Ibsenkalender - 1881 - Roma (del 2)

1881 - del 2

Juli. August Rasmussen (se 26.02.1876) innbetaler 200 kroner for oppføringer av «Et dukkehjem» av 20.01.1880, men først bokført 01.01.1882. HISB14s114.

05.07 (ti) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført av Ensemble-Gastspiel der königlich württembergischen Hoffschauspieler (gjestespill ved et ensemble fra Königliches Hoftheater i Stuttgart) på Landschaftliches Theater in Linz. Også (iht IBS) oppført 12.07.1881 på Kaiserlich-Königliches Theater in Salzburg, Østerrike. Albrecht Herzfeld (1840- ?, østerriksk skuespiller) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Jenny Engelhardt (ukjent, men muligens Jenny Engelhardt, 1862-1908, gift Bassermann) som «Nora». Det kan ikke utelukkes at ensemblet spilte stykket i Stuttgart før oppføringen i Linz. Oppførelse omtalt i Linzer TagesPost. Arne Garborg (se 30.10.1873) publiserer artikkelen «Censur» i Dagbladet, Kristiania, om sensur av HIs og Bjørnstjerne Bjørnsons (se vår 1850 Christiania) bøker i «allmuebogsamlingerne». Ibsen.nb.no, NBI, IBS.

08.07 (fr) Morgenbladet, København, anmelder Martin Bugges alternative bok om «Et dukkehjem» (se innledningsvis 1881). NBI.

10.07 (sø) Oppføring av «Et dukkehjem» Lin referert 05.07.1881 omtalt i Linzer Tages-Post. Ibsen.nb.no, IBS.

12.07 (ti) Oppføring av «Et dukkehjem» Salzburg referert 05.07.1881 omtalt i Salzburger Volksblatt. Se 05.07.1881 for oppføring av «Et dukkehjem» Salzburg. IBS.

14.07 (to) Skriver brev til Hagbard Emanuel Berner (se 27.03.1881) om et rykte om seg selv, som gjør at han ber Berner la publisere sitt brev av 27.03.1881 i Dagbladet. HI har sannsynligvis sendt sitt siste brev til Berner under Dagbladets adresse (hvor Berner redigerte avisen til utgangen av 1879), men redaksjonen må ha åpnet brevet, misforstått og trykt brevet 22.07.1881. HIS, HISB14s178.

18.07 (ma) Se 18.06.1881 om brev til Hegel.

22.07 (ti) Brev av 14.07.1881 publisert i Dagbladet (nr 1877). Samme dag har avisen en liten notis: «Dr. Henrik Ibsen er for Tiden beskjæftiget med et nyt dramatisk Arbejde, som vil udkomme til Høsten». HISB14s183. 

23.07 (on) Aftonbladet (nr 267), Stockholm, anmelder Martin Bugges alternative bok om «Et dukkehjem» (se innledningsvis 1881). NBI.

August. Skriver brev til Camilla Collett (se 27.12.1871) i Paris, først og fremst en oppmuntring. Collett hadde våren 1881 reist sørover fra Roma til Sorrento, Napoli og Capri. I juni reiste hun til Roma på grunn av varmen og derfra til Paris. I juli var hun utsatt for en ulykke. Hun fikk klemt begge ben, det gikk betennelse i sårene, og det var lenge usikkert om hun skulle få førligheten tilbake. HIS, HISB14s180-181.

01.08 (ma) Se 02.08.1881 om brev i Dagbladet.

02.08 (ti) Brev/søknad av 27.03.1881 publisert i Dagbladet under overskriften «Henrik Ibsen om Bjørnsons og Ibsens Digtergager», og etter følgende innledning signert Berner (se sist 14.07.1881) 01.08.1881: «Hr. Redaktør! Hjemkommen fra en rejse erfarer jeg at Hr. Henrik Ibsen i deres ærede Blad for 22de Juli har stillet en Opfordring til mig om at offentliggjøre vedlagte Brev, som jeg derfor hermed tør anmode Dem om at indtage i Dagbladet.» HISB14s174+178+839.

04.08 (to) John Paulsen (se 05.08.1876) publiserer artikkelen «Nogle Slutbetragtninger over 'Et dukkehjem'» i Dagbladet (nr 195), Kristiania. I de flg tre numre (196, 197 og 198) skriver også Paulsen om skuespillet. NBI.

05.08 (fr) Brev referert 02.08.1881 gjengitt i Morgenbladet, København. NBI.

06.08 (lø) Skriver kort brev til konsul Christopher Andreas Myhlenphort (se 08.10.1878), svar på (sannsynlig) forespørsel om ledige hotell i Sorrento. Brev referert 02.08.1881 omtalt i Dagbladet, København. NBI.

08.08 (ma) Brev referert 02.08.1881 gjengitt i Fædrelandet, København. NBI.

17.08 (on) Skriver brev til Ludwig Passarge (se 19.05.1880), bla om hans oversettelser av «Peer Gynt» (se oktober 1880) og «Brand» (se oktober 1881): «Men 'Peer Gynt' er jo slet ikke beregnet på at opføres, og De vil visst erindre at jeg selv nærede store betænkeligheder ved dette arbejdes udgivelse i Tyskland. Aldrig kunde det falde mig ind at De eller Deres forlægger skulde have havt nogen fordel af den bog, og når De alligevel har ladet den trykke, så må De ikke tvivle på at jeg af hjertet føler mig Dem forbunden og takskyldig derfor.   Det samme gælder om den bebudede oversættelse af 'Brand'. Heller ikke denne digtning er beregnet for theatret, og når De, til trods for de tre allerede existerende tyske oversættelser, vover at foranstalte en fjerde sådan, så kan jeg heri fra Deres side kun se en for mig højst smigrende interesse for min produktion. 

  Jeg er overbevist om at det omhandlede punkt i mit brev ikke af nogensomhelst læser i Norge er bleven misforstået; men for yderligere sikkerheds skyld skal jeg, når jeg om nogen tid nærmere skriver offentligt om disse sager, udtrykkelig gøre en reservation, som De forhåbentlig vil finde tilfredsstillende. 

  Jeg er meget spændt på at få gøre mig bekendt med Deres oversættelse af 'Brand' samt at erfare, hvilken modtagelse den finder i Tyskland.» Se 03.03.1880 for oppføring av «Et dukkehjem» i München.

19.08 (fr) Frederik Bætzmann (se vår 1865) publiserer artikkelen «Norske Forfattere og tyske Oversættere» i Aftenposten (nr 191A), bla om Emil Jonas (se januar 1878) og hans oversettelse av «Samfundets støtter» av 11.10.1877 til tysk (se også innledningsvis for 1881). NBI.

