Ibsenkalender - 1904 - Kristiania (del 1)

1904 - del 1

«Brand» av 16.03.1866 utgitt på hollandsk: «Brand : een dramatish gedicht» (Metrisch bewerkt door W.J.W. van Groningen), Haarlem, P.C. Wezel. Gro(e)ningen ukjent. «Gengangere» av 13.12.1881 utgitt på fransk: «Les revenants; Maison de poupée» (7 éd., Drames traduits par M. Prozor, avec une préface d'Édouard Rod), Paris, Perrin. Om Moritz Prozor, se 21.04.1887, om Rod, se 1892. HIS, HISB15s776, NBI. 

«Fru Inger til Østråt» av 31.05-23.08.1857 (revidert 17.12.1874) utgitt på polsk: «Pani zamku Östrot : drama w 5 aktach» (overs. ved Stanislaw Kochanowski, 1871-1943, polsk oversetter og germanist?), Lwów, Wilhelma Zukerkandla (Biblioteka powszechna, nr 479-480). NBI. 

Om «Samtlige verker» på tysk (Sämtliche Werke) og russisk (Polnoe sobranie sočinenij), se også hhv mars 1898 og 1903. Om 10. bind på tysk, se 1905. På russisk utgis bind 3, 6 og 7. Oversatt fra dansk-norsk av A. og P. Hansen (om Peter Hansen, se 20.07.1870, om A. Hansen, se Vasilijeva 20.12.1896), Moskva, S. Skirmunt. Bind 3: «Komedija ljubvi» 

(«Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862 og revidert 03.05.1867, også utgitt separat), 

«Bor’ba za prestol» («Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 og revidert 10.11.1870, også utgitt separat) og «Brand» av 16.03.1866. Bind 6: «Dikaja utka» («Vildanden» av 11.11.1884), «Rosmersgol’m» («Rosmersholm» av 23.11.1886, også utgitt separat etter 

19.08.1904), «Doc morja» («Fruen fra havet» av 28.11.1888) og «Gedda Gabler» («Hedda 

Gabler» av 16.12.1890», tidligere utgitt i 1891). Bind 7: «Stroitel’ Sol’nes» («Bygmester 

Solness» av 12.12.1892), «Malen’kij Eiol’f» («Lille Eyolf» av 11.12.1894), «Dˇzon Gabriel’ Borkman» («John Gabriel Borkman» av 15.12.1896, tidligere utgitt i 1896) og «Kogda my, mertvecy, probuzdaemsja» («Når vi døde vågner» av 19.12.1899). «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896 utgitt separat på russisk: «Teni prošlogo : (Džon Gabriel' Borkman) : drama v 4 d.» (overs. ved N. Mirovič, se vår 1891), Moskva, Teatral'naja b-ka N.A Sokolovoj.

«Gengangere» av 13.12.1881 utgitt separat på russisk: «Prividenija : semejn. drama v 5 d.» (per. dlja russkoj sceny E.E. Matterna i A.P. Vorotnikova, overs. for russisk scene ved E.E. Mattern og A.P. Vorotnikov, se 1901), Moskva : Teatral'naja biblioteka M.A. Sokolovoj. HIS, HISB15s776, NBI. 

«Terje Vigen» av 23.02.1862 og «Paa Vidderne» av 1860 utgitt på italiensk: «Terje Viken. In alto. Poemetti» (Traduzione di Mary von Verno e Renato Manzini), Bari, Gius. Laterza. Verno og Manini ukjente. Om «Catilina» av 12.04.1850 og revidert mars 1875 utgitt på italiensk, se 1905. Om plakett av HI, se 1895. HIS, innledning til Digte («Oversettelser»), HISB15s776, NBI. 

«Samfundets støtter» av 11.10.1877 utgitt på engelsk: «The pillars of society, and other plays» (Ed. with an introduction by Havelock Ellis), London, Walter Scott. Om Ellis, se 

25.08.1888. Artikkel skrevet 21.11.1880 om oppføring av «Et dukkehjem» Berlin referert 

20.11.1880 publisert i «Georg Brandes Samlede Skrifter. Fjortende Bind» (iht I&B komplett 

02.04.1904), København, Gyldendal. Om Brandes, se 25.04.1866. «Et dukkehjem» av 

04.12.1879 utgitt på tysk: «Ein Puppenheim (Nora)» (Übersetzt von Marie Lie, mit Einleitung von Roman Woerner), Leipzig, Max Hesse (Die Meisterwerke der deutschen Bühne, nr 18). Om Woerner, se 1887. HI karikert av Max Beerbohm (se 1898) i «The Poet's Corner» (Heinemann) med tittel «William Archer paying a humble visit to Henrik Ibsen». Om Archer, se 1878. Ibsen.nb.no, HIS, HISB15s776, NBI, Edvardsen, s. 203, I&B, s. 355. 

I serien Teatro Antiguo y Moderno, A. López, Barcelona, utgis flg på spansk/kastiljansk, alle oversatt av Antonio de Vilasalba (ukjent): «Gengangere» av 13.12.1881: «Espectros : drama de familia en tres actes» (nr 14), «Fruen fra havet» av 28.11.1888: «La dama del mar : drama en cinco actos» (nr 26), og Rosmersholm» av 23.11.1886: «Rosmersholm : drama en cuatro actos» (nr 28). HIS hevder sistnevnte utgitt i 1905. «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896 utgitt på spansk (før 10.05.1904): «Joan Gabriel Borkman : drama en quatre actes» (Traducció de J. Roca Cupull, overs. av Josep Roca i Cupull, 1869-1909, spansk skribent og oversetter), Barcelona, L’Avenç (Biblioteca popular de «L’Avenç», nr 19). HIS, HISB15s776, NBI. 

Heinrich Stümcke (se 1893) utgir «Die vierte Wand : theatralische Eindrücke und Studien», Leipzig, G. Wigand, bla om forskjellige Ibsen-stykker («Gildet på Solhaug» av 19.03.1856 og revidert 10.05.1883, og «Når vi døde vågner» av 19.12.1899) og oppsetninger (med Agnes Sorma som «Nora» og Betty Hennings som «Nora» og «Hedvig» i hhv «Et dukkehjem» av 21.12.1879 og «Vildanden» av 09.01.1885). Rudolf Sokolowsky (se 09.01.1898) publiserer artikkelen «Ein neuer tragischer Held : ein Betrag zur Kenntnis der Weltanschauung Henrik Ibsens», i Zeitschrift für Philosophie und philosophische Kritik», Halle, bla om «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873. HIS, NBI. 

Bendix Joachim Ebbell (1869-1937, norsk forfatter, skrev bla under psevdonymet Sahib) og Clara Thue Ebbell (1880-1971, norsk forfatterinne, skrev bla under psevdonymet Puk) utgir «Ny ABC med hane for alle snille og voksne børn ved Sahib og Puk», Aschehoug, Kristiania, der bla HI blir parodisert. Johan Halvorsen (se 14.12.1894) skriver musikk til «Brand» av 16.03.1866: Verk 59, «De usynliges kor». Wikipedia.

Om 9. opplag av «Hærmændene på Helgeland» av 25.04.1858 (revidert 04.12.1873), se ultimo mai 1905. Eleonora Duse (se 09.02.1891) setter opp igjen «Et dukkehjem» (Una casa di bambola) på ukjent tidspunkt/sted i 1904, muligens en gjenoppføring av oppførelse referert 09.02.1891. Se 05.04.1899 for oppføring av «Et dukkehjem» Hamburg, og 22.04.1898 for oppføring av «Hedda Gabler» Wien. GiuDamD, s. 288 (note 39). 

Flg artikler/annet publisert: Hellen Lindgrens (se 22.08.1883) «Henrik Ibsen i hans lifskamp och hans verk» (se 1903) anmeldt av signaturen «B.H.B.» i Ord och Bild, Stockholm, av Ernst Artur Julius Möller (1883-1940, svensk forfatter) i artikkelen «En svensk bok om 

Ibsen» i Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri, Stockholm, og av Irene Leopold (se 1893) i Finsk tidskrift för vitterhet, vetenskap, konst och politik, Helsingfors. Joseph Hansen (1862-1943, tysk historiker og arkivar) utgir «Henrik Ibsen : la satire sociale dans son théâtre : conférence faite à l'extension universitaire de Luxembourg», Luxembourg, Th. Schræll, en sammenligning mellom Alexandre Dumas d.y. (se 15.10.1894) og HIs dramaer. Hansens bok fantes (oppskåret fra forlaget) i HIs private bibliotek/boksamling, med dedikasjon fra forfatteren. Hver ottende Dag, København, publiserer artikkelen «Et par breve fra Henrik Ibsen», inneholdende brev (redigert) fra HI til Peter Hansen (se opphold Stockholm 1869) referert 28.10.1870 og Hans Jakob Jensen (se november 1857) referert 17.09.1871, Carl Friedrich Paul Ernst (1866-1933, tysk forfatter og journalist) utgir «Henrik Ibsen», Berlin, Schuster & Loeffler (Die Dichtung : Eine Sammlung von Monographieen, nr 1), Just Bing (se 26.03.1893) skriver om bla HI i Norsk Litteraturhistorie, Rudolf Huch (1862-1943, tysk jurist, essayist og forfatter) utgir «Eine Krisis : Betrachtungen über die gegenwärtige Lage der Literatur», München & Leipzig, bla om HI, Max Martersteig (se 

20.03.1893) utgir «Das deutsche Theater im neunzehnten Jahrhundert : eine kulturgeschichtlige Darstellung», Leipzig, bla med artikkel om HI, Carl Snoilsky (se vinter 1864) utgir både «Samlade dikter. Bd. 4.», Stockholm, Geber, bla inneholdende diktene «Till Henrik Ibsen» av 20.03.1898 og «Ett Minne från Molde» (se bla 19.04.1889), og 

«Minnesteckningar och andra uppsatser», Stockholm, Geber, bla inneholdende Snoilskys tale av 13.04.1898, Johan Storm (se 11.09.1896) utgir «Norsk retskrivning : 1 : nystaverne og deres radikale reform», Kristiania, Kammermeyer, bla inneholdende artikkelen «Haarde konsonanter hos Ibsen», Emil Fog (1873-1925, dansk bibliotekar) utgir «Les littératures danoise et norvégienne d'aujourd'hui», Paris, E. Sansot, bla med artikkelen «Bjørnson, Ibsen, Jonas Lie, Kielland», (om Bjørnstjerne Bjørnson, se vår 1850 Christiania, om Jonas Lie, se vår 1851, om Alexander Kielland, se 1878), Leo Simons (se 01.09.1889) publiserer artikkelen «Over Hendrik Ibsen» i De Gids, Amsterdam, en oversikt over alle skuespillene, Carl Christian Clausen (1868-1934, dansk journalist og forfatter) artikkelen «Stenografiske Interviews : XXVII : Kgl. Skuespillerinde fru Betty Hennings om sit Pragergæstespil, om vort kongelige Teater og Henrik Ibsen» i Hver 8. Dag, København (om Hennings, se 20.07.1870), Ludovic comte de Colleville og Fritz de Zepelin (se 1895 for begge) utgir «Le maître du drame moderne : Ibsen : l'homme et l'oeuvre», Paris (Collection des grands penseurs modernes), Max Diefke (1874-? tysk forfatter og prest) utgir «Was muss man von Ibsen und seinen Dramen wissen?», Berlin, Hugo Steinik, Hans Landsberg (1875-1920, tysk forfatter, teaterkritiker og litteraturhistoriker) utgir «Ibsen», Berlin, Gose & Tetzlaff (Moderne Essays, nr 42/43). Landsbergs bok fantes (uoppskåret) i HIs private bibliotek/boksamling, med dedikasjon fra forfatteren. Mrs Alec Tweedie (se juli 1893) utgir «Behind the footlights», bla med forfatterens (ukjente) intervju med HI i artikkelen/kapittelet «Plays and playwrights», Francesco Saggese (ukjent) utgir biografien «Ibsen : (appunti)», Napoli, S. Marchese. Saggeses biografi fantes i HIs private bibliotek/boksamling, med dedikasjon fra forfatteren. Det ny Aarhundrede (nr 24), København, publiserer artikkelen «Henrik Ibsens breve» (sannsynligvis om utgivelsen referert primo november 1904), «Breve fra Henrik Ibsen» av primo november 1904 anmeldt av Olav Kringen (se 1902) i Social-Demokraten (nr 271), Kristiania, og anonymt i Aftenposten (nr 628), artikkelen «Ibsen som kritiker» publisert i Aftenposten (nr 620 og 642), Die neue Rundschau (nr 9), Berlin, publiserer artikkelen «Henrik Ibsens Briefe an Georg Brandes» (om Brandes, se 25.04.1866), Martine Rémusat (se 1895) artikkelen «Lettres de Henrik Ibsen a Bjørnstjerne Bjørnson» i La Revue (nr 17), Paris, Georges Leneveu (se 1894) utgir «H. Ibsen», Warszawa (Biblioteka Dziel Wyborowych, nr 331), P.A. Antropov (ukjent) utgir «Genrich Ibsen, kak dramaturg, moralist i chudožnik» (Henrik Ibsen som dramaturg, moralist og kunstner), Sankt-Peterburg, Tip. M.P.S. (t-va I.N. Kušnerev i K.), artikkelen «Ibsen og arbeiderne» publisert i Social-Demokraten (nr 223?), Kristiania, I.C. Holm (sannsynligvis  Ingebrigt Christian Lund Holm, 1844-1918, norsk lege og helsepioner) skriver om HI i Aftenposten (nr 649 og 653, muligens samme som referert 16.11.1904), Ole Olsen Barman (se 11.07.1862) skriver om HI i kapittelet «Slutning» i «Erindringer fra 1861 til 1867», Trondheim, W. Janssens Bogtr., om HIs besøk på prestegården under stipendreisen i 1862, signaturen «Omikron» publiserer artikkelen «Ibsen és Björnson» i Magyar Szó (nr 98), Budapest, og Félix Vályi (ukjent) artikkelen «Ibsen» i samme tidsskrift (nr 303), Christen Collin (se 29.04.1894) publiserer artikkelen «Ny-norsk litteratur i Europæisk belysning : fra Wergeland til Bjørnson og Ibsen» i Samtiden (om Henrik Wergeland, se 1847, om Bjørnstjerne Bjørnson, se vår 1850 Christiania), Kristiania, Jørgen Løvland (se 07.01.1899) artikkelen «Den politiske skandinavisme» i Samtiden, Kristiania, om HIs forhold til skandinavismen, Franz Volger (1848-1916, tysk bokhandler, redaktør og forfatter) utgir «Ibsens Drama 'Nordische Heerfahrt' und die altnordischen Sagen : vortrag gehalten in der Litterarischen Bereinigung zu Altenburg», Altenburg, Oskar Bonde, om «Hærmændene paa Helgeland» av 25.04.1858 og revidert 04.12.1873, Thomas Randolph Price (se 1892) publiserer artikkelen «Solness» i The Sewanee review, Tennessee, om «Bygmester Solness» av 12.12.1892 (evt. ukjent oppføring), Vilhelm Andersen (se 1894) anmelder oppføring av «Bygmester Solness» København referert 20.09.1903 i Tilskueren, København, Efisio Giglio-Tos (1870-1941, italiensk professor, fotograf, journalist og foredragsholder) utgir «La morale nel teatro d'Ibsen. 1», Torino, Genova, bla om «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Samfundets støtter» av 11.10.1877 og «De unges Forbund» av 30.09.1869. Giglio-Tos’ bok fantes i to eksemplarer (Den ene boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 9 sider, den andre uoppskåret) i HIs private 

bibliotek/boksamling, begge med dedikasjon fra forfatteren. Hjalmar Christensen (se 

04.06.1893) publiserer artikkelen «De vigtigste indflydelser udenfra og fra ældre norsk kultur, der har bestemt den norske romantiks udvikling 1840-1870» i Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri, Stockholm, også om HI og «Kjæmpehøien» av 29.01.-08.02.1854, «Hærmændene paa Helgeland» av 25.04.1858 og revidert 04.12.1873, og «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 og revidert 10.11.1870, oppføring av «Et dukkehjem» og «Rosmersholm» på Centralteatret, Kristiania, referert hhv 18.11. og 09.11.1904 anmeldt av Fernanda Nissen (se 22.12.1894) i Social-Demokraten (nr 284), Kristiania, oppføring av «Rosmersholm» (sannsynligvis turné referert 09.11.1904) anmeldt av Lars Holst (se 18.10.1869) i Dagbladet (nr 311), Kristiania, Magyar Szemle, Budapest, publiserer artikkelen «Peer Gynt», en anmeldelse/kritikk av den ungarske oversettelsen ved Károly Sebestyén (se 1903). NBI, Koht (bind II), s. 303, Ibsen85-86, s. 80-81+83+86. 

Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private bibliotek/boksamling: Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania): «Daglannet». København og Kristiania, Gyldendal. 2 eksemplarer, det ene eksemplar i biblioteket er oppskåret. Sophus Claussen (se 12.10.1885): «Djævlerier». Dikt. København, Gyldendal. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra 24 første og enkelte sider mot slutten. Gustaf af Geijerstam (se 20.09.1883): «Själarnas kamp». Roman. Stockholm, Bonnier. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Jonas Lie (se vår 1851): «Familien paa Gilje». Med tegninger af Erik Werenskiold. 1.-14. hefte. København (1903-04), Gyldendal. Boken i biblioteket er uoppskåret. Karin Michaelis (1872-1950, født Katharina Marie Bech Brøndum, dansk forfatter og kulturpersonlighet): 

«Lillemor». København, Kristiania, Gyldendal. Med dedikasjon fra forfatteren til Suzannah Ibsen. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Ågot Gjems Selmer (1858-1926, norsk skuespiller og forfatter): «Den gang . . . Af mit livs digt». København, Kristiania, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret til side 112 (resten av boken mangler). Gustav Meyrink (psevdonym for Gustav Meyer, 1868-1932, østerriksk forfatter, dramatiker, oversetter og bankmann): «Orchideen». Sonderbare Geschichten. München, Albert Langen. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Eshmer-Valdor 

(psevdonym for Alexandre Mercereau (1864-1905, fransk dikter og kritiker): «Les 

Thuribulums afaissés». Poèmes. Paris. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første og siste par sider. Pierre Fons (1880-1917, fransk forfatter): 

«L’Heure amoureuse et funéraire». Paris, P.-V. Stock. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 8 og siste par sider. «The Critic». Hefte nr 3. Heftet er uoppskåret. «Naturens Evangelium». Stockholm. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første par sider. Ernst Sars (se sommer 1859): «Norges politiske Historie 1815-1885». 8. hefte. Bilag til Verdens Gang, Kristiania. Ibsen85-86, s. 

13+16+20+26+28+33+43+50+55+71+73. 

Januar. Skriver brev (ført i pennen av Suzannah) til Johan Fahlstrøm (se 26.09.1890): «Hr theaterchef - Fahlstrøm! Jeg har kun givet mit Samtykke til Opførelsen af 'Samfundets Støtter' 1 en Gang paa Deres Frues Jubileum - enhver anden Opførelse forbydes». Fahlstrøms kone Alma (se Bosse 15.01.1895) debuterte som skuespillerinne 06.04.1879. Det ble ikke noe av den planlagte oppføringen. William Archer (se 1878) publiserer artikkelen «Ibsen’s apprenticeship» i Fortnightly review, London, bla om påvirkning fra Eugène Scribe (se opphold København 1852), og om oppføringer av skuespill på DnT i Bergen under HIs arbeidstid der. HISB15s544, NBI, Ibsen60-62, s. 193.

01.01 (fr) Skriver brev (ført i pennen av Suzannah) til Lorentz Dietrichson (se mars 1859), av HIS anført som skrevet på «1900-tallet», se også 1903: «Dr. Henrik Ibsen sender sin hjerteligste Hilsen.» Brevet kan være skrevet i anledning av at Lorentz Dietrichson fylte 70 år denne dag. Se 19.12.1903 for oppføring av «John Gabriel Borkman» Lviv, Ukraina. HIS, HISB15s546.

05.01 (ti) Hellen Lindgrens (se 22.08.1883) «Henrik Ibsen i hans lifskamp och hans verk» (se 1903) anmeldt av signaturen «T.H.» i Svenska Dagbladet, Stockholm. NBI.

07.01 (to) Se 02.11.1903 for oppføring «Samfundets støtter» Braunschweig.

08.01 (fr) «Kjærlighedens Komedie» (Kärlekens Komedi) av 24.11.1873 oppført på Svenska Teatern, Stockholm. Første av 32 forest. frem til 05.09.1904. Lydia Molander (se 11.09.1903) spilte i rollen som «Fru Halm», Gerda Lundequist (se mai 1891) som «Svanhild», Ellen Widercrantz (ukjent) som «Anna», Anders de Wahl (se 25.01.1897) som «Falk». Regi ved Karl Hedberg (se 04.05.1901), oversettelse ved Harald Molander (se 1883). Aftenposten (nr 13) publiserer artikkelen «Bergens Theater», også med anmeldelse av en oppføring «Peer Gynt» Bergen referert 29.11.1903. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.

09.01 (lø) Oppføring av «Lille Eyolf» som turné referert 26.11.1903 omtalt i Darmstädter 

Zeitung, oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Stockholm referert 08.01.1904 anmeldt i Morgenbladet, Kristiania, med referanse til anmeldelse i svensk presse. Ibsen.nb.no, IBS.

11.01 (ma) «Et dukkehjem» (Maison du Poupée) av 21.12.1879 oppført på Théâtre de l'Oeuvre, Paris. Aurélien Marie Lugné-Poë (se 30.05.1890) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Suzanne Després (se 08.05.1895) som «Nora». Oversettelse ved Moritz Prozor (se 21.04.1887). «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført på Stadttheater Basel, Sveits. Irene Triesch (se 15.04.1899) spilte i rollen som «Hedda Tesman». Ibsen.nb.no, IBS, Østvedt10, s. 199 (som har anført oppføring av «Et dukkehjem» Paris til 15.01.1904).

13.01 (on) Se 19.12.1903 for oppføring av «John Gabriel Borkman» Lviv, Ukraina.

14.01 (to) «Vildanden» (Divoká kachna) av 09.01.1885 oppført på Národní divadlo i Praha, Tsjekkia. Første av 19 forest. frem til 02.05.1913. Pravoslav Řada (1852-1916, tsjekkisk skuespiller) spilte i rollen som «Grosserer Werle», Jan Vávra (se 07.10.1901) som «Gregers Werle», Jaroslav Hurt (1877-1959, tsjekkisk skuespiller, regissør og pedagog) som «Gamle Ekdal», Karel Želenský (1865-1935, tsjekkisk skuespiller, regissør, pedagog, oversetter og forfatter) som «Hjalmar Ekdal», Ludmila Danzerová (se 08.05.1897) som «Gina Ekdal», Iza Grégrová (1879-1962, tsjekkisk skuespillerinne) som «Hedvig». Regi ved Jaroslav Kvapil (se 07.10.1901), oversettelse ved Arnošt Vilém Kraus (1859-1943, tsjekkisk professor i tysk, litteraturhistoriker, teaterkritiker og oversetter). Se 10.10.1903 for oppføring av «Gengangere» Darmstadt. Ibsen.nb.no, IBS.

15.01 (fr) «Lille Eyolf» av 12.01.1895 oppført av «Comrades of the New Drama» under regi av Vsevolod Emilevich Meyerhold (se 29.11.1902) i Kherson, Russland. Oppføring av «Lille Eyolf» som turné referert 26.11.1903 omtalt i Darmstädter Zeitung. Se 26.11.1903 for oppføring av «Lille Eyolf» Darmstadt. Om oppføring av «Et dukkehjem» Paris, se 

11.01.1904. Kilde: Robert Leach («Vsevelod Meyerhold», Cambridge University Press, 1993), s. 195+196, Ibsen.nb.no, IBS.

16.01 (lø) Oppføring av «Et dukkehjem» Paris referert 11.01.1904 anmeldt av Johan Bojer (se 15.05.1897) i artikkelen «Ibsen i Paris» i Aftenposten. Ibsen.nb.no, NBI, Østvedt10, s. 198-199+231.

18.01 (ma - ?) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført på Columbia Theatre, Boston, Massachusetts. George Clinton Staley (1840-1916, amerikansk skuespiller?) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Nance O'Neil (1874-1965, født Gertrude Lamson, amerikansk skuespillerinne) som «Hedda Tesman». Premieredatoen er ikke bekreftet, men NBI har anført teaterprogram for denne dato. Oppføring av «Et dukkehjem» Paris referert 11.01.1904 anmeldt i Aftenposten, med referanse til (ukjent) anmeldelse i Times. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.

20.01 (on) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført på Colonial Theatre, Cleveland, Ohio, 

USA. Siste forest. 23.01.1904. William B. Mack (se 05.10.1903) spilte i rollen som «Jørgen 

Tesman», Minnie Maddern Fiske (se 15.02.1894) som «Hedda Tesman». «Gengangere» av 20.05.1882 oppført av «Comrades of the New Drama» under regi av Vsevolod Emilevich Meyerhold (se 29.11.1902) i Kherson, Russland. Kilde: Robert Leach («Vsevelod Meyerhold», Cambridge University Press, 1993), s. 195+196, Ibsen.nb.no, IBS.

21.01 (to) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført på Grossherzogliches Theater Oldenburg, Tyskland. Emanuel Reicher (se 09.01.1887) gjestepilte i rollen som «Johannes Rosmer», og Hilda Dittmar (ukjent) gjestepilte i rollen som «Rebekka West». Regi ved Carl Ulrichs (se 02.12.1898), oversettelse ved Marie von Borch (se januar 1884). Ibsen.nb.no, IBS.

22.01 (fr) «Gildet på Solhaug» av 02.01.1856 («Das Fest auf Solhaug») oppført på 

Stadttheater Essen-Ruhr. Emil Binder (se 23.02.1901) spilte i rollen som «Bengt Gautesøn», Anna Storm (ukjent) som «Margit», Mary Urban (se 15.05.1903) som «Signe», Wilhelm Leicht (1876-1946, østerriksk skuespiller og varieté-eier) som «Gudmund Alfsøn», Franz Döring (se 17.10.1903) som «Knut Gæsling». Regi ved Hans Gelling (se 13.04.1893), musikk ved Hans Pfitzner (se 28.11.1895), musikalsk ledelse ved kapellmester Matthäus Pitteroff (1871-? tysk musiker og kapellmester). Ibsen.nb.no, IBS.

23.01 (lø) Se 10.10.1903 for oppføring av «Gengangere» Riga, og 20.01.1904 for oppføring av «Hedda Gabler» Cleveland, USA.

24.01 (sø) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført på Hochschule für Musik, Berlin. Albert Steinrück spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Ida Aalberg (se 25.02.1880) gjestespilte som «Rebekka West». Oppføring av «Gengangere» referert til 10.10.1903 omtalt i Rigasche Rundschau. Se 26.11.1903 for oppføring av «Lille Eyolf» Riga. Ibsen.nb.no, IBS.

25.01 (ma) Oppføring av «Rosmershom» Berlin referert 24.01.1904 anmeldt i Berliner Tageblatt. IBS.

26.01 (ti) Se 10.10.1903 for oppføring av «Gengangere» Riga. Oppføring av «Lille Eyolf» referert til 26.11.1903 omtalt i Rigasche Rundschau. Ibsen.nb.no.

29.01 (fr) Aftenposten publiserer artikkelen «Ida Aalberg i Berlin», om oppføring av «Rosmersholm» Berlin referert 24.01.1904. NBI, IBS. 

30.01 (lø) «Vildanden» (Die Wildente) av 09.01.1885 oppført av Königliches Hoftheater in Stuttgart på Interimtheater, Stuttgart. Også oppført 22.02.1904. Paul Faber (1857-1915, tysk skuespiller) spilte i rollen som «Grosserer Werle», Egmont Richter (se 17.03.1893) som «Gregers Werle», Edmund Andreas Frank (1854-1912, tysk skuespiller) som «Gamle Ekdal», Walter Schmidt-Hässler (1864-1923, tysk skuespiller, regissør og manusforfatter) som «Hjalmar Ekdal», Alexandrine Rossi (se 16.10.1889) som «Gina Ekdal», Gertrud Eysoldt (se 20.03.1893) fra Kleines Theater i Berlin gjestepilte i rollen som «Hedvig» under premieren, den andre gangen spilte Elsa Parenna (eg. Elsa Popper, ukjente levår). Regi ved Hans Meery (se 29.09.1889), oversettelse ved Marie von Borch (se januar 1884). Ibsen.nb.no, IBS.

31.01 (sø) «Gengangere» (Ghosts) av 20.05.1882 oppført på Grand Opera House, Seattle, USA. Oppført ukjent antall forest. frem til 03.02.1904, og som turné 09. og 10.03.1904 (ikke bekreftede datoer) ved Winnipeg Theatre, Manitoba, Canada, samt i San Francisco (på ukjent dato i 1904, se også 05.03.1904). Alberta Gallatin (1861-1948, amerikansk skuespillerinne) spilte i rollen som «Helene Alving», Claus Bogel (ukjent) som «Osvald Alving». Regi ved George Hugh Brennan (se 23.11.1903). Ibsen.nb.no, NBI, IBS.

Februar. Betty Hennings (se 20.07.1870) gjestespiller i rollen som «Nora» (i oppføring referert 07.10.1901), og som «Hedvig» (i oppføring referert 14.01.1904) på Národní divadlo, Praha. HIS, Ibsen.nb.no.

02.02 (ti) «Et dukkehjem» (A Doll's House) av 21.12.1879 oppført på Manhattan Theatre, 

New York. Henry Weaver (1858-1922, amerikansk skuespiller) spilte i rollen som «Torvald 

Helmer», France Hamilton (ukjent) som «Nora». Oversettelse ved William Archer, manager Harrison Grey Fiske (1861-1942, amerikansk journalist, dramatiker og Broadway-producer, gift med Minnie Maddern Fiske, se 15.02.1894). Ibsen.nb.no, IBS.

03.02 (on) Oppføring av «Et dukkehjem» New York referert 02.02.1904 anmeldt av William 

M. Laffan (se 27.01.1903) i Sun, av William Bullock (ukjent) i New York Press, anonymt i Evening Sun og New York Daily Tribune, alle i New York. Sven Lange (se 06.04.1894) publiserer artikkelen «Et dukkehjem» (ukjent om oppføring eller utgivelse av 04.12.1879) i Politiken, København. Se 31.01.1904 for oppføring av «Gengangere» Seattle. NBI.

04.02 (to) Se 21.12.1879 for oppføring «Et dukkehjem» København.

07.02 (sø) James Huneker (se 21.02.1902) publiserer artikkelen «Why not a course of Ibsen?» i Sun, New York. NBI.

08.02 (ma) «John Gabriel Borkman» (Jan Gabriel Borkman) av 10.01.1897 oppført av Teatr Polski pod dyr. Wladyslawa Czajkowskiego i Tarnów, Polen. Kazimierz Kamiński (se 

19.12.1903) spilte i rollen som «John Gabriel Borkman». Oversettelse ved Waleria MarrenéMorzkowska (se Marrené 1898). Se 08.10.1903 for oppføring av «Hedda Gabler» Bern. Ibsen.nb.no, IBS. 

Siste egenhendige brev

14.02 (sø) Skriver sitt siste (kjente) egenhendige brev til Edvard Bull (se 16.01.1893): «Tak. H. I.» Bull har notert: «Dette Visitkort modtog jeg d. 14de Februar med Digterens samtlige Værker. Dr. E. Bull». Edvard Bull skrev i sine erindringer bla: «Fra 1901 havde han ikke kunnet skrive. Jeg fik ham til at gjøre nogle Forsøg paa at skrive sit Navn, men det gik kun daarligt; Bogstaverne blev usikre og skjæve. Det sidste Ord, han har skrevet, var 'Tak' paa et Visitkort til mig med Oversendelsen af hans samtlige Værker i Pragtbind.» HIs hånd må ha vært svært skjelvende, skriften er svakt venstrehellende og ujevn, og skal ha kostet HI tre dagers anstrengelse. HIS, HISB15s776, Edvard Bull (Fra «Henrik Ibsens tre sidste Leveaar», juli 1906), Tidsskrift for Den norske legeforening (nr 11), 2006, s. 1499 (Figur 2), Meyer, s. 811 (note 4), Figueiredo, «Masken», s. 520.

(Ibsens siste brev)

17.02 (on) Julius E. Olson (se 26.02.1880) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen som Digter» i Skandinaven, Chicago, sammendrag av et foredrag i Chicago. NBI.

18.02 (to) Se 18.10.1899 for oppføring av «Fru Inger til Østråt» Trondheim, og 18.03.1904 om anmeldelse av «Vildanden» Kristiania.

20.02 (lø) Se 18.10.1899 for oppføring av «Fru Inger til Østråt» Trondheim.

21.02 (sø) Se 10.10.1903 for oppføring av «Gengangere» Helsingfors. Oppføring av «Lille Eyolf» som turné referert 26.11.1903 omtalt i Hufvudstadsbladet. Ibsen.nb.no, IBS.

22.02 (ma) «Et dukkehjem» av 21.12.1879 oppført av Olaus Olsens Theaterselskab i Trondhjems Theater. Også spilt 23.02. og 24.02.1904. Fritz Stannis (se 25.11.1903) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Johanne Dybwad (se 12.02.1889) fra Nationaltheatret gjestespilte som «Nora». Se 30.01.1904 for oppføring av «Vildanden» Stuttgart. Oppføring av «Lille Eyolf» som turné referert 26.11.1903 omtalt i Hufvudstadsbladet. Ibsen.nb.no, IBS.

23.02 (ti) Oppføring av «Et dukkehjem» Trondheim referert 22.02.1904 anmeldt av signaturen «-f» i Trondhjems Adresseavis. Se 22.02.1904 for oppføring av «Et dukkehjem» Trondheim. Ibsen.nb.no.

24.02 (on) Oppføring av «Samfundets støtter» Bonn referert 25.02.1904 omtalt i Bonner Zeitung. Se 22.02.1904 for oppføring av «Et dukkehjem» Trondheim. IBS.

25.02 (to) «Samfundets støtter» (Die Stützen der Gesellschaft) av 14.11.1877 oppført på Bonner Stadttheater, Bonn, Tyskland. Hans Werder spilte i rollen som «Konsul Bernick», Helene Geissel-Fernau som «Fru Bernick». IBS.

26.02 (fr) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført (på tysk) av Die internationale Tournée Gustav Lindemann på Korshch Teater, Moskva. Louise Dumont (se 02.11.1891) spilte i rollen som «Hedda Tesman». Regi ved Gustav Lindemann (se 08.04.1901). Oppføring av «Samfundets støtter» Bonn referert 25.02.1904 omtalt/anmeldt i Bonner Zeitung. IBS.

27.02 (lø) Oppføring av «Samfundets støtter» Bonn referert 25.02.1904 omtalt i Bonner Zeitung. Se 18.10.1899 for oppføring av «Fru Inger til Østråt» Trondheim. IBS.

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 05.09.2019)

#Ibsen