1904 - del 3
Høst. Halvdan Koht (se mars 1898) besøker HI og har senere
gitt en presis skildring av hans afasi (språkvansker etter hjerneskade): «Da
fall det vanskeleg for han å tala, og han leid av ordgløymsle, så han jamt
nytta range ord, sa t.eks. 'leksikon' i staden for 'brev' [Arnt Dehli var
tilstede og hjalp til når Ibsen ikke kunne finne de rette ordene]. Ein kunne
sjå koss det pinte han. Augo hans var sløkt og hadde mist fargen sin. Men dei
kunne enda stråle ut. Det hendte to ganger i samtalen, fyst da eg gav han
helsing ifrå gamle tyske venner eg nyss hade vori i lag med, og då eg kom til å
nemne at eg kjente godt syster hans, Hedvig Stousland i Skien. Båe gongene vart
augo hans brått reint stålblå i glansen og skaut som ein blenk imot meg.» Om Dehli, se 31.08.1900, om Hedvig, se 20.03.1828. Samme
høst så Bolette Sontum (se 1892) ham for siste gang. Hun sto på reisefot til Amerika
for å studere ved Carnegie Library School i Pittsburgh: «Han var svært
forandret, så hvit og mager og, å så liten. Skuldrene, som han alltid hadde
holdt så fritt og kjekt, var nå skrumpet ynkelig sammen, og løvehodet var blitt
så lite at det var bare den intense ilden i øynene som gav det liv. Det lot til
å plage ham at han ikke var så sterk at han kunne holde en samtale gående. Men
han kjente meg igjen, smilte da jeg kom inn, var livlig interessert noen minutter
og ville ha greie på mine Amerika-planer. Fru Ibsen hadde fortalt ham at jeg
skulle reise til New York og var kommet for å ta farvel. Vi snakket om min far
og de lykkelige dagene på Grefsen. Så sa han: 'De skal altså reise til Amerika.
Skal De skrive bøker?' 'Å nei' svarte jeg og lo. 'Jeg skal lære å sette dem på
riktig plass i hyllene.' Han sa: 'Ja, de er jo berømte for sine biblioteker',
og så ble han sittende og tenke. 'Det må være et stort land med mange
muligheter,' sa han og gjentok det igjen, langsomt. 'Men det synes så langt
borte. Vær forsiktig. Vær forsiktig med isvannet og det varme brødet, sier min
sønn.' Fru Ibsen bad meg også være forsiktig med disse amerikanske rettene.
Ibsen ville følge meg til døren, ridderlig som alltid, enda så svak han var,
men så måtte han be meg om å holde ham unnskyldt, han var så trett. Han kysset
meg på hånden og jeg forlot ham. Da jeg kom ut på gaten, så jeg opp mot vinduet
hvor han stod i den sorte diplomatfrakken sin, og jeg vinket mitt siste farvel
til 'den gamle doktoren'.» HI kom seg aldri mer ut. Tidsskrift for Den norske
legeforening (nr 11), 2006, s. 1499 (note 5), Meyer, s. 812 (note 1+2),
Figueiredo, «Masken», s. 519, Edvardsen,
s. 333 (note 4+5), Koht (bind II), s. 294-295.
Oktober. Se 10.10.1904 for oppføring av «Kjærlighedens
Komedie» Berlin (oppført i oktober 1904, eksakt premieredato ikke kjent). Om
«Breve fra Henrik Ibsen», se primo november 1904.
01.10 (lø) Se september 1904 om brev til Kristiania
Journalistklub.
02.10 (sø) Brev av september 1904 til Kristiania
Journalistklub publisert i Aftenposten (nr 561). HISB15s545.
03.10 (ma) Brev av september 1904 til Kristiania
Journalistklub trykt i Norske Intelligenssedler (nr 229). HISB15s545.
04.10 (ti) Se 28.09.1904 for oppføring av «Fruen fra havet»
Dortmund.
05.10 (on) Oppføring av «Fruen fra havet» Tyskland referert
28.09.1904 anmeldt av signaturen «J.v.W.» i Dortmunder Zeitung og anonymt i
General-Anzeiger. Ibsen.nb.no.
07.10 (fr) «Kongs-Emnerne» (Die Kronprätendenten) av 17.01.1864 oppført på Neues
07.10 (fr) «Kongs-Emnerne» (Die Kronprätendenten) av 17.01.1864 oppført på Neues
Theater, Berlin. Friedrich Kayssler (se 05.07.1899) spilte
i rollen som «Håkon Håkonssøn», Gertrud Korn (ukjent) som «Inga fra Vartejg»,
Ludwig Wüllner (se 14.02.1895) som «Skule jarl». Regi ved Hans Oberländer
(1870-? tysk regissør), scenografi ved Karl Walser (18771943, sveitsisk maler,
scenograf og illustratør), musikk av Karl Bermann (ukjent).
