Ibsenkalender - 1881 - Roma (del 1)

1881 - del 1

Roma hadde 273.952 innbyggere dette år (Wikipedia). Blant skandinaver i Roma vinteren 1880-1881 var Lorentz og Mathilde Dietrichson (se mars 1859 og vinter 1864) som kom tilbake fra reise i Egypt i februar, John Paulsen (se 05.08.1876), Marie Colban (se sist 

18.02.1879), Kristofer og Drude Janson (se sist 31.12.1880), Eilif Peterssen (se 1875 

München) og hans kone Nicoline (se Gram 1878), maleren Christian Meyer Ross (se vår 

1879) som hadde atelier i samme gate som HI bodde i, Nils Hansteen (se 24.11.1879), 

Camilla Collett (se sist jul 1880), Oskar Westergaard (se 13.02.1879), Anna Maria Elisabeth Lisinska Jerichau Baumann (1819-1881, polsk-dansk malerinne, gift med Jens Adolph 

Jerichau, se vinter 1864), Peder Severin Krøyer (se vår 1879), Carl Gustaf Verner von Heidenstam (1859-1940, svensk forfatter og poet, nobelprisvinner i litteratur 1916) og hans hustru Emilia (1856-1930, født Uggla), Julius Kronberg (se mars 1876), sannsynligvis Axel Fredrik Claësson Wachtmeister (af Johannishus, 1855-1919, svensk greve, embetsmann og politiker), Pauline Ahlberg (se 1880), Julia Augusta Kjellberg (1849-1923, datter av svensk industrileder, gift 1885 med Georg Heinrich von Vollmar, 1850-1922, tysk politiker), Carl Elias Hammer, Julius Vilhelm Schultz (for begge se 30.12.1878), Carl Emil Lund (1855-1928, dansk maler), Harald Frederik Foss (1843-1922, dansk landskapsmaler), Agnes Cathinka Vilhelmine Lunn (1850-1941, dansk malerinne og skulptør), Rasmus Rasmussen (1849-1883, dansk billedhugger), Jørgen Larsen (se 24.12.1876), Anna Christine Neumann Lautrup (1864-1945, gift Larsen 1884, dansk forfatterinne, informasjon supplert av Steen Neergaard, se innledning), Frederik Christian Lund (1826-1901, dansk genre- og historiemaler), Axelline Lund (1836-1918, dansk forfatterinne og kvinnesaksforkjemper), Stephan Sinding (se mars/vår 1871), Georg Pauli, Laurits Tuxen (for begge se vår 1879), Ellen (1836-1921) og Regina Sofia Kylberg (1843-1913, begge svenske malerinner). HI skal denne vinteren (31.12.1880 iht Janson selv, Koht, BKS mfl) ha hatt en samtale med Kristofer Janson (se over) «om politiske hendelser i Frankrike, og han misbilliget sterkt at regjeringen hadde latt munkene jage ut av klostrene. 'Er det ikke det jeg altid har sagt', sa han, 'at I republikanere er de mest tyranniske av alle? I respekterer ikke den individuelle frihet. Republikken er den statsform hvori den individuelle frihet minst kommer til sin rett.' Janson prøvde å forsvare den munkefiendtlige politikk, og viste da til at majoriteten av folket holdt på den. Da blev Ibsen bare enda sintere: 'Majoriteten? Hvad er majoriteten? Den uvidende masse. Intelligensen er altid i minoriteten. Hvor mange tror De, er berettiget til at ha nogen meninger av dem, som er i majoriteten? De fleste er fæhunde'». Iht Janson gikk de «over til at behandle forholdene hjemme, og Ibsen klaget over, at man aldrig vaaget at tænke eller utføre en tanke helt ut derhjemme, det blev bare til smaapluk. 'De eneste, som i grunden har min sympati' sa han, 'er nihilister og socialister. De vil noget helt og er konsekvente.'» En (annen) dag sa HI med det største alvor til Janson: «Norge har da fått én god lov siden 1814, og det er loven til vern for kvaksalverne. Ti nu kan man da nære det håp at nogen flere tusend idioter kan bli slått i hjel om året enn ellers. Eller da han en gang utbrøt: 'Gid der snart blev revolution derhjemme; ti da skulde det være en av mine største fornøielser at stille mig paa barikaden for at skyte ned norske odelsbønder'». HISB14s163-164+171, Meyer, s. 479, Figueiredo «Masken», s. 226-229, Dietrichson (bind I), s. 347+366, Koht (bind II), s. 132, BKS, s. 129-130, Janson, s. 78-80, Østvedt-Italia s. 136-137, Jan W., s. 66. 

Prinsene Oscar og Carl (Oscar Carl Bernadotte, 1859-1953, prins og greve af Wisborg, og prins Carl av Sverige, hertug av Västergötland, 1861-1951) var også i Roma. DSF arrangerte et maskeball til ære for gjestene hvor bla HI var til stede. HI ble en gang (på anmodning fra deres far, Kong Oscar II, se 25.04.1858) invitert til te (via Tehodor Lindstrand, se 03.01.1881), hvorpå HI skal ha sendt som svar på Lindstrands visittkort: «Meget taknemlig, men jeg drikker ikke the.», eller «Jeg drikker aldrig the». Om omtale av «Et dukkehjem» av 04.12.1879, se 1880. Meyer, s. 480-481, Figueiredo «Masken», s. 228, Edvardsen, s. 204 (note 7), Østvedt-Italia s. 128. 

