Ibsenkalender - 1905 - Kristiania (del 1)

1905 - del 1

Edvard Bull (se 16.01.1893) skriver i sine erindringer om HIs helse: «Aaret 1905 forløb uden større Forandringer; der optraadte af og til Svaghedstilstande med Hævelse i Fødderne og atter igjen forbigaaende Bedring. Men det var tydeligt, at Kræfterne langsomt aftog.» Blant de besøkende, var presten Christopher Bruun (se slutten juni 1864), som kom ofte på besøk. En dag nevnte han forsiktig spørsmålet om Ibsens forhold til Gud. Ibsen ble rød i ansiktet og sa: «Mig om det!» Om medalje av HI, se 1895. Edvard Bull (Fra «Henrik Ibsens tre sidste Leveaar», juli 1906), Tidsskrift for Den norske legeforening (nr 11), 2006, s. 1499 (note 8), Meyer, s. 813 (note 3), Bergliot, s. 214. 

«Peer Gynt» av 14.11.1867 utgitt på engelsk: «Peer Gynt : a dramatic poem» (authorised translation by William and Charles Archer), London, Walter Scott (Ibsen’s prose dramas, nr 6). Om William Archer, se 1878, om Charles Archer, se 27.12.1881. «The Collected Letters of Henrik Ibsen» utgitt, red. John Nilsen Laurvik (1877-1953, norsk-amerikansk journalist, kunstkritiker, forfatter og fotograf) og Mary Morison (se 05.08.1899), London, Hodder and Stoughton. De utgir også en tilsvarende utgave (under tittel «Letters of Henrik Ibsen») i New York, Fox, Duffield and Company. Se også september 1905. Egan, s. 421, HIS, NBI. 

«Digte» av 03.05.1871 utgitt på tysk: «Gedichte» (übertragen und eingeleitet von Hermann 

Neumann, se 1886), Leipzig, Max Hesse (Max Hesses Volksbücherei, nr 220). 10. bind av «Sämtliche Werke» (se også mars 1898) utgitt (Briefe von Henrik Ibsen, herausgegeben mit Einleitung und Anmerkungen von Julius Elias und Halvdan Koht), Berlin, S. Fischer. 

3000+2000 eksemplarer, HIs honorar ukjent. Om Elias, se 06.04.1887, om Koht, se mars 1898. 1. bind av «Sämtliche Werke» (se desember 1902) utgitt i ny utgave, med innledende artikkel av Paul Schlenther, Berlin, S. Fischer. Om Schlenther, se 10.01.1887. Alfred Kerrs (se 09.01.1887) artikkel «Der Ahnherr : zur Vorgeschichte des neuen deutschen Dramas» av 1896 gjenopptrykt i «Das neue Drama» (og flere senere opplag), Berlin, Fischer. Adolf Stern (se 1872) skriver om HI i «Studien zur Litteratur der Gegenwart», Dresden. HIS (innledning til Digte, «Oversettelser»), NBI, HISB15s777. 

Max Burckhard (se 07.07.1885) utgir «Theater : Kritiken, Vorträge und Aufsätze, Wien, 

Manz (2 bind). Bla med hans anmeldelse av oppføring av «Fruen fra havet» Wien referert 

24.04.1903. Av innholdet i bind 1 (med kommentarer i parentes): Reprise von Ibsens 

'Wildente' ; Gastspiel des Deutschen Theaters aus Berlin 1900 («Burgteater 15. September 

1899», ukjent men «Vildanden» ble satt opp av Deutsches Theater fra 07.01.1897 og 

19.10.1901): 2. Ibsens 'Hedda Gabler' und 'Pauline' von Hirschfeld («Pauline» var en komedie i 4 akter utgitt av Georg Hirschfeld, se 1895, og anmeldelse av oppføring «Hedda Gabler» Wien referert 02.09.1899): 3. Ibsens John Gabriel Borkman (anmeldelse av oppføring Wien referert 28.04.1900). - Av innholdet i bind 2: Ibsens Peer Gynt ; Gastspiel des Deutschen Theaters aus Berlin 1902 (anmeldelse av oppføring i Wien referert 09.05.1902): 4. 'Die Wildente' und 'Nora' von Ibsen (muligens om oppføring «Vildanden» referert 19.10.1901 og «Et dukkehjem» referert 15.12.1894); Ibsens 'Gespenster' im Burgtheater ; Antrittsrollen der Retty im Burgtheater (anmeldelse av oppføring av «Gengangere» Wien referert 08.02.1903, Rosa Albach-Retty, 1874-1980, østerriksk skuespillerinne, spilte i rollen som «Regine Engstrand»). 3. Gespenster ; Die Frau vom Meere ; Der Volksfeind. Ibsen.nb.no, NBI. 

