent) som «Hjalmar Ekdal», Mina Ostheim (ukjent) som «Gina Ekdal». Lotte (Karoline) Medelsky (se 16.01.1897) og Eugen Frank (1876-1942, eg. Eugen Krauspe, tysk skuespiller, gift med Lotte Medelsky) gjestepilte i rollen som hhv «Hedvig» og «Gregers Werle». Oversettelse ved J. Engeroff (se 1892). Oppføringen av «Vildanden» omtalt i Linzer Volksblatt og Linzer TagesBlatt. Ibsen.nb.no, IBS.

09.04 (skjærtorsdag) Oppføring av «Gengangere» Berlin referert 29.01.1903 omtalt i Berliner Tageblatt. Se 29.01.1903 for oppføring av «Gengangere» Berlin. IBS.

10.04 (langfredag) Oppføring av «Vildanden» Linz referert 08.04.1903 omtalt i Linzer Volksblatt, og oppføring av «Gengangere» Berlin referert 29.01.1903 omtalt i Berliner Tageblatt. Ibsen.nb.no, IBS. 

11.04 (lø) Aftenposten publiserer artikkelen «'Gjengangere' i Berlin : det danske Gjestespil», om gjestespillet referert 29.01.1903 med Det Kongelige Teater på ResidenzTheater i Berlin med Betty Hennings (se 20.07.1870) i rollen som «Helene Alving». «Vildanden» av 09.01.1885 (evt gjenopptakelse av oppføring referert 04.03.1888) oppført på Residenz-Theater, Berlin. Betty Hennings (se 20.07.1870) og Peter Jerndorff (se 22.02.1885) gjestespilte (fra Det Kongelige Teater, København) i rollene som «Hedvig» og «Gregers Werle» (på dansk), ellers spilte (på tysk) Richard Georg (ukjent) som «Relling», Sigmund Lautenburg (se 04.03.1888) som «Hjalmar Ekdal», Hans Pagay (se 04.03.1888) som «Gamle Ekdal», og Sofie Pagay (se 01.11.1901) som «Nina Ekdal». Diktet «Ledigt Logis» (fra 1847-1850) på trykk i Varden (nr 85). Oppføring av «Vildanden» Linz referert 08.04.1903 omtalt i Linzer Tages-Blatt., og oppføring av «Hedda Gabler» Wien referert 22.04.1898 omtalt i L’arte drammatica. HIS, Ibsen.nb.no, GiuDamD, s. 280 (note 11), NBI, IBS. 

12.04 (sø - 1. påskedag) Oppføring av «Vildanden» Berlin referert 11.04.1903 omtalt i Berliner Tageblatt und Handels-Zeitung. IBS. 

15.04 (on) «Hærmændene paa Helgeland» (The Vikings at Helgeland) av 24.11.1858 oppført på Imperial Theatre, London. Første av 8 forest. (første av 30 frem til 14.05.1903 iht IbsDavis), de andre på ukjent dato. Ernest Holman Clark (1864-1925, engelsk advokat og skuespiller) spilte i rollen som «Ørnulf», Oscar Asche (se 13.05.1891) som «Sigurd», Hubert Carter (1869-1934, engelsk skuespiller) som «Gunnar Herse», Alice Ellen Terry (1847-1928, engelsk skuespillerinne) som «Hjørdis». Regi, scenografi, kostymer og lysdesign ved Edward Henry Gordon Craig (1872-1966, sønn av Ellen Terry, engelsk skuespiller, regissør og scenograf), musikk av Martin Edward Fallas Shaw (1875-1958, engelsk komponist, dirigent og teaterprodusent). Berlingske Aftenavis publiserer artikkelen «Gengangere» (ukjent om oppføring eller utgivelse av 13.12.1881). Se 18.10.1899 for oppføring av «Fru Inger til Østråt» Horten. Ibsen.nb.no, HISB15s774, NBI, IbsDavis, s. 363-364, og i «Appendix A», s. 403, IBS. 

16.04 (to) «Et dukkehjem» (A Doll’s House) av 21.12.1879 oppført av The Dublin Players’ Club i Antient Concert Rooms, Dublin. Oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» London referert 15.04.1903 anmeldt anonymt i The Times (nr 37,056), Daily Telegraph, Daily Chronicle, London, og i Herald European edition, New York. Ibsen.nb.no, Egan, s. 405+408409, NBI, IBS, Rem, s. 306+307. 