Om «Digte» av 03.05.1871 utgitt på tysk av Passarge, se april 1886, og om «Peer Gynt» av 14.11.1867 utgitt på tysk av Passarge, se oktober 1880. Emanuel Brunn (ukjent) skriver om den tyske utgaven av «Peer Gynt» i Magazin für die Literatur des In- und Auslandes (nr 5), og Fritz Mauthner (se 22.11.1880) i Deutsches Montagsblatt (nr 9). Dagbladet (nr 162 og 169), Kristiania, omtaler også «Peer Gynt» (ukjent om oppføring, utgivelse av 14.11.1867 eller oversettelse). HISB14s158, NBI. 

HI frekventerer Café (degli) Artisti daglig, og får kallenavnet «il signor commendatore» av mange italienere. Skriver iht HISOT («Diverse») 3 bordkort til Grønvold (ukjent hvem av dem), John Paulsen (se 05.08.1876) og Vasenius (sannsynligvis Valfrid, se 1879). Meyer, s. 479-480, Østvedt-Italia s. 183. 

Martin Johannes Bugge (1830-1916, norsk overlærer, lyriker og litterat) utgir en alternativ fortsettelse (se også 30.04.1880) til «Et dukkehjem» av 04.12.1879 i «Hvorledes Nora kom hjem igjen. Et Efterspil», Kristiania, Cammermeyer, Ernst Ludvig Philip Meyer (1854-1914, svensk bibliotekar og litteraturhistoriker) utgir en parodi (HIS/NBI hevder den ble oppført i Uppsala 09.04.1881, og først utgitt 1882) på stykket; «Ett dockhem. Drama i tre akter. 

Bearbetning for nations-scenen af M. E.», Stockholm, trykt i «30 Exemplarer», og Søren 

Petersen (psevdonym for Peter Raun Fristrup, 1854-1913, dansk dramatisk forfatter) parodien «Et Dukkehjem. Børnevrøvl med Sange», København. Karl Frenzel (se 25.03.1876) skriver i «Deutsche Rundschau» (nr 26) om oppføring av «Et dukkehjem» Berlin referert 20.11.1880. Eugen Sierke (1845-1925, tysk kulturhistoriker) anmelder en (ukjent hvilken) tysk oversettelse av «Samfundets støtter» av 11.10.1877 i Kritische Streifzüge, Braunschweig. FU, bind 6, IV, XV, XVI. Meyer, s. 466, HIS, NBI, Gran (bind 2), s. 92, Ibsen72, s. 34, Østvedt10, s. 195+232-233. 

Kristofer Lorentz Hornemann Kristofersen (1851-1892, norsk forfatter og journalist) skriver om «De unges Forbund» av 30.09.1869 i Dagbladet (nr 281 og 282), Kristiania. Edvard 

Brandes (se 01.12.1874) utgir «Kristiania Theater (en Rejseerindring)» i Fremmed 

Skuespilkunst : Studier og Portræter, København, bla om oppsetninger av «Et dukkehjem» og «De unges Forbund». NBI. 

Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private bibliotek/boksamling: Christian Hostrup (se opphold København 1852): «Eva». Skuespil i fire Akter. København, T. Weber. Christian Molbech (se 07.11.1865): «Opad!» Med trykt dedikasjon til HI. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. John Paulsen (se 05.08.1876): «Langt fra Norge». Fortællinger og Skitser. København, Andr. Schous Forlag. Rudolf Schmidt (se 31.10.1868): 

«Haandtegninger». København, Schubothe. August Strindberg (se sensommer 1877): «I vårbrytningen». Ungdomsarbeten (1880-1881). Stockholm. Med dedikasjon fra forlaget. 

Johan Lauritz Sundt (1828-1889, norsk industrimann): «Vantro?» Fortælling. I + II. 

Kristiania, Centraltrykkeriet. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Magdalene Thoresen (se 07.01.1856): «En opgaaende Sol». Skuespil. 

København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Alfred Friedmann (se 1874): «Ersetzter Verlust». Novelle. Dikt. Hamburg, Reissner. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Johannes Petersen (ukjent, muligens samme som referert 06.08.1879): «Rahel». Tragödie. Leipzig. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Anton Christian Bang (1840-1913, norsk biskop, statsråd og kirkehistoriker): «Julian den Frafaldne». Kristiania, Cammermeyer. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Ole Bull (se oktober 1851): «Ole Bulls Breve i Uddrag». Med Karakteristik og biografisk Skitse af Jonas Lie. København, Gyldendal. Elisabeth Jerichau-Baumann (se Baumann innledningsvis 1881): «Brogede Rejsebilleder». København, Thieles Bogtrykkeri. Hans Lassen Martensen (1808-1884, dansk teolog): «Jacob Bøhme». Theosophiske Studier. København, Gyldendal. Sophus Birket Smith (se 1872): «Leonora Christina Grevinde Ulfeldts Historie». Med Bidrag til hendes Ægtefælles og hendes nærmeste Slægts Historie. København, Gyldendal (1879-1881. 2 bind. Ebba Fredrika Eleonora Piper Snoilsky (1844-1917, enkegrevinne, født Ruuth): «Ögonblicksbilder från Nord-Afrika och Syd-Italien». Af E. Stockholm, Jos. Seeligmann & C:Is Förlag. Athanase Josué Coquerel (1820-1875, fransk prest): «Des premières transformations historiques du christianisme». Paris, Germer Baillière. Stemplet på forsiden: «Liberia Centrale, Corso 146, Roma. - Ed Müller». Boken i biblioteket er oppskåret. Luigi Cossa (1831-1896, italiensk økonom): «Primi elementi di economica politica». Milano, U. Hoepli. Boken i biblioteket er oppskåret. Ludwig Passarge (se 19.05.1880): «Drei Sommer in Norwegen». Reiseerinnerungen und Kulturstudien. Leipzig, Schlicke. Ibsen85-86, s. 22+28-29+32+34+36+39+44+60+62+67+70+74+78+85. 

HI skriver flg egenhendige manuskripter: «Den nyeste tids naturforskere» (NBO Ms.8° 

1219:1), «Det uorganiske kommer først» (NBO Ms.8° 1219:2), «Det fuldfærdige menneske» (NBO Ms.8° 1219:3), iht HIS alle tidligere regnet som en del av materialet til «Gengangere» av 13.12.1881, «Lykken ved arbejdet» (egenhendig notat, NBO Ms.4° 1114: «Lykken ved arbejdet - leve af arbejdet, - leve for arbejdet», muligens skrevet ifb brev til Camilla Collett august 1881) og «Barndomsminner» (se også 17.01.1881). HIS, HISB16s492-495. 

Oppføring av «Samfundets støtter» London referert 15.12.1880, og av «Et dukkehjem» Hamburg referert 04.09.1880 anmeldt i Illustreret tidende (1880/81), København, under titlene «'Samfundets støtter' paa engelsk Grund» og «Litteratur og Kunstnotitser». Emil Jonas (se januar 1878) skriver om sin tyske oversettelse av «Samfundets støtter» (se 11.10.1877 og januar 1878) i Aftenposten (nr 206A), Kristiania. NBI. 

Januar. «Hamburger Nachrichten» anmelder den tyske oversettelsen (se oktober 1880) av «Peer Gynt» av 14.11.1867, og Eugen Zabel (se 05.02.1878) skriver om det (og andre skuespill av HI) i et langt essay om HI i Unsere Zeit, den første artikkel i en tysk avis som helt og holdent handlet om HI under tittel «Henrik Ibsen : ein literarisches Porträt». Zabels essay ble (på ukjent dato i 1881) oversatt/gjengitt i Norsk Familjeblad, Kristiania. HISB14s158, Meyer s. 478, NBI. 

Januar & februar. To artikler om HIs forfatterskap, den ene bla inneholdende bruddstykker av «Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862 og revidert 03.05.1867, oversatt til engelsk av 

William Archer (se 1878), den andre (også av Archer) bla om «Brand» av 16.03.1866 og 

«Peer Gynt» av 14.11.1867, og en oversettelse av diktet «En broder i nød!» (A Brother in Need) av 13.12.1863, publisert i St. James's Magazine, Vol. 40, London. FU, bind 2, VII, Meyer, s. 478, Burchardt, s. 127 (note 3), NBI, IbsDavis, s. 16 (note 3) +17 (note 1).

(William Archer)

01.01 (lø) Kristofer Janson (se vinter 1864) refererer denne dag en diskusjon han hadde med HI om Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), her gjengitt av Østvedt: «'Bjørnson er merkverdig barnslig,' uttalte Ibsen ved denne anledning. 'Når noe er nye oppdagelser for ham, tror han det også er det for alle andre. Og så forlanger han at alle nettopp skal se tingene gjennom hans briller. Dette kommer igjen selv i hans bøker. Man øyner bak figurene Bjørnson og hans måte å tenke og se tingen på. Vel kan han ta sine modeller og sine forhold ut av livet, men så former han dem etter sin anskuelse. Dette gjelder selv en figur som Leonarda. Det er ikke livet selv, men Bjørnson som preker. 

  Det samme er tilfelle med den tyske dikter Schiller, og det forstyrrer illusjonen og den fulle nytelse av hans dramaer. Man hører alltid Friedrich von Schiller stå og deklamere bak Wilhelm Tell og Werner Stauffacher, mens dette er aldri tilfelle med Goethe, hvor slett bygd enn hans dramaer er.'» Om Schiller og Goethe, se 1847. Bjørnsons «Leonarda» ble utgitt i 1879. Østvedt-Italia s. 137-138.

03.01 (ma) Skriver brev til Frans Theodor Lindstrand (1823-1899, svensk diplomat, 1877-1889 envoyé extraordinaire og ministre plénipotentiare - sendemann med fullmakt - i Roma), en takk for «at Göteborgs Kgl: Vetenskaps ock Vitterhets Samhälle har indvalgt mig til sit medlem». Selskapets ordfører (Detloff Odelstjerna, 1817-1892, svensk offiser) hadde satt frem forslag om å innvelge HI. HISB14s161, Halvorsen, s. 25.

06.01 (to) Skriver brev til Ludvig Daae (se 22.11.1859) ifb en arv til Sigurd på 50 spesiedaler. Sigurd arvet pengene av Suzannahs tante Johanne Christiane Daae (se 18.07.1862). Pengene var oppbevart av Skodje overformynderi, men nå som Sigurd snart fylte 21 år, burde de utbetales. HIS, HISB14s162.

07.01 (fr) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på K. K. Und National-Theater, Innsbruck, Østerrike. Også oppført 12.01.1881. Fru Dorer-Schneider (ukjent) spilte i rollen som «Nora». Oppføringen omtalt i Innsbrucker Nachrichten samme dag. IBS.

11.01 (ti) Oppføring av «Et dukkehjem» referert 07.01.1881 omtalt i Innsbrucker Nachrichten. IBS.

12.01 (on) Oppføring av «Et dukkehjem» referert 07.01.1881 omtalt i Innsbrucker Nachrichten. Se 07.01.1881 for oppføring av «Et dukkehjem» Innsbruck. IBS.

16.01 (sø) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla om Jens Peter Jacobsens (se 30.12.1878) «Niels Lyhne» (utgitt julen 1880) som «er et fint digterværk i enhver henseende, ja, jeg tør sige, den hører til det allerypperste». Nevner også bla den «nye danske gesandt» Johan Henrik Hegermann-Lindencrone (1838-1918, dansk diplomat, gesandt i Roma 1880-1891, gift 1875 med Anna Lillie Moulton, 1844-1928, født Greenough) som «er allerede meget populær blandt nordboerne. Desværre kan ikke det samme siges om den svensk-norske minister; men så har vi til gengæld i vor fælles skandinaviske konsul en mand, som ypperligt forstår å holde kretsen samlet og som fører et meget gæstfrit hus.» Ministeren var Theodor Lindstrand (se 03.01.1881), og konsulen Christopher Myhlenport (se 08.10.1878). HI nevner også at Sophus Heegaard (se vår 1867) «er hernede». HI var ofte i atelieret til Christian Meyer Moss, og fru Hegermann-Lindencrone traff HI flere ganger der. Under disse sosiale ettermiddagssammenkomstene, skrev hun, der det ble spilt musikk, «sitter Ibsen gretten og uinteressert. Det er, som du kan tenke deg, ikke særlig inspirerende for musikerne. Ja, bare synet av ham er nok til å ta gnisten fra en. Han er en veritabel lyseslukker.» HIS, HISB14s162, Ferguson, s. 276+278 (note 9).

17.01 (ma) Daterer «Barndomsminner» (det han i brev av 12.11.1881 kaller «Fra Skien til 

Rom») over teksten på første side (et bevart utkast), og daterer margen på siste side til 

15.12.1881. Det ble sendt til Henrik Jæger (se 13.12.1881) november 1887, og publisert 1888. «Minnene» er her i kronologien gjengitt mellom årene 1835 og 1837. HIS (Sakprosa, «Tekstgrunnlag»), Figueiredo, «Mennesket», s. 352-355, HISB16s496-501.

19.01 (on) Østvedt skriver om HI som deltar på møte i DSF: «På årsmøtet 19. januar 1881 tok han opp bokkomitéens disposisjoner, som han fant lite tilfredsstillende. Man hadde da et beløp på 260 lire til rådighet, og for å sikre seg at midlene heretter ble fornuftig anvendt, burde styret, hevdet Ibsen, selv bestyre biblioteket og vareta dets interesser. Bokkomitéen burde sløyfes, da den vesentlig bestod av tilreisende, som dels var egenrådige, dels intet bestilte. Man burde kjøpe bøker som sannsynligvis ble lest, ikke verker som var unyttige, og dertil altfor kostbare. Skulle man likevel beholde bokkomitéen, så burde den sette seg i forbindelse med de store bokhandlerfirmaene og få betydelige bidrag gratis. Dersom man ønsket det, var han mer enn villig til å bistå bokkomitéen med innkjøp av bøker. --» Østvedt-Italia s. 149.

24.01 (ma) Skriver brev til Nils Lund (se 14.02.1875), bla ifb en attest påkrevet for arv omtalt i brev av 06.01.1881.

26.01 (on) Morgenbladet, København, publiserer artikkel om Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) og HI. NBI.

28.01 (fr) Se 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania.

29.01 (lø) Skriver iht SIB brev (tapt) til Jonas Lie (se vår 1851).

31.01 (ma) Se 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania. Februar. Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), som da oppholdt seg i USA, skriver om HI i artikkelen «Norway's Constitutional Struggle», publisert i Scribner's Monthly (Volume 0021, issue 4, s. 603-611, New York). Se januar & februar 1881 om artikler av William Archer. Meyer, s. 479.

01.02 (ti) Oppføring av «Samfundets støtter» (Quicksands) London referert 15.12.1880 anmeldt/omtalt anonymt i Theatre, London. Meyer, s. 476, Egan, s. 55, Rem, s. 54.

13.02 (sø) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Fürstliches Hoftheater, Sigmaringen, Tyskland. Max Kmentt (ukjent) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Maria von Duval (ukjent) som «Nora». Oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877). 

Ibsen.nb.no, IBS.

24.02 (to) Aftenposten skriver et referat fra et møte i Christiania Dampkjøkken. Apotekeren Harald Conrad Thaulow (1815-11.03.1881, hadde i nærmere ti år ført en drabelig polemikk mot kjøkkenet, fordi institusjonen etter hans mening hadde forsømt sine plikter mot byens fattige) ville lese opp en skrevet tale, men ble nektet. Thaulow ble en av modellene til «Dr. Stockman» i «En Folkefiende» av 28.11.1882. Meyer, s. 504-505, SNL, Koht (bind II), s. 