Oppføringen omtalt samme dag i Vossische Zeitung.
Ibsen.nb.no, IBS.
08.10 (lø) Oppføring av «Kongs-Emnerne» Berlin referert 07.10.1904
anmeldt av Alfred Kerr (se 09.01.1887) i Vossische Zeitung, av Fritz Mauthner
(se 22.11.1880) i Berliner Tageblatt, og Philipp Stein (se 1901) i Berliner
Lokal-Anzeiger. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
09.10 (sø) Artikkelen (del 1 av 3) «Från Henrik Ibsens
ungdomsår : I-!V» [sic.] publisert (se også september 1904) i Stockholms
Dagblad, muligens utdrag/oversettelse fra Christopher Lorentz Dues (se sommer
1847) «Erindringer fra Henrik Ibsens ungdomsaar» som ble utgitt i 1909.
Oppføring av «Kongs-Emnerne» Berlin referert 07.10.1904 omtalt i Aftenposten,
og oppføring av «Fruen fra havet» Graz referert 10.10.1904 omtalt i Grazeer Tagblatt.
Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
10.10 (? - ma - dato ikke verifisert) «Kjærlighedens
Komedie» (Die Komödie der Liebe) av
24.11.1873 oppført av Freie Volksbühne im Metropol-Theater
i Berlin. Georgine Sobieska (ukjent) spilte i rollen som «Fru Halm», Helene
Rosner (se 28.11.1895) som «Svanhild»,
Emmy Detschyn (ukjent) som «Anna», Eduard von Winterstein
(se 19.03.1898) som «Falk». Regi ved Fritz Witte-Wild (se 13.11.1888), oversettelse ved Christian
Morgenstern (se 1897). «Fruen fra havet» (Die Frau vom Meer) av 12.02.1889
oppført av Vereinigte städtische Theater Graz på Stadttheater Graz, Østerrike.
Richard Wirth (1867-1938, tysk eller østerriksk skuespiller) spilte i rollen
som «Doktor Wangel», Mathilde Sussin (se 20.09.1902) som «Ellida Wangel». Regi
ved Emil Reiter (ukjent), «Designer» ved Carl Reitmeyer (ukjent). Oppføringen
omtalt i Grazer Tagblatt samme dag. Oppføring av «Kongs-Emnerne» Berlin
referert 07.10.1904 omtalt i Aftenposten.
Ibsen.nb.no, IBS.
11.10 (ti) Se 07.09.1904 for oppføring av «Vildanden»
Helsingfors.
14.10 (fr) Se 25.09.1901 for oppføring av «Samfundets
støtter» Weimar.
Medio oktober. «Kæmpehøien : dramatisk digtning i en akt»
(revidert 29.01.-08.02.1854) utgitt sammen med «Olaf Liljekrans : skuespil i
tre akter» (se også medio desember 1902), København, Gyldendal, Nordisk forl.
1500 eksemplarer, HIs honorar 765,62 kroner. HIS (Tekstredegjørelse
«Kjæmpehøien», 2. versjon), HISB15s776, NBI.
(Kæmpehøjen og Olaf Liljekrans)
16.10 (sø) «Gengangere» (Prisrazi) av 20.05.1882 oppført på
Naroden teatar, Sofia, Bulgaria. Slatina Nedeva (1878-1941, bulgarsk skuespiller, regissør
og lærer) spilte i rollen som «Helene Alving», Vassil Kirkov (se 13.03.1901) som «Osvald
Alving». Regi ved Sergijan Tuzitsch (ukjent), oversettelse ved Atanas Jaranov (se
1902) og S.M. Kotljarevski (Stefan Mladenov), se 1902. Artikkelen (del 2 av 3) «Från Henrik Ibsens ungdomsår : I-!V»
[sic.] publisert i Stockholms Dagblad, sannsynligvis utdrag/oversettelse fra
Christopher Lorentz Dues (se sommer 1847) «Erindringer fra Henrik Ibsens
ungdomsaar» som ble utgitt i 1909. Ibsen.nb.no, NBI , IBS.
17.10 (ma) Oppføring av «Et dukkehjem» Amsterdam referert
18.10.1904 omtalt i De Telegraaf. IBS.
18.10 (ti) «Et dukkehjem» (Maison de Poupee) av 21.12.1879
oppført (på fransk) av Théâtre de l'Oeuvre på Stadsschouwburg Amsterdam,
Amsterdam. Suzanne Desprès (se 08.05.1895) spilte i rollen som «Nora», Aurélien
Marie Lugné-Poë (se 30.05.1891) som «Torvald Helmer». Oversettelse ved Moritz
Prozor (se 21.04.1887). IBS.
19.10 (on) Oppføring av «Et dukkehjem» Amsterdam referert
18.10.1904 omtalt i Algemeen Handelsblad. IBS.