17.04 (fr) «Når vi døde vågner» (Wenn wir Toten erwachen) av 26.01.1900 oppført på StadtTheater in Würzburg, Tyskland. Fritz Kiedaisch (ukjent) spilte i rollen som «Arnold Rubek», Elise Eickert (ukjent) som «Maja Rubek», Adolf Rehfeld (se 24.02.1902) som «Godseier Ulfheim», Else Maltana (ukjent) som «Irene». Regi ved Konrad Jacobs (se 24.02.1902). «Gengangere» (Gespenster) av 20.05.1882 oppført på Lessing-Theater, Berlin. Ukjent antall forest. frem til 01.05.1903. Nuscha Butze (se 27.11.1894) spilte i rollen som «Helena Alving» på premieren, og Marie Ernst (ukjent) 01.05.1903, Josef Kainz (se 11.01.1887) gjestespilte som «Osvald Alving». Oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» London referert 15.04.1903 anmeldt av William M. Laffan (se 27.01.1903) i Sun, New York. Ibsen.nb.no, NBI, IBS. 

18.04 (lø) Oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» London referert 15.04.1903 omtalt/anmeldt i Sphere, London. IbsDavis, s. 364 (note 4). 

19.04 (sø) Oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» av 15.04.1903 London anmeldt anonymt i Referee, London, og i Morgenbladet, Kristiania. Se 08.04.1903 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Helsingfors. Egan, s. 412, NBI. 

22.04 (on) Oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» London referert 15.04.1903 omtalt/anmeldt i Sketch, London. IbsDavis, s. 364 (note 2). 

24.04 (fr) «Et dukkehjem» (To spiti tis kouklas) av 21.12.1879 oppført av Thiasos Evangelos Pantopoulos som turné i Hellas og Tyrkia med premiere på Theatro Apollon, Ermoupoli, 

Syros, Hellas. Også oppført 23.10.1903 på Theatro Odeion, Istanbul og april 1904 på Theatro Foskolos, Zakynthos, Hellas. Evangelos Damaskos (se 17.06.1900) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Olympia Lalouni-Damaskou (se 20.07.1899) som «Nora». Oversettelse ved Michaïl Giannoukakis (se 29.10.1894). «Fruen fra havet» (Die Frau vom Meere) av 12.02.1889 oppført på K.K. Hof-Burgtheater, Wien. Første av 24 forest. frem til 04.11.1913. Adolf von Sonnenthal (se 1880) spilte i rollen som «Doktor Wangel», Hedwig RömplerBleibtreu (se 08.02.1903) som «Ellida Wangel». Regi ved Hugo August Thimig (1854-1944, tysk-østerriksk skuespiller, regissør og teaterleder), oversettelse «Nach der Grossen Gesamtausgabe». Oppførelsen anmeldt på ukjent dato (og ukjent medium) av Max Burckhard (se 07.07.1885, se også 1905 om anmeldelsen). Ibsen.nb.no, IBS. 

25.04 (lø) Oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» London referert 15.04.1903 anmeldt av Max Beerbohm (se 1898) i Saturday Review, London. Egan, s. 415, NBI, IbsDavis, s. 359 (note 6). 

30.04 (to) «Samfundets støtter» (Die Stützen der Gesellschaft) av 14.11.1877 oppført på Landschaftliches Theater in Linz, Østerrike. Paul Birnbaum (se 15.01.1902), som også hadde regien, spilte i rollen som «Konsul Bernick», Marie Lerach (ukjent) som «Fru Bernick». Alexandrine Malten (ukjent) gjestespilte som «Lona Hessel». Oversettelse ved Helmine Fick (se 1897). Oppføring omtalt i Linzer Tagblatt og Linzer Tages-Post. Se 09.12.1899 for oppføring av «Et dukkehjem» Stuttgart. Ibsen.nb.no, IBS, Rem, s. 308. 

Mai. Georg Brandes (se 25.04.1866) foreleser om HI ved L’ecole russe des hautes études sociales i Paris. HIS. 