06.09 (ti) Skriver brev/invitasjon til Conrad Clauson (1840-1907, norsk forretningsmann, dansk generalkonsul og svensk-norsk konsul i Napoli, der han også drev skipsbyggeri av seilskip) fra «Hotel Tramontano», Sorrento: «Det vilde være min hustru og mig særdeles kært at se Dem, Deres frue og frøken datter til middag hos os iovermorgen, Torsdagen den 8. September kl: 7.» Hustruen var Paula (1842-1903, født Nørregaard), datteren Louisa (1864-1941, norsk lærerinne).

08.09 (to) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Wiener Stadt-Theater. Første av 3 forest., den siste 12.09.1881. Theodor Steinar (1847-?, tysk skuespiller) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Else Hofmann (ukjent) som «Nora». Oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877). Teateret brukte HIs alternative slutt («Nora» blir) i andre og tredje forest. Første oppsetning av stykket i Østerrike. Omtalt samme dag i Neue Freie Presse. Ibsen.nb.no, IBS.

09.09 (fr) Oppføring av «Et dukkehjem» Wien referert 08.09.1881 anmeldt/omtalt anonymt i Neue Freie Presse (nr 6118) og Wiener Abendpost (Beilage zur Wiener Zeitung, nr 205), og av signaturen «J.B.» i Die Presse (nr 248) i Wien. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.

10.09 (lø) Oppføring av «Et dukkehjem» Wien referert 08.09.1881 anmeldt anonymt i Das Vaterland (nr 249) i Wien, og omtalt i Die Presse og Neue Freie Presse i Wien. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.

11.09 (sø) Edvard Brandes (se 01.12.1874) publiserer artikkelen «Det kongelige Theaters første Aftener» i Ude og Hjemme, København, om oppføring av «Et dukkehjem» København referert 24.12.1879. Oppføring av «Et dukkehjem» Wien referert 08.09.1881 omtalt i Die Presse og Neue Freie Presse i Wien. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.

12.09 (ma) Se 08.09.1881 for oppføring av «Et dukkehjem» Wien.

14.09 (on) Oppføring av «Et dukkehjem» Wien referert 08.09.1881 anmeldt i Folkets Avis, København. NBI.

15.09 (to) Oppføring av «Et dukkehjem» Wien referert 08.09.1881 anmeldt i Aftenposten (214A), Kristiania. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.

16.09 (fr) Avisen Dagen, Kristiania, gjengir anmeldelse i Neue Freie Presse av 09.09.1881. HIS, NBI.

19.09 (ma) Oppføring av «Et dukkehjem» Wien referert 08.09.1881 anmeldt i Aftenposten (217A), Kristiania, med referanse til kritikk i uketidsskriftet Wiener-Signale (ukjent dato). 

NBI.

22.09 (to) Skriver kort brev til Louisa Clauson (se 06.09.1881): «At besvare de forelagte spørgsmål tør jeg ikke indlade mig på men skriver gerne disse linjer til venlig erindring.» Iht HISB14s181 skal det ha dreid seg om et spørreskjema på italiensk. 5. opplag av «Peer Gynt» av 14.11.1867 utgitt, 1500 + 75 eksemplarer, HIs honorar 1320 kroner, bokført 20.06.1881. FU, bind 3, IX, HISB14s177+839.

23.09 (fr) HI fullfører utkast til «Gengangere» av 13.12.1881. HIS, Ferguson, s. 278, Næss, s. 118.

25.09 (sø - datering basert på brev av 30.09.1881) Påbegynner renskriften til 1. akt av «Gengangere» av 13.12.1881. HIS, BKS, s. 102, Østvedt-Italia s. 164.

30.09 (fr) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla: «Jeg benytter et ledigt øjeblik til i al korthed at meddele Dem at jeg den 23. dennes fuldførte konceptet til mit nye stykke samt at jeg den 25. påbegyndte renskriften. Stykket heder Gengangere, et familjedrama i 3 akter. Er det mig muligt, skal De få det hele inden udgangen af Oktober; ialfald sender jeg Dem akt for akt.- Vi befinder os alle særdeles vel og blir her hele næste måned tilende.»

Oktober. HI skriver brev (fra Sorrento) til Banco Napoletana om en pengeanvisning fra Wilhelm Lange (se desember 1877), som iht HISB14s182 må være teatertantiemer fra «Et dukkehjem» av 21.12.1879, bokført 16.10.1879. «De unges Forbund» av 30.09.1869 utgitt på tysk: «Der Bund der Jugend» (Lustspiel in fünf Aufzügen. Deutsch von Wilhelm Lange. 

Unter Mitwirkung des Verfassers veranstaltete deutsche Bühnenbearbeitung), Leipzig, Reclam, opplag 3000. FU, bind 4, II, HISB14s134+839. «Brand» av 16.03.1866 utgitt på tysk (oktober-desember iht HISB14s840): «Brand : ein dramatisches Gedicht» (Uebersetzt von L. Passarge. Leipzig, Reclam). HIS og Nasjonalbiblioteket (Digital).

03.10 (ma) Arne Garborg (se 30.10.1873) publiserer artikkelen (del 1 av 3) «Digterdrømme om Synd» i Dagbladet (nr 247), Kristiania, om HI som romantisk forfatter. NBI. 04.10 (ti) Ferdig med renskrift av 1. akt av «Gengangere» av 13.12.1881. HISB14s839, Ibsen.nb.no, Meyer, s. 486, Ferguson, s. 278, BKS, s. 102, Østvedt-Italia s. 164.

05.10 (on) Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Kristiania.

06.10 (to) Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Kristiania.

07.10 (fr) Arne Garborg (se 30.10.1873) publiserer artikkelen (del 2 av 3) «Digterdrømme om Synd» i Dagbladet (nr 251), Kristiania, om HI som romantisk forfatter. Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Kristiania. NBI.

09.10 (sø) Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Kristiania.

11.10 (ti) Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Kristiania.

13.10 (to) Påbegynner renskriften til 2. akt av «Gengangere» av 13.12.1881. Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Kristiania. HISB14s839, Ibsen.nb.no, Meyer, s. 

486, Ferguson, s. 278, BKS, s. 102, Østvedt-Italia s. 164.

16.10 (sø) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla om «Gengangere» av 

13.12.1881: «Efter løfte sender jeg Dem herved den renskrevne første akt. Anden akt, som blir noget kortere, vil De modtage inden 14 dage og resten i begyndelsen av næste måned...» Bokfører 850 Lire (601 kroner) som «Modtaget fra samme [Wilhelm Lange] og indbetalt i huskassen L: 850». Se også oktober 1881, og se 05.11.1881 om hjemreise til Roma. 

17.10 (ma) Skriver brev til «Kongl. Theatrarne i Stockholm» som svar på en forespørsel (fra den nye teatersjefen Henric Laurentius Westin, 1824-1899, svensk embetsmann, forfatter og direktør for teateret 1881-1883) om å få tilsendt manuskriptet til «Gengangere» av 13.12.1881. HI skriver bla: «Et trykt exemplar vil imidlertid i løpet af November måned, og forinden skuespillet kommer i boghandelen, blive den kgl: direktion tilstillet gennem min forlægger i København ...» HIS, HISB14s183.

18.10 (ti) Se 24.11.1873 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Kristiania.

20.10 (to) Ferdig med renskrift av 2. akt av «Gengangere» av 13.12.1881. HISB14s839, Ibsen.nb.no, Ferguson, s. 278, BKS, s. 102, Østvedt-Italia s. 165.

21.10 (fr) Påbegynner renskriften til 3. akt av «Gengangere» av 13.12.1881. Arne Garborg (se 30.10.1873) publiserer artikkelen (del 3 av 3) «Digterdrømme om Synd» i Dagbladet (nr 264), Kristiania, om HI som romantisk forfatter. NBI, HISB14s839, Ibsen.nb.no, BKS, s. 102, Østvedt-Italia s. 165.

23.10 (sø) Arne Garborg (se 30.10.1873) skriver (del 1 av 3) om HI i Fedraheimen (nr 42), Kristiania. HIS, NBI.

24.10 (ma) Ferdig med renskrift av 3. akt av «Gengangere» av 13.12.1881. Bearbeider trolig stykket enda en gang. Morgenbladet og Dagbladet skriver i en notis at HIs nye drama «Gengangere», et familiedrama i tre akter, utkommer i begynnelsen av desember. 

HISB14s183+839, Ibsen.nb.no, Ferguson, s. 278, BKS, s. 102, Østvedt-Italia s. 165.

29.10 (lø) Arne Garborg (se 30.10.1873) skriver (del 2 av 3) om HI i Fedraheimen (nr 43), Kristiania. HIS, NBI.

November. Om HIs første møte med William Archer (se 1878), se 27.12.1881. Se 10.03.1882 for oppføring av «Et dukkehjem» St. Petersburg.

04.11 (fr) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla om «Gengangere» av 

13.12.1881: «Imorges afsendte jeg manuskriptet til 2den akt samt 1ste side af 3die. Denne sidste er meget kortere end de to andre. Hele bogen kommer neppe til at udgøre mere end 10 ark. Det resterende skal hurtigst mulight blive Dem sendt fra Rom, hvorhen vi rejser imorgen.» (10 ark = 160 sider) Georg Brandes (se 25.04.1866) holder foredrag (nr 1) om HI 

(og Bjørnstjerne Bjørnson, se vår 1850 Christiania) ved Københavns Universitet. Karl Warburg (se 08.06.1877) skriver i Göteborgs Handels- och Sjöfarts-Tidning bla om en oppsetning av et skuespill med utgangspunkt i oppføringen av «Et dukkehjem» Göteborg referert 19.03.1880. HISB14s209, NBI.

05.11 (lø - datering basert på brev av 04.11.1881) Familien Ibsen reiser fra Sorrento til Roma. Sæther hevder imidlertid at Suzannah og Sigurd hadde oppholdt seg på Capri fra 16.10.1881 for å gi HI «total arbeidsro», og at den 04.11.1881 var de «for lengst» tilbake i Roma. Arne Garborg (se 30.10.1873) skriver (del 3 av 3) om HI i Fedraheimen (nr 44), Kristiania. HIS, NBI, Figueiredo, «Masken», s. 233, Ferguson, s. 278, Sæther, s. 227.

06.11 (sø) Sender telegram til Frederik Hegel (se 25.10.1865): «Andre akt sendt fredag tredje om få dager» (oversettelse fra italiensk ved HIS).

07.11 (ma) Georg Brandes (se 25.04.1866) holder foredrag (nr 2) om HI ved Københavns Universitet. HISB14s209.

08.11 (ti) Fanny Riis (se vår 1852) kommer til Roma, og treffer HI senere i året under en mottagelse i hans hjem, samt i DSF. Meyer, s. 482, Figueiredo, «Masken», s. 263, Edvardsen, s. 202 (note 1).

10.11 (? - to - datering omtrentlig). Sender trykkmanuskriptet til 3. akt av «Gengangere» av 13.12.1881. Fanny Riis (se vår 1852) som ankom Roma 08.11.1881 sammen med en venninne hørte at det skulle være «Gåselag» (ifb Mortensmesse som egentlig var dagen etter) i DSF. Det gjaldt å skaffe seg innpass i selskapet fortest mulig: «Vi skyndte os derfor med at melde os ind der og med at skrive os som Deltagere, og der havde vi da vor første meget morsomme Aften. Jeg gorde nogle Bekjendtskaber og traf også et Par Bekjendte, Ross, Nicolaysen f.Ex. og Fru Eilif Petersen, og blev presenteret for Prof. Ravnkilde og Henr. Ibsen, senere for Ingvald Unsæth og hans danske Frue. To Dage senere traf vi atter sammen med Skandinaver dernede - det var Lørdags-Samlingen; meget gemytteligt da ogsaa. Vi begyndte da 12te Nov vor Omvandring i den evige Stad, og Forum Romanum var vort første Valg (se foran i Dagbogen).» Navnene nevnt var Christian Meyer Ross (se vår 1879), Nicolaysen (ukjent), Magdalene Peterssen (se 20.03.1895), Niels Ravnkilde (se vår 1865), Ingvald Undset og hans kone Anne Marie Nicoline Charlotte (se 08.12.1881 for begge). Henrik Jæger (se 13.12.1881) publiserer artikkelen «Et ungdomsarbeide af Henrik Ibsen» i Aftenposten (nr 262A), om «Kæmpehøien» (revidert 29.01.-08.02.1854). NBI, HISB14s839, Ibsen.nb.no (som skriver manuskriptet «må ha blitt sendt et par uker senere» enn 04.11.1881), Edvardsen, s. 202 (note 3).

12.11 (lø) Skriver brev til Olaf Skavlan (se 1857) om evt bidrag til hans påtenkte nye tidsskrift (Nyt Tidsskrift, utgitt 1882-1887, men uten bidrag fra HI), og nevner bla sitt manuskript (referert til 17.01.1881) «som skal hede 'Fra Skien til Rom'». Georg Brandes (se

25.04.1866) holder foredrag (nr 3) om HI ved Universitetets festsal i Kristiania. Verdens Gang (nr 133), Kristiania, publiserer artikkelen (del 1 av 2) «Henrik Ibsen : I.-II.» HISB14s185+209, NBI, Edvardsen, s. 199 (note 24).

18.11 (fr) Göteborgs Handels- och Sjöfartsrtidning publiserer artikkel av signaturen «- E.», bla litt om «Brand» av 16.03.1866, «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873, og om forventningene til «Gengangere» av 13.12.1881. NBI.