22.10 (lø) «John Gabriel Borkman» (Jan Gabriel Borkman) av
10.01.1897 oppført av Trupa Czeslawa Wiśniewskiego i Plock, Polen. Czeslaw
Wiśniewski (ukjent) spilte i rollen som «John Gabriel Borkman», Jadwiga
Wiśniewska (ukjent) som «Gunhild Borkman», Lipiński
(ukjent) som «Erhart Borkman», Leonia Krajewska (1878-1944?
polsk skuespillerinne) som
«Ella Rentheim», Zdzislaw Tyczyński (ukjent) som «Vilhelm Foldal».
Se 25.09.1901 for oppføring av «Samfundets støtter» Weimar. Ibsen.nb.no, IBS.
23.10 (sø) Artikkelen (del 3 av 3) «Från Henrik Ibsens
ungdomsår : I-!V» [sic.] publisert i Stockholms Dagblad, sannsynligvis
utdrag/oversettelse fra Christopher Lorentz Dues (se sommer 1847) «Erindringer
fra Henrik Ibsens ungdomsaar» som ble utgitt i 1909. NBI.
28.10 (fr) Se 09.02.1903 for oppføring av «En folkefiende»
Riga.
Primo november. «Breve fra Henrik Ibsen» (2 bind, første
bind brev fra 1849-1873 og andre fra 1874-1900) utgitt (med forord datert
oktober 1904) av Halvdan Koht (se mars 1898) og Julias Elias (se 06.04.1887),
København og Kristiania, Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag. 3000
eksemplarer, HIs honorar 5775 kroner. Her publiseres også diktet «Til den
eneste» av januar 1856 for første gang (s. 67-69). Da brevsamlingen kom ut,
måtte Suzannah sitte og lese høyt for Henrik - de ildfulle brevene til
Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) og Georg Brandes (se
25.04.1866), de tørre brevene til Hegel (se 25.10.1865 om Frederik, se
02.07.1870 om Jacob Hegel), høye tanker om kunsten, trivielle krav om honorarer
og rettigheter (se også 09.12.1904). HIS, Figueiredo, «Masken», s. 518-519,
HISB15s776, NBI, Originalen (digital versjon).
02.11 (on) «Gengangere» (Vrykolakes) av 20.05.1882 oppført
av Thiasos Eftychios
Vonaseras ved Dimotiko Theatro Nafpliou, Nafplio, Hellas.
Også oppført 29.11.1904. Eleni Chelmi-Xaveriou (se 13.07.1896) og Aimilia
Marikou (ukjent) spilte i rollen (siste forest.) som «Helene Alving», Eftychios
Vonasera (se 29.10.1894) som «Osvald Alving».
Oversettelse ved Michaïl Giannoukakis (se 29.10.1894).
Ibsen.nb.no, IBS.
07.11 (ma) «Gengangere» (Upiory) av 20.05.1882 oppført på
Teatr Wielki, Warszawa. Første av 12 forest., de andre 08., 10., 12., 15., 19.,
24., 26. og 29.11.1904, 01. og 22.01.1905 og 12.01.1906. Wanda Barszczewska (se
24.04.1899) spilte i rollen som «Helene Alving», regi ved Roman Żelazowski (se
17.10.1891), som også spilte rollen som «Osvald Alving». Ibsen.nb.no, IBS.
08.11 (ti) Se 07.11.1904 for oppføring av «Gengangere»
Warszawa.
09.11 (on) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført (på tysk) av
Ida Aalberg-Tournéen som turné i Finland, Norge, Latvia og Danmark med premiere
på Suomen Kansallisteatteri, Helsingfors. Også oppført 05.12.1904 på
Centralteatret, Kristiania, 19.12.1904 på Stadttheater, Riga, 20.12.1904 på
Folketeatret, København. Fullstendig turnéliste ikke fremskaffet. Jaro Fürth
(1871-1945, østerriksk skuespiller) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Ida
Aalberg (se 25.02.1880) som «Rebekka West». «Breve fra Henrik Ibsen» referert
primo november omtalt av Julius Clausen (se 02.09.1901) i Berlingske Aftenavis.
Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
10.11 (to) Oppføring av «Rosmersholm» som turné referert
09.11.1904 anmeldt i HelsingforsPosten. Se 07.11.1904 for oppføring av
«Gengangere» Warszawa. Ibsen.nb.no, IBS.
12.11 (lø) Se 07.11.1904 for oppføring av «Gengangere»
Warszawa, og 25.09.1901 for oppføring av «Samfundets støtter» Weimar.