01.05 (fr) «Peer Gynt» av 24.02.1876 oppført av Kristiania Centraltheaters Tourné i 

Trondhjems Teater. Første av 20 forest. frem til 07.06.1904. Også oppført i Trondheim 03., 

04., 08., 10., 11., 12. og 13.05.1903, 21.08.1903 i Drammens Theater, 17.09.1903 i 

Arbeiderforeningens Teater, Fredrikstad, 20.05.1904 i Fredrikshalds Teater, Halden, 

29.05.1904 på Theatret i Skien, 30. og 31.05.1904 på Theatret i Arendal, 01. og 02.06.1904 på Theatret i Kristiansand, 03., 05. og 07.06.1904 i Stavanger Theater. Halfdan Christensen (se 19.02.1897) og Egil Eide (se 06.02.1900) spilte i rollen som «Peer Gynt», Clara Dahl (ukjent) som «Mor Åse», Louise Karoline Brehmer (1885-? født Heide, gift Bull, norsk skuespillerinne) som «Solveig». Scenografi ved Jens Wang (se 1889). Ibsen.nb.no, IBS. 

02.05 (lø) Oppføring av «Samfundets støtter» 30.04.1903 i Linz omtalt i Linzer Tagblatt og Linzer Tages-Post. Se 25.08.1902 for oppføring av «Et dukkehjem» Budapest. Ibsen.nb.no. 

03.05 (sø) Se 01.05.1903 for oppføring «Peer Gynt» Trondheim.  

04.05 (ma) Se 01.05.1903 for oppføring «Peer Gynt» Trondheim. 

06.05 (on) «Et dukkehjem» (Ett dockhem) av 21.12.1879 oppført på Svenska Teatern, Helsingfors. Første av 3 forest. frem til 10.05.1903. Johan Harald Sandberg (se 04.03.1901) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Johanne Dybwad (se 12.02.1889) gjestepilte som «Nora». Regi ved Victor Castegren (se 21.01.1895), oversettelse ved Frans Hedberg (se 15.12.1869). Se 13.02.1894 for oppføring av «Gengangere» Madrid. Ibsen.nb.no, IBS. 

07.05 (to) «Gengangere» (Ghosts) av 20.05.1882 oppført av Mary Shaw Company på McVicker's Theatre, Chicago. Også oppført 08.05.1903. Mary Shaw (se 29.05.1899) spilte i rollen som «Helene Alving», Frederick Lewis (se 10.11.1902) som «Osvald Alving». «Fruen fra havet» (Die Frau vom Meer) av 12.02.1889 oppført på Landschaftliches Theater in Linz, Østerrike. Også spilt 10.05.1903. Georg Gädecke (se 08.04.1903) spilte i rollen som «Doktor Wangel», Alexandrine Malten (se 30.04.1903) som «Ellida Wangel». Regi ved Paul 

Birnbaum (se 15.01.1902), som også spilte i rollen som «Den fremmede», oversettelse ved Fritz Schulze. Oppførelsen omtalt i Linzer Volksblatt og (Linzer) Tages-Post. Ibsen.nb.no, IBS. 

08.05 (fr) Se 01.05.1903 for oppføring «Peer Gynt» Trondheim, 07.05.1903 for oppføring «Gengangere» Chicago, og se 30.01.1885 for oppføring av «Vildanden» Stockholm. 

09.05 (lø) Oppføring av «Fruen fra havet» Linz referert 07.05.1903 omtalt i Linzer Volksblatt og (Linzer) Tages-Post. W. Rothenstein (William Rothenstein, 1872-1945, engelsk maler og kunstskribent) skriver om Max Beerbohms anmeldelse av 25.04.1903 i Saturday Review. Manchester Guardian har en notis om en oppføring av «Et dukkehjem» med Janet Achurch 

(se 07.06.1889) i Manchester «neste uke» (iht Rem). En oppføring av stykket der før 28.04.1904 (bortsett fra oppføring referert 12.04.1897) er ikke kjent. Ibsen.nb.no, Egan, s. 419, IBS, Rem, s. 308+309. 

10.05 (sø) Oppføring av «Fruen fra havet» Linz referert 07.05.1903 omtalt i Linzer Volksblatt og (Linzer) Tages-Post. Se 01.05.1903 for oppføring «Peer Gynt» Trondheim, 08.01.1880 for oppføring «Et dukkehjem» Stockholm og 06.05.1903 for oppføring av stykket i Helsingfors. Se 07.05.1903 for oppføring «Fruen fra havet» Linz. Ibsen.nb.no, IBS. 

11.05 (ma) Se 01.05.1903 for oppføring «Peer Gynt» Trondheim. 