19.11 (lø) Verdens Gang (nr 136), Kristiania, publiserer artikkelen (del 2 av 2) «Henrik Ibsen : I.-II.» NBI.

22.11 (ti) Skriver brev til kong Oscar 2 (se 25.04.1858), en takk for mottatt fotografi/hilsen. Hverken foto eller hilsen er kjent. HIS.

23.11 (on) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla om utgivelsen av 

«Gengangere» av 13.12.1881, men også om neste skuespill, «En folkefiende» av 28.11.1882 (som ble i fem akter): «Jeg går allerede nu og tumler med planen til et nyt fireakterslystspil, som jeg allerede før har havt i tankerne, men som jeg skød tilside for 'Gengangere', der trængte for stærkt på og optog al min interesse. 'Gengangere' vil rimeligvis i nogle kredse vække allarm; men det må så være. Gjorde den ikke det, så havde det ikke været nødvendigt at skrive den.» HI vedlegger følgebrev (merket «Rom, i November 1881») til «Gengangere» av 13.12.1881, som ble sendt (sannsynligvis avsendt fra Hegel slik at de ble mottatt samtidig med bokens utgivelse) til flg med forespørsel om antagelse: August Rasmussen (se 26.02.1876), Det Kongelige Teater, København ved Edvard Fallesen (se 14.11.1874), Christiania Theater ved Hans Schrøder (se 02.11.1878), Bergens Nationale Scene og Kungliga Dramatiska Teatern (Dramaten), Stockholm ved Henric Westin (se 17.10.1881). Ingen av dem ville sette opp stykket. HIS, HISB14s187.

Desember. Skriver iht SIB brev (ukjent eier) til bestyrelsen ved Den Nationale Scene, Bergen. Om HIs første møte med William Archer (se 1878), se 27.12.1881.

01.12 (to) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865) med anmodning om å sende 

«Gengangere» til: Magdalene Thoresen, Johan Herman Thoresen (for begge se 07.01.1856), Jonas Lie (se vår 1851), Christian Molbech (se 07.11.1865), Holger Drachmann (se mai 1873), Rudolf Schmidt (se 31.10.1868) og Edvard Brandes (se 01.12.1874). 

«Catilina» - Urpremiere

03.12 (lø) Uroppføring av «Catilina» av 12.04.1850 og mars 1875 på Nya Teatern, Stockholm. Én oppføring (mens Ystad har anført 3 oppføringer frem til 07.12.1881). Første og eneste (kjente) oppføring av stykket i HIs levetid. Emil Hillberg (se 27.02.1878) spilte i rollen som «Catilina», Jenny Maria Stenberg (ukjent) som «Aurelia», Louise Johanna Fahlman (1856-1918, født Jensen, svensk skuespillerinne) som «Furia», William Engelbrecht (se 19.02.1878) som «Curius» og August Lindberg (se 16.10.1878) som «Sullas gjenferd». Regi ved Ludvig Josephson (se august 1873), musikk ved Carl Vilhelm Albert Richard Henneberg (1853-1925, tysk-svensk komponist og dirigent). HIs honorar 400 kroner. Oppførelsen omtalt i Göteborgs Handels- og Sjöfartstidning samme dag. Fanny Riis (se vår 1852) skriver i sin dagbok: [...] Om Aftenen i Foreningen. Henr. Ibsen satte sig hen og talte i henved to Timer med mig - lynende glittrende ... var hans Ord - mange slående Ideer; blant Andet vilde han have hele Nord-Europa til Græsgange. Menneskene skulde alle samle sig i store, mægtige Byer rundt om Middelhavet; der alene var det værdt at opholde sig. Kvinden skal være fuldkommen ligestillet med Manden, Nor[d]mændene er de mest fantastiske af alle Folkeslag. Bevis: Deres fornemste Beskjeftigelser er i det Små de samme som Rigmændenes Sport, de kan reise bort på 3 Dage for att overvære et politisk Møde; - en rig tysk Godseier finder på sin Sine derimod, at Tiden ei tillader ham at tage sig bort for en ftermiddag, når det gjælder et Valgmøde i Naboskabet. I. Beklagede at man ikke kunde leve 100 à 200 År for at se de Fremkridt Verden i dette Tidsrum vilde være kommet til. Det Ene afløser nemlig det Andet, udvigler sig af det andet, Astronomi af Alchymi, Religion af Mythologi - Religionen vil i sin Tid også ophøre og vige Pladsen for noget Andet; ligeså Poesien - Poesi gives der overhovedet ikke mer; dens Tid er forbi (her gjorde jeg mange Indvendinger); vi selv som Individer går over i Tilintetgjørelsen; men vor Opgave er at danne Overgangsledene for kommende Slægters Udvikling.

  Det gik til Slut rundt for mig i Mylderet af Stemmer og Passiar rundt omkring mig og i det varme Rum, og jeg var både glad og lei, da han reiste sig og gik. Gud ske Lov og Tak at jeg er overbevist om min udødelige Sjæl og dens Forhold og Ansvar ligeover for min Gud og Frælser. 

  Med professor Scharling talte jeg en Stund, med Eilif Petersen og Frue, med Dr. Undset og Billedhugger Sinding o.fl.A. - høist interessant Aften.» Om Carl Henrik Scharling, se 16.03.1866, om Eilif Petersen, se München 1875, om Magdalene Peterssen, se 20.03.1895, om Ingvald Undset, se 08.12.1881, om Stephan Sinding, se mars/vår 1871. HIS («Oppførelse» 2. versjon 1875), Ibsen.nb.no, NBI, Edvardsen, s. 202-203 (note 4), IBS, Ystad, s. 8+182 (note 4). 

05.12 (ma) Oppføring av «Catilina» Stockholm referert 03.12.1881 omtalt/anmeldt av signaturen «A.F.» i Aftonbladet, og anonymt i Nya Dagligt Allehanda, Stockholms Dagblad, og i Post og Inrikes Tidningar. HIS («Oppførelse» 2. versjon 1875), Ystad, s. 182+198.

06.12 (ti) Oppføring av «Catilina» Stockholm referert 03.12.1881 anmeldt anonymt i Göteborgs Handels- og Sjöfartstidning, og Aftonbladet, noen av anmeldelsene senere gjengitt i Morgenbladet (nr 338A). HIS («Oppførelse» 2. versjon 1875), Ibsen.nb.no, NBI, Ystad, s. 198.

07.12 (on) HISOT har anført «Konvolutt til Ingvald Undset». Muligens invitasjon til selskap, se 08.12.1881. Om oppføring av «Catilina» Stockholm, se 03.12.1881. HISOT («Konvolutter»).

08.12 (to) HI har selskap med bla Ingvald Martin Undset (1853-1893, norsk arkeolog) og hans kone Anne Marie Nicoline Charlotte (1855-1939, født Gyth) til stede. Charlotte skrev: «Det var meget hyggelig og hjemligt, saavidt som man kan gjøre det hjemligt i Rom.» Illustreret Tidende, København, har en notis om nye bøker før jul, blant dem «Gengangere» av 13.12.1881. NBI, HISB14s64-65, Næss, s. 101.

10.12 (lø) Oppføring av «Catilina» Stockholm referert 03.12.1881 omtalt i Sydsvenska Dagbladet Snällposten. Ystad, s. 182+198.

12.12 (ma) Se 13.12.1881 om utgivelse av «Gengangere».

«Gengangere» utgitt

13.12 (ti) «Gengangere : et familjedrama i tre akter» utgitt på Gyldendalske Boghandels Forlag, København. 10000 + 150 eksemplarer, HIs honorar 6150 kroner. Stykket vekket en storm av forferdelse og raseri, sterke reaksjoner i pressen og ble ikke satt opp på spilleplanene ved noen av teatrene. Ifb «Gengangere» skriver Meyer at likhetene mellom det og fortellingen «Datteren» av Maurits Hansen (se 1847) er slående, mens Mosfjeld refererer til Hansens novelle «Theodors Dagbog» (1820-1821). Videre er det antatt at «pastor Manders» er HIs utlevering av teologene i Kirke- og undervisnings-departementet, se også brev av 25.10.1880. HI brukte en hushjelp familen hadde hatt i München (muligens Helene eller Antonia, se 14.10.1879) som modell for «Regine Engstrand». Modell for «Rosenvold» kan ha vært «Baroniet Rosendal» i Kvinnherad, Hordaland. HI kan ha hentet inspirasjon til stykket bla fra Georg Brandes (se 25.04.1866) og hans oversettelse («Moral grundet paa Nytte- eller Lykkeprincipet», 1872) av John Stuart Mills (se 1869) «Utilitarianism» (1863), Jens Peter Jacobsens (se 30.12.1878) «Niels Lyhne» (utgitt julen 1880), Alexander Kiellands (se 1878) «Arbeidsfolk» (1881), Karl Adolph Gjellerups (1857-1919, dansk forfatter, tildelt Nobelprisen i litteratur i 1917) avhandling «Arvelighed og Moral» (1880), Holger Drachmanns (se mai 1873) novelle «To Skud» (1877), Herman Bangs (se sommer 1877) «Haabløse Slægter» (1880), verker/avhandlinger av Charles Darwin (se 1879), Maurits Hansen (se 1847), Herbert Spencer (1820-1903, engelsk filosof), Lazar Freiherr von Hellenbach (1827-1887, østerriksk politiker og forfatter), George Drysdale (1824-1904, engelsk fritenker og prevensjonsforkjemper), Ernst Ferdinand Lochmann (se 06.09.1877), Hedwig Dohm (se 04.12.1879), Carl Wilhelm Boeck (se 20.03.1875), Daniel Cornelius Danielssen (se 1851 Bergen). Stykket omtalt samme dag i avisen Dagen (nr 291) i Kristiania, samt anmeldt/omtalt på ukjent dato i 1881 av Artur Bendixson (1859-1938, svensk forfatter) i Ny svensk tidskrift, Uppsala, under tittelen «Några ord om Ibsens 'Gengangere'», av Wilhelm Alexander Bergstrand (under psevdonymet Marcellus), 1850-1892, svensk forfatter og journalist, Hamar, og Gustaf Gullberg (ukjent) i «Ur dagens krönika» under titlene «Henrik Ibsen och hans 'Gengangere'», hhv «Apropos 'Gengangere'». Henrik Bernhard Jæger (1854-1895, norsk kritiker og litteratur-historiker) holder foredrag om «Gengangere» (på ukjent dato i desember) i «Universitetes Festsal i Kristiania, og senere i en Del norske byer; fra den Opfatning, han den Gang udtalte, tog han dog senere Afstand (ved en Redegjørelse i Dagbl. 1883, No 306 og i sine Monografier om Digteren» fra våren 1888 og 1892. Holger Drachmann (se sist 01.12.1881) skal like etter utgivelsen ha slått fast: «Ibsens Bog er glimrende, men selvmorderisk». HIS («Utgivelse»), FU, bind 6, XXV, NBI, Faaland, s. 185186+190-191+200-201, HISB14s156+195-196+235+839-840, Figueiredo, «Masken», s. 234, Meyer, s. 487+494-495, Mosfjeld, s. 142, Ferguson, s. 278 (som anfører dato for utgivelse til 12.12.1881) +279-280, Næss, s. 118, Koht (bind II), s. 116+119-122+128, Gran (bind 2), s. 109, BKS, s. 100-125, Duve, s. 210, Østvedt10, s. 210.

14.12 (on) «Gengangere» av 13.12.1881 anmeldt anonymt i Aftenposten (nr 291A), del 1, og (anonymt) av Arne Garborg (se 30.10.1873) i Dagbladet (nr 317), Kristiania. HI bokfører 800 kroner som renteinntekter på obligasjoner. HIS («Utgivelse»), HISB14s192+196, Ibsen.nb.no, Figueiredo, «Masken», s. 235, NBI, Meyer, s. 489, Skavlan, s. 104, Garborg («Mogning og manndom»), s. 141.

15.12 (to) «Gengangere» av 13.12.1881 anmeldt av signaturen «B.» (trolig skrevet av redaktør Jacob Breda Bull, 1853-1930, norsk forfatter) i Dagen (nr 293A), anonymt (del 1) i Østlandsk Tidende (nr 252) og (del 1) Morgenbladet (nr 345A), iht NBI skrevet av Michael 

Skjelderup Hansson (1839-1922, norsk jurist og forretningsmann), og av Karl Warburg (se 

08.06.1877) i Göteborgs Handels- och Sjöfarts-Tidning (del 1). Se 17.01.1881 om «Barndomsminner»/«Fra Skien til Rom». HISB14s196+197+200, Ibsen.nb.no, NBI, Ystad, s. 64+66.

16.12 (fr) «Gengangere» av 13.12.1881 anmeldt (del 2) i Østlandsk Tidende (nr 253). Se

18.10.1869 for oppføringer av «De unges Forbund» Kristiania. HISB14s197, NBI.

17.12 (lø) «Gengangere» av 13.12.1881 anmeldt (anonymt) i Aftenposten (nr 294A), del 2, i

Morgonbladet (nr 292), Helsingfors (gjengivelse av brev fra korrespondent i København til 

Stockholms Dagblad), av Frederik Winkel Horn (se 14.01.1871) i Berlingske politiske og 

Avertissements-Tidende (nr 294), og omtalt av Jens Rolfsen (se 18.10.1869) i Fædrelandet, Kristiania, under tittel «Er den realistiske Digtning 'giftig' eller kristelig?», usignert av Arne

Garborg (se 30.10.1873) i Fedraheimen, Kristiania, og anonymt i Nationaltidende, København. Se også 18.12.1881 om anmeldelse av Erik Bøgh. HIS, HISB14s196+197, Ibsen.nb.no, Figueiredo, «Masken», s. 236, NBI.

18.12 (sø) Skriver brev til Wilhelm Otto Peters (1851-1935, norsk maler, tegner, grafiker og dekorativ kunstner), et positivt svar på en henvendelse (med vedlagte illustrasjoner) mtp å utgi en illustrert separatutgave av «Terje Vigen» av 23.02.1862. Det ble ikke noe av utgaven. «Gengangere» av 13.12.1881 anmeldt anonymt, del 2 i Morgenbladet (nr 348A), av Erik Bøgh (se 09.12.1861) i Dagens Nyheder (Figueiredo hevder 17.12.1881), nr 343, København (delvis opptrykt i Aftenposten, nr 296A), av Herman Bang (se sommer 1877) i 

Nationaltidende, København, og i Dagen, (nr 297A), Kristiania. HIS (Innledning til Digte, «Utgivelse»), HISB14s197+198+202, Ibsen.nb.no, NBI, Figueiredo, «Masken», s. 240.

19.12 (ma) «Gengangere» av 13.12.1881 anmeldt anonymt i Aftenbladet (nr 295), av Karl 

Warburg (del 2), se 08.06.1877, i Göteborgs Handels- och Sjöfarts-Tidning (HIS), og av 

Holger Sinding (1853-1929, norsk journalist, forfatter og redaktør av vittighetsbladet 

«Tyrihans») i Stavanger Amtstidende (nr 295). Stykket også diskutert i Fædrelandet 

(Kristiania) under tittelen «Er den realistiske Digtning 'giftig' eller kristelig'?» (av signaturen «J.R.», se Jens Rolfsen sist 17.12.1881). Dagbladet (nr 323) trykker en artikkel om den forandring som var skjedd fra «De unges Forbund» (sist oppført 16.12.1881) til 

«Gengangere». Warburgs anmeldelse (del 1 av 15.12.1881) oversatt og trykt i Aftenposten (nr 295B). HISB14s197+200+213, NBI.

20.12 (ti) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), mest om økonomi/investeringer. HI holder tale i DSF. «Gengangere» av 13.12.1881 anmeldt anonymt i Bergens Tidende (nr 

295A), Erik Bøghs anmeldelse av 18.12.1881 gjenopptrykt i Dagen (nr 297A), Kristiania, og 

Frederik Winkel Horns anmeldelse av 17.12.1881 delvis opptrykt i Aftenposten (nr 296A). 

HIS, Meyer, s. 487, HISB14s197+198, NBI, Peter Larsen, s. 203 (note 10).

21.12 (on) Frederik Winkel Horns anmeldelse av 17.12.1881 delvis opptrykt i Morgenbladet 

(nr 351A), Kristiania. «Gengangere» av 13.12.1881 anmeldt anonymt (muligens skrevet av 

Christian K.F. Molbech, se 07.11.1865, noe som imidlertid ble tilbakevist av Hegel 

10.01.1882) i danske Dagbladet (nr 298A), og omtalt anonymt i Oplandenes Avis (nr 150). 

Hans Schrøder (se 02.11.1878) skriver brev til HI med sin begrunnelse for hvorfor han ikke ville sette opp «Gengangere» på Christiania Theater. HI besvarte ikke brevet. 

HISB14s197+198+205+213, Meyer, s. 489, NBI, Koht (bind II), s. 125, Just, s. 180-181.

22.12 (to) Skriver brev til Ludwig Passarge (se 19.05.1880), en takk for å ha mottatt hans bok «Drei Sommer in Norwegen» og den tyske oversettelsen av «Brand» (se oktober 1881). Og: «Overmåde kært skulde det være mig om De vilde skrive min biografi i et eller andet tysk tidskrift.» I den forbindelse nevner han Valfrid Vasenius (se 1879): «Ingen kender mit liv og min literære virksomhed så nøje som han.» HI skriver også om «Gengangere»: «Mit nye skuespil er nu udkommet og har vakt en voldsom allarm i den skandinaviske presse. Daglig modtager jeg breve og avisartikler for og imod. Om ganske kort tid vil et exemplar blive Dem tilsendt; men jeg anser det for en fuldstændig umulighed for tiden at få dette stykke opført på noget tysk theater; jeg tror neppe at man i nordiske lande tør spille det i den nærmeste fremtid.» Dagbladet (nr 328) skriver om Christiania Theaters refusjon av «Gengangere» av 13.12.1881 under tittelen «Henrik Ibsen og Kristiania Theater». Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) kommenterer/forsvarer HI mot Arne Garborgs (se 30.10.1873) anmeldelse av 14.12.1881 i to innlegg i Dagbladet (nr 328) under hovedoverskriften «'Gengangere' og Kritiken» og undertitler «En Rettelse» og «Til Forstaaelse». Østlandsk Tidende (nr 258), Kristiania, skriver om Henrik Jægers foredrag referert 13.12.1881. Göteborgs Handels- och Sjöfarts-Tidende publiserer artikkel av Garborg med tittel «Från Norge», om forskjellig fra Kristianias kulturliv, bla en anmeldelse av «Gengangere». Stykket også omtalt av Axel Henriques (se 23.12.1879) i Dags-Avisen, København. Karl Warburgs (se 08.06.1877) artikkel av 15.12.1881 gjenopptrykt (del 1 av 3) i Wiborgs tidning (nr 149). HISB14s197+214-215, Ibsen.nb.no, Figueiredo, «Masken», s. 236, NBI, Koht (bind II), s. 130 (note 1).

23.12 (fr) Aftenposten (nr 299A) motsier Dagbladets argumentasjon (som mente at Christiania Theater ingen rett hadde til å avvise HIs stykke) av 22.12.1881. Bjørnstjerne

Bjørnson (se vår 1850 Christiania) skriver nok et innlegg i Dagbladet, nå med artikkelen «Mit Forhold til De Unges Forbund», hvor han forklarer hvorfor han og HI var kommet bort fra hverandre, og, viktigere, at de to - Norges fremste diktere - nå hadde funnet hverandre igjen. Morgenbladet (nr 253A), Kristiania, har en notis om at Christiania Theater ikke vil oppføre «Gengangere» av 13.12.1881, og en notis med kort referat av Henrik Jægers forelesning (se 13.12.1881) om skuespillet. HIS («Oppførelser»), Figueiredo, «Masken», s. 236, NBI. 