13.11 (sø) «Gengangere» (Afturgöngur) av 20.05.1882 oppført
av Leikfélag Reykjavíkur I
Borgarleikhúsið, Reykjavik. Gunnþórunn Halldórsdóttir (se
21.03.1903) spilte i rollen som «Helene Alving», Guðmundur Hallgrimur Tómasson
Hallgrímsson (1880-1942, islandsk lege) som «Osvald Alving». Regi ved Jens B.
Waage (se 21.03.1903), som også spilte rollen som «Pastor Manders»,
oversettelse ved Bjarni Jónsson (se 02.03.1892) frá Vogi. Ibsen.nb.no, IBS.
15.11 (ti) Se 07.11.1904 for oppføring av «Gengangere»
Warszawa.
16.11 (on) I.C. Holm (se Ingebrigt Holm innledningsvis
1904) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen» i Aftenposten, om en samtale med HI,
og om «Bygmester Solness» av 12.12.1892.
Samtalen kan ha funnet sted under sommeren 1901, da HI og
Suzannah befant seg på «Soria Moria» (oppe i Holmenkollen), som Holm hadde
ledet utbyggingen av. Oppføring av «Et dukkehjem» Bonn referert 17.11.1904
omtalt i Bonner Zeitung. NBI, IBS.
17.11 (to) «Gengangere» (Gespenster) av 20.05.1882 oppført
på Grossherzogliches HofTheater Darmstadt. Marie Scherbarth (se 14.10.1903)
spilte i rollen som «Helene Alving», Willy Loehr (1872-? tysk skuespiller og intendant) som
«Osvald Alving». Regi ved Emil Valdek (se 18.03.1902), oversettelse ved Marie
von Borch (se januar 1884). «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført på Manhattan
Theatre (Manhattan Company), New York. William B. Mack (se 05.10.1903) spilte i
rollen som «Jørgen Tesman», Minnie Maddern Fiske (se 15.02.1894) som «Hedda Tesman». «Et dukkehjem» (Nora) av
21.12.1879 oppført på Bonner Stadttheater, Tyskland. Franz Scharwenka (1882-?
tysk skuespiller og regissør) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Maria
Reisenhofer (se 22.11.1889) gjestespilte som «Nora». Ibsen.nb.no, IBS.
18.11 (fr) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført av
Ida Aalberg-Tournéen i Finland og Norge med premiere på Suomen
Kansallisteatteri, Helsingfors. Også oppført 03.12.1904 på Centralteatret,
Kristiania. Fullstendig turnéliste ikke fremskaffet. Victor Hartberg (ukjent)
spilte i rollen som «Torvald Helmer», Ida Aalberg (se 25.02.1880) som «Nora».
«Vildanden» av 09.01.1885 oppført som turné av Det norske Skuespillerselskab
med premiere på Trondhjems Theater. Også oppført 25.11.1904 i Drammens Theater,
29.11.1904 på Theatret Fredrikshald, Halden, 09.12.1904 på Theatret i Arendal,
15.12.1904 på Kristianssands
Theater, 03.04.1905 i Helsingborg, Sverige. Ble trolig også
spilt i Danmark og andre steder langs sydvestkysten av Sverige. Sverre Helland
Toresen (1882-? norsk skuespiller) spilte i rollen som «Grosserer Werle», Bernt
Eide (ukjent) som «Gregers Werle», Johannes Dehn (1865-? norsk skuespiller) som
«Gamle Ekdal», Dore Lavik (se 18.09.1895) som «Hjalmar Ekdal», Ragna
Wettergreen (se 15.01.1895) som «Gina Ekdal», Mathea Jacobsen (1876-? norsk
skuespillerinne) som «Hedvig». Regi
ved Halfdan Christensen (se 19.02.1897). Oppføring av «Gengangere» Darmstadt
referert 17.11.1904 anmeldt av signaturen «B.» i
Darmstädter Zeitung, og oppføring av «Hedda Gabler»
referert 17.11.1904 anmeldt av Alan
Dale (se 29.01.1903) i New York American, av
signaturen «W.W.» i New York Daily Tribune, og anonymt i New York Times,
Evening Sun, Evening Mail, Globe og New York Press, alle i New York.
Ibsen.nb.no, NBI, IBS. 19.11 (lø)
«Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Teatr Victoria, Lódź, Polen.
Første av 2 forest., den andre 22.11.1904. Stanislaw Orlik (ukjent) spilte i
rollen som «Torvald Helmer», Wanda gw. Siemaszkowa (se 30.12.1899) som
«Nora». «John Gabriel Borkman» (Džon Gabriel Borkman) av 10.01.1897 oppført på
Malyj teatr, Moskva. Første av 18 forest., de andre på ukjent dato. Aleksandr Južin (se 14.01.1892)
spilte i rollen som «John Gabriel Borkman», Glikerija Nikolajevna Fedotova
(1846-1925, russisk skuespillerinne) som
«Gunhild Borkman», Marija Nikolaevna Ermolova (1853-1928,
russisk skuespillerinne) som «Ella Rentheim». Regi ved O. Pravdin (ukjent).