Flg utgitt på spansk: «Gengangere» av 13.12.1881: «Espectres : drama de familia en tres actes» (Traduccidó de P. Fabra i J. Casas-Cabró, overs. av P. Fabra og J. Casas-Cabró), Barcelona, L'Avenç (Biblioteca popular de «l’Avenç», nr 35). Om Pompeu Fabra og Joachim Casas-Cabró, se 1894. «Lille Eyolf» av 11.12.1894: «El niño Eyolf : drama en tres actos»» (Versión castellana de José Farran y Mayoral, spansk overs. ved José Farran y Mayoral), Barcelona, A. López (Teatro antiguo y moderno, nr 29). Om José Farrán y Mayoral, se 1903. Om «Rosmersholm» av 23.11.1886 utgitt på spansk i serien Teatro Antiguo y Moderno, se 1904. HIS, HISB15s777, NBI. 

«De unges Forbund» av 30.09.1869 utgitt på polsk: «Zwiazek mlodziezy : sztuka w pieciu aktach» (przetlumaczyl Wladyslaw Prokesch, oversatt av Wladyslaw Prokesch, se 09.02.1901), Lwów, Wilhelma Zukerkandla (Biblioteka powszechna, nr 526-527). Om Prokesch, se 09.02.1901. NBI. 

Flg utgitt på russisk: «Peer Gynt» av 14.11.1867: «Per Gjunt : dramatičeskaja poéma v pjati dejstvijax» (Perevod s datsko-norvežkago A. i P. Ganzen, oversatt fra dansk-norsk av A. og P. Hansen), Moskva, S. Skirmunta. Om A. Hansen, se Vasilijeva 20.12.1896, om Peter Emmanuel Hansen, se 20.07.1870. «De unges Forbund» av 30.09.1869 (separat utgave): «Sojuz molodeži : komedija v pjati dějstvijach» (Perev. s datsko-norvežskago A. i P. Gansen, oversatt fra dansk-norsk av A. og P. Hansen, Moskva, S. Skirmunta. Bind 4 av «Samtlige verker» på russisk (Polnoe sobranie sočinenij) utgitt. Inneholder: «De unges Forbund» (Sojuz molodezi) av 30.09.1869, «Kejser og Galilæer» (Kesar’ i Galilejanin) av 17.10.1873, og «Peer Gynt» (Peer Gjunt’) av 14.11.1867, også oversatt av Hansen. Om «Samtlige verker» på russisk, se også 1903, 1904 og 1906. HIS, HISB15s778, NBI. 

«Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862, revidert 03.05.1867, utgitt på finsk: «Rakkauden komedia (1862) : 3-näytöksinen komedia» (Suomentanut Aarni Kouta, overs. til finsk av Aarni Kouta), Porvoo, Söderström. Aarni Kouta, 1884-1924, finsk forfatter og oversetter. «Samfundets støtter» av 11.10.1877 utgitt på hollandsk: «De steunpilaren der maatschappij : tooneelspel in vier bedrijven» (Veertald door F. Kapteijn, meet ein inleiding door L. Simons), overs. av F. Kapteijn med en innledning av L. Simons, Amsterdam, G. Schreuders. Om Frans Kapteijn, se 1892, om Leo Simons (se 01.09.1889). «En folkefiende» av 28.11.1882 utgitt på fransk (som i 1899): «La dame de la mer; suivie de Un ennemi du peuple» (Traduction ad Chennevière et H. Johansen), Paris, P.V. Stock. Om Adolphe Chenevière, se ultimo januar 1892, om H. Johansen, se ultimo januar 1892. «Rosmersholm» av 23.11.1886 utgitt på jugoslavisk: «Rosmersholm» (Prev. Vojislav Jovanovic, overs. av Vojislav Jovanovic), Mostar, Knizarnica Pachera i Kicica. Vojislav Jovanovic (1884-1968, eg. Vojislav M. Jovanović Marambo, serbisk dramakritiker, dramatiker, journalist, historiker, professor, diplomat, oversetter og boksamler). HIS, HISB15s778, NBI. 