12.05 (ti) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført på Landschaftliches Theater in Linz,

Østerrike. Robert Valberg (1884-1955, østerriksk skuespiller) spilte i rollen som «Johannes 

Rosmer», Alexandrine Malten (se 30.04.1903) som «Rebekka West». Regi ved Paul 

Birnbaum (se 15.01.1902), som også spilte i rollene som «Ulrik Brendel» og «Peder Mortensgård», oversettelse ved J. Engeroff (se 1892). Oppførelse omtalt i Linzer Volksblatt og Linzer Tages-Post. Se 01.05.1903 for oppføring «Peer Gynt» Trondheim. Ibsen.nb.no, IBS. 

13.05 (on) «Bygmester Solness» (Baumeister Solness) av 19.01.1893 oppført på 

Landschaftliches Theater in Linz, Østerrike. Også spilt 14.05.1903. Karl Schroth (se 

08.04.1903) spilte i rollen som «Halvard Solness», Marie Lerach (se 30.04.1903) som «Aline Solness», Lori Weiser (ukjent) som «Hilde Wangel». Regi ved Paul Birnbaum (se 

15.01.1902), som også spilte i rollen som «Knut Brovik», oversettelse ved Paul Herrmann (se 09.02.1887). Oppførelsen omtalt i Linzer Volksblatt og Linzer Tages-Post. Oppføring av 

«Hærmændene paa Helgeland» London referert 15.04.1903 anmeldt i artiklene «En engelsk Hjørdis» og «Hærmændene paa Helgeland» i Morgenbladet, Kristiania. Se 01.05.1903 for oppføring «Peer Gynt» Trondheim. Ibsen.nb.no, NBI, IBS. 

14.05 (to) Oppføring av «Rosmersholm» Linz referert 12.05.1903 omtalt i Linzer Volksblatt og Linzer Tages-Post. Oppføring av «Bygmester Solness» Linz referert 13.05.1903 omtalt i Linzer Tages-Post. Se 13.05.1903 for oppføring av «Bygmester Solness» Linz, og 15.04.1903 for oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» London. Ibsen.nb.no, IBS. 

15.05 (fr) «De unges Forbund» av 18.10.1869 oppført på Nationaltheatret, Kristiania. Også oppført som turné 03. og 07.06.1903 på Kungliga Dramatiska Teatern, Stockholm. Iht Hans Wiers-Jenssen (se 26.04.1898) oppført 6 gnger. Egil Eide (se 06.02.1900) spilte i rollen som «Sakfører Stensgård», Olav Voss (se 21.01.1895) som «Kammerherre Brattsberg», Ludvig Müller (se 21.01.1903) som «Erik Brattsberg». Regi ved Bjørn Bjørnson (se 26.10.1883), musikk av Johan Gottfried Conradi (1820-1896, norsk dirigent og komponist), Andersen (ukjent), Anders Heyerdahl (1832-1918, norsk komponist, musiker, slektsforsker, folklorist og lokalhistoriker), Edvard Grieg (se 24.12.1865), Henrik Albrechtson (1827-1911, norsk organist og komponist). Oppføringen anmeldt (på ukjente datoer i 1903) av Fernanda Nissen (se 22.12.1894) i Social-Demokraten (nr 111), Kristiania, og av Lars Holst (se 18.10.1869) i Dagbladet (nr 131), Kristiania. Oppføring av «Bygmester Solness» Linz referert 13.05.1903 omtalt i Linzer Volksblatt og Linzer Tages-Post. «John Gabriel Borkman» av 10.01.1897 oppført av Gastspielenensemble vom K. K. Hofburgtheater in Wien på Landschaftliches Theater in Linz. Erich Schmidt (se 18.10.1895) spilte i rollen som «John Gabriel Borkman», Auguste (Gusti) Wittels (1871-1918, født Moser, østerriksk-tysk skuespillerinne) som «Gunhild Borkman», Hr. Frank (ukjent) som «Erhart Borkman», Frida Lanius (se 10.10.1891) som «Ella Rentheim», Käthe Wreden (ukjent) som «Fanny Wilton», Karl Baumgartner (1860-1925, østerriksk skuespiller og regissør) som «Vilhelm Foldal», Mary Urban (ukjent) som «Frida Foldal». Oppførelsen omtalt i Linzer Volksblatt og Linzer Tages-Post samme dag. Se 18.10.1899 for oppføring av «Fru Inger til Østråt» Halden. Ibsen.nb.no, NBI, IBS, Wiers-Jenssen, s. 150-152. 

Medio mai. 15. opplag av «Brand» av 16.03.1866 utgitt, København, Gyldendalske Boghandel. 2000 eksemplarer, HIs honorar 1870 kroner. HISB15s775. 

16.05 (lø) Oppføring av «De unges Forbund» Kristiania referert 15.05.1903 anmeldt av Kristofer Randers (se 22.02.1880) i Aftenposten (nr 288). Varden (nr 114), Skien, publiserer artikkelen/biografien «Smaatræk fra Henrik Ibsens Barndom», med HIs søster, Hedvig Stousland (se Ibsen 20.03.1828) som kilde. NBI, Ibsen52, s. 67, Else Høst («Vildanden»), s. 208-211+263-264 (note 13). 

17.05 (sø - grunnlovsdag) Jo Visdals (1861-1923, norsk billedhugger) byste av HI avduket i 

Ibsenparken, øverst i Henrik Ibsens gate, Skien, etter en tale av fylkesmann Viggo Ullmann (se 07.01.1899). I den sammenheng ble et 4 siders dikt («Ved afsløringen af Henrik Ibsens byste : i Skien 17 mai 1903») publisert av signaturen «Hs. H.», Skien (Fremskridts Bogtr.). En spesiell 17. mai-medalje for Skien med dikterens bilde var preget (se også 1895), og komitéen for bystens reisning sendte HI en telegrafisk hilsen og gjorde ham oppmerksom på at begivenheten hadde funnet sted «under enestående tilslutning av Skiens befolkning». Oppføring av «John Gabriel Borkman» Linz referert 15.05.1903 omtalt i Linzer Volksblatt og Linzer Tages-Post. Johnsen, s. 13, HISB15s452, Ibsen.nb.no, Mosfjeld, s. 185, IBS, Ibsen67, s. 107, Haave, s. 271. 

18.05 (ma) Oppføring av «De unges Forbund» Kristiania referert 15.05.1903 anmeldt anonymt i Aftenposten (nr 292). Se 02.04.1903 for oppføring av «Rosmersholm» Stuttgart. NBI. 

Edvard Bulls første legevisitt hos Ibsen

24.05 (sø) Edvard Bull (se 16.01.1893) går på den første visitt hos HI og overtar det medisinske ansvaret, og besøker HI nesten daglig frem til hans død 23.05.1906. Det ble truffet avtale om klokken to, og da timen nærmet seg, satt HI og ventet med klokken i hånden. Da det manglet fem minutter sendte HI hvert minutt et kynisk øyekast på ham som hadde anbefalt dr. Bull, og som satt hos ham. Da klokken slo to, åpnet HI munnen triumferende, men før han fikk sagt noe ringte det på døren. Resten av sin levetid hadde HI Edvard Bull som lege. Det er ukjent hvem Meyer refererer til «som satt hos ham», men med tanke på HIs manglende bekjentskapskrets på dette tidspunkt, kan det muligens ha vært massøren Arnt Dehli (se 31.08.1900). Edvard Bull skrev i juli 1906 om besøket: «Jeg har, siden jeg første Gang besøgte ham som Læge d. 24de Mai 1903 og til hans Død d. 23de Mai 1906, været hos ham mer end 1000 Gange. Vistnok var han allerede ved mit første Besøg en af Sygdom brudt Mand, hvis Aandsliv var svækket, men alligevel tilhører dog ogsaa disse Aar den store Digters Levnedsbeskrivelse, og Kjendskab til hans Livs Afslutning kan Eftertiden kun faa paalideligt gjennem mig. Mit tidligere personlige Bekjendtskab med Henrik Ibsen var ubetydeligt. Fra min Ungdom havde jeg elsket hans Digtning, der har sat dybe Spor i min Udvikling. Men jeg havde aldrig seet ham før hans sidste Tilbagevenden til Fædrelandet, og det var kun faa Gange, jeg i Selskabslivet havde havt Leilighed til at tale med ham. Blot en eneste Gang havde jeg havt en længere Samtale med ham, i et stort Middagsselskab hos Statsraad Astrup, hvor Værten anmodede mig om at føre Ibsen tilbords og underholde ham.» Selskapet hos Hans Rasmus Astrup (se 05.02.1895) er ikke kjent, men Astrup var blant motstanderne mot at HIs sønn Sigurd skulle få et professorat i sosiologi, som også ble nedstemt i Stortinget 24.07.1895, så det er sannsynlig at det var en stund før den datoen. Videre: «Det var med en blandet Følelse af Glæde over at skulle træde i nærmere Forhold til

Henrik Ibsen og af Frygt for, hvorledes vi skulde komme ud af det med hinanden, jeg hin Middag gik op ad Trappen til anden Etage i Arbins Gade No 1, hvor Ibsens boede. Det viste sig ogsaa strax, at min Opgave ikke var let. Ibsen var af Naturen yderst utilbøielig til at se nye Ansigter og til at indlade sig med nye Personer; han befandt sig endvidere netop i en Periode af stærk Ophidselse og Ømtaalighed og var lidet imødekommende; det plagede ham øiensynlig at skulle begynde forfra med et nyt Menneske, og det et Menneske, der kom med nærgaaende, intime Spørgsmaal og med Forordninger, der skulde adlydes. Jeg hørte ham ogsaa i den første Tid mange Gange sidde og smaabande for sig selv, naar jeg kom. Men jeg havde foresat mig at vinde ham og overvinde ham; jeg gik op til ham hver eneste Dag til samme Klokkeslet, lod, som om jeg aldrig mærkede hans Gnavenhed, passiarede med ham, fortalte ham nyt og gammelt og sørgede for, at han fik nye Retter og lidt Lækkerier, hvad han satte megen Pris paa. Da samtidig den indledede Behandling begyndte at virke gunstigt paa hans Befindende og Vanens Magt tillige øvede sin Indflydelse paa ham, lykkedes det mig ved urokkelig venlig Ro fra min Side lidt efter lidt at forandre hans Stemning. Fra at have været ham en Plage blev mine Besøg efterhaanden en Livsnødvendighed for ham. Vi blev bedre og bedre Venner; han ventede mig daglig med nervøs Spænding, kaldte mig sin kjære Doktor og holdt fast paa min Haand, naar jeg vilde gaa. Mine Forordninger var som en Lov for ham, og der udviklede sig saaledes i Tidens Løb et gjensidigt Venskabsforhold mellem os, som vedvarede med usvækket Inderlighed til hans sidste Stund. Jeg tror at kunne sige, det blev en Berigelse for os begge.» Og: «Henrik Ibsens sidste mangeaarige Sygdomstilstand var betinget af Forkalkning i Pulsaarerne (Arteriosklerose). Han havde hele Livet igjennem havt en udmærket Helbred, indtil han i Aaret 1900, i Begyndelsen af sitt 73de Aar fik et let apoplektiskt Andfald, der gjentog sig i 1901, noget stærkere. I Marts 1903 fik han et tredie Andfald, og da jeg første Gang tilsaa ham, 24de Mai, var han vistnok paa Benene og kunde gaa en Smule ved Hjælp af Stok, men der var tydelige Levninger af halvsidig Lamhed paa høire Side samt Vanskelighed for at tale; han havde ondt for at finde Ordene, brugte af og til gale Ord; hans Hukommelse og Intelligens var svækket og hans Sindstemning yderst irritabel.

Han var mistænksom og heftig overfor sine Omgivelser, opfarende, havde maaske Hallucinationer, troede sig forfulgt.» Bull beskriver følgetilstanden etter en ny cerebrovaskulær hendelse i venstre arteria cerebri medias (en av tre større parrede arterier som forsyner hjernen med blod) forsyningsområde. Hvorvidt hans motoriske utfall var vesentlig forverret, vites ikke, men HI hadde på dette tidspunkt en tydelig afasi. Han hadde i tillegg mentale forandringer, noe som ikke er uvanlig etter hjerneslag. HISB15s19, Tidsskrift for Den norske legeforening (nr 11), 2006, s. 1497+1499 (note 8) +1504, Edvard Bull (Fra «Henrik Ibsens tre sidste Leveaar», juli 1906, NB MS 4° 3159, først publisert i Nyt Norsk Tidsskrift 1994, nr 2), Ibsen.nb.no, Meyer, s. 807-808 (note 1).

(Edvard I. Bull)

26.05 (ti) Oppføring av «Gengangere» Chicago referert 07.05.1903 anmeldt i Aftenposten. NBI. 

27.05 (on) «Fruen fra havet» av 12.02.1889 oppført av «Company of Russian Dramatic 

Artists» under regi av Aleksandr S. Kosheverov (se 29.11.1902) og Vsevolod Emilevich Meyerhold (se 29.11.1902) i Sevastopol, Russland. Kilde: Robert Leach («Vsevelod Meyerhold», Cambridge University Press, 1993), s. 194+195. 

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 03.09.2019)

#Ibsen