«Breve fra Henrik Ibsen» referert primo november omtalt av Julius Clausen (se
02.09.1901) i Berlingske Aftenavis, og av Edvard Brandes (se 01.12.1874) i
Politiken. Oppføring av «Et dukkehjem» Helsingfors referert
18.11.1904 anmeldt i Helsingfors-Posten, oppføring av
«Hedda Gabler» Wien referert 22.04.1898 omtalt i L’arte drammatica, oppføring
av «Et dukkehjem» Bonn referert 17.11.1904 omtalt/anmeldt i Bonner Zeitung, og
oppføring av «Gengangere» Darmstadt referert 17.11.1904 anmeldt i Darmstädter
Tagblatt. Se 07.11.1904 for oppføring av «Gengangere» Warszawa. GiuDamD, s. 280 (note 11),
Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
22.11 (ti) «John Gabriel Borkman» (Jan Gabriel Borkman) av
10.01.1897 oppført på Teatr
Miejski, Krakow, Polen. Kazimierz Kamiński (se 19.12.1903)
spilte i rollen som «John Gabriel Borkman», Józef Nikodem Poplawski (1857-1921,
polsk skuespiller, regissør og teaterinstruktør) som «Vilhelm Foldal».
Oversettelse ved Waleria Marrené-Morzkowska (se Marrené 1898). Se 19.11.1904
for oppføring av «Et dukkehjem» Lódź. Oppføring av «Vildanden» som turné
referert 18.11.1904 omtalt i Drammens Tidende. Ibsen.nb.no, IBS.
Alvorlig hjertesvekkelse
23.11 (on) Edvard Bull (se 16.01.1893) skriver i sine
erindringer: «Den 23de November 1904 havde Ibsen et meget alvorligt Andfald af
Hjertesvækkelse. Han havde anstrengt sig med at staa opreist en længere Tid og
var træt; saa fik han en pludselig Sindsbevægelse ved Sønnens uventede Ankomst
og sank besvimet tilbage i sin Stol. Da jeg kort efter kom tilstede, sad han sammensunken,
bevidstløs, bleg, kjølig, uden Puls. Med Pleierskens Hjælp bar jeg ham ind paa
hans Sæng; jeg troede at holde et Lig i mine Arme, men da han havde ligget et
Øieblik i horizontal Stilling, begyndte han at komme til sig selv igjen, og ved
Hjælp af Oplivningsmidler blev han hurtig bedre. Han havde selv
ingen Forestilling om, hvad der var hændt, og reflekterede ikke senere derover.
Efter to Dage var han oppe igjen som sædvanlig, men fra denne Tid var der dog
en Nedgang at spore. Han stod senere op, gik tidligere tilsængs, aarkede mindre;
holdt op med at gaa omkring i Huset, kom aldrig mere ud, og hans Intelligens
var ringere end før, han opfattede ikke længer Antydninger, Spøg eller
Vittigheder, og heller ikke Udtalelser med underforstaaet Dobbelmening eller
lignende. Ogsaa hans Tale, Hukommelse og Interesser havde lidt Skade.» Videre:
«Der indtraadte nu en lang, ensformig Periode af langsom, tildels umærkelig, Nedgang. Han fik et
lidet Liggesaar; de vegetative Legemsfunktioner foraarsagede smaa Vanskeligheder, men i
det store og hele havde han det godt; spiste og sov som før; havde aldrig
Smerter, og man kunde tale med ham om alle Ting. Besøg modtog han omtrent ikke
mere; den Kreds, som omgav ham, bestod kun af hans Hustru, Søn og Svigerdatter,
'Massøren', Pleierskerne og jeg. Hans tidligere Heftighed var omtrent ganske
forsvunden og havde givet Plads for en rolig, venlig Stemning. Medens han
tidligere havde havt meget vanskeligt for at finde sig i den Nødvendighed, at
Omgivelserne maatte tage Magten og Styret, og derfor jævnlig skjændte over 'de
forbandede Fruentimmer', var han nu resigneret og taknemmelig. Hans Hustru, som
med utrættelig Udholdenhed var om ham Dag og Nat, maatte ogsaa tidligere finde
sig i hans heftige Udbrud, dem hun forøvrigt mødte med et overbærende Smil. Hun
vidste af lang Erfaring, at det hørte til Ibsens Naturel af og til at skaffe
sig Luft gjennem en voldsom Explosion, gjerne spækket med en Ed eller to, som
han i sine godmodige Stunder bad om Lov til at anvende; det lettede ham. Da han
i sin sidste Livsperiode rent ophørte hermed, var det som et Savn i Huset; man
længtes tilbage til Tordenveirene fra hans Krafts Dage. Nu, i hans sidste Tid,
fik jeg et stærkt Indtryk af Hengivenhed og Taknemmelighed fra hans Side mod
den trofaste Livsledsagerinde, hvilket ogsaa enkelt Gang fik et direkte Udslag
i hans Udtalelser.» Episoden beskrevet kan ha vært kardialt betinget, men kan
også være synkope (besvimelse) med annen årsak. Hevelser i underekstremitetene,
redusert perifer sirkulasjon og en sentral cyanose kan ha vært symptomer på
hjertesvikt. Mht «Oplivningsmidler» referert over er det sannsynlig at dette
kan ha vært kamferinnsprøytning, som var mye brukt på denne tiden, bla. ved
sirkulatorisk kollaps. Ved behov for rask effekt ble midlet gitt subkutant
(under huden). Samme dag har Varden (Skien) en notis
om Ole Paus Ibsen (se 20.03.1828) på førsteside, med portrett og en leksikalsk
minibiografi med tittel «Henrik Ibsens broder». Edvard Bull (Fra «Henrik Ibsens
tre sidste Leveaar», juli 1906), Tidsskrift for Den norske legeforening (nr
11), 2006, s. 1500+1501 (note 32), Ferguson,
s. 452 (som daterer HIs tilbakefall til 23.11.1905), Edvardsen, s. 332, Haave, s. 267 (note 64).