Flg utgitt på tsjekkisk: «Fruen fra havet» av 28.11.1888 (NBI anfører 1906 som utgivelsesår): «Paní z námoří : hra o pěti dějsvích» (Přeložil Jaroslav Kvapil, overs. av Jaroslav Kvapil), Praha, J. Otto (Světová knihovna). Om Kvapil, se 07.10.1901. «Bygmester Solness» av 12.12.1892 (i to utgaver): «Stavitel Solness : činohra o třech dějstvích» (Z norského přeložil Karel Kučera, overs. fra norsk av Karel Kučera). V Praze, Nakladatelské družstvo máje (Divaldení knihovna majé, nr 22), og: «Stavitel Solness : drama ve třech jednáních» (Přeložil Hugo Kosterka, overs. av Hugo Kosterka), V Praze, F. Šimáček (Moderní dramatika Henrika Ibsena, nr 3). Om Kučera, se 1883, om Kosterka, se 1890. «Hærmændene på Helgeland» av 25.04.1858 og revidert 04.12.1873: «Hjoerdis : opera o čtyřech jednáních dle Ibsenova dramatu» (opera i fire akter etter Ibsens drama, hudbu složil Karel Moor, musikk komponert av Karel Moor), libretto av František Khol (se også 22.10.1905), Praha, Nakladatelství F. Šímáčka. Om Moor og Khol, se 1899. HIS, HISB15s778, NBI. 

Ragnvald Blix (se 24.08.1901) tegner HI (Copyright Ragnvald og Ida Blix Fond). Johan 

Halvorsen (se 14.12.1894) skriver musikk til «Kjærlighedens komedie»: Verk 68. Hjalmar Christensen (se 04.06.1893) utgir og skriver om bla HI i «Det nittende aarhundredes kulturkamp i Norge», Kristiania, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). HIS, HISB15s540, Ibsen.nb.no, Wikipedia. 

«Catilina» av 12.04.1850 og revidert mars 1875 utgitt på italiensk: «Catilina : Dramma in tre atti di Enrico Ibsen», oversatt av Piero Ottolini (se 1900) og Flavio Pasquali (1885-1952, italiensk filolog og professor). Muligens allerede utgitt i 1904. «Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862 også utgitt på italiensk (se også 13.06.1903): «La commedia dell'amore : commedia satirica in tre atti» (Traduzione italiana di Piero Ottolini), Milano, Sonzogno (Biblioteca universale, nr 328). HIS, HISB15s777, NBI, GiuDamD, s. 339. 

16. opplag «Brand» av 16.03.1866 utgitt, Kristiania, Gyldendal. Karl Warburg (se 

08.06.1877) skriver om bla Carl Snoilsky (se vinter 1864) og hans tale og dikt til HI (se hhv 

13.04. og 20.03.1898) i «Literaturbref från Sverige», Samtiden, Kristiania. Se også 1904. Theodor Caspari (se 08.08.1880) utgir «Vildanden, et livsbillede fra høifjeldet», Kristiania, Aschehoug. HIS, HISB15s777, NBI. 

Flg artikler/annet publisert: E. Refsdal (ukjent) publiserer artikkelen «Nationalteatret : et tilbageblik og en appel» i Samtiden, Kristiania, om HIs dramaer på Nationaltheatret, Mathias Askevold (1854-1919, norsk litterat og bladmann) artikkelen «Henrik Ibsen» i For hus og hjem : illustreret ugeblad (Aarg. 21, 1905-06), Kristiania, Heinrich Bulthaupt (se 01.03.1901) utgir «Dramaturgie des Schauspiels. Bd. 4 : Ibsen, Wildenbruch, Sudermann, Hauptmann», Oldenburg (1. utg. 1901. Flere senere opplag), bla med artikkelen «Henrik Ibsen». Ernst von Wildenbruch, 1845-1909, tysk forfatter og diplomat, om Hermann Sudermann, se 11.02.1890, om Gerhart Hauptmann, se 09.01.1887. James Huneker (se 21.02.1902) utgir «Iconoclasts : a book of dramatists : Ibsen, Strindberg, Becque, Hauptmann, Sudermann, Hervieu, Gorky, Duse and d'Annunzio, Maeterlinck and Bernard Shaw», London, New York, Scribner, T. Werner Laurie (med etterordet: «The greater part of the foregoing essays, now completely revised, first appeared in the columns of the New York Sun»). Om August Strindberg, se sensommer 1877, om Henry Becque, se 17.12.1891, om Paul Hervieu, se 1895, om Maksim Gorkij, se 30.04.1900, om Eleonora Duse, se 09.02.1891, om Gabriele D’Annunzio, se 1892. Hunekers bok fantes i HIs private bibliotek/boksamling (uoppskåret). Henry Davidoff (ukjent) og Oscar Her(r)mann (ukjent) utgir «Living dramatists : Pinero, Ibsen, d'Annunzio», collected by Oscar Hermann ; introduction by Will W. Massee (ukjent), New York, Brentano, bla med artikkelen «Henrik Ibsen» (skrevet av Davidoff). Ángel Ganivet (1865-1898, spansk forfatter og diplomat) utgir (posthumt) «Hombres del Norte y artículos varios», Granada, bla med essayet «Henrik Ibsen», Olaf Gulbransson (se 26.04.1895) utgir «Berühmte Zeitgenossen : Karikaturen», München, bla med artikkel om HI, Archibald Henderson (1877-1963, amerikansk professor i matematikk) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen and social progress : the dramatic problem : the moral problem : the social problems» i Arena, Boston, Wilhelm Jerusalem (1854-1923, østerriksk filosof og pedagog) utgir «Gedanken und Denker : gesammelte Aufsätze», Wien, bla om HI, Rudolf Lothar (se 1899) utgir «Das deutsche Drama der Gegenwart», München, med kapittel to som «Henrik Ibsen», Carl Nærup (se 1895) utgir «Illustreret norsk Litteraturhistorie : siste Tidsrum 1890-1904», Kristiania, Det Norske aktieforlag, bla om HI. Nærups bok (nærmere bestemt hefte 7 og 8) fantes (begge uoppskåret) i HIs private bibliotek/boksamling. Niels Møller (se 27.12.1890) publiserer artikkelen «Halvdan Koht og Julius Elias : Breve fra Henrik Ibsen, I-II» i Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri, Stockholm. Om Koht, se mars 1898, om Elias, se 06.04.1887. William Archer (se 1878) publiserer artiklene «Ibsen as I knew him» i Monthly review (nr 3), London, og «Ibsen in his letters» i Living age, Boston (se også 01.03.1905), Ödön Alkalay (1877-1926? ungarsk journalist og oversetter?) artikkelen «Az Ibseni dráma technikájáról» (Om teknikken i Ibsens dramaer) i Figyelö (nr 8), Budapest, Jósef Flach (ukjent) utgir «Ibsen w świetle swoich listów» (Ibsen i lys av hans brev), Warszawa, Albert Kalthoff (1850-1906, tysk teolog og filosof) utgir «Die Religion der Modernen», Jena, E. Diederichs, bla med artikkelen «Ibsens Willensreligion ; Ibsens mystische Religion», Stanislaw Przybyszewski (se 1903) utgir «O dramacie i scenie» (Drama og scenekunst), Warszawa, bla om HI, Otto Zahle (1875-1972, dansk rektor og forfatter) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen set gennem hans Breve» i Dansk tidsskrift, København, James Thompson (ukjent) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen: Kaldet, eller at være sig selv og at være sig selv nok» i Vor Tid (nr 7), Minneapolis, Harald Høffding (se vinter/vår 1882) utgir «Mindre Arbejder : anden Række», København (første utgave utgitt 1899), bla med «Tale til Henrik Ibsen» som referert 02.04.1898, Axel Garde (se 1898) utgir «Osnovnaja mysl' tvorčestva Ibsena» (Hovedidéen og kreativiteten bak Ibsen?), Kharkov, Tip. G.B. Molčadskogo, John Paulsen (se 05.08.1876) skriver om HI i Verdens Gang (nr 211), Béla Lázár (se 05.10.1889) publiserer artikkelen «Ibsen diadala» (Ibsens triumf) i Magyar Nemzet, Budapest, Andor Halasi (1883-1969, ungarsk kritiker, oversetter og advokat) artikkelen «Ibsen» i Budapesti Naló, Jean Lescoffier (1875-1947, fransk litteraturforsker) artikkelen «'Le nuit de la Saint-Jean', une oeuvre inédite de Henrik Ibsen» i Revue germanique, Paris, om «Sancthansnatten» av 02.01.1853, Theodor Fontane (se 09.01.1887) utgir «Causerien über Theater» (Herausgeber Paul Schlenther, se 10.01.1887), Berlin, Fontane, bla med kapittelet «Ibsen : Gespenster : Die Wildente : Die Frau vom Meere», med anmeldelser fra Vossische Zeitung av oppføring av «Gengangere», «Vildanden» og «Fruen fra havet» på Residenztheater og Freie Bühne, Joseph Schürmann (se 16.12.1900) utgir «Secrets de coulisses», Paris, bla med artikkelen «Notes sur Ibsen», med en (ukjent) anmeldelse av oppføring av «Et dukkehjem» med Susanne Després (se 08.05.1895) i rollen som «Nora» (om henne i rollen se 16.10.1903, 11.01.1904 og 30.01.1905), Rubén Dario (1867-1916, eg. Félix Rubén Garcia Sarmiento, nicaraguransk poet, journalist og diplomat) utgir «Los raros», Barcelona, Maucci, bla med artikkelen «Ibsen» med en liten scene fra «Hærmændene på Helgeland» av 25.04.1858 og revidert 04.12.1874, en litt lengre fra «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 og revidert 10.11.1870 gjengitt på spansk. Samtidsdramatikken nevnes så vidt, mest om «Samfundets støtter» av 11.10.1877. Artikkelen «Ibsen in Japanese» publisert i ukjent medium, ifb en (ukjent) oppsetning av «John Gabriel Borkman» av 10.01.1897, Paul Ernst (se 1904) publiserer artikkelen «Rosmersholm» i Masken : Wochenschrift des Düsseldorfer Schauspielhauses (nr 8), Düsseldorf, om en kommende oppføring av stykket i Düsseldorf referert 28.11.1905, og i samme tidskrift (nr 4) artikkelen «Ibsen-Aufführungen in Weimar», om HIs skuespill, opprinnelig skrevet ved oppførelser i Weimar i 1903 av «Lille Eyolf» referert 26.11.1903, av «Gengangere» referert 10.10.1903, og en ukjent oppføring av «Rosmersholm» (men muligens de i Düsseldorf referert 28.11.1905), opptrykt ifb med en oppførelse av «Gengangere» i Düsseldorf referert 07.11.1905. NBI, Ibsen85-86, s. 72+82. 

Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private bibliotek/boksamling: Jenny Blicher-Clausen (se 1894): «Sonja». En Nutidsfortælling. København, Kristiania, Bonnier. Med dedikasjon fra forfatteren. Laurids Bruun (se 1890): «Den evige. Spiring og Vækst». (III-IV Bog). Kristiania, København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret. Carl Ewald (se 13.01.1892): «Jep Akelej og hans Kærest». Historie fra Reformationstiden. København, Kristiania, Gyldendal. 

Boken i biblioteket er oppskåret. Albert Gnudtzmann (se 1896): «Departementchefens Brodersøn» Roman. København. Boken i biblioteket er oppskåret. Fra samme forfatter: «Feltmans Samlinger». Lystspill. København, Kristiania, Gyldendal. Boken i biblioteket er uoppskåret. Stephan Hansen (1880-? dansk forfatter): «En egn». Skildringer. København, Kristiania, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret. Ingemar Finne von Melsted (1874-? etter 1919, svensk forfatter): «Uppsala». Dikter. Stockholm, Lundequistska Bokhandeln. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret. Knud Johan Victor Rasmussen (1879-1933, dansk-grønlandsk polarforsker): «Nye Mennesker». Illustrert av Harald Moltke. 1. Hefte. København, Kristiania, Gyldendal. Boken i biblioteket er uoppskåret. Helge Rode (se 16.01.1897): «Komedier II». (Amor Balles Æventyr - Bartholins Glædesdag. Enhver Ting paa sin Plads eller Døden paa Natkafé). København, Kristiania, Gyldendal. Carl Schøyen (1877-1951, norsk forfatter): «Norges Nytid». Stemninger og billeder fra kamp- og gjennembrudsåret 1905. København, Kristiania, Gyldendal. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret. Jóhan Sigurjónsson (1880-1919, islandsk dramatiker og dikter): «Dr. Rung». Drama. København, Kristiania. Inneholder visittkort fra Gyldendalske Boghandel. Boken i biblioteket er uoppskåret. Knut Martin Teigen (se 1899): «Vesterlandske digte». Minneapolis, Gode Venners Forlag. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. George Edward Barton (ukjent): «The Pipe of Desire and other Plays». Boston, The Old Corner Book Store. Boken i biblioteket er uppskåret bortsett fra første 3 sider. Vilhelm Bergsøe (se vår 1867): «Under Palmer og Pinjer». København, Kristiania, Gyldendal. Sophus Wilhelm Maximilian Schorn (1834-1912, dansk forfatter og maler): «Da Voldene stod». Erindringer. København, Kristiania, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret til side 221. O. Eppan-Penegal (ukjent): «Ist die Kultur ein Fluch oder ein Segen?». Stuttgart, Strecker & Schröder Verlag. Trykt kort fra forfatteren i boken. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første og siste par sider. Hermann Kienzl (se 18.05.1895): «Dramen der Gegenwart». Graz, Leuschner & Lubensky. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra innholdsregister og noen av de sider (65) som omhandler HIs dramatikk. Emil Lucka (1877-1941, østerriksk forfatter): «Otto Weininger, sein Werk und seine Persönlichkeit». Wien, Leipzig, W. Braumüller. Stemplet: Recensions-exemplar. Boken i biblioteket er oppskåret. Leonore Sienkiewicz (ukjent) og Thusnelde Vortmann-Sienkiewicz (ukjent): «Dyologie oder die Lehre von den zweierlei Menschen». Bern. På tittelblad med blyant: «gratis». Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Ibsen85-86, s. 14-15+18+20-21+28+31-33+35+47+61+73+79+82-83+87-88. 

Januar. Se mai 1906 om tidsskriftet «Mercure de France».

01.01 (sø) «En folkefiende» (An Enemy of the People) av 13.01.1883 oppført på Berkeley 

Lyceum Theatre i New York. Charles James (ukjent) spilte i rollen som «Tomas Stockmann», Astolaine Montgomerie (ukjent) som «Fru Stockmann». Regissør Algernon Eden (ukjent). Produsert av Progressive Stage Company. Øvre Richter Frich (se 16.12.1896) publiserer artikkelen «Et 50-aars jubilæum» i Aftenposten, en omtale av oppsetninger av «Fru Inger til Østråt» av 02.01.1855 i Norge i perioden 1855-1905. Se 07.11.1904 for oppføring av «Gengangere» Warszawa. Ibsen.nb.no, HISB15s777, NBI, IBS.

02.01 (ma) Aftenposten (nr 3) publiserer artikkelen «Ibsens breve», referat av en anmeldelse i The Times (muligens den referert 30.12.1904) av «Breve fra Henrik Ibsen» referert primo november 1904. NBI.

07.01 (lø) «Gildet på Solhaug» («Das Fest auf Solhaug») av 02.01.1856 oppført på Grossherzogliches Hoftheater zu Karlsruhe. Musikk ved Hugo Wolf (se 21.11.1891). Aftenposten (nr 12) publiserer artikkelen «Ibsen i Frankrige», referat av en (ukjent) artikkel av André Antoine (se 21.12.1886) i Neue Freie Presse. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.

11.01 (on) Signaturen «Avditor» publiserer artikkelen «Gengangere» i Politiken, ukjent om oppføring eller utgivelse av 13.12.1881. NBI.

12.01 (to) «Brand» av 24.03.1885 oppført på Königliches Schauspielhaus Dresden. Første av 13 forest. frem til 09.06.1905, 7 forest. fra 19.09.1905 til 05.06.1906, og ytterligere forest. frem til 1910. Basert på datoer for rolleskifter, også oppført 15.01.1906. Paul Wiecke (se 09.05.1902) spilte i rollen som «Brand», Maximiliane Bleibtreu (1870-1923, østerriksk skuespillerinne) som «Hans mor», Maxime René (ukjent) som «Einar», og Alice Politz (se 05.11.1890) som «Agnes». Regi ved Ernst Lewinger (se 12.03.1897), oversettelse ved 

Christian Morgenstern (se 1897). «Peer Gynt» av 24.02.1876 oppført på Manhattan Theatre New York som «A Recital and interpretation of Ibsen's Dramatic Poem 'Peer Gynt' by Ole Bang», opplest på norsk av Ole Bang (1870-1939, norsk forfatter), og akkompagnert av musikk av Edvard Grieg (se 24.12.1865). Fremført av Anna Jewell (ukjent), Leon Marx (ukjent), Max Oberndorfer (ukjent - den instrumentale delen) og Olivia Dahl (ukjent - den vokale delen). Del av turné med ukjent antall forest., men 29.03.1905 spilt i Music Hall Chicago, Illinois. Sven Lange (se 06.04.1894) publiserer artikkelen «Gengangere» i Politiken, ukjent om oppføring eller utgivelse av 13.12.1881. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.

13.01 (fr - ? - dato for utgivelse omtrentlig) «Rosmersholm» av 23.11.1886 utgitt på spansk: «Rosmersholm : drama en quatre actes» (Traduit per en Felip Cortiella, overs. ved Felip Cortiella, 1871-1937, eg. Felip Cortiella Ferrer, katalansk dramatiker, poet, historieforteller og typograf), Barcelona, Josep Ortega. Utgivelsen skal ha skjedd ifb en (ukjent) oppsetning på Teatro Circo Español. Oppføring/opplesning av «Peer Gynt» New York anmeldt i New York, New York. HIS, HISB15s777, NBI.

14.01 (lø) Se 07.10.1903 for oppføring av «Hedda Gabler» Wien.

15.01 (sø) Oppføring av «Gildet på Solhaug» Karslruhe referert 07.01.1905 anmeldt i Aftenposten (nr 28). Ibsen.nb.no, NBI, IBS. 

«Den blodige søndag» i Russland

22.01 (sø) «Den blodige søndag» finner sted i St. Petersburg, Russland, bla ved Kazankatedralen. Konstantin Stanislavskij (se 19.02.1899) skal denne dag ha spilt i «En folkefiende» (se oppføring referert 24.10.1900) i Petrograd (St. Petersburg) for Moskva Kunstnerteater, og skildret begivenheten slik: «I så politisk urolige tider - det var jo like før den første revolusjon - var protestholdningen faretruende overalt i samfunnet. Alle ventet på en folkehelt som høylydt og tappert ville si regjeringen sannheten midt opp i ansiktet. Derfor var det ikke så merkelig at doktor Stockmann straks ble populær i Moskva - og især i Petrograd. En folkefiende ble de revolusjonæres yndlingsdrama, til tross for at stykkets helt foraktet majoriteten og satte sin tillit til sterke personligheter som kunne være foregangsmenn i samfunnet. Men Stockmann var en opprører, han var ikke redd for å si sannheten, og det gjorde utslaget. 

  Samme dag massakrene fant sted på Kazanskij-plassen, spilte vi En folkefiende i teatret. Størsteparten av tilskuerene den kvelden var fra intelligensiaen. Petrograds professorer og akademikere. Jeg kan ennå huske at parkett var fylt av menn med grått hår. Dagens redsler hadde gjort publikum opphisset, og selv den svakeste hentydning til ordet frihet i doktor Stockmanns replikker vakte respons i salen. På de mest uventede steder i stykket ble spillet avbrutt av tordnende applaus… Stemningen i teatret var så spent at vi når som helst kunne vente arrestasjoner og at forestillingen ville bli stanset. Ved alle oppførelser av En folkefiende var det folk fra sensuren til stede som passet på at jeg i Stockmanns rolle holdt meg til den sensurerte tekst. Oppdaget de en aldri så liten avvikelse, grep de inn og laget bråk. Jeg måtte være til det ytterste forsiktig. Men det er ikke så lett å unngå feil og si for meget eller for lite når replikkene i en rolle har vært kuttet og forandret gang på gang. 

  Mens doktor Stockmann i siste akt går omkring i sitt arbeidsværelse og rydder etter at pøbelen har kastet inn vinduene, finner han i alt rotet den mørke frakken han hadde på under folkemøtet dagen før. Da han oppdaget en flenge i tøyet, sier han til sin kone: 'En skulde aldrig ha sin bedste frakke på når man er ude og strider for frihed og sandhed.' 

  Tilskuerne i teatret satte replikken i forbindelse med massakrene på Kazanskij-plassen hvor mer enn én ny frakk var flerret i frihetens og sannhetens navn. Aldeles overrumplende skapte replikken et slikt rabalder i salen at forestillingen måtte avbrytes, og dermed oppstod det en virkelig opprørsscene i teatret. Skuespillerens kontakt med tilskuerne ble så realistisk at de plutselig overtok hovedrollen i spillet - en situasjon som kunstens teoretikere så ofte har drømt om. Alle reiste seg fra sine plasser og trengte seg frem til rampen. Siden scenen lå lavt og det ikke var orkestergrav i salen, så jeg hundrevis av hender strakt frem mot meg, og alle måtte jeg trykke. De yngste kløv opp på scenen og omfavnet doktor Stockmann. Det var ikke lett å få ro i teatret igjen, så forestillingen kunne fortsette. Den kvelden fikk jeg selv erfare hvilken makt scenekunsten kan utøve.» Politiken publiserer artikkelen «Fruen fra Havet», sannsynligvis om oppføring København referert 17.02.1889. Se 27.09.1883 for oppføring av «Gengangere» Stockholm, 07.11.1904 for oppføring av stykket i Warszawa, og 06.12.1904 for oppføring av det i Lódź. NBI, Meyer, s. 512 (note 1, som presiserer at i HIs originaltekst av «En folkefiende» av 28.11.1882 er det buksene som får en flenge) +513 (note 1), Nag, s. 17-18. 

23.01 (ma) «Gengangere» (Ghosts) av 20.05.1882 oppført på Princess Theatre, Toronto, 

Canada. Adelaide Fitz-Allen (1855-1935, amerikansk skuespillerinne) spilte i rollen som 

«Helene Alving», Claus Bogel (se 31.01.1904) som «Osvald Alving». «John Gabriel 

Borkman» (Dzhon Gabriel Borkman) av 10.01.1897 oppført på Naroden teatar, Sofia, Bulgaria. Første av 3 forest., de andre på ukjent dato. Vassil Kirkov (se 13.03.1901) spilte i rollen som «John Gabriel Borkman», Adriana Budevska (1878-1955, bulgarsk skuespillerinne) som «Gunhild Borkman», Vladimir Nikolov (ukjent) som «Erhart Borkman», Slatina Nedeva (se 16.10.1904) som «Ella Rentheim», Sultana Nikolova (ukjent) som «Fanny Wilton», Geno Kirkov (ukjent, muligens Geno Kirov, 1866-1944, bulgarsk skuespiller) som «Vilhelm Foldal», Vera Ignatieva (1877-? bulgarsk skuespillerinne) som «Frida Foldal». Regi ved Sergijan Tuzitsch (se 16.10.1904), oversettelse ved Dr. Krastyo Kotev Krastev (18661919, bulgarsk forfatter, oversetter, filosof og litteraturkritiker). Ibsen.nb.no, IBS.

24.01 (ti) Oppføring av «Gengangere» Toronto referert 23.01.1905 anmeldt i The Evening Telegram. Se 17.02.1889 for oppføring av «Fruen fra havet» København. Ibsen.nb.no, IBS.

25.01 (on) Politiken publiserer artikkelen «Fruen fra Havet», sannsynligvis om oppføring København referert 17.02.1889, som også anmeldt av Carl Emil Jensen (se 23.12.1879) i Social-Demokraten, København. NBI.

27.01 (fr) Oppføring av «Brand» Dresden referert 12.03.1905 anmeldt i Aftenposten (nr 52). NBI.

30.01 (ma) Edvard Bull (se 16.01.1893) skriver i sine erindringer om HIs manglende skriveevne: «I Drømme kunde han endnu skrive; saa sent som Natten til 30te Januar 1905 raabte han i Søvne: 'Jeg skriver! Det gaar udmærket!' -» «Et dukkehjem» (Maison du Poupée) av 21.12.1879 oppført på Théâtre de l'Oeuvre, Paris. Aurélien Marie Lugné-Poë (se 30.05.1891) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Suzanne Després (se 08.05.1895) som «Nora». Oversettelse ved Moritz Prozor (se 21.04.1887). Ibsen.nb.no, Edvard Bull (Fra «Henrik Ibsens tre sidste Leveaar», juli 1906), Meyer, s. 813 (note 1), Figueiredo, «Masken», s. 520, Ferguson, s. 452, IBS.

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 06.09.2019)

#Ibsen