24.12 (lø) Skriver brev til Erik Bøgh (se 09.12.1861) en takk for hans anmeldelse av «Gengangere» (se 18.12.1881). Bøgh, som sensor ved Det Kongelige Teater, København, innstilte imidlertid på å avvise stykket for oppføring. «Gengangere» av 13.12.1881 anmeldt av Carl Ploug (se 19.11.1877) i danske Fædrelandet (nr 311), omtalt av Axel Henriques (se 

23.12.1879) i Dags-Avisen, København, og i Jyllandsposten, Viby, og anmeldelse av 

21.12.1881 i danske Dagbladet gjengitt i norske Morgenbladet (nr 354A, muligens skrevet av Christian Molbech, se 07.11.1865), som avsluttet slik: «Paa Julebordet i et kristent Hus hører Bogen ikke hjemme». Karl Warburgs (se 08.06.1877) artikkel av 15.12.1881 gjenopptrykt (del 2 av 3) i Wiborgs tidning (nr 150). Østvedt skriver om talen HI holdt i DSF samme dag (hentet fra HU19s161-162): «Under stor begeistring utbrakte professor Ussing en skål for hedersgjesten, og Ibsen takket beveget med følgende ord: 'Julen, som ellers brakte glede og fest, brakte ham i regelen kamp, da hans bøker ved denne tid kom ut. Men nå var det så at kampen etteer hans mening nettopp var glede, og freden bare en hvile til å atter ta den opp.' Han takket for skålen, - takket varmt for den, når den ble brakt ham denne aften av en mann som ikke delte hans anskuelser, og ble delt av mange om hvem han visste at heller ikke de gjorde det.» Johan Louis Ussing (1820-1905, dansk filolog og arkeolog). HISB14s199+201+206, HIS («Oppførelser»), Meyer, s. 489, NBI, Østvedt-Italia s. 150. 

Jul. Georg Pauli (se vår 1879) som på denne tid var i Roma, forteller (her gjengitt av Østvedt): «Ved en middagsfest i Circolo Scandinavio ved juletider i 1881 presiderte Ibsen i høysetet, omgitt av de to norske forfatterinnene Camilla Collett og Magdalene Thoresen, som var fru Ibsens stemor og altså dikterens svigermor. Trioen var praktfull å skue. Mens Magdalena var en sydlandsk åpenbaring, tok Camilla Collett seg ut som et fantom, en slektshistorie som rommet et spøkelse. 

  Etter middagen ble Ibsen som vanlig gjenstand for oppvartning av dii minores, Alfhild Agrell, blant andre. Og det stående tema var den oppmerksomhet som 'Nora' hadde vakt både i Sverige og i de andre nordiske land. Ibsen syntes å være smigret over og takknemlig for oppmerksomheten, men så snart han været noe forsøk på å eske hans mening med skuespillet, parerte han med et motspørsmål: 'Hvor lenge har De vært i Rom, frue?' - eller: 'Har dere hatt en behagelig reise?' 

  Uteble 'Nora', fikk hans sfinksaktige ansikt et noe 'pirrelig' uttrykk som for en oppmerksom observatør røpet at dikteren likte svært godt å bli spurt om 'Nora', uten at han av den grunn brydde seg om å gi klar beskjed.- Blant gjestene ved denne anledning var også den unge artisten Verner von Heidenstam. Like lite som de andre svenske kunstnerne viste han noen lyst til å delta i oppvartningen. For dem var prinsippet 'Rien n’est sacré pour un sapeur'. Vi manglet religion.» Alfhild Teresia Agrell (1849-1923, svensk forfatterinne, født Martin, skrev under psevdonymene Lovisa Petterkvist og Stig Stigson), om Camilla Collett, se 27.12.1871, om Magdalena Thoresen, se 07.01.1856, om Verner von Heidenstam, se 1881. Om HI og Heidenstam skriver Østvedt at de «var ofte å se sammen på kveldsturer oppe på Monte Pincio, hvor de nøt den monumentale utsikten ned mot Piazza el Popolo og de duvende hustakene, med Peterskirkens mektige kuppel i det fjerne.» Østvedt-Italia s. 133+170.

25.12 (sø) Andreas Munch (se 1847) skriver om «Gengangere» av 13.12.1881 i diktet «En falden Stjerne», trykt på første side i Morgenbladet (nr 355A), Kristiania. Diktet handler om ham som en gang hadde vært en stjerne over Nordens himmel med «kraftig Glans, med dristig sikker sang», men etter Gengangere: «Da mærked vi en Ændring i dens Bane, Den steg ei mer, den sænkte sig mod Jord, Den lyste ikke mer med Skjønheds Fane, Den gav os ikke Svar, men Spørgsmaalsord.» osv. Skuespillet også anmeldt anonymt i Gjengangeren (nr 166), Horten. Magdalene Thoresen (se 07.01.1856) skrev senere (08.02.1882) i et brev til Nicolai Bøgh (se 1877) bla: «Jeg har med forrige Post skrevet til A. Munch og skændt lidt paa ham for Digtet til - den faldne Stjærne. Jeg synes ikke ret om, at den ene Digter saaledes offentlig proklamerer den andens Undergang. Man sige Hvad man vil - det er ikke ædelt. At han kan have ret i Hvad han siger retter ikke paa Sagen - i mine Tanker. Jeg kan ikke fordrage, at en Digter kalder 'Gjengangerne' en 'Slyngelstreg'; det er af disse raske Ord, som minde om Paradoxen. Hvorledes skulde vi efter en Analyse faa dette Ord til at passe paa Stykket? Og saa gentager hele Verden dem - disse forblommede Ord!» Om Brev fra William til Charles Archer, se 27.12.1881, om julaftenfest (denne dato) se 27.12.1881. HIS («Utgivelse»), Meyer, s. 489, Figueiredo «Masken», s. 237, NBI, Høst, s. 233, Breve, s. 222-223.

Treffer William Archer

27.12 (ti) Skriver kort brev til Nils Lund (se 14.02.1875), bla: «Hernede har vi uafbrudt det pragtfuldeste solskinsvejr. Over 150 Skandinaver opholder sig her denne vinter, deriblandt mange norske.» I tillegg til Marie Colban, Carl Emil Lund, Eilif og Nicoline Peterssen, Christian Meyer Ross, Jørgen Larsen, Stephan Sinding, Rasmus Rasmussen, Ellen og Regina Kylberg, Julius Kronberg, Georg Pauli, grev Wachtmeister (alle nevnt innledningsvis 1881) var bla flg skandinaver i Roma vinteren 1881-1882: Carl Hammar (se 30.12.1878), Jakob Henrik Gerhard Fjelde (1855-1896, norskamerikansk billedhugger), Ingvald og Charlotte Undset (se 08.12.1881), Jens Peter Jacobsen (se 30.12.1878), Gunnar Heiberg (se 30.12.1878), Hans Peder Pedersen-Dan (1859-1939, dansk billedhugger), Hans Jørgen Hammer (1815-1882, dansk genremaler), Ernst von der Recke (1848-1933, dansk forfatter, bibliotekar, dramatiker og oversetter), Niels Ravnkilde (se vår 1865), Christopher Myhlenphort (se 08.10.1878 og 16.01.1881), Frans Theodor Lindstrand (se 03.01.1881), Henrik Hegermann-Lindencrone (se 16.01.1881), Agnes Fredrika Börjeson (1827-1900, svensk malerinne), Alfred Nyström (se 30.12.1878), frøken Clarholm (svensk, ukjent), 

Ernstine Hanson (1820-1907, norsk), grevinne Oxenstierna og Gabriella Oxenstierna 

(muligens Josefina Henrika Carolina Charlotte, 1826-1915, født Gyllenhaal, og hennes datter Eva Beata Gabriella Oxenstierna, 1864-1949, svensk adelslekt), frøken Gyllenhaal (ukjent men se forrige navn), Sophie Amalia Ribbing (1835-1894, svensk malerinne), Edele Christiane Margreta Schreiber (1822-1898, norsk malerinne, livsledsager av Ribbing), kandidat Lagerlöf (ukjent), fru Bronkrona og hennes datter Lotten (identifisert som muligens Anna Augusta Fatima Bruncrona, 1835-1911, og hennes datter Anna Carolina Charlotta 

«Lotten» Bruncrona, 1856-1931, gift Hellenius), frøken Kloss (identifisert som Sophie Louise Kloss, 1852-1912, dansk malerinne), L.G. Bratt og sønn (ukjent), doktor og fru Lamm (legen identifisert som Axel Lamm, 1819-1889, konen ukjent), frøken Myhlenphort (Christophers søster, ukjent leveår), Gustaf Wilhelm Tisell (1818-1909, svensk apoteker) og hans kone (sannsynligvis Emily Delia Henlay, født 1827, gift 1881), Fanny Riis (se vår 1852), frøken Weber (identifisert som Dagmar Camilla Christine Weber, 1856-1920, dansk, gift Nyström 1882, se 02.12.1882), Carl Emmerik Skånberg (1850-1883, svensk maler), doktor og fru Lindroth (ukjent, svenske), Fritz von Dardel (se 23.08.1873) og William Archer (se 1878). William Archer (som skal ha ankommet Roma i november 1881) skrev til sin bror Charles (1861-1941, administrator i Britisk India) i desember om sitt første møte med HI i DSF. I et brev (muligens det samme, datert 25.12.1881) skriver Archer om en middag i DSF (muligens 25.12.1881, Archers annet møte med HI iht Rem), hvoretter han gikk ut i entréen sammen med Fanny Riis «who had been Ibsen’s 'borddame', and declares that she has the distinction of being the only lady he ever danced with - in Bergen many years ago. I suggested that æren var kanske større end fornøielsen, and she admitted that there was a good deal in that. Just then Ibsen came up, shook hands with me, and the conversattion turned on smoking, as he was smoking a cigar and offered Frøken R. one.» Malwida von Meysenbug (se 1879) skal også ha oppholdt seg i Roma på denne tid. Informasjon for registranter merket «identifisert som» er supplert (i 2014) av Steen Neergaard (se innledning). Karl Warburgs (se 08.06.1877) artikkel av 15.12.1881 gjenopptrykt (del 3 av 3) i Wiborgs tidning (nr 151). «Gengangere» av 13.12.1881 omtalt i Wasa framåt (nr 225). HISB14s192-193, Meyer, s. 497, Figueiredo «Masken», s. 597, NBI, Ferguson, s. 288-289+291, Edvardsen, s. 204 (note 6), Rem, s. 58.

28.12 (on) «Gengangere» av 13.12.1881 anmeldt av Georg Brandes (se 25.04.1866) i danske Morgenbladet (nr 302), anonymt i Drammens Tidende (også nr 302), og omtalt i Smaalenes Amtstidende (nr 153), Fredrikstad. Johan Christian Johnsen (se 04.12.1879) imøtegår Bjørnstjerne Bjørnsons innlegg av 22.12.1881 i Dagbladet (nr 333) under overskriften «Rettelse af en Rettelse i 'Dagbladet' 328». HISB14s192+197+215, Ibsen.nb.no, Figueiredo, «Masken», s. 242+543+591, NBI, I&B, s. 345.

29.12 (to) Dagbladet (nr 304), København publiserer artikkelen «Georg Brandes og Gjengangere», om Brandes’ anmeldelse dagen før. NBI.

30.12 (fr) Adolf Hansen (muligens Adolf Marius Hansen, 1850-1908, dansk litteraturhistoriker) publiserer diktet «Til Henrik Ibsen i Anledning af hans 'Gengangere'» i Morgenbladet, København. NBI.

Ultimo desember. Skriver iht SIB brev (tapt) til August Rasmussen (se 26.02.1876).

31.12 (lø) «Gengangere» av 13.12.1881 anmeldt anonymt (under overskriften «En orostiftare på julbordet») i «Ny Illustrerad Tidning (nr 53), i Stavangeren (nr 5159), og av Gustav Svanberg (ukjent) i Stockholms Dagblad (nr 304). Aftenposten (nr 305A), Kristiania, publiserer en artikkel om danske avisers reaksjoner på Georg Brandes’ anmeldelse (se 

28.12.1881) i danske Morgenbladet. «Vikingen» (nr 53) trykker en karikaturtegning 

(sannsynligvis av Andreas Bohr Olsen, født 1848, marineoffiser og tegner), med tittel «Henrik Ibsens Juleklap» og undertitler «Forventning» og «Overraskelse». HIs inntekter for 1881 beløp seg til 11277 kroner (15978 iht HISB14s15 som inkluderer 1600 i diktergasje og 2520 i finansinntekter): 9. opplag av «Brand» (se 15.03. og 30.06.1881) 1360 kroner, innbetalinger fra det tyske dramatiske selskap, 1. kvartal 29 kroner, honorar for «Nora» i Hamburg (sannsynligvis fra oppføringer av 04.09.1880) 816 kroner, 5. opplag av «Peer Gynt» (se 20.06. og 22.09.1881) 1320 kroner, innbetalinger fra det tyske dramatiske selskap, 2. kvartal 26 kroner, honorar for «Nora» fra nordtyske teatre 240 kroner, 1. opplag av «Gengangere» (se 13.12.1881) 6150 kroner. HISB14s200, NBI, Meyer, s. 487, Figueiredo «Masken», s. 252, Hemmer, s. 272, Ibsen.nb.no, Ystad, s. 64. 

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 07.06.2019)

#Ibsen