24.11 (to) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført på Daly's
Theatre, New York. Første av 4 forest. frem til 27.11.1904. Louis F. Massen
(1858-1925, fransk-amerikansk skuespiller og regissør) spilte i rollen som
«Jørgen Tesman», Nance O’Neil (se 18.01.1904) som «Hedda Tesman». Produsent
John B. Schoeffel (1846-1918, amerikansk teaterleder). Se 07.11.1904 for
oppføring av «Gengangere» Warszawa. Ibsen.nb.no, IBS.
25.11 (fr) Evening Mail, New York, skriver om Nance O’Neil
og Minnie Maddern Fiske som «Hedda Gabler» samtidig i New York (se hhv 24.11.
og 17.11.1904). Oppføring av «Hedda Gabler» New York referert 24.11.1904
anmeldt/omtalt i Evening Post og Globe, og i tre andre ukjente medier, alle i
New York. Se 18.11.1904 for oppføring av «Vildanden» Drammen. NBI.
26.11 (lø) Oppføring av «Hedda Gabler» New York referert 17.11.1904
anmeldt i ukjent medium i New York. Se 07.11.1904 for oppføring av «Gengangere»
Warszawa. NBI.
27.11 (sø) «Breve fra Henrik Ibsen» av primo november 1904 anmeldt av Bredo
Morgenstierne (se 10.09.1874) i Aftenposten (nr 670).
Oppføring av «Vildanden» som turné referert 18.11.1904 omtalt i Drammens
Tidende. Se 24.11.1904 for oppføring av «Hedda Gabler» New York. HIS,
Ibsen.nb.no, NBI.
28.11 (ma) Oppføring av «Vildanden» som turné referert
18.11.1904 omtalt i tidsskriftet Halden. Ibsen.nb.no.
29.11 (ti) «Gengangere» (Upiory) av 20.05.1882 oppført på
Teatr Miejski, Kalisz, Polen.
Helena Szymańska (1868-1954, polsk skuespillerinne) spilte
i rollen som «Helene Alving»,
Aleksander Roman Bogusiński (1877-1953, polsk skuespiller
og regissør) som «Osvald
Alving». Regi ved Henryk Morozowicz (se 11.01.1900),
oversettelse ved Mieczyslaw
Sachorowski (se 05.04.1898). Se 02.11.1904 for oppføring av
«Gengangere» Hellas, 07.11.1904 for oppføring av «Gengangere» Warszawa, og
18.11.1904 for oppføring av «Vildanden» Halden. Ibsen.nb.no, IBS.
Desember. Jessie Bröchner (se 06.03.1899) publiserer manuskriptet/bibliografien
«Henrik Ibsen : öfvers.» i Varia (nr 12), Stockholm.
03.12 (lø) Oppføring av «Vildanden» som turné referert
18.11.1904 omtalt i Vestlandske Tidende. Oppføring av «Når vi døde Vågner»
Helsingfors referert 04.06.1904 omtalt i Helsingfors-Posten. Se 18.11.1904 for
oppføring «Et dukkehjem» Kristiania. Ibsen.nb.no.
04.12 (sø) Oppføring av «Et dukkehjem» Kristiania referert
18.11.1904 anmeldt av Nils Vogt (se 09.12.1882) i Morgenbladet, og av Øvre
Richter Frich (se 16.12.1896) i Aftenposten. Oppføring av «Når vi døde Vågner»
Helsingfors referert 04.06.1904 omtalt i HelsingforsPosten og
Hufvudstadsbladet. Ibsen.nb.no, NBI,
IBS.