134.

25.02 (fr) HI signerer i møteprotokollen i DSF «ved karnevalet», og deltar som hedersgjest i karnevalet. Axel Thoresen (se 07.01.1856), født 1851, dør (se også 09.03.1881 om dødsfallet). HISOT, Østvedt-Italia s. 149. 

Frascati og Genzano

Vår. Reiser (et par dager) sammen med Lorentz Dietrichson (se mars 1859) med tog til Frascati og Tusculum, på esel over til Grottaferrata og Castel Gandolfo (som i juli 1864). De overnattet i Albano, deretter til fots til Genzano (og innom vertshuset HI hadde bodd i, se slutten juni 1864) og Nemisjøen. Dietrichson minnes: «I den gamle Locanda saa alt ud som før, Verandaen var lige deilig, Vinen lige god, men paa Væggen hængte ikke længer Pius IX’s Portræt, men derimod Victor Emanuel, Cavour og Garibaldi, det unge Italiens Trekløver. Tempi passati! Og selv var vi blevne 17 Aar ældre, og den gamle Kat var død og Konen med Tenen ligesaa. 

  Det var ved en Bemærkning af mig om de Forandringer, Tiden havde gjort ved Stedet og at vi vel ogsaa var en hel Del forandrede, at Ibsen, der netop atter havde forfegtet sin Mening om Samfundets Ubrugelighed for de store Ideers Virkeliggjørelse, med engang afbrød sig selv og sagde: 

  'Du synes maaske, at jeg bevæger mig paa et meget snevert Ide-omraade, men for Tiden fylder disse Tanker mig fuldstændig og har altid fyldt mig. Jeg har ikke forandret mig. Folk tror, at jeg har forandret Anskuelser i Tidens Løb; det er en stor Feiltagelse; i Virkeligheden er min Udvikling aldeles konsekvent; jeg kan selv tydelig paavise Traaden i hele min Udviklingsgang, Enheden i mine Ideer og deres trinvise Udfoldelse, og jeg holder paa at nedskrive nogle Optegnelser, der vil vise Verden, hvor nøiagtig jeg er den Samme nu, som da jeg først fandt mig selv.'» Om pave Piux IX, se juli 1864, Viktor Emmanuel II av Italia (1820-1878, konge av Sardinia og fra 1861 konge av Italia), grev Camillo Benso di Cavour (1810-1861, italiensk politiker, mannen bak den italienske grunnloven), om Giuseppe Garibaldi, se 03.12.1865. Opptegnelsene var «Fra Skien til Rom», se bla 17.01.1881. HISB14s839, Meyer, s. 485, Figueiredo «Masken», s. 228-229, Dietrichson (bind I), s. 367-368, Østvedt-Italia s. 162.

01.03 (ti) Dr. Carl Ferdinand Emanuel von Wahlbergs (1847-1920, finsk lege) «Det umulige muligt» (Det omöjliga möjligt) oppført på Nya Teatern, Helsingfors. Stykket er en alternativ fortsettelse til «Et dukkehjem» av 04.12.1879. FU, bind 6, XV, NBI, Gran (bind 2), s. 92, Østvedt10, s. 184.

04.03 (fr) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla om nye opplag av «Brand» (se 30.06.1881) og «Peer Gynt» (se 22.09.1881). Se 18.10.1869 for oppføringer «De unges Forbund» Kristiania.

09.03 (on) Skriver brev (iht HISOT, «Diverse», trolig også vedlagt prøve på håndskrift) til 

Johan Herman Thoresen (se 07.01.1856), bla beklagelser fordi han ikke har svart på brev (av 22.12. forrige år), ikke sendte ham «Et dukkehjem» av 04.12.1879 og at Suzannah og Sigurd «ikke traf Dig i Kristiania i afvigte sommer» (se feks 30.08.1880). Videre om Sigurd og seg selv: «Han taler og skriver fransk, tysk, italiensk som sit modersmål og har mange kundskaber i de politiske og statsøkonomiske fag, og han håber derfor trøstig at han skal kunne bryde sig en bane uden at behøve å ty til Norge. Men spørgsmålet er om ikke også jeg derved vil se mig foranlediget til at expatriere mig. Det vilde frembyde mange fordele for mig at blive italiensk eller tysk borger, og da nu kirkedepartementet har fordrevet min søn, så ved jeg heller ikke hvad mere jeg har at gøre deroppe.» Skriver også at Axel Thoresens (se 07.01.1856) «tidlige død har gjort os meget ondt; men den kom hos os ikke uventet. Han var stærkt angrepen allerede ifjor da han besøgte os i München». Axel Thoresen fikk tuberkulose 1880 og døde i Syd-Frankrike 25.02.1881. Det er ikke kjent når i 1880 han besøkte familien Ibsen. Skriver iht SIB også brev (tapt) til Boye Ording (se 1841). Se 31.10.1879 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Bergen. HIS, HISB14s169.

10.03 (to) Skriver kort brev til «Ukjent mottager» merket «Højstærede frøken!», et høflig svar på anmodning om autograf. Se også tilsvarende brev 14.03.1880.

11.03 (fr) Se 24.02.1881 om Thaulows bortgang.

13.03 (sø) John Paulsen (se 05.08.1876) skrev senere (1906): «Jeg var buden til et lidet selskab hos Ibsens. Det var en dag i Mars 1881 - ja det var selve den 13de Mars. Af gode grunde husker jeg nøie datoen - for denne mindeværdige dag tilhører historien. 

  Senere end de andre infandt jeg mig i Ibsens hjem. Jeg havde nemlig anvendt den deilige vårdag til at gøre en længere udflukt i kampagnen, hvor jeg havde plukket anemoner, snakket med de brune hyrder, der drev kvæget foran sig og beundret akvadukterne, som i den dalende sols rødme tog sig dobbelt malerisk ud … 

  Da jeg trådte ind i salen, blev jeg slået af udtrykket i gæsternes ansigter. En hæftig bevægelse lod til at have grebet dem alle ... Øinene strålede, minespillet vekslede, over samtalen var der noget febrilsk, og i lidenskabelig iver snakkede man i munden på hverandre. 

  Selv Ibsen var revet ud af sin majestætiske ro og fru Ibsen gestikulerte som en italienerinde. 

  Hvad kunde der dog være passeret? Det måtte være en stor glædelig begivenhed ...   ˈMen har De da ikke hørt nyheden?ˈsagde den yngste i selskabet til mig. ˈAlexander den anden er i dag bleven dræbt af en bombe - der er netop kommet telegram fra St. Petersburg - 

Verden har en tyran mindre!ˈ 

  Fra idyllen i kampagnen kom jeg her lige op i tragedien … 

  Forskrækket hørte jeg på ham, men så - det er underlig å tilstå det - grebes også jeg af en lykkefølelse, skønt jeg godt vidste, at den dræbte keiser så langt fra at være en ˈtyranˈ, var en skikkelig mand, der efter evne havde søgt at befordre Ruslands frihed. Han lindrede således Finlands skæbne, og livegenskabets ophævelse var jo efter sigende skeet på hans initiativ.» Alexander II av Russland, 1818-1881, russisk tsar. Paulsen («Nye erindringer og skitser»), s. 144-145.

15.03 (ti) HI bokfører honorar (mottatt forskuddsvis) på 1360 kroner for utgivelse av niende opplag av «Brand», se 30.06.1881. HISB14s170, Meyer, s. 487.

22.03 (ti) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla: «Jeg vil betro Dem som en hemmelighed at jeg skriver på en ny bog, som vil blive færdig udover sommeren.» Boken var ikke «Gengangere» (se 13.12.1881), men kanskje «En folkefiende» av 28.11.1882. Meyer, s. 485+501.

27.03 (sø) Skriver brev til Hagbard Emanuel Berner (1839-1920, norsk stortingspolitiker og publisist), et forslag om å heve diktergasjen (på vegne av seg selv og Bjørnstjerne Bjørnson, se vår 1850 Christiania, men tilføyer: «Jeg skylder at bemærke at Bjørnson ikke har meddelt mig nogen bemyndigelse til at skrive i hans navn»). 

01.04 (fr) HI bokfører utbytte på 135 kroner for aksjer i passasjerdampskipet «Dronningen», 120 kroner i utbytte for aksjer i Christiania Sproveisselskab, og 130 kroner utbytte for aksjene i «Bergens kreditbank». HISB14s176.

05.04 (ti) Skriver brev til Nils Lund (se 14.02.1875), mest om økonomi, men også: «Her i Rom blir vi til slutningen af Juni, til hvilken tid min søn vil have taget den første afdeling af sin juridiske examen. Derefter er det vor agt at tage til Sorrento, syd for Neapel, og vender så i begyndelsen af November tilbage til Rom.»

07.04 (to) Se 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania.

08.04 (fr) «Et dukkehjem» (Ett Dockhem) av 21.12.1879 oppført på Klubbverket, Uppsala. K. Staaff (ukjent) spilte i rollen som «Torvald Helmer, I. Kjebon (ukjent) som «Nora». Bearbeidelse ved «M.E.». Forest. var en såkalt «studentspex», dvs en parodisk versjon fremført av studenter. Ibsen.nb.no, IBS.

09.04 (lø) Om parodi på «Et dukkehjem», se også innledningsvis for 1881.

11.04 (ma) Se 21.04.1881 om Kristian Elsters død.

13.04 (on) Hagbard Emanuel Berner (se 27.03.1881) svarer på HIs brev omtalt 27.03.1881. Et visittkortportrett av Berner fantes i familien Ibsens private fotoalbum, kanskje sendte han det i sitt brev denne dag. 

16.04 (lø) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført (på tysk) på Thalia-Theater Breslau, Breslau (Wroclaw), Polen. Eugen Pansa (1847-1921, tysk skuespiller) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Fru Hausmann (ukjent) som «Nora». Se 27.04.1881 om Dorthea Lunns død. IBS.

17.04 (sø - 1. påskedag) Skriver invitasjon til Christian Meyer Ross (se vår 1879): «Det vilde være min hustru og mig særdeles kært om De og herr Eilif Peterssen vilde spise til aften hos os imorgen, mandag kl 7½. Der kommer ellers kun en tilrejsende landsmand. Alt i tarvelighed.» Om Peterssen, se 1875 München, den «tilrejsende» ikke identifisert. HIS, HISB14s175.

(C.M. Ross, Italiensk gategutt, 1881)

20.04 (on) HI bokfører 382 kroner (531,65 franc, 539,60 lire) som mottatt fra Nils Lund (se sist 05.04.1881). HISB14s174.

21.04 (to) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), om økonomi, men også om John Paulsen (se 05.08.1876): «John Paulsens nye fortælling er mig aldeles ubekendt; men jeg finder det meget rimeligt at De ikke vil forlægge den. Paulsen er desværre mere og mere henfalden til den uvane at arbejde forhastet og skødesløst; ingen ordentlig lagt plan, ingen grundigt og livagtigt gennemførte karakterer. Men jeg er bleven ked af at advare ham imod den vej, han er kommen ind på, da jeg ser at det ikke frugter og han desuden behager at tage det ilde op. Han har en umanerlig stor selvtillid.» Boken var «Langt fra Norge» (1881), en samling fortellinger fra Italia. Også: «Det gør mig meget ondt at erfare Kr: Elsters død; han var en fin og højt begavet natur.-» Kristian Elster (se 21.01.1860) døde 11.04.1881. HIS, HISB14s175.

27.04 (on) Skriver brev til Nils Lund (se 14.02.1875), mest om økonomi, men også: «Der hersker megen sygdom, navnlig feber, blandt de herværende fremmede; også flere skandinaver er angrebne og vi har havt et dødsfald. I vort hus står alt vel til.» Dødsfallet refererte seg sannsynligvis til Dorthea Lunn (1853-1881, dansk oberstdatter, informasjon supplert av Steen Neergaard, se innledning), som døde 16.04.1881. HISB14s176.

06.05 (fr) Se 31.10.1879 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Trondheim.

11.05 (on) Se 31.10.1879 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Trondheim.

13.05 (fr) Morgenbladet publiserer en serie artikler under tittelen «Vore Digteres Forhold til og Fremstilling af det 'Folkelige'», hvor dikterne Henrik Wergeland, Johan Sebastian Welhaven (se 1847 for begge), Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) og HI blir behandlet. HI referert til denne dato, 26. og 27.05.1881. HIS («Gengangere» og derunder «Bakgrunn»).

16.05 (ma) Skriver kort invitasjon («Mandag eftermiddag») til Christian Meyer Ross (se vår 1879): «Imorgen aften kommer i anledning af dagen nogle af landsmændene op til os for at drikke et glas vin og røge en sigar. Det vilde være os kært at se Dem i kredsen.»

17.05 (ti - grunnlovsdag) Familien Ibsen har selskap på nasjonaldagen, med Camilla Collett (se 27.12.1871) som æresgjest. HI var i ypperlig humør, og alt så lovende ut inntil han reiste seg og holdt en tale for dagen. Han begynte med et ironisk utfall mot den norsk-svenske minister som - selvsagt - hadde unnlatt å heise flagget på ministerboligen. Så gikk han over til å tale om Norge - om hvor usselt det stod til med friheten hjemme: «Norge har ni og nitti friheder, men ikke friheden.» Lorentz Dietrichson (se mars 1859) minnes at han og familien «feirede en meget animeret 17de-Maifest der, samme dag som Wergelandsstatuen blev afsløret i Christiania, og at Henrik Wergelands Søster optraadte med et beaandet Foredrag i Dagens Anledning.» Figueiredo «Masken», s. 226+230, Dietrichson (bind I), s. 366, Koht (bind II), s. 113-114, Østvedt-Italia s. 160 (som har anført selskapet til samme dato i 1880).

26.05 (to - Kristi Himmelfartsdag) Se 13.05.1881 om artikler i Morgenbladet om HI.

27.05 (fr) Se 13.05.1881 om artikler i Morgenbladet om HI.

Juni. John Paulsen (se 05.08.1876) reiser fra Roma, og HI ser ham aldri igjen. Meyer, s. 486. Primo juni. Skriver på det første sammenhengende utkastet til «Gengangere» av 13.12.1881 og skyver det tidligere påbegynte arbeidet (se også 22.03. og 18.06.1881) til side. HISB14s839, Ibsen.nb.no.

06.06 (ma - 2. pinsedag) Se 26.02.1877 for oppføring av «De unges Forbund» Trondheim.

08.06 (on) Se 26.02.1877 for oppføring av «De unges Forbund» Trondheim.

10.06 (fr) Se 30.01.1880 for oppføring av «Et dukkehjem» Trondheim.

11.06 (lø) HI bokfører 1009 kroner som renter «af mine hos Hegel opbevarede statspapirer for 1. halvår resp: fra 1. Oktober f. år til 1. April d. år.» HISB14s164. 12.06 (sø) Se 30.01.1880 for oppføring av «Et dukkehjem» Trondheim. 

15.06 (on) Se 30.11.1877 for oppføring av «Samfundets støtter» Trondheim.

17.06 (fr) Skriver iht SIB brev (ukjent eier) til Suzannah (se 07.01.1856). Iht HISOT («Kunst») tegnet pengeseddel. Se 30.11.1877 for oppføring av «Samfundets støtter» Trondheim.

18.06 (lø - ikke 18.07.1881 som anført hos Meyer) Skriver brev til Frederik Hegel (se 

25.10.1865), bla: «Det arbejde, jeg tidligere har skrevet om, er foreløbig lagt tilside og en af de første dage i denne måned begyndte jeg at tage fat på et skuespilstof, som længe har beskæftiget mine tanker og som nu trængte så stærkt ind på mig at jeg umuligt længere kunde lage det ligge. Jeg håber at jeg vil kunde sende Dem manuskriptet inden midten af Oktober. Stykkets titel skal jeg senere meddele; idag vil jeg kun bemærke at jeg betegner det som et 'familjedrama i tre akter'. At dette stykke ikke har nogetsomhelst med 'Et dukkehjem' at gøre er vel overflødigt at tilføje.» Stykket var «Gengangere» av 13.12.1881, det «tidligere» var enten «En folkefiende» av 28.11.1882 (se feks 22.03.1881) eller det selvbiografiske arbeid kalt «Fra Skien til Rom» (se feks 17.01.1881). Skriver også: «De er naturligvis vidende om den sørgelige begivenhed under professor Heegaards ophold i Florens. Jeg beklager ham meget.» Sophus Heegaard (se vår 1867) fikk hjerneblødning våren 1881 i Firenze. Hans hustru og datter kom for å pleie ham, og han ble bedre. Datteren fikk imidlertid tyfus og overlevde ikke. Skriver iht SIB brev (ukjent eier) til Suzannah (se 07.01.1856). HISB14s176-177, Meyer, s. 486, Koht (bind II), s. 114.

20.06 (ma) Se 31.10.1879 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Trondheim, og 

22.09.1881 om honorar for «Peer Gynt».

27.06 (ma) Skriver kort brev til Nils Lund (se 14.02.1875), bla: «Jeg rejser imorgen til 

Sorrento; men min brevadresse blir uforandret.» 

Sorrento

28.06 (ti) Familien Ibsen reiser til Sorrento og tar inn på Hotel Tramontano, som lå på klippen høyt over sjøen (se også ultimo september 1879). På hotellet var den gang også Fanny Lewald (1811-1889, tysk forfatterinne), og Ernest Renan (se 24.08.1856). Senere kom også Lorentz Dietrichson (se mars 1859) med familie for å feriere sammen med dem, men han erindrer at «Dagene var meget varme, [så] saaes vi kun et Par Gange om Aftenen. 

  Og der sad vi da og betragtede Vesuv, der glødede, naar Mørket brød frem - og da maatte jeg ofte gjøre en Reflexion, der angik Ibsen. 

  Der var jo en eiendommelig Modsætning tilstede mellem Ibsens Digtning og hele den verdens-revolutionerende Tankegang paa den ene Side og hans - ialfald siden Ungdommens Storme havde lagt sig - harmonisk udviklede Liv, hans rolige og soignerede ydre Personlighed paa den anden Side, en tilsyneladende Modsigelse, der har gjort Mange uretfærdige mod ham, som om denne Modsætning tydede paa, at det dog ikke var saa alvorlig ment med hans Verdensrevolution, naar det kom til Stykket. Heri bedrager man sig i høi Grad. Manden med det ordensbedækkede Bryst, med den fine behagelige Selskabstone stod ikke mer i Modsigelse mod de verdensomstyrtende Ideer i hans Digtning og Tankegang, end det ildsprudende Vesuvs indre staar i Modsigelse mod dets yndige Yderside med de blide Konturer, med den herlige Vin, de rige Olivenlunde og de deilige Naturomgivelser.   Det er vel en Modsætning tilstede, men ingen Modsigelse. Tvertimod, det er netop den af Vulkanen udkastede Aske, der gjør Omegnen saa usigelig fruktbar og derved saa deilig. Hvergang en Eruption af Bjerget forfærder og henrykker os ved sit pragtfulde Skuespil, vover vi ikke at nærme os det, men naar det er kommet til Ro igjen, dvæler vi med samme Glæde som før i dets underfulde Omgivelser. Hvergang Ibsen skjænkede os det forfærdende og henrykkende Skuespil af de store Synder i hans Indre, stod der en Skræk omkring ham - men i det Ydre var der Ro og Harmoni. 

  Men det er sandt - en dyb Ironi var Grundstemningen i Ibsens Væsen, og hans stadige 

Slagord var i gamle Dage; 'Jeg skal rase, saa faar de Andre handle', d.v.s. jeg er 

Fremtidsideernes urokkelige, digteriske Talsmand, deres Gjennemførelse faar Andre overtage. 

  Han griber ind i Menneskehedens Barn og gjør den de store, alvorlige, vækkende Spørgsmaal - Besvarelsen er ikke hans Sag.» Carl Snoilsky (se vinter 1864) skal også ha vært i Sorrento en kort stund. HISB14s839, Meyer, s. 486, Figueiredo «Masken», s. 232, Ferguson, s. 278, Næss, s. 117, Edvardsen, s. 197, Dietrichson (bind I), s. 368-369, Koht (bind II), s. 114, Østvedt-Italia s. 163-164, Jan W., s. 68, Østvedt5, s. 109.

30.06 (to) «Brand» av 16.03.1866 utgitt i 9. opplag, 1500 + 75 eksemplarer. Se 15.03.1881 om honorar. FU, Bind 3, III, HISB14s839.  

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 07.06.2019)

#Ibsen