Ibsenkalender - 1880 - München og Roma (del 2)

1880 - del 2

01.04 (to) Se 20.01.1880 for oppføring av «Et dukkehjem» Århus. 

02.04 (fr) Skriver brev (av SIB datert til januar/februar 1880) til Signe Amanda Georgina 

Hebbe (1837-1925, svensk dramatisk sangerinne) i Paris, vedlagt den tyske utgaven av «Fru Inger til Østråt» (utgitt desember 1876, oversatt av Emma Klingenfeld, se februar 1875). «Et dukkehjem» av 04.12.1879 anmeldt i Stavangeren under tittel «Bøger». HI bokfører 200 kroner som honorar fra Christian Eberhard Åbjörnsson (1828-1895, svensk skuespiller og teaterdirektør) for oppføringer av «Et dukkehjem» i Sverige, se 18.03.1880. Se 20.03.1880 for oppføring av «Et dukkehjem» Helsingfors. HISB14s124, NBI. 

(Signe Hebbe)

03.04 (lø) Skriver brev til Morten Müller (1828-1911, norsk maler). Brevet ble våren/sommeren 2015 innlemmet i den digitaliserte utgaven av HIS: «Allerede for længe siden skulde jeg have besvaret Deres venlige linjer, der overbragtes mig af herr Wallroth; men min tid har i de sidste måneder været stærkt optaget, og jeg beder at denne omstændighed må tjene mig til undskyldning. 

  Desværre fik vi ikke anledning til at gøre noget for vor svenske landsmand under hans forøvrigt korte ophold hersteds. Min hustru var for det meste hele tiden uvel, så vi ikke kunde se fremmede hos os; og da dette omsider igen kunde ske og vi indbød herr Wallroth til os, meldte han forfald såsom han da netop stod i begreb med at afrejse til Italien. Så vidt jeg har forstået, kommer han imidlertid hid tilbage, og da håber jeg at vi oftere skal træffes. Jeg syntes særdeles godt om ham. 

  De ønsker at erholde mit fotografi, og det er mig en glæde herved at kunne sende Dem et sådant. Det er det nyeste, som findes, og jeg synes at det må ligne. Deres portræt har vi allerede i adskillige år havt i vort album; det forekommer mig endnu meget træffende, hvilket jo er forklarligt, da De har bevaret et så mærkværdig ungdommeligt udseende. 

  Det var mig særdeles behageligt at erfare at Deres frue har følt sig tiltalt af mit nye stykke. Jeg beder Dem bringe hende min ærbødige hilsen og forsikre hende om at jeg altid sætter stor pris på hendes velvillige omdømme. Gennem min hustrus slægtninge er nemlig Deres ærede frue os ikke så ganske ubekendt, skønt vi endnu ikke har havt anledning til at gøre hendes personlige bekendtskab. 

  Vi beklager oprigtigt at Deres ophold hersteds var så kort; men vi glæder os ialfald over at have truffet sammen med Dem. Måske og forhåbentlig mødes vore veje endnu engang og indtil da beder jeg Dem og Deres meget ærede frue modtage vore hjerteligste og forbindtligste hilsener gennem 

Deres venskabeligst forbundne 

Henrik Ibsen.» Müllers opphold er ikke kjent. Wallroth var sannsynligvis Christoffer Johan Wallroth (1841-1916, svensk maler), Müllers kone Constance Müller (1834-1914, født Aus’m Weerth, tysk-norsk malerhustru). Skriver iht SIB («1879/80») en dedikasjon (tapt) i et eksemplar av «Et dukkehjem» av 04.12.1879 til Constance Müller, det er mulig/sannsynlig den ble skrevet på det tidspunkt Müller var på besøk. 

04.04 (sø) Oppføring av «Et dukkehjem» Århus referert 20.01.1880 omtalt i Morgenavisen Jyllands-Posten, Viby. Ibsen.nb.no, NBI. 

07.04 (on) Se 05.03.1880 for oppføring av «Et dukkehjem» Kristiansund. 

08.04 (to) HI bokfører 253 kroner som inntekter fra oppføringer av «Et dukkehjem» av 21.12.1879 i Tyskland, beløpet synes å omfatte Wilhelm Langes andel (se 17.04.1880 og desember 1877). HISB14s134-135. 

13.04 (ti) Se 20.01.1880 for oppføring av «Et dukkehjem» Kristiania. 

14.04 (on) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla om økonomi samt oppføringer av «Et dukkehjem» (se 21.12.1879). Johan Julius Frithiof Perander (1838-1885, finsk filosof, professor og forfatter) publiserer artikkelen «Till en finsk konstnärinne» i Morgonbladet (nr 85), Helsingfors, en hyllest til skuespillerinnen Ida Aalberg (se 25.02.1880) for hennes kunst, særlig i rollen som «Nora». NBI. 

15.04 (to) Se 19.03.1880 for oppføring av «Et dukkehjem» Göteborg. Ibsen.nb.no.

16.04 (fr) Neue Zeit trykker et utdrag fra en artikkel om «Et dukkehjem» av 04.12.1879 og/eller oppføring, som først var trykt i Bayrische Zeitung (på ukjent dato). HISB13s109, HISB14s127. Se også 21.03.1880 om artikkel i Neue Zeit. 

17.04 (lø) Skriver brev til Wilhelm Lange (se desember 1877), bla om en ny oversettelse av «De unges Forbund» av 30.09.1869 (utgitt oktober 1881) og oppføringer av «Et dukkehjem» av 21.12.1879 i Tyskland, og inntekter derfra (som skulle fordeles mellom HI og Lange). 

21.04 (on) Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Christiania. 

22.04 (to) Se 11.02.1880 for oppføring av «Et dukkehjem» Flensburg. 

23.04 (fr) Skriver brev til Johan Christoffer Boklund (1817-1880, svensk maler) om Julius Kronbergs (se mars 1876, direktør ved kunstakademiet i Stockholm) portrett av HI (se sensommer 1877), som var utstilt i kunstakademiet 1877, og som HI nå ønsket returnert til München. Maleriet ble returnert 02.05.1880 iht HISB14s135. 

25.04 (sø) Oppføring av «Et dukkehjem» Flensburg referert 06.02.1880 anmeldt i Flensborg Avis. Se 18.10.1869 for oppføring av «De unges Forbund» Christiania. Ibsen.nb.no, IBS. 28.04 (on) Oppføring av «Et dukkehjem» Björneborg referert 30.04.1880 omtalt i Björneborgs Tidning. IBS. 

30.04 (fr) «Et dukkehjem» (Nora eller Ett dockhem) av 21.12.1879 oppført av August Sandbergs (se 15.02.1878) Sällskap på Björneborgs Teater, Björnebo (Pori), Finland. Også oppført der (iht IBS) 02.05.1880, og 19.05.1880 (igjen iht IBS) på Vasa Teater, Vasa, Finland, og 13.08.1880 (iht IBS) på Uleåborg Teater, Uleåborg (Oulu), Finland, samt 12., 14. og 24.11.1880 på Teatern i Åbo, Finland. (Kilde: Teateraffischer för Åbo Teater årene 18391899 for sistnevnte, mens Ibsen.nb.no og IBS kun har anført 12.11. og 24.11.1880). Hr. Svenson (ukjent) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Hedvig Sandberg (ukjent) som 

«Nora». Artikkelen (del 1 av 5) «Lykken bedre end Forstanden : et Efterspil» publisert i Aalesunds Blad (nr 34), om «Et dukkehjem» av 04.12.1879. Senere (se 1881) omarbeidet i bokform: «Hvorledes Nora kom hjem igjen : et Efterspil / af M-». Se 18.10.1869 for oppføring av «De unges Forbund» Kristiania. NBI, Østvedt10, s. 184. 

02.05 (sø) Oppføring av «Et dukkehjem» Björneborg referert 30.04.1880 omtalt i Björneborgs Tidning. Se 23.04.1880 om maleri/portrett av HI. Se 30.04.1880 for oppføring av «Et dukkehjem» Björneborg. IBS. 

03.05 (ma) HI bokfører 120 kroner som utbytte fra aksjer i Christiania Sporveisselskab. HISB14s125. 

04.05 (ti) Artikkelen (del 2 av 5) «Lykken bedre end Forstanden : et Efterspil» publisert i Aalesunds Blad (nr 35), om «Et dukkehjem» av 04.12.1879. NBI. 

05.05 (on) Se 20.01.1880 for oppføring av «Et dukkehjem» Kristiania. 

07.05 (fr) «Et dukkehjem» av 21.12.1879 oppført i Växjö av (C). W. Åbjörnssons (se også 

18.03.1880) teaterselskap. Artikkelen (del 3 av 5) «Lykken bedre end Forstanden : et Efterspil» publisert i Aalesunds Blad (nr 36), om «Et dukkehjem» av 04.12.1879. HIS, NBI, Figueiredo, «Masken», s. 209-210. 

10.05 (ma) Se 27.02.1880 for oppføring av «Et dukkehjem» Tromsø. 

11.05 (ti) Smålandsposten skriver om «Et dukkehjem» av 07.05.1880 og «om underlige hendelser» i Växsjö: «Aderton gifta män här i staden lära ha till teaterdirektionen ingivit en petition om att intet teatersällskap som har Dukkehjemmet på repertoiren må tillåtas uppträda i Växjö». De atten ektemennene kunne fortelle at hele elleve kvinner hadde slått opp med sine forloveder idet de mente å kunne spore «Helmerska drag» hos kjærestene. Artikkelen (del 4 av 5) «Lykken bedre end Forstanden : et Efterspil» publisert i Aalesunds Blad (nr 37), om «Et dukkehjem» av 04.12.1879. NBI, Figueiredo, «Masken», s. 210. 

12.05 (on) Oppføring av «Et dukkehjem» Tromsø referert 27.02.1880 anmeldt anonymt i Tromsøposten (nr 38). Ibsen.nb.no, NBI. 

13.05 (to) Se 20.01.1880 for oppføring av «Et dukkehjem» Kristiania. 

17.05 (ma - grunnlovsdag) Se 17.05.1881 om selskap hos Ibsens. 

19.05 (on) Skriver brev til Ludwig Passarge (1825-1912, tysk embetsmann og forfatter, også kjent som Louis Passarge), bla om en oversettelse av «Peer Gynt» av 14.11.1867 til tysk: «Blandt samtlige mine bøger anser jeg 'Peer Gynt' for den, der mindst egner sig til at forståes udenfor de skandinaviske lande.» Passarges oversettelse ble utgitt oktober 1880. Og: «Min frue og søn erindrer særdeles vel det behagelige samentræf med Dem» i Odda (se 09.08.1877 om Odda). Oppføring av «Et dukkehjem» Vasa referert 30.04.1880 omtalt i Vasabladet. Se 30.04.1880 for oppføring av «Et dukkehjem» Vasa. HIS, Meyer, s. 280, IBS. 

20.05 (to) HI bokfører 200 kroner som honorar fra Fredrik Smitt (se 31.01.1877) for oppføringer av «Et dukkehjem» i Sverige. Oppføring av «Et dukkehjem» Tromsø referert 27.02.1880 anmeldt av signaturen «X» i Tromsø Stiftstidende (nr 41). Se 27.02.1880 for oppføring av «Et dukkehjem» Hammerfest. HISB14s124, Ibsen.nb.no, NBI, SIBR, IBS. 

21.05 (fr) Artikkelen (del 5 av 5) «Lykken bedre end Forstanden : et Efterspil» publisert i Aalesunds Blad (nr 40), om «Et dukkehjem» av 04.12.1879. NBI. 

29.05 (lø) Wasabladet (nr 42), Finland, skriver om oppføring (ikke kjent) av «Et dukkehjem» under tittel «Med anledning af 'Noras' uppförande på härwarande teater», signert «S.». NBI.

30.05 (sø) Se 18.11.1877 for oppføring av «Samfundets støtter» København.  

31.05 (ma) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla om at han «går i denne tid med planer til noget nyt», en selvbiografi. Hegel frarådet ham det «ganske bestemt» i brev av 06.06.1880. Oppføring av «Samfundets støtter» København referert 18.11.1877 anmeldt i Dagbladet, København, og omtalt i Berlingske Tidende, København. HISB14s137-138, Meyer, s. 467, Figueiredo, «Masken», s. 219-220+588, Ferguson, s. 267, NBI, Edvardsen, s. 189-190 (note 11). 

01.06 (ti) Oppføring av «Samfundets støtter» København referert 18.11.1877 anmeldt i DagsAvisen, København. NBI. 

03.06 (to) 3. opplag av «Kejser og Galilæer : et verdenshistorisk skuespil» av 17.10.1873 utgitt, 1000 + 50 eksemplarer, HIs honorar 1600 kroner. Utgaven anmeldt av Erik Vullum (se 18.10.1869) på ukjent dato i 1880 i Dagbladet (nr 164), Kristiania. FU, bind 5, II, HISB14s838, NBI. 

06.06 (sø) Se 31.05.1880 om brev fra Frederik Hegel (se 25.10.1865). 

09.06 (on) Sender telegram til Frederik Hegel (se 25.10.1865), en purring på penger anmodet om i brev av 31.05.1880. Skriver iht SIB også brev (ukjent eier) til Hegel samme dag. 

16.06 (on) Skriver brev til Ludwig Passarge (se 19.05.1880), mer om «Peer Gynt» (se 

19.05.1880) og andre verk: «Alt, hvad jeg har digtet, hænger på det nøjeste sammen med hvad jeg har gennemlevet - om end ikke oplevet; hver ny digtning har for mig selv havt det øjemed at tjene som en åndelig frigørelses- og renselses-proses; thi man står aldrig ganske uden medansvarlighed og medskyldighed i det samfund man tilhører.» I brevet siterer HI også sitt dikt «Et vers» av 21.04.1878. Se 30.11.1877 for oppføring av «Samfundets støtter» Bergen. HIS, Meyer, s. 280 (som feildaterer brevet til 16.06.1890). 

17.06 (to) Se 30.11.1877 for oppføring av «Samfundets støtter» Bergen. 

20.06 (sø) HI bokfører 2451 kroner som honorar fra Kungliga Dramatiska Teatern 

(Dramaten), Stockholm, etter 30 oppførelser av «Et dukkehjem» av 08.01.1880, med fratrekk av oversetterhonorar (150 kroner til Frans Hedberg, se 15.12.1869). HISB14s99+133. 

22.06 (ti) Se 30.01.1880 for oppføring av «Et dukkehjem» Bergen. 

25.06 (fr) Se 30.01.1880 for oppføring av «Et dukkehjem» Bergen. 

28.06 (ma) Sender telegram til Valfrid Vasenius (se oktober 1879): «Blir her hele juli» (oversettelse fra tysk ved HIS). 

Juli. Se 09.03.1880 om teaterkonflikt. 

Sommer. HI får bla besøk av Ludvig Josephson (se august 1873) og August Lindberg (se 

16.10.1878), samt Valfrid Vasenius (se oktober 1879) og Ida Aalberg. Magdalene Thoresen 

(se 07.01.1856) var også på besøk hos familien Ibsen på vei fra Italia (nevnt i brev av 16.07.1880). Skriver iht SIB brev (tapt) til «Universitetet i Kristiania?». Meyer, s. 467-468, HISB14s132, Figueiredo, «Masken», s. 222+272, Ystad, s. 94. 

01.07 (to) HI bokfører 100 kroner som honorar fra teaterdirektør Rylander (ukjent) for oppføringer av «Et dukkehjem» i Sverige. Rylander kan muligens ha vært Ottilia Sofia Littmarck, 1834-1929, født Rylander, svensk skuespillerinne som bla 1880-1883 drev eget reisende teaterselskap. HISB14s124, SIBR. 

03.07 (lø) Wilhelm Langes (se desember 1877) oversettelse av «Et dukkehjem» av 

04.12.1879 anmeldt av M. Benfey (ukjent, se også februar 1880) i Magazin für die Literatur des Auslandes, Leipzig (nr 27). NBI. 07.07 (on) Se 09.07.1880 om invitasjoner. 

08.07 (to) Morgenbladet, København skriver om «Et dukkehjem» på engelsk ved T. Weber (se 1880) under signaturen «Wederkinch-Madsen». NBI. 

09.07 (fr) Skriver likelydende (men i de to første brev er ordet «idag» utelatt, og iht HIS er brevet til Grønvold poststemplet 07.07.1880, og til Vasenius estimert til mellom 07.09.07.1880) invitasjoner til Valfrid Vasenius (se oktober 1879), Marcus og Bernt Grønvold (se hhv 1875 München og 1876) og Ida Aalberg (se 25.02.1880 og sommer 1880) «til middag i restaurant Schleich» (se feks 21.08.1877) «idag fredagen den 9. Juli kl: 3.»  

11.07 (sø) Skriver brev til Bendix Edvard Bendixen (se 30.03.1877), en purring på manglende innbetaling av honorarer fra Den Nationale Scene. HI bokfører innbetaling 25.07.1880. 

16.07 (fr) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla ifb med brev av 31.05.1880: «Jeg er i mangt og meget enig med Dem i deres betænkeligheder imod det af mig antydede literære projekt og lader sagen stå hen indtil videre.» Nevner også at «den elskværdige» Carl Christian Thorvald Andersen (1828-1883, dansk forfatter) «besøgte os for nogen tid siden». 20.07 (ti) Skriver brev til kong Oscar 2. (se 25.04.1858), en (detaljert) søknad på vegne av Sigurd (se 23.12.1859) «til at fortsætte sine juridiske studier ved universitetet i Kristiania uden forud at have underkastet sig examen philosophicum efter norsk reglement». Søknaden ble ikke innvilget, se brev til Sigurd 30.08.1880. 

25.07 (sø) HI bokfører 620 kroner som honorar fra «Bergens theater». HISB14s141. Primo august. Suzannah og Sigurd drar til Norge. HISB14s838. 

08.08 (sø) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla med beskjed om at Suzannah (se 07.01.1856) og Sigurd (se 23.12.1859) «kommer til København Torsdags morgen for den næste dag at fortsette rejsen til Norge» og; «Jeg selv rejser på Onsdag til Berchtesgaden, hvor jeg tænker at blive indtil ud i September». Skriver iht SIB også brev til «Dagbladet. Ekspedisjonen München». Artikkelen «Polemiske Sonetter af Theodor Caspari : (Cammermeyers Forlag)», mest om HI og Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), først utgitt, så trykt på denne dato i Illustreret Tidende, København. Carl Theodor Caspari, 1853-1948, norsk forfatter og dikter. Kristofer Randers (se 22.02.1880) utgir (på ukjent dato i 1880) «'Polemiske Sonetter' : Et tilsvar fra Kr.R: Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson i ærbødighed tilegnet», Christiania, Cappelen. NBI. 

Berchtesgaden 

11.08 (on - datering basert på brev av 08.08.1880) HI reiser med tog til Salzburg og videre (med diligence) til Berchtesgaden i Bayern sammen med John Paulsen (se 05.08.1876). Paulsen skrev senere (1906) bla flg om opphold i Salzburg: «Vi spiste middag i et lidet hotel, mens vi vented på diligencen, som skulde føre os til Berchtesgaden, hvor vi skulde tilbringe sommeren sammen. 

  Ved bordet bad jeg Ibsen om at give mig en definition på at digte.   Ibsen betragted mig hvast over guldbrillerne. 

  ˈAt digte er at se,ˈ svared han lakonisk.»   

Paulsen skriver (1913): «Da vi ankom til Berchtesgaden, var hotellet ganske fuldt. Det var midt i sæsongen, og Ibsen hadde glemt at melde sit besøg. Der var kun et eneste værelse at opdrive, og vi måtte nøies med for den første nat at dele værelset sammen.» Iht Erik Lie het hotellet «Salzburger Hof». HI og Paulsen diskuterte bla litteratur under oppholdet i Berchtesgaden, og HI omtalte forfattere som Ivan Sergejevitsj Turgenev (1818-1883, russisk romanforfatter og dramatiker), Germaine de Staël (1766-1817, fransk forfatterinne), Paul Heyse (se 02.05.1875), Heinrich Bernd Wilhelm von Kleist (se 02.01.1855), særlig hans «Michael Kohlhaas» (utgitt 1810), Malwida von Meysenbug (se 1879), Heinrich Heine (se 08.03.1867), Johann Wolfgang von Goethe, Friedrich von Schiller, Johan S. Welhaven, Henrik Wergeland (for alle se 1847), Dante (se 25.10.1865), Alexander Kielland (se 1878), 

Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), Jens Peter Jacobsen (se 30.12.1878), Holger Drachmann (se mai 1873), Carl Snoilsky (se vinter 1864) og August Strindberg (se sensommer 1877), særlig «Röda rummet» (utgitt 1879). De to (som regel) besøkte hver lørdag familien Lie; Jonas (se vår 1851) og konen Thomasine Henriette (1833-1907, også kusine av Jonas), som var der sammen med barna Asta (1861-1921, norsk fysikerhustru), Mons (1864-1931, norsk forfatter), Michael (eg. Michael Strøm Lie, 1862-1934, norsk diplomat og ambassadør), Erik (eg. Erik Røring Møinichen Lie, 1868-1943, norsk forfatter, kulturhistoriker og pressemann) og Elisabeth (eg. Elisabeth d'Orsa Wille Lie, 1876-1958, norsk offiserhustru). Paulsen skriver (1913): «Den lille blonde Elisabeth var især hans yndling. Det var hende, som var så sød og indsmigrende mot Ibsen, da hun, misforstående forældrenes megen tale om ˈEt dukkehjemˈ, trodde at Ibsen var en leketøisfabrikant, der hadde med sig en lidenˈdukkestueˈ til hende.» Jonas Lie skrev (i 1898) om første besøk av HI i Berchtesgaden: «Pludselig en Dag hørtes der fremmede hilsende Stemmer i Gangen nedenunder. Det lød næsten som norsk. Der foer som en Tanke gjennem mig, en Gisning,- 

'Fanden tage Hollænderen, han har sine Spioner allevegne'.-  Saa kaldte min Hustru paa mig i Trappen som til en Overraskelse - -   Og, 'mare mig', som det i hine Dage lød i Hollændersproget, var det ikke Henrik Ibsen!» HI likte også å snakke med den lokale snekker Jakob Hasenknopf (ukjent, sannsynlig slektning av Anton, se midten juni 1868). HI var stadig å se ute i landsbyen, kledd i sitt brune reiseantrekk og med en filthatt han hadde plassert en fjær i bremmen på. Erik Lie mintes mye senere (1928) at HI så nokså pussig ut med sin merverdige hodepynt; «som vippet frem og tilbake for hvert skritt. Dette i forbindelse med hans soignerte påklædning virket så overraskende, at man uvilkårlig snudde sig eftter den fremmede herre.» Og (i 1933): «Ensom gikk han sine spaserturer, forsiktig stansende, når endog bare lyden av en vogn hørtes på lang avstand. Han trakk da gjerne frem et silkelommetørkle, som han bar i venstre brystlomme, tørret brillene og foldet det så omhyggelig sammen igjen. Når så endelig vognen var kjørt fobi, spaserte han videre med sine små, trippende skritt, elegant og pertentlig - til tross for den grønne tyrolerhatt, som han straks efter ankomsten hadde skaffet seg og hvori han hadde anbragt en stor hanefjær som nikket ved hvert skritt.» Videre skriver Erik Lie (1928) bla: «Som i sine eldre år under sine regelmessige spaserturer til Grand Hotel i Kristiania hadde han også her sine bestemte holdesteder, hvor han ankom og avgikk med den nøiaktigste presisjon. Først var det på torvet - Marktplatz - hvor apoteket lå og hvor en tavle var opslått med angivelse av de forskjellige bergføreres programmer for dagen. En skulde til Watzmann med fire herrer, en annen op på 'Hoher Göll' med et ektepar, en tredje hadde overtatt det hverv på 'Tragstuhl' å befordre en eldre dame til 'Scharitzkehl'.

  Alt dette interesserte dikteren. Han blev lenge stående og lese på tavlen. Hvis han så tilfeldigvis fikk øie på den gamle bergfører Stanzerer, som i mer enn 40 år hadde ledsaget fremmede fjellbestigere over hele Schweiz og hvis navn hadde klang, betraktet han ham beundrende, særlig den gamles skimlete, grønne filthatt, som til stadighet var omkranset av et hvitt flor av Edelweiss, også kalt 'Dødens blomst', fordi den bare vokser på de mest utsatte skrenter og fordi den hvert år krever et utall av menneskeliv. Jo flere av disse fløielshvite Edelweiss tindebestigeren kkan bringe med sig hjem, desto større er æren. 

  Ibsen blev stående og stirre. Det hele var et utslag av nysgjerrighet - akkurat som man stanser foran et butikkvindu eller ved synet av en styrtet hest. Men det gav allikevel en tysk litteraturforsker anledning til en dypsindig artikkel, som var betitlet 'Dødens blomst - det fundamentale i Ibsens diktning'. 

  Efter denne stans vandret dikteren videre, leste sine aviser på byens konditori ved et glass vin og avla så landsbyparken en visitt: der var nemlig en kiosk med termometer, barometer og de siste telegrammer fra værvaslingstasjonen i München.» Stanzerer ukjente leveår. Og videre om sin far, HI mfl: «Om hverdagen møttes de to diktere sjelden, ja de undgikk hverandre som efter en stilltiende overenskomst. De hadde jo begge sitt arbeide. 

  En lørdags eftermiddag, da Ibsen i flosshatt og redingote hadde slått sig ned på konditoriet for å lese sine aviser - han skulde om aftenen til Lie - lød det plutselig bak ham:   - Undskyld, hr. doktor! 

  Ibsen så op. 

  - Doktoren kjenner mig kanskje ikke igjen. 

  Jeg er - 

  Den fremmede presenterte sig som Ibsens gamle venn, direktør Josephson, som i flere år hadde vært chef for Christiania theater. 

  Ibsens blikk skjøt lyn. Han var forarget over ikke å få sitte i fred. 

  Resultatet blev, at Josephson forlot ham og gikk ned til Jonas Lie. 

  Er det ikke fan, sa han, hvor Ibsens storhet er gått ham til hodet? Jeg kommer hit til Berchtesgaden, blir overrasket over å plutselig møte Ibsen - og så verdiges han ikke å tale til mig! Kan De forstå, hvorledes han har kunnet undgå å fornærme de herrer, som har trukket ham om til utstilling på alle tyske teatre?» Om Ludvig Josephson, se august 1873 og senest sommer 1880. Videre: 

  «Josephson hadde nettop forlatt Jonas Lie, da Ibsen innfant sig. Dikteren var ennu opfylt av ergrelse over ikke engang i denne avkrok av verden å kunne være fri for påtrengende mennesker. 

  Men der skulde møte ham noget, som enn ytterligere ophisset ham. 

  I husdøren traff han nemlig forfatteren John Paulsen, som også opholdt sig i Berchtesgaden og som nettop var vendt tilbake fra en spasertur sammen med min bror Mons. Og de viste frem en alenlang stålorm, som de hadde fanget. 

  Ibsen blev rasende, og hans raseri vendte sig mot John Paulsen. 

  - Hvor kan det dog falle Dem inn, utbrøt han, å føre en farlig slange inn i en fremmed familie? Hvad tror de vel, fru Lie vil si? Det er uopdragent. De er jo selv gjest i huset. Det er uhørt og helt uforskammet! 

  Forgjeves søkte de to forbrytere å gjøre gjeldende at 'den farlige slange' bare var en ganske uskyldig og almindelig stålorm. 

  Men Ibsen vilde ikke høre. Historien endte med, at de to forbrytere gikk ut og puttet den farlige orm ned i landsbyapotekerens brevkasse. 

  Ved aftensbordet kom imidlertid humøret snart op, og da toddyen efterpå blev bragt inn, hadde Ibsen glemt all sin ergrelse.» Erik Lie avslutter kapitlet slik: «Det var sent på natt, og Ibsens ansikt skinnet av velvære. Det var mange toddyer, som blev skyllet ned, og da så min mor kom inn med nattmat og jeg blev sendt op til Gasthaus Neuhaus for å hente friskt øl, var han i sitt ess - snakksom og gemyttlig, mens to fortenner med et mørkt mellemrum mer og mer kom tilsyne. 

  Dette fysiognomi, som minnet om hans ungdom, gir sig tilkjenne i flere av hans dikterskikkelser, men i selskapelig omgang viste han det sjelden.» HISB14s154+838, Meyer, s. 468-471+473-474, Ferguson, s. 276, Edvardsen, s. 193+194 (note 15+16), Lie, s. 43-49+60, Paulsen («Nye erindringer og skitser»), s. 18-19, John Paulsen («Samliv med Ibsen. Anden Samling»), s. 76+86-87+93-95+129+132-134+171+206-207+209+211-214+223-224, Lie (Livsskildring), s. 158-160. 

12.08 (to) Oppføring av «Et dukkehjem» Uleå referert 30.04.1880 omtalt i Uleåborgs Tidning. IBS. 

13.08 (fr) Se 30.04.1880 for oppføring av «Et dukkehjem» Uleåborg. 

14.08 (lø) Aftenposten (nr 188A) publiserer artikkelen «Henrik Ibsens Søgsmaal mod O. Salicath», ifb en ulovlig oppføring av «Et dukkehjem». Om Oskar Salicath og rettsaken, se bla 20.02. og 09.03.1880. NBI. 

17.08 (ti) Ole Bull (se oktober 1851) dør. Da HI fikk høre at Bull hadde ligget på dødsleiet med en lyngblomst i hånden og takket Vårherre for alt, bemerket han lunt: «Aa, han trodde vist han skulde slippe!» Figueiredo, «Masken», s. 224, Meyer, s. 471, Grønvold, s. 139. 

18.08 (on) Skriver iht SIB brev (tapt) til Sigurd (se 23.12.1859). 

19.08 (to) Oppføring av «Et dukkehjem» Uleå referert 30.04.1880 omtalt i Uleåborgs Tidning. IBS. 

23.08 (ma) Se 03.03.1880 for oppføring av «Et dukkehjem» i München. 

25.08 (on) «Et dukkehjem» av 04.12.1879 anmeldt (del 1 av 3) av Peter P. Iverslie (se

02.01.1878) i Norden, Chicago. NBI. 

27.08 (fr) Se 26.02.1877 for oppføring av «De unges Forbund» Bergen.  

30.08 (sø) Skriver brev (iht SIB to, det andre tapt) til Sigurd (se 23.12.1859), bla om avslag fra «kirkedepartementet» (se brev av 20.07.1880). Og en formaning: «Din mammas brev er kommet mig i hænde. Jeg synes sletikke om at eders kufferter er sat ind i Anna Daas hospital; de børn, hun plejer hører jo netop til de folkeklasser, blandt hvilke koppeepidemien må forudsættes at grassere. Ved tilbagekomsten må I derfor nøje forhøre jer om noget koppetilfælde er indtruffet i nogen af de betræffende familjer, og i så fald må der forespørges hos Bidenkap, hvad der er at iagttage forinden sagerne tages i brug. At I efter tilbagekomsten ikke bør færdes i nævnte hospital er naturligvis en selvfølge.» Anna Daas hospital var et av Norges første barneasyler (opprettet 1838), Anna Sofie Daae (1824-1905, norsk asylbestyrerinne) var Suzannahs tremenning. Johan Lauritz Bidenkap (se 23.12.1859) var i 1850 redaktør av Samfundsbladet sammen med Paul Botten-Hansen (se 13.04.1850), jobben som HI og Andreas Isachsen (se januar 1851) overtok januar 1851. Skriver også bla at han har gjennom Louis Jean Emmanuel Gonzalés (1815-1887, spansk-fransk romanforfatter, president for Société des gens de lettres) i Paris «modtaget meddelelse om at jeg er udnævnt til udenlandsk medlem af 'Société des Gens de letteres de France', hvilket jo er en stor ære», og avslutningsvis; «Jeg spiser middag i Gasthaus zur Post, hvor man har det meget godt og forøvrigt befinder jeg mig vel. Hils din mamma og skriv snart igen til Din hengivne pappa». Suzannah og Sigurd la (etter å ha kommet til Kristiania) ut på en rundreise til Drammen, Sperillen, Valdres (Fagernes, Ølken), Tyin, Maristuen, Hegg, Borgund stavkirke, Hallingdal, Krøderen og tilbake til Kristiania. HIS, HISB14s148. 

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 02.06.2019)

#Ibsen