05.12 (ma) Oppføring av «Et dukkehjem» Kristiania referert
18.11.1904 anmeldt i Dagbladet, Kristiania. Se 09.11.1904 for oppføring av
«Rosmersholm» Kristiania. Se
04.06.1904 for oppføring av «Når vi døde vågner» Helsingfors. Ibsen.nb.no, IBS.
06.12 (ti) «Gengangere» (Upiory) av 20.05.1882 oppført på
Teatr Victoria, Lódź, Polen. Også oppført 10.12.1904 og 22.01.1905. Wanda gw.
Siemaszkowa (se 30.12.1899) spilte i rollen som «Helene Alving», Wlodziemerz
Kosiński (1871-1951, polsk skuespiller og bibliotekar) som «Osvald Alving».
«Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført (på tysk) av Ida AalbergTournéen som turné
med premiere på Centralteatret, Kristiania. Også oppført 10.12.1904 på Stora
Teatern, Göteborg, 18.12.1904 på Stadttheater, Riga, Latvia, 19.12.1904 på
Folketeatret, København. Maksim Gorkij (se 30.04.1900) overvar oppføringen i
Riga. Fullstendig turnéliste ikke fremskaffet. Victor Hartberg
(se 18.11.1904) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Ida Aalberg (se 25.02.1880) som «Hedda
Tesman». Oppføring av «Rosmersholm» som turné referert 09.11.1904 anmeldt av
Øvre Richter Frich (se 16.12.1896) i Aftenposten (nr 689), anonymt i
Morgenbladet og Dagbladet, Kristiania. Oppføring av «Når vi døde Vågner» Helsingfors referert 04.06.1904 omtalt i
Helsingfors-Posten og Hufvudstadsbladet. Ibsen.nb.no, NBI, IBS, Nag, s. 125.
07.12 (on) «Breve fra Henrik Ibsen» referert primo november
anmeldt (del 1 av 2) av Oscar Levertin (se 14.09.1883) i Svenska Dagbladet,
Stockholm, også med en analyse av brevene. Oppføring av «Hedda Gabler»
Kristiania referert 06.12.1904 anmeldt av Øvre Richter Frich (se 16.12.1896) i
Aftenposten. NBI.
09.12 (fr) Suzannah skriver brev til svigerdatteren
Bergliot Ibsen (se 17.09.1884), bla om HIs sykdom (omtalt 24.11.1904) og
utgivelsen av «Breve fra Henrik Ibsen»: «Jeg ved ikke hvor disse Rygter om
Ibsen kommer fra [,] siden Sigurd reiste, har vi havt det noksaa bra, og der er
nu intet iveien, naturligvis iagtages sløv Forsigtighed som altid om Vinteren
og Stilhed og Ro som Hovedbetingelse; men dette er jo noget som følger af sig
selv, og hos os let at overholde.
[...]
Det glæder mig at
høre at Du har læst Ibsen[-]Breve, ja jeg synes de er meget interessante; jeg
læser et Par af dem om Aftenen for Ibsen som modtager dem med lakonisk Ro -
ellers gaar nu Ibsen tidlig til Ro, han har jo Gudskelov en velsignet Søvn[.]
Kl. 6 om Aftenen er han i Seng og efter et Par Timers Søvn, vogner han og
spiser da sin Grød, en let Fløielsgrød, og en Theske Honning - det er hans
Aftensmad og saa har han fra kl Kl. 900 en rolig Nat, til om
Morgenen Kl. 10 - nu i denne mørke Tid - og dette er jo god Hvile, før førend
Dr Bull kom sov han jo ikke en Time rolig, men vandrede den hele Nat uafbrudt
om i Værelserne, det var da vi havde den i Huset, som vel vilde hans Undergang
maa man vel tro, ialfald gjorde han sit for at ødelægge ham. Men jeg vil ikke
tænke derpaa.
Dr Bull har her
været som et forsyn, som reddet Ibsen fra den Undergang, der laa aaben for ham,
og alene hans kjæmpestærke Helbred reddet ham den gang fra Døden. Mærkeligt at
saadant kan foregaa i Norge! Man læser ellers blot om saadanne Ting i franske
Romaner. Men den dunkle Gaade i dette blir vel aldrig opklaret.[...]» Om Edvard
Bull, se 16.01.1893. Den som «vilde hans Undergang» var nok den forrige legen;
Peter Holst (se 28.08.1902). «Breve fra Henrik Ibsen» referert primo november
anmeldt (del 2 av 2) av Oscar Levertin (se 14.09.1883) i Svenska Dagbladet, Stockholm, også med en
analyse av brevene. Se 18.11.1904 for oppføring av «Vildanden» Arendal. NBI, Edvardsen, s. 332-333 (note 3), IBS.
10.12 (lø) Oppføring av «Vildanden» som turné referert 18.11.1904 omtalt i Vestlandske
10.12 (lø) Oppføring av «Vildanden» som turné referert 18.11.1904 omtalt i Vestlandske
Tidende. Se 06.12.1904 for oppføring av «Gengangere» Lódź,
07.10.1903 for oppføring av «Hedda Gabler» Berlin, og 06.12.1904 for oppføring
av «Hedda Gabler» Göteborg.
Ibsen.nb.no.
12.12 (ma) Turnéoppføring av «Vildanden» referert
18.11.1904 omtalt i Fædrelandsvennen, og turnéoppføring av «Hedda Gabler»
Göteborg referert 06.12.1904 anmeldt av signaturen «E.A.» i Göteboorgs-posten,
signaturen «J.A.» i Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning, signaturen «H.
U-d.» i Ny Tid, Göteborg, og anonymt i Göteborgstidningen. Ibsen.nb.no, NBI.
15.12 (to) Se 18.11.1904 for oppføring av «Vildanden»
Kristiansand.
16.12 (fr) Oppføring av «Vildanden» som turné referert
18.11.1904 omtalt i Fædrelandsvennen. Se 31.10.1902 for oppføring av «Gildet på
Solhaug» (som opera) i Göteborg. Ibsen.nb.no.
17.12 (lø) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført av
Vereinigte Stadt-Theater EssenDortmund med premiere i Essen (2 forest., den
andre på ukjent dato). Også spilt ved
Stadttheater Dortmund 22.12.1904. Franz Döring (se
17.10.1903) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Margarethe Paschke (se 28.09.1904) som «Hedda
Tesman». Regi ved Theodor Weil (ukjent). «Et dukkehjem» (Nóra) av 21.12.1879 oppført
av Dr. Janovics Jenő (1872-1945, ungarsk skuespiller, regissør og
manusforfatter) i Szeged, Ungarn. Emília Márkus (se 04.10.1889) spilte i rollen
som «Nora». Ibsen.nb.no, IBS.
18.12 (sø) Se 06.12.1904 for oppføring av «Hedda Gabler»
Riga.
19.12 (ma) Se 09.11.1904 for oppføring av «Rosmersholm»
Riga, og 06.12.1904 for oppføring av «Hedda Gabler» København. At begge
skuespill skal ha bli oppført (av samme teaterselskap) samme dag i de to byene
er (svært) lite sannsynlig, men basert på de kilder som foreligger.
20.12 (ti) Signaturen «V.G.» publiserer artikkelen «Henrik
Ibsen som ciceron» i Dagens
Nyheter, Stockholm, om forfatterens to (ukjente) møter med
HI i Salzburg/Italia. Berlingske Aftenavis publiserer artikkelen «Hedda
Gabler», og Edvard Brandes (se 01.12.1874) artikkel med samme tittel i
Politiken, begge sannsynligvis om oppføring København referert 06.12.1904.
Oppføring av «Rosmersholm» Riga referert 09.11.1904 anmeldt i Rigasche
Rundschau. Se 09.11.1904 for
oppføring av «Rosmersholm» København.
Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
21.12 (on) Oppføring av «Rosmersholm» København referert
09.11.1904 anmeldt/omtalt av
Sten Drewsen (1877-1943, dansk redaktør og forfatter) i
Politiken, og av Julius Clausen (se 02.09.1901) i Berlingske Tidendes tillæg.
Se 07.10.1903 for oppføring av «Hedda Gabler» München. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
22.12 (to) Se 17.12.1904 for oppføring av «Hedda Gabler»
Dortmund.
23.12 (fr) Oppføring av «Hedda Gabler» Dortmund referert
17.12.1904 anmeldt av signaturen «J-gst» i Dortmunder Zeitung. Se 04.12.1901
for oppføring av «Vildanden» Patra, Hellas. Ibsen.nb.no, IBS.
28.12 (on) Suzannah skriver til Bergliot Ibsen (se
17.09.1884) om julen: «[...] Vi havde en god Juleaften, jeg havde den Glæde at
kunne have mine sædvanlige Gjæster den Aften. Ibsen gik som sædvanlig til
sengs, Du ved han viger den Aften ikke fra Biblioteket, taaler ikke Lysene; men
vi var oppe til næsten 12. Ribbensteg og Risengrød og alt som ellers, og jeg
tænkte paa Eder og den lille Tankred som i fjor var hos os. Jeg har gjemt 2
Flasker Punch til Dig og de faar Du ved Leilighed. Man siger den er udmærket
iaar.» Om barnebarnet Tancred Ibsen, se 11.07.1893. Edvardsen, s. 331 (note 3),
Sæther, s. 327 (note 65).
#Ibsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar