1906 - del 1
For dette år er kun utgivelser/publiseringer til og med 23.05.1906 inkludert. Det er
gjort unntak for utgivelser hvor det hersker tvil om tidspunkt for
utgivelse/publisering, samt enkelte nekrologer (men ikke nekrologer publisert
etter 24.05.1906, igjen med unntak av ukjent datering), samt begivenheter (men
ikke publikasjoner) rundt begravelsen 01.06.1906. Ingen oppføring av HIs
skuespill etter 23.05.1906 er anført.
Georg Brandes (se 25.04.1866) publiserte og kommenterte «Utrykte Breve fra
Henrik Ibsen» i Politiken 28. og 29.06.1906, med brevene til Emilie Bardach (se
21.07.1889) oversatt fra tysk, senere publisert/kommentert i en rekke
publikasjoner/steder. Ingen av disse er (av innledende begrunnelser) videre
kommentert her.
«The collected works of Henrik Ibsen» (Translated and with
introduction by C.H. Herford, rev. and ed. by William Archer) utgitt, London,
Heinemann. Om Charles Harold Herford, se 22.06.1889, om Archer, se 1878.
Inneholder bla: Bind 2: «Hærmændene på Helgeland» av
25.04.1858 (revidert 04.12.1873) og «Kongs-Emnerne» av
slutten oktober 1863 (revidert
10.11.1870): «The vikings at Helgeland; The pretenders»
(With introductions by William Archer), oversatt av William Archer. Bind 3:
«Brand» av 16.03.1866: «Brand» (translated and with introduction by C.H. Herford),
oversatt og med innledning av C.H. Herford. Bind 6: «De unges Forbund» av
30.09.1869 og «Samfundets støtter» av 11.10.1877: «The league of youth; Pillars
of scoiety» (with introductions by William Archer), oversatt av William Archer.
Bind 7: «Et dukkehjem» av 04.12.1879 og «Gengangere» av 13.12.1881: «A doll’s
house; Ghosts» (with indtroductions by William Archer), oversatt av William
Archer. HIS, NBI.
13. opplag av «Peer Gynt» av 14.11.1867 utgitt, København,
Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forl. 4. opplag av diktet «Terje Vigen» av
23.02.1862 med illustrasjoner (se også begynnelsen desember 1892 og 1898) av
Christian Krohg (se 04.03.1887) utgitt, København, Gyldendalske Boghandel,
Nordisk Forl. HIS, HIS (Innledning til Digte, «Utgivelse»), HISB15s778 (som
anfører at det er 3. opplag), NBI.
(Terje Vigen tegnet av Christian Krohg)
«Samfundets støtter» av 11.10.1877 utgitt på jiddish: Di
schtizen fun der geselschaft : drama in vier akten» (Ibersetzt fun A. Prumkin),
oversatt av A. Prumkin (ukjent), London,
Arbeiterfreind. «En folkefiende» av 28.11.1882 utgitt på
jiddish i USA: «Der folks feind», New York, Edelson (årstallet for denne
utgivelsen er usikkert), og på svensk: «En folkfiende : skådespel i fem akter»
(Auktoriserad öfversättning), Stockholm, Björck & Börjesson (Berömda böcker,
nr 7), og på italiensk (som i 1894): «Un nemico del popolo : dramma in cinque
atti», Milano, Fratelli Traves (Teatro Straniero, nr 59). HIS, HISB15s779, NBI.
Flg utgitt på italiensk: «Et dukkehjem» av 04.12.1879:
«Casa di bambola : dramma in tre atti» (Traduzione autorizzata di Pietro Galletti, autorisert
oversettelse ved Pietro Galletti), Milano, Fratelli Treves (Teatro Straniero, nr 56). Om Galletti, se
09.04.1887. «Rosmersholm» av 23.11.1886: «Rosmersholm (La fattoria Rosmer) : dramma in
quattro atti», Milano, Treves (Teatro Straniero, nr 73). «Fruen fra havet» av
28.11.1888: «La donna del mare : dramma in cinque atti» (traduzione Paolo
Rindler ed Enrico Polese Santarnecchi), oversatt av Paolo Rindler (se
21.02.1891) og Enrico Polese Santarnecchi (se 14.05.1887), Milano, Fratelli
Traves. Iht D’Amico ble også «Bygmester Solness» av 12.12.1892 (Il costruttore
Solness : dramma in tre atti), oversatt av Paolo Rindler og Enrico Polese
Santarnecchi, utgitt av Fratelli Traves i ny utgave (se også 1898). «Digte» av
03.05.1871 (se også 1904): «Dalle 'Liriche'» (Saggio di traduzione per Mary von Verno e Renato Manzini),
oversatt ved Mary von Verno (se 1904) og Renato Manzini (se 1904), Napoli, Gennaro
Salvati. Ut fra originalen (av «Dalle 'Liriche'», digital versjon) kan det se
ut om forordet er datert juli 1906. HIS (Innledning til Digte,
«Oversettelser»), HISB15s779, HIS, NBI, GiuDamD, s. 266-267.
«Et dukkehjem» av 04.12.1879 utgitt på hollandsk: «Een
poppenhuis (Nora) : een toneelspel in drie bedrijven» (2e dr. Vertaald door
Marg. Meijboom, met een inleiding van L.S.), oversatt av Margaretha Anna Sophia
Meijboom (1856-1928, nederlandsk sosialarbeider, feminist og oversetter), med
en innledning av L.S., Amsterdam, Maatschappij (Wereldbibliotheek, nr 40). «Dramatische werke», 1 (bind
2-4 utgitt i årene 1907-1908), utgitt i Nederland (Veertald naar de
oorspronkelijke noorsche uitgave door J. Clant van der Mijll-Piepers; met een
inleiding van W.G.C. Bijvanck), overs. fra den opprinnelige norske utgaven av
Jeanne Clant van der Mijll-Piepers (1842-1923, skrev også under psevdonymet
«Holda», hollandsk forfatter og oversetter), med en innledning av W.G.C. Bijvanck
(eg. Geertrudus Cornelis Willem Byvanck, 1848-1925, nederlandsk bibliotekar og
forfatter), Amsterdam, Meulenhoff: «Samfundets støtter» av 11.10.1877 (De
steunpilaren van de maatschappij : tooneelspel in vier bedrijven), «Et
dukkehjem» av 04.12.1879 (Nora : een poppenhuis), «Gengangere» av 13.12.1881
(Spoken : een familie-drama in drie bedrijven), og «En folkefiende» av
28.11.1882 (Een vijand des volks : tooneelspel in vijf bedrijven). HIS,
HISB15s779, NBI.
«Peer Gynt» av 14.11.1867 utgitt på kastiljansk: «Peer Gynt
: poema dramático en cinco actos» (Version castellana de F. Torres y Ferrer y
Antonio de Vilasalba), Barcelona, Libreria de Antonio Lopez (Teatro Antiguo y
Moderno, nr 38). Se 24.01.1906 for oppføring av «Et dukkehjem» Rio de Janeiro. HIS,
HISB15s779, NBI.
Flg utgitt på fransk: «Et dukkehjem» av 04.12.1879: «Une
maison du poupée : drame en trois actes» (Traduction nouvelle et étude inédite
par Albert Savine), Paris, Tresse & Stock. Om Savine, se 07.01.1891. Også
utgitt sammen med «Gengangere» av 13.12.1881: «Les revenants; Maison du poupée»
(12. éd. Drames traduits par M. Prozor, avec une préface d'Édouard Rod), Paris,
Perrin. «Hedda Gabler» av 16.12.1890: «Hedda Gabler : drame en quatre actes»
(Traduit par M. Prozor. 5. éd.), med forord av Prozor. Paris, Perrin. Om Moritz
Prozor, se 21.04.1887, om Rod, se 1892. HIS, NBI.
Wilhelm Lange (se desember 1877) utgir «Henrik Ibsen :
dramatische Werke : übersetzt von Wilhelm Lange»), inneholdende: «Gengangere» av 13.12.1881
(Gespenster : ein
Familiendrama in drei Aufzügen), «Hedda Gabler» av
16.12.1890 (Hedda Gabler : Schauspiel in vier Aufzügen), «Rosmersholm» av
23.11.1886 (Rosmersholm : Schauspiel in vier Aufzügen), «Fru Inger til Østråt» av 31.05.-23.08.1857 og
revidert 17.12.1874 (Frau Inger von Oestrot : Drama in fünf Aufzügen), samt
flere skuespill i 1907: «Bygmester Solness» av 12.12.1892 (Baumeister Solness),
«Vildanden» av 11.11.1884 (Die Wildente), «Fruen fra havet» av 28.11.1888 (Die
meerfrau) og «Samfundets støtter» av 11.10.1877 (Stützen der Gesellschaft),
Berlin-Steglitz, Quehl. HIS, HISB14s551, NBI.
«Fru Inger til Østråt» av 31.05-23.08.1857 og revidert av
17.12.1874 utgitt på tysk: «Frau Inger von Oestrot : Drama in fünf Aufzügen»
(Deutsch von Wilhelm Lange, se desember 1877), Berlin, Enno Quehl. Peter
Friedrich Siebolds (se 06.01.1869) artikkel av 19.03.1870 trykt i Bühne und
Welt (nr 2, 1905/06), Berlin, med tittel «Ein deutsches Urteil über Henrik
Ibsen aus dem Jahre 1870». HIS, HIS (Innledning til Fru Inger til Østråt, 2.
versjon, derunder «Oversettelser»).
Bind 2 og 8 av «Samtlige verker» på russisk (Polnoe
sobranie sočinenij) utgitt. Oversatt fra dansk-norsk av A. og P. Hansen (om
Peter Hansen, se 20.07.1870, om A. Hansen, se Vasilijeva 20.12.1896), Moskva,
S. Skirmunt. Bind 2: «Kjæmpehøien» (Bogatyrskij kurgan) av 29.01-08.02.1854,
«Fru Inger til Østråt» (Fru Inger iz Estrota) av 31.05-23.08.1857 og revidert
17.12.1874, «Gildet på Solhaug» (Pir v Sol’chaug) av 19.03.1856 og revidert
10.05.1883, «Olaf Liljekrans» (Olaf Liliekrans) av 1902 og
«Hærmændene på Helgeland (Voiteli v Gel’geland) av 25.04.1858 og revidert
04.12.1873. Bind 8: Artikler, taler og brev.
Bind 1 (med biografi om HI) ble først utgitt i 1909. For
bind 5, se 1903, for bind 3, 6 og 7, se 1904, for bind 4, se 1905. «Catilina»
(Katilina : drama v trech dejstvijach» av 12.04.1850 utgitt separat (samme
oversettere), Moskva, S. Skirmunt. HIS («Oversettelser»), HISB15s778-779, NBI.
«Rosmersholm» av 23.11.1886 utgitt på bulgarsk:
«Rozmersholm : drama v 4 dějstvija», overs. av R.A. Prevel (ukjent), Varna,
P.N. Ikonomov (Biblioteka «S’urěmenen’ teat’r» nr.
1:6). «Lille Eyolf» av 11.12.1894 utgitt på bulgarsk:
«Malkijat Ejolf : drama v 3 dějstvija» (Prěvede Iv. Iv. Dragoev), oversatt av
Iv. Iv. Dragoev (ukjent), Varna, P.N. Ikonomov’ (Biblioteka «Svěmenen teatr»,
1:8). Om «Fruen fra havet» av 28.11.1888 utgitt på tsjekkisk, se 1905. HIS,
HISB15s778, NBI.
«John Gabriel Borkman» av 15.12.1896 utgitt på latvisk:
«Dschons Gabriels Borkmans : skatu luga tschetros zehleenos» (Latwiski tulkoijs
K. Jakobsons), latvisk oversettelse av Karlis Jakobsons (1879-1946, latvisk
forfatter og oversetter), Riga, «Burtneeka» apgahdiba. HIS, NBI, HISB15s778.
Flg utgitt i USA: «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896:
«John Gabriel Borkman»
(Translated by William Archer). Om Archer, se 1878. «Lille
Eyolf» av 11.12.1894: «Little
Eyolf» (Translated by William Archer). «Når vi døde vågner»
av 19.12.1899: «When We
Dead Awaken : a dramatic epilogue in three acts»
(Translated by William Archer), alle i New York, Fox Duffield (The green tree library). «Peer Gynt» av
14.11.1867: «The Richard
Mansfield acting version of Peer Gynt (Translation by
William and Charles Archer), Chicago, Reilly & Britton. Om Mansfield, se
30.10.1889, om Charles Archer, se 27.12.1881. Stykket ble oppført på Grand
Opera House i Chicago i oktober 1906. HIS, NBI.
Flg utgitt på engelsk: «Fruen fra havet» av 28.11.1888:
«The lady from the sea : a play in five acts» (edited, with an introduction by
William Archer ; translated by F. E. Archer), redigert, med en introduksjon av
William Archer (se 1878), oversatt av Frances E. Archer (se 09.01.1888), London, Walter Scott. «Rosmersholm» av
23.11.1886: «Rosmersholm : a drama in four acts» (edited, with an introduction
by William Archer, translated by Charles Archer), London, Scott. Om Charles
Archer, se 27.12.1881. 3. utgave (se 1891 og 1894 for første og andre) av
«Brand : a dramatic poem» (Translated into English prose by William Wilson)
utgitt, London, Methuen. Om Wilson, se desember 1891. HIS, NBI.
Bredo Morgenstierne (se 07.03.1879) skriver om «Ibsen og
Moralen» i For Kirke og Kultur.
John Paulsen (se 05.08.1876) utgir «Samliv med Ibsen : nye
erindringer og skitser», København, Kristiania, Gyldendal, Nordisk forl.
Paulsens bok fantes i HIs private bibliotek/boksamling med dedikasjon fra
forfatteren. Kristian Gløersen (se 02.12.1882) publiserer artikkelen «Henrik
Ibsen : minder fra mit samvær med ham i udlandet» i Kringsjaa, Kristiania, bla
om samvær med HI i Roma. Georg Brandes (se 25.04.1866) publiserer artikkelen
«Henrik Ibsen» i Det Ny Aarhundrede, København. Nils Vogt (se 09.12.1882)
publiserer artikkelen «Paa reise med Henrik Ibsen» i Samtiden (nr 23),
Kristiania, om HIs 70-årsfest i København 1898, bla om da han fikk
Dannebrogsordenens storkors. Meyer, s. 772 (note 1), HIS, NBI, Ibsen85-86, s.
73.
Flg artikler/annet publisert: Herman Bang (se sommer 1877)
publiserer artiklene «Henrik
Ibsen» i Folkets Ven, Sandefjord, og «Erinnerungen an
Henrik Ibsen» i Die neue Rundschau (nr 2), Berlin. Sistnevnte var et særnummer
(Ibsen-nummer) utgitt (Berlin, Fischer) ved HIs død, hvor også bla flg publisert: Otto Brahm (se 02.02.1884) med
artikkelen «Ibsenforschung», artikkelen «Henrik Ibsen als
Beschwerdeführer», fra klageprotokollen til Skandinaviske forening i Roma,
George Bernard Shaw (se 25.03.1885) med artikkelen «Ibsen in England», Ludwig
Fulda (se 14.04.1886) med diktet «An die Mitschuldigen», artikkelen «Briefe»,
med brev fra HI til Clemens Petersen (se 05.03.1859), Michael Birkeland (se vår 1850 Christiania), Julius Hoffory (se 1884) og Amandus
Theodor Schibsted (se 27.03.1888), Julius Elias (se 06.04.1887) med artikkelen
«Christianiafahrt : Erinnerungen» (i desember iht Koht), og artikkelen «Aus Henrik Ibsens Nachlass :
Aufzeichungen zu einer 'Tragödie unserer Zeit' (en Oversettelse av Ibsens 'Optegnelser til
nutids-tragedien', notater til Et dukkehjem fra 1878), bla om «Et dukkehjem» av
04.12.1879. Anathon Aall (se 28.09.1905) publiserer artikkelen «Ibsen og
Nietzsche» i Samtiden (nr 17), Kristiania, om Friedrich Nietzshce (se
16.12.1890), Georg Brandes (se 25.04.1866), Arthur Schopenhauer (1788-1860,
tysk filosof), Søren Kierkegaard (se 1847), Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850
Christiania) og HI. Han publiserer også artikkelen «Ibsen og hans digtning :
foredrag» (referert av Helene Lassen, 1858-1931, født Løchen, norsk
forfatterinne) i Husmoderen, Kristiania, og utgir «Henrik Ibsen als Dichter und Denker», Halle a.S., Max Niemeyer, i
to deler: «Th.1. Zur individuellen Charakteristik Ibsens. Kap.I Allgemeine Grundzüge und
Biographisches. - Kap.II Ibsen als Norweger.- Kap.III Persönlicher
Entwickelungsgang des Dichters.- Th.2. Kap.I Entstehung und Entwicklung seiner
Werke.- Kap.II Stoffliches; Lebens- und Personenverhältnisse in Ibsens Dramen.- Kap.III Ibsens Typen.- Kap.IV Ibsens
Psychologie.- Kap.V Ibsens Verhältnis zur Religion.- Kap.VI Ibsens Ethik.-
Bibliographie». Fredrik Ording (se 10.03.1892) publiserer artikkelen «Breve fra og til Henrik
Ibsen» i Samtiden (nr 17?), Kristiania, omhandler bla «Tusenårsfesten for Norges
Samling i 1872», John Landquist (1881-1974, svensk litteraturkritiker og professor i
pedagogikk og psykologi) artikkelen «Henrik Ibsen : med 11 bilder» i Ord och Bild, Stockholm,
og med essayet «Henrik Ibsen» i «Filosofiska essayer», Stockholm. Lundqvists
artikkel i Ord och Bild (hefte 5) fantes (oppskåret) i HIs private bibliotek/boksamling. Nicolas
Ségur (1874-1944, eg. Nikolaos Episkopópoulos, fransk forfatter av gresk
opprinnelse) artikkelen «Le théatre d'Henrik Ibsen» i La Revue (Ancienne 'Revue
des Revues', nr 13), Paris, Selden L. Whitcomb (se mars 1905) artikkelen
«Ibsen’s work and influence» i American monthly review of reviews, New York,
Théodore Lasius (ukjent) utgir doktoravhandlingen «Henrik Ibsen : étude des prémisses
psychologiques et religieuses de son oeuvre», Paris, A. Coueslant. Lasius’ avhandling fantes i HIs private
bibliotek/boksamling med dedikasjon fra forfatteren til Suzannaah Ibsen.
Theodor Blanc (se 1884) utgir «Henrik Ibsen og Christiania Theater 1850-1899 :
et Bidrag til den ibsenske Digtnings Scenehistorie», Kristiania, Jacob Dybwad,
en kronologisk oversikt over HIs stykker på Christiania Theater fra 1850 til
1899, med rollelister og antall forestillinger,
Irene Leopold (se 1893) artikkelen «Henrik Ibsen» i Finsk
tidskrift (nr 1), Helsingfors, Poul Levin (se 24.01.1896) utgir «Smaa kapitler
af dagens historie : bøger og stemninger», København, bla med kapittelet
«Henrik Ibsen», Guido Menasci (1867-1925, italiensk operalibrettist) artikkelen
«La giovinezza di Enrico Ibsen» i La nuova parola, Roma, Eduard
Platzhoff-Lejeune (se Platzhoff 21.11.1901) artikkelen «Ibsen als Denker» i Der
Kunstwart,
München, Arthur Rothenburg-Mens (1873-? dansk forfatter og
journalist) utgir «Kunst og
Dilettantisme paa det nordiske Teater : nogle Bemærkninger
om Drama og Skuespilkunst», København, Holger Ferlov, bla med kapittelet «Ibsen
og det poetiske drama» om en oppsetning av «Vildanden» i København referert
22.02.1885 med Betty Hennings (se 20.07.1870) i rollen som «Hedvig», Friedrich
Georg Gottlob Schmidt (1868-1945, tyskamerikansk språk- og litteraturforsker)
publiserer artikkelen «Ibsen's influence on German literature» i Poet Lore (nr
1), Boston, William Archer (se 1878) artikkelen «Ibsen’s craftmanship» i Fortnightly
review, London, og i Littell’s Living Age, Boston. Hans Benzmann (1869-1926,
eg. Johannes Heinrich Wilhelm Benzmann, tysk lyriker) publiserer artikkelen
«Ibsens Lyrik» i Schleswig-Holsteinische-Zeitschrift, Ricciotto Canudo
(1877-1923, italiensk filmteoretiker) artikkelen «La représentation féministe et
sociale d'Ibsen» i La Grande revue, Paris, Arthur Clotton-Brock (1868-1924,
engelsk essayist, kritiker og journalist) artikkelen «Genius of Ibsen» i Littell’s Living
Age, Boston, Michael Georg Conrad (se 03.03.1880) artikkelen «Ibsen im lichte
Münchens» i Masken : Wochenschrift des Düsseldorfer Schauspielhauses, Düsseldorf. Det samme
tidsskrift (nr 6) publiserer artikkelen
«Ausruf zur Gründung einer Ibsen-Vereinigung», om
opprettelsen av en Ibsen-forening i Düsseldorf, inneholder foreningens
statutter. Grace Isabel Colbron (1869-1948, amerikansk forfatter og oversetter)
publiserer artikkelen «Ibsen and the stage system» i Critic (Vol. 49), New
York, Richard Dehmel (se 20.03.1898) diktet «Um Ibsens Schatten : Nachruf» i
Die neue Rundschau, Berlin, Henri Davignon (1879-1964, belgisk-fransk forfatter
og politiker) artikkelen «Ibsen, poète et auteur dramatique» i La Revue
général, Brüssel, Edward Dowden (1843-1913, irsk kritiker og poet) artikkelen
«Henrik Ibsen» i Contemporary Review, London, Jane L. Findlater (muligens Jane
Helen Findlater, 1866-1946, skotsk forfatterinne) artikkelen «Ibsen the
reformer» i The National Review, London, Paul Flat (ukjent) artikkelen «Henrik
Ibsen» i Revue Bleu, Paris, W.O. France (ukjent) artikkelen «Ibsen’s letters» i
Nation (Vol. 82), New York, K. Gumpertz (ukjent) artikkelen
«Ibsens Verebungstheorie» i Deutsche Medizinische Presse, Berlin, Willi Handl
(1872-1920, eg. Sigmund Handel, østerriksk forfatter og teaterkritiker) artikkelen
«Ibsens dramatische Sendung» i Die Schaubühne (Vol. 2), Berlin, Emil
Hasselblatt (se 20.03.1898) artikkelen «Ibsenveckan på Nationalteatern i Kristiania» i Finsk tidskrift (nr 2), Helsingfors,
Maximilian Harden (se 1889) artikkelen «Ibsen» i Die Zukunft, Berlin, Helene
Herrmann (1877-1944, født Schlesinger, tysk filolog og lærerinne) artikkelen
«Ibsens Alterskunst» i Zeitschrift für Aesthetik und allgemeine
Kunstwissenschaft, Stuttgart, Jan Marius Hoogvliet (1860-1924, nederlandsk
lingvist) artikkelen «Henrik Ibsen : een litteraire schets : 1-3» i De
Nederlandsche spectator (nr 25+27), Gravenhage, Nederland, William Dean Howells
(1837-1920, amerikansk forfatter, litteraturkritiker og dramatiker) artikkelen
«Ibsen seen in his letters» i Harpers’s New Monthly Magazine, New York,
artikkelen «Henrik Ibsen» av samme forfatter i North American Review, New York, Nils Johnsen (ukjent) artikkelen
«Henrik Ibsen» i Norsk Familie-Journal, Kristiania, Pierre G. La Chesnais (se
1894) artikkelen «Henrik Ibsen» i Mercure de France, Paris, T. Larsen (ukjent) artikkelen
«Sketch of Ibsen» i Canadian Magazine, Toronto, C. Thomas (ukjent) også med artikkel med
tittel «Sketch of Ibsen» i Nation, New York, Johannes Mayrhofer (ukjent) artiklene
«Henrik Ibsen, der Prophet des Realismus» og «Henrik Ibsen in seinen Briefen» i
Historisch politische Blätter für das katholische Deutschland, München, Niels
Møller (se 27.12.1890) artikkelen «Mindeudgaven af Henrik Ibsens Værker» i
Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri, Stockholm, Herbert
Rötteken (ukjent) artikkelen «Ibsen in sein letzten Periode» i Beilage z.
Allgemeinen Zeitung, München, Valborg Platou (se 10.01.1885) utgir «Lidt om
Bergensk Scenekunst», Bergen, Grieg, bla med kapittelet «Henrik Ibsen og Bergens
teater : et tilbageblik efter delvis utrykte kilder», Arthur Symons (se april
1889) artikkelen «Henrik Ibsen» i Quarterly review, London, James Joseph Walsh
(1865-1942, amerikansk lege og forfatter) artikkelen «Medical aspects of Ibsen»
i Independent, New York, Max Beerbohm (se 1898) artikkelen «Ibsen» i Saturday
review, London, William Archer (se 1878) artikkelen «Henrik Ibsen : an
appreciation» i Critic, New York, Georg Brandes (se 25.04.1866) artikkelen
«Ibsen und Nietzsche» i Die Zukunft, Berlin, og artikkelen «Henrik Ibsen» i Det
Ny Aarhundrede (nr 2), København, Edmund Gosse (se 16.02.1873) artikkelen
«Estimate of Ibsen» i Atlantic Monthly, Boston, Pieter de Mey (ukjent) utgir
«Naar 't land der middernachtzon : reiseindrukken uit Zweden rn Noorwegen»,
Rousserlare, bla med kapittelet «Een gesprek med Ibsen», signaturen «A.A.»
artikkelen «Henrik Ibsen og dansk Skuespilkunst» i Ekstrabladet, København, Eino Leino (se 03.02.1899) publiserer diktet
«Henrik Ibsen : 20/3 1828-20/3 1898» i Runokirja, Helsingfors, Jean Bayet
(1882-1969, fransk professor i latinsk språk og litteratur) artikkelen «Henrik
Ibsen» i La Nouvelle revue, Paris, Wilhelm Feldman (18681919, polsk dramatiker,
forfatter, journalist, kritiker og litteraturhistoriker) utgir «Henryk Ibsen»,
Warszawa, Torsten Fogelqvist (1880-1941, svensk forfatter, publisist og
salmeforfatter) utgir «Henrik Ibsen i hans förhållande till samhälle och
samhällsproblem : några sociala synpunkter», Stockholm (Studentföreningen
Verdandis småskrifter, nr 140), inneholdende: «1. Ibsen och den norska
samtiden. 2. Personlighet och samhälle. 3. De sociala dramerna», Wilhelm Hans
(ukjent) utgir «Schicksal und Wille : Ein Versuch über Henrik Ibsens
Weltanschauung», München, C.H. Beck'sche Verlagsbuchhandlung, Ella Kretschmer
(ukjent) utgir (1905 på omslaget) «Ibsens Frauengestalten», Stuttgart, Strecker
& Schröder, inneholdende: «Die Frauengestalten aus Ibsens erster
Dichterperiode 1849-1859 ; Die Frauengestalten aus Ibsens zweiter
Dichterperiode 1859-1877 ; Die Frauengestalten aus Ibsens klassischer Dichterperiode 1877-1892 ;
Zusammenfassende Kritik», Jacob Bartus Meerkerk (se 1900) utgir «Om het derde rijk : Eene studie
over Henrik J. Ibsen», Rotterdam, Georgij Valentinovič Plechanov (1856-1918,
også skrevet Plekhanov, russisk filosof og politiker) utgir «Genrik Ibsen», St.
Petersburg, det humoristiske diktet «Ibsentolkeren : mel.: 'Fattige Barns
Beklædning'» publisert i Korsaren (nr 10), Kristiania, diktet «'Korsaren' til
Ibsen» av signaturen «T.B.» publisert i samme tidsskrift (nr 22), Herman
Nielsen (ukjent) publiserer diktet «Henrik Ibsen» i Hver 8. Dag, København,
Israël Querido (1872-1932, nederlandsk forfatter) publiserer biografien «Henrik
Ibsen 20 Maart 1828 - 23 Mei 1906» i Op de hoogte, Amsterdam, Martine Rémusat
(se 1895) utgir «Lettres de Henrik Ibsen a ses amis», Paris, Perrin, Otto
Benzon (se 21.04.1884) publiserer artikkelen/diktet «Henrik Ibsen» i Det Ny Aarhundrede (nr 9),
København, Theodora Mau (1847-1922, dansk forfatterinne og lærer) artikkelen
«Kvindeskikkelser i Henrik Ibsens digtning» i Dansk folketidende, København,
Renato Cirilli (ukjent) utgir «Enrico Ibsen e la Norvegia contemporanea», Roma,
signaturen «Junius» artikkelen «Ibsen» i Budapesti Hirlap, Budapest, József
Diner-Dénes (se 24.02.1897) artikkelen «Ibsen Henrik» i Munkaa Szemléje (nr
10), Budapest, og Péter Türr
(ukjent) artikkelen «Ibsen individualizmusa» i samme
tidsskrift (nr 11), Erzsébet Neményi (ukjent) artikkelen «Ibsen» i Budapesti
Napló, Endre Ady (1877-1919, ungarsk poet) artikkelen «Ibsen és Mistral» i
Budapesti Napló, Budapest, om HI og Frédéric Mistral (18301914, fransk poet og
ordbokforfatter, Nobelprisen i litteratur i 1904), Oszkár Beregi (se 10.07.1900) artikkelen «Ibsen nálunk (Ibsen hos oss) i
Magyar Szó, Budapest, artikkelen
«Ibsen Henrik» i Új Idők, Ungarn, A.V. Krukovskij (ukjent)
utgir «Charakter tvorčestva Ibsena», Vil'na : Gaz. 'Svobod. sl.', Anton Kaaran
(ukjent) publiserer artikkelen
«Dostojewskij og Ibsen» i Dagbladet, Kristiania, om Fjodor
Dostojevskij, se 1870, Willem G. van Nouhuys (se 1894) utgir «Van over de
grenzen : studiën en critieken», Baarn, Hollandia-Drukkerij, bla med kapittelet «Een engelschman over Ibsen :
G. Bernard Shaw: The quintessence of Ibsenism : London, Walter Scott» (om Shaw,
se 25.03.1885), Jacinto Benavente (1866-1954, spansk forfatter og dramatiker,
Nobelprisen i litteratur i 1922) og Alberto Ghiraldo (1875-1946, argentinsk
journalist, forfatter, publisist, politiker og advokat) publiserer hver sin
artikkel med tittel «Impresiones sobre Ibsen» i Los Nuevos saminos (nr 2),
Buenos Aires, Oscar Lob (ukjent) artikkelen «Ibsen as a world force from many
view-points» i American monthly review of reviews, New York, Emil Reich (se
1891) utgir «Henrik Ibsens Dramen : zwanzig Vorlesungen gehalten an der
Universität Wien», Dresden, Pierson (5. Verm. Aufl, se også 1900), Christen Collin (se 29.04.1894)
publiserer artiklene «Henrik
Ibsens dramatiske bygningsstil» i Tilskueren, København, og
«Henrik Ibsens fremtidsdrøm» i Samtiden (nr 7+27), bla om «Peer Gynt» av 14.11.1867,
«Brand» av 16.03.1866, «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 og «Catilina» av 12.04.1850 og
revidert mars 1875, Alfred Kerr (se 09.01.1887) artikkelen «Ibsenről» i
Jövendö, Budapest, Aladár Schöpflin (se 1891) skriver om HI i Vasárnapi Újság,
Budapest, Max Paul Eugen Bekker (1882-1937, tysk dirigent, intendant og
musikkritiker) publiserer artikkelen «Die Musik in Henrik Ibsens Dichtung» i Neue Musikzeitung, Stuttgart, E.D. Žurakovskij (ukjent)
utgir «Tragikomedija sovremennoj žizni», Moskva, Tip. P.K. Prjanišnikova, om
Anton Tsjekhov (se 1897), HI, Stanislaw Przybyszewski (se 1903) og Leonid
Nikolayevich Andreyev (se 1895), James Huneker (se 21.02.1902) publiserer
artikkelen «Henrik Ibsen» i Scribner’s Magazine, New York, Hans Thure Snith
Eitrem (1871-1937, norsk filolog og skolebokforfatter) artikkelen
«Mystifikationer i Peer Gynt» i Samtiden (nr 20),
Kristiania, bla om diktet «Ballonbrev til en svensk dame» av 08.01.1871,
Mathilde Prager (se mai 1894) utgir (under psevdonymet Erich Holm) «Henrik
Ibsens politisches Vermächtnis : Studien zu den vier letzten Dramen des Dichters», Wien, Wiener Verlag, om «Bygmester Solness» av
12.12.1892, «Lille Eyolf» av 11.12.1894, «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896 og «Når vi
døde vågner» av 19.12.1899 (artiklene ble først offentliggjort i Die Nation, Berlin,
nr 34 i 1896, nr 25 i 1897 og nr 3 i 1902), Hermann Berthold Georg Speck (ukjent leveår, tysk
forfatter) utgir «Katilina im Drama der Weltlitteratur», Leipzig, Hesse &
Becker, bla om «Catilina» av 12.04.1850 og revidert mars 1875, Lou
Andreas-Salomé (se 16.12.1890) utgir «Henrik Ibsens FrauenGestalten : nach
seinen sechs Familiendramen Ein Puppenheim ; Gespenster ; Die Wildente ; Rosmersholm ; Die Frau vom Meere ; Hedda Gabler» (2.
Aufl.), Jena, Eugen Diederichs, om «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Gengangere» av 13.12.1881,
«Vildanden» av 11.11.1884, «Rosmersholm» av 23.11.1886, «Fruen fra havet» av
28.11.1888 og «Hedda Gabler» av 16.12.1890, Just Bing (se 26.03.1893)
publiserer artikkelen «En Ibsen-studie : 'Fruen fra havet'» i Tilskueren,
København, bla om «Fruen fra havet» av 28.11.1888, Robert Petsch (se 1902)
artikkelen «Sigurd in Ibsens Nordischer Heerfahrt» i Zeitschrift für
vergleichende Litteraturgescichte, Berlin, om «Hærmændene på Helgeland»
av 25.04.1858 og revidert 04.12.1873, Wilhelm Schmidt (1839-1912, tysk forfatter?)
utgir «Der Kampf um die sittliche Welt», Gütersloh, C. Bertelsmann Verlag, bla
med kapittelet «Henrik Ibsens Kaiser und Galiläer», om «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873, Per
Aasmundstad (se 1903) utgir «Per Gynt : for 'Gudbrandsdalens blad'», Vaalebro (Ringebu), om
den virkelige Peer Gynt (Peder Olsen Hågå, se 03.08.1862), Arthur Bonus
(1864-1941, tysk prest og forfatter) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen und
die Isländergeschichte» i Preussische Jahrbücher, Berlin, om «Fru Inger til
Østråt» av 31.05.-23.08.1857 og revidert 17.12.1874, «Gildet på Solhaug» av 19.03.1856 og revidert 10.05.1883, «Hærmændene på
Helgeland» av 25.04.1858 og revidert 04.12.1873 og «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 og
revidert 10.11.1870, Alfred Sinding-Larsen (se 1873) utgir «Efter naadigst
Befaling», Kristiania, Cammermeyer, bla med kapittelet «Ibsen og
'Kongsemnerne'» (hentet fra Morgenbladet, Kristiania, nr 47, 1900), Jane
Dransfield Stone (1875-1957, skrev under navnet Jane Dransfield, amerikansk
dramatiker og poet) publiserer artikkelen «An interpretation of Ibsen’s Brand»
i Poet Lore, Boston, Gustave Larroumet (se 1894) utgir «Études de critique dramatique :
feuilletons du 'Temps' (1898-1902), Paris, bla med avsnittet «Ibsen», bla med
anmeldelsene av «Peer Gynt» refererert 23.12.1901 og «Rosmersholm» referert
03.11.1902, Jan August Kisielewski (1876-1918, polsk dramatiker, essayist,
teaterkritiker) utgir «Panmusaion», Warszawa, bla med kapittelet «Widma :
Henryka Ibsena» (Henrik Ibsens Gjengangere), om «Gengangere» av 13.12.1881,
Hans Nikolaj Hansen (se 1884) utgir «Terje Vigen og Terje
Vigen-Bautaens Historie», Grimstad Adressetidendes Bogtr., Erik Hedén (se
28.03.1903) utgir «Henrik Ibsens senare diktning : Från 'Et Dukkehjem' till
'Når vi døde vågner'», Stockholm, inneholdende: «I. Et Dukkehjems föregående.
II. Tesen sättes. Et Dukkehjem. III. Programmet försvaras och utvidgas.
Gengangere. En Folkefiende. IV. Tviflets eldprof. Vildanden. V. Nytt uppdrag.
Rosmersholm. VI. Kampen mot det förflutna. Fruen fra Havet. Hedda Gabler. VII.
Spänningen skärpes och löses. Bygmester Solness. Lille Eyolf. VIII. Afmattning
och tilbakablick. John Gabriel Borkman. Når vi døde vågner. IX.
Slutuppgörelse.», om «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Gengangere» av 13.12.1881,
«En folkefiende» av 28.11.1882, «Vildanden» av 11.11.1884, «Rosmersholm» av
23.11.1886, «Fruen fra havet» av
28.11.1888, «Hedda Gabler» av 16.12.1890, «Bygmester
Solness» av 12.12.1892, «Lille
Eyolf» av 11.12.1894, «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896,
«Når vi døde vågner» av 19.12.1899, Olaf A. Holm (se 1874) publiserer
artikkelen «Ibsens verdensanskuelse» i For kirke og Kultur, Kristiania, bla om
«Kejser og Galilæer» av 17.10.1873, Jakob Klinkby (ukjent) utgir «Bisp Nikolas
: en politisk Betragtning», København, Det Schønbergske forlag, bla om
«Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 og revidert 10.11.1870 og betraktninger
over dansk politikk, Jacques de Coussange (1869-1944, fransk forfatter og
oversetter) publiserer artikkelen «Le Mouvement littéraire en Scandinavie» i La
Revue, Paris, bla om Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), Georg
Brandes (se 25.04.1866) og HI, også om «Rosmersholm» av 23.11.1886, «Lille
Eyolf» av 11.12.1894 og «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 og revidert
10.11.1870, oppføring av «Fruen fra havet» Praha referert 19.12.1905 anmeldt av
signaturen «Nemo» i Zlatá Praha (nr 12), oppføring av
«Rosmersholm» Kristiania referert 15.11.1905 anmeldt av
Gina Krog (se 12.01.1880) i
Nylænde (nr 1), Kristiania, Friedrich Löhr (ukjent)
publiserer artikkelen «Ibsen’s Catilina» i Deutsche Worte, Wien, om «Catilina»
av 12.04.1850 og revidert mars 1875. NBI, Koht (bind II), s. 311, Ibsen57-59,
s. 113, Ibsen85-86, s. 57+83.
Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private
bibliotek/boksamling: Holger Drachmann (se mai 1873): «Hr. Oluf han rider».
København, Kristiania, Gyldendal. Boken
i biblioteket er oppskåret. Edvard Hemmer Egeberg (1855-1938, dansk forfatter):
«Smaa Oplevelser». København, Kristiania. Boken i biblioteket er oppskåret.
Karl Larsen (se 13.10.1889): «En moderne Hverdagshistorie». København,
Kristiania, Gyldendal. Valdemar Rørdam (se 31.05.1901): «Den gamle Kaptajn».
Fortelling. Bind 2. København, Kristiania, Gyldendal. Boken i biblioteket er
uoppskåret bortsett fra 5 første sider. «Samtiden». Nr. 4. Heftet er delvis
oppskåret. Ludvig Mylius-Erichsen (se 1898) og Harald Moltke (1871-1960, dansk
greve, maler og forfatter): «Grønland». Ill. Skildring af Den danske litterære
Grænlands-Ekspedition 1902-1904. 33 hefter. (Hefte 14-20 mangler). København,
Kristiania. Hefte 1, 2, 23, 25, 26 oppskåret, resten uoppskåret. Johan
Nordahl-Olsen (1876-1939, norsk forfatter og journalist): «Monsør Ludvig.» En
hoben pakketeller ifra den berømmelige handels-stad Bergen udi det 17de seculo.
København, Kristiania, Gyldendal, Nordisk Forlag. Boken i biblioteket er
uoppskåret bortsett fra første 14 sider. Erich Holm (se Mathilde Prager mai
1894): «Henrik Ibsens politisches Vermächtnis». Wien, Leipzig. Boken i biblioteket
er oppskåret. «The Rationallist Press Association». Seventh annual report.
London. Skrevet på forsiden (formodentlig av den som har sendt heftet): See p.
2». Heftet i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Percey Bysshe Shelley
(1792-1822, engelsk dikter): «The necessity of atheism». A reprint of the
original edition produced in 1811. London, Watts & Co. Boken i biblioteket
er oppskåret fra forlaget. Ibsen85-86, s. 17-18+25+32+58+71+81+85+87.
For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 10.09.2019)
#Ibsen
#Ibsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar