Ibsenkalender - 1887 - München (del 1)

1887 - del 1

Johan Vibe (se 03.04.1866) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen som Forfatter af Nutidsdramaer» i tidsskriftet Vidar (om «Samfundets støtter» av 11.10.1877, «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Gengangere» av 13.12.1881, «En folkefiende» av 28.11.1882, «Vildanden» av 11.11.1884 og «Rosmersholm» av 23.11.1886) Kristiania, og også om bla HI i artikkelen «Norska literaturen» under avsnittet «Norge» (s. 1380-1388) i «Nordisk familjebok» (bind 11). «Peer Gynt» av 14.11.1867 utgitt på tysk (2. utgave, for første se 1881): «Peer Gynt : ein dramatisches Gedicht (Übersetzt von L. Passarge, umgearbeitete Ausg.), Leipzig, Reclam. Om Ludwig Passarge, se 19.05.1880. Hermann Bahr (1863-1934, østerriksk forfatter) utgir «Henrik Ibsen» i Wien, Verlag der Deutschen Worte (Engelbert Pernerstorfer), et særtrykk av hefte 8 og 9 av «Deutsche Worte» (muligens rundt august/september). Bahrs hefter fantes i HIs private bibliotek/boksamling. Leo Berg (1862-1908, tysk journalist) skriver om «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Gengangere» av 13.12.1881, «En folkefiende» av 28.11.1882, «Vildanden» av 11.11.1884, «Rosmersholm» av 23.11.1886 i «Henrik Ibsen und das Germanenthum in der modemen Litteratur», Berlin, Richard Eckstein. Bergs bok fantes (oppskåret) i HIs private bibliotek/boksamling. Leo Berg publiserer også artikkelen «Henrik Ibsen» i Berlin, mens Aasmund Olavsson Vinjes (se vår 1850 Christiania) «Skrifter i Utval» blir utgitt post portem (om HI bla i bind IV). Georg Brandes (se 25.04.1866) oversetter en artikkel av Hermann Bahr (se over) om HI i Politiken. Olaf A. Holm (se 1874) skriver om HI i «Ibsens 'Brand' og Bjørnsons 'Sang' : en Sammenligning» i Christiania Inteliggentssedler (nr 160+162). Ludwig Fulda (se 14.04.1886) skriver om HI i artikkelen «Die Ibsen-Gemeinde» i Die Nation (nr 40). 3. opplag av Wilhelm Langes oversettelse av «Samfundets støtter» (av 11.10.1877) utgitt på tysk: «Die Stützen der Gesellschaft» (se også desember 1877 og 1880). Johan Herman Rössing (1847-1918, nederlandsk journalist og teaterkritiker) skriver om HI i samlingen «Mannen van beteekenis in onze dagen», Haarlem. Boken fantes (som særtrykk) i HIs private bibliotek/boksamling, med artikkelen «Henrik Ibsen» på side 177-212. HIS, NBI, FU, bind 3, VI, bind 6, XII, XXIV, bind 7, IV, IX, bind 8, IV, Figueiredo, «Masken», s. 544, Koht (bind II), s. 219, Ibsen85-86, s. 76+86. 

Laura Kieler (se 1869) skriver bla flg om HI (i avsnittet «Henrik Ibsen i København», s. 5-6) i samlingen «Silhouetter» (Odense, Miloske Boghandels Forlag), basert på intervjuet i København (se 29.09.1885): «En ensom mand! Han kalder sig selv således, og andre kalder ham således. En mand, der flytter milepælene længere og længere ud og står på vagt, spejdende efter solens opgang. Så snart han bliver indhentet, viger han sky tilbage og kæmper sig længer ud på vidderne over 'stenrøse og urder'. Han venter ikke for at se, om de andre følger efter. En pionér, der er foran sin tid, og derfor altid må stå alene! Han hæver banneret, går frem over højfjældet, peger ud i det fjerne og råber: 'Excelsior!'». HIS, Figueiredo, «Masken», s. 460+586, Meyer, s. 644, NBI, «Silhouetter» (Originalen, digital versjon, om HI fra s. 1-18). 

Iht HISB14s690 satte det tsjekkiske Národní divadlos «Sommerteater» opp «En folkefiende» av 13.01.1883 og «Rosmersholm» av 17.01.1887 i Prahas industrikvarter Smíchov i løpet av 1887. «Gengangere» av 20.05.1882 oppført (6 ganger iht Koht) i de største amerikanske byer. Iht IBS ble stykket første gang oppført i Chicago 15.05.1887. Stykket ble oppført i en engelsk-amerikansk oversettelse med tittelen «Phantoms, or The Sins of his Father» og ble utrykkelig annonsert som «forbudt i Tyskland». Koht skriver: «Clemens Petersen såg det i Chicago den tredje kvelden det gikk der, og han skreiv i eit brev til Bjørnson at det var ypparleg spela. Men, fortalde han, 'der var uhyggeleg tomt i Theatret'.» Friedrich Mitterwurzer (se 26.10.1876) gjestespilte i rollen som «Osvald Alving», og deltok selv i pressediskusjonen om stykket med et innlegg i det Ibsen-vennlige «Inter Ocean». Mitterwurzer skal også ha møtt HI i München (ukjent år). Om Clemens Petersen, se 03.05.1859. HIS, FU, bind 6, XXXI, Meyer, s. 594, Koht (bind II), s. 225, IBS. 

(Ibsen av Hanfstaengl, no 1018)

Det finnes 5 fotografier (Nasjonalbiblioteket, «Ibsenportretter sortert etter årstall», nr 1009+1018+1019+1032+1005, det siste evt tatt 1893) av HI fra 1887. Nr 1032 tatt av ukjent (og usikker datering), de andre er tatt av Hanfstaengl (se 1878), men nr 1005 er et xylografi laget av Hans Peter Hansen (se 19.07.1863), sannsynligvis basert på et fotografi av Hanfstaengl. HI skriver prøve på håndskrift på baksiden av fotografi («Hier die erbetene Probe mei-ner Handschrift. Henrik Ibsen.», og sin signatur i Sara Hutzlers (1853-1893, tyskamerikansk forfatterinne) «Nora: Erzählung» (1887), Ibsen-familiens boksamling. HISOT («Hilsener» + «Signaturer»), Peter Larsen, s. 61-63. 

Urban von Feilitzen (se 1882, under psevdonymet «Robinson») skriver om/anmelder «Rosmersholm» av 23.11.1886 i artikkelen «Ämnet i Ibsens nya skådespel» i Nordisk Tidskrift för vetenskap, konst och industri, Stockholm, og i Finsk Tidskrift. Henrik Jæger (se 13.12.1881) publiserer artikkelen «'Kjærlighedens Komedie' paa Prosa» i Folkebladet (eg. Norks Folkeblad), Kristiania (om et manuskriptfragment til «Svanhild», forløperen til skuespillet, se også januar-sommer 1862), og skriver om «Olaf Liljekrans» (se 02.01.1857) i Nyt Tidsskrift (nr VI), Kristiania. Theodor Caspari (se 08.08.1880) utgir «Lyrik og Satire» (se også 26.07.1884), Kristiania, Mallings Boghandels forl. (boken fantes i HIs private bibliotek/boksamling), bla inneholdende diktet «Til Henrik Ibsen», og skriver om «Rosmersholm» av 23.11.1886 i artikkelen «Om Aarsagerne til den moderne norske Literaturs forfald» i Vidar, Kristiania, og Erik Skram (se 19.01.1880) skrev om skuespillet i en artikkel (i to deler) i Tilskueren, København. Skuespillet også anmeldt av Gina Krog (se 12.01.1880) i «Nylænde : tidsskrift udgivet af Norsk kvindesagsforening», Kristiania. HIS, HIS («Utgivelse»), HISB14s497+499, Ibsen.nb.no, Meyer, s. 567, Figueiredo, «Masken», s. 329+608, NBI, Jæger, s. 113, Ibsen85-86, s. 16, Høst, s. 256, Thuesen («Kjærlighedens komedie»), s. 4 (note 2). 

Flg artikler/annet publisert: T. Trautwein’sche Buchhandlung utgir «Ein Importirtes Geni der Berliner Gesellschaft vorgestellt vom Stillvergnügten», Berlin (2. opplag), en novellistisk pampflett over HI, Eugen Sierke (se 1881) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen und der Realismus auf der Bühne» i Unsere Zeit, Leipzig, Roman Woerner (1863-1945, tysk professor i litteraturvitenskap og oversetter) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen» i Beilage der Allgemeinen Zeitung (muligens i tre numre; 305, 308, 311), München, Georg Brandes (se 25.04.1866) utgir «Moderne Geister», Frankfurt am Main, bla om HI (med utvidet essay referert november 1883, også trykt i opplag i 1897 og 1901), Otto Brahm (se 02.02.1884) utgir «Henrik Ibsen : ein Essay», Berlin, Freund & Jeckel (1. utg. 1886), Henrik Jæger (se 13.12.1881) publiserer artikkelen «Henrik Ibsens barndomsliv og umgdomsdigtning : et afsnit af en karakteristik» i Nyt tidsskrift, Kristiania, Ditmar Meidell (se 22.11.1859) publiserer artikkelen «Per Gynts ankomst til det tredie Rige : en verdenshistorisk Taagespøg» i Aftenposten (nr 536), en parodi på «Peer Gynt» av 14.11.1867, Albert Schack (1849-1925, dansk prest, forfatter og kritiker) utgir «Nutidsbetragtninger i Anledning af H. Begtrups Foredrag om Arvelighed», København, bla om «Vildanden» av 04.12.1879 og «Rosmersholm» av 23.11.1886 under tittel «Henrik Ibsen». Om Holger Begtrup, se 17.12.1884. Charles Harvey Genung (1864-1921, amerikansk forfatter og oversetter) publiserer artikkelen «Ibsen’s Spectres» (om «Gengangere» av 13.12.1881) i Nation (Vol. 44), New York, oppførelser i Tyskland av «Gengangere» (referert 09.01.1887), av «En folkefiende» (referert 05.03.1887) og «Rosmersholm» (referert 05.05.1887) anmeldt av Karl Frenzel (se 25.03.1876) i Deutsche Rundschau, Berlin, «Rosmersholm» av 23.11.1886 anmeldt av Jens Peter Kristensen-Randers (se 15.07.1887) i Enhver sit, København, Olaf Andreas Holm (se 1874) skriver om HIs «Brand» av 16.03.1886 og Bjørnstjerne Bjørnsons (se vår 1850 Christiania) «Sang» i Christiania Intelligentssedler, Kristiania, «Rosmersholm» av 23.11.1886 anmeldt av signaturen «Din Dina» i Ny svensk tidskrift, Uppsala, i Fjeld-Ljom (nr 7), Røros, og i Tromsøposten (nr 19), oppføring av «Rosmersholm» (ukjent hvilken) anmeldt i Morgenbladet (nr 197 & 199), Jenő Péterfy (1850-1899, ungarsk lærer, litteraturhistoriker og kritiker) skriver om «Vildanden» av 11.11.1884 og «Rosmersholm» av 23.11.1886 i artikkelen «Két norvég dráma» (To norske dramaer) i Budapesti Szemie, Budapest, HIs «Rosmersholm» av 23.11.1886 (samt oppføringer) og Bjørnstjerne Bjørnsons «En Hanske» omtalt av signaturen «M.S.» (Mathilde Schjøtt, se 1882) i Nyt Tidsskrift, Kristiania. NBI, Bergwitz, s. 9 (note 2), Ibsen85-86, s. 77, I&B, s. 359-360. 

Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private bibliotek/boksamling: Ernst Ahlgren (psevdonym for Victoria Maria Benedictsson, 1850-1888, født Bruzelius, svensk forfatterinne og dramatiker, hadde et kjærlighetsforhold 1886-1888 til Georg Brandes - se 25.04.1866 - begikk selvmord): «Fru Marianne». Roman. Stockholm, Hæggström. Oversettelse ved Sofie Horten. Gustaf af Geijerstam (se 20.09.1883): «Pastor Hallin». Roman. Oversatt af Johan Bøgh. Bergen, Giertsen. Med dedikasjon fra forlaget. Kristofer Janson (se vinter 1864): «Nordmænd i Amerika». Fortællinger. København, Gyldendal. Kristofer Kristofersen (se 1881): «Løvspræt». København. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Anne Charlotte Leffler (se 1882): «Kampen för lyckan». Två paralleldramer af K.L. Stockholm, Z. Haeggström. Med dedikasjon fra forfatteren. August Strindberg (se sensommer 1877): «Fadren». Helsingborg. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Magdalene Thoresen (se 07.01.1856): «Digte». København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Michael Georg Conrad (se 03.03.1880): «Was die Isar rauscht». Münchener Roman. Leipzig, Friedrich. Friedrich Wilhelm von Hindersin (1858-1936, tysk jurist og forfatter): «Jesus von Nazareth». Skuespill. Leipzig, Naumann. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 4-5 sider. Karl Leberrecht Immermann (1796-1840, tysk dramatiker, forfatter og poet): «Werke». Deutsche National-Litteratur. Immermanns Werke. Tristan und Isolde. Goethe und die falschen Wanderjahre. Hg. von Max Koch. Erster Teil, zweite Abteilung. Berlin, Stuttgart. Fredr. Herm. Kanowski (ukjent): «Die Ehebrecherin». Trauerspiel. Wien, Gilbert Anger. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Richard Voss (se 1879): «Alexandra». Drama in vier Aufzügen. Leipzig, Reclam. Med dedikasjon fra forfatteren. Dante Alighieri (se 25.10.1865): «Die Hölle». (Göttliche Komödie I.) Metrisch übertragen von Carl Bertrand. Heidelberg, Koester. Fjodor M. Dostojevskij (se 1870): «Fyrst Myschkin». Roman. Paa dansk ved Erna JuelHansen. København. Imre Madách (1823-1864, ungarsk aristokrat, forfatter, poet, advokat og politiker): «Die Tragödie des Menschen». Hesmark. Med dedikasjon fra oversetteren (Andor V. Sponer) Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Émile Zola (se juni 1882): «Germinal». Les Rougon-Macquart. Histoire naturelle et sociale d’une famille sous le second empire. Paris. Av samme forfatter: «La terre». Les Rougon-Macquart. Histoire naturelle et sociale d’une famille sous le second empire. Paris. «Nyt tidsskrift». Hefte 1-12. Oppskåret. Otto Brahm (se 02.02.1884): «Henrik Ibsen». Ein Essay. Berlin, Verlag von Freund und Jeckel. Anton Edlinger (1854-1919, østerriksk forfatter, boktrykker og forlegger): «Aus deutschen Süden». Schilderungen aus Meran. Mit Ill. nach Originalzeichnungen von Toni Grubhofer. Meran, Verlag von Pötzelberger. Julius Hoffory (se 1884): «Holbergs Komödiendichtung». Eine literarhistorische Untersuchung. Berlin. Med dedikasjon fra forfatteren. Ibsen85-86, s. 11+20+22+24-25+35+38+41-42+46+48-49+51+54+57+77+79+81. 

Januar. «Rosmersholm» av 23.11.1886 utgitt på tysk (se også 26.01.1887 og mai 1887): «Rosmersholm : Schauspiel in 4 Akten» (Deutsch von M. von Borch), Berlin, S. Fischer. Om Marie von Borch, se januar 1884. Marie Conrad-Ramlo (se 03.03.1880, gift 1887) anmeldte boken (på ukjent dato) under psevdonymet L. Willfried i tidsskriftet «Die Gesellschaft», München. Oppføring av «Gengangere» Meiningen referert 21.12.1886 anmeldt i Morgenbladet, København. HIS, FU, bind 8, II, HISB14s516+847, NBI. 

01.01 (lø) «Rosmersholm» av januar 1887 anmeldt av Laura Marholm (1854-1928, eg. Laura Mohr, gift Hansson, tysk-baltisk forfatterinne og oversetter fra København) i Die Gegenwart, Berlin, se også 26.03.1887. HISB14s516, NBI. 

02.01 (sø) Skriver brev til Hans Schrøder (se 02.11.1878) ifb rollebesetningen på 

«Rosmersholm» av 12.04.1887. «Gengangere» (Gespenster) av 20.05.1882 oppført 

(amatørteaterproduksjon) av Berliner Dramatische Gesellschaft i Architektenhaus 

(Wilhelmstr. 92), Berlin, også oppført 16.01.1887. Axel Delmar (1867-1929, eg. Alexander Hans Waldemar von Demandowsky, tysk skuespiller, regissør) spilte i rollen som «Osvald Alving». Ibsen.nb.no, Meyer, s. 578, Ferguson, s. 339, IBS. 

04.01 (ti) Skriver kort brev til Marcus Grønvold (se 1875 München), en takk for mottatt nyttårskort. Bergens Aftenblad opplyser at «Rosmersholm» av 23.11.1886 «kommer efter Forlydende til Opførelse i Midten af indeværende Maaned». HIS («Oppførelse»). 

05.01 (on) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla: «Jeg rejser i overmorgen, og denne gang går turen til Berlin, hvor 'Gengangere' søndagen, den 9. dennes skal opføres i Residensteatret. Helst var jeg bleven hjemme; men efter de mange opfordringer, jeg har modtaget, kan jeg ikke godt undslå mig for at møde frem, især da 'Gengangere' er blevet et brændende literært og dramatiskt spørsmål i Tyskland.» 

06.01 (to) Sender telegram til Otto Brahm (se 02.02.1884): «alle delaktige hjerteligste takk! tar imot innbydelsen med stor glede. ankomst tidlig lørdag. tar inn hotel du nord» Oversettelse fra tysk ved HIS. Telegrammet var svar på innbydelse til forest. av 09.01.1887 i Berlin. Sender iht SIB også telegram (tapt) til teateret (Residenz-Theater) ved Anton Anno (1838-1893, tysk skuespiller og teaterdirektør). Oppføring av «Gengangere» Berlin referert 02.01.1887 anmeldt i Berliner Börsenzeitung. IBS. 

Reiser til Berlin

07.01 (fr) Skriver kort brev til Carl Snoilsky (se vinter 1864), som svar på nyttårskort. «De unges Forbund» (De ungas förbund) av 18.10.1869 oppført på Svenska Teatern, Helsingfors (Helsinki). Første oppsetning av skuespillet i Finland iht Ibsen.nb.no (mens FU refererer til september 1885, hvilket se). Første av 12 oppføringer frem til 23.03.1887. Også spilt 14. og 19.09.1887, og 02.06.1889. Ernst Brander (se 16.01.1885) spilte i rollen som «Sakfører Stensgård», Carl Gustaf Rydgren (1860- ? svensk skuespiller) som «Kammerherre Bratsberg», Anton Paulsson (ukjent) som «Erik Bratsberg». Regi ved Harald Molander (se 1883), oversettelse ved Frans Hedberg (se 15.12.1869). Oppførelsen anmeldt (på ukjent dato i 1887) av Carl Rosenberg (se 25.04.1858) i Finsk Tidskrift (nr 1), Helsingfors. HI reiser fra München. HISB14s847, FU, bind 4, IV, Ibsen.nb.no, NBI, IBS. 

08.01 (lø) HI ankommer Berlin. HI kom til generalprøven (av forest. 09.01.1887) og foreslo enkelte endringer. Bergens Tidende melder (ifb uroppføring 17.01.1887) at «Prøverne paa 'Rosmersholm' er i fuld Gang». HIS («Oppførelse»), HISB14s506+847. 

09.01 (sø) «Gengangere» (Gespenster) av 20.05.1882 oppført på Residenz-Theater, Berlin, som en privat veldedighets-matiné, etter initiativ av Franz Wallner (se primo september 1886), Julius Hoffory (se 1884) og Otto Brahm (se 02.02.1884). 1 forest., Charlotte FrohnAnno (1844-1888, tysk skuespillerinne, gift 1876 med Anton Anno) og Franz Wallner (se primo september 1886, skrev i 1928 om sine erindringer om oppføringen i «Die Deutsche Bühne», se også 15.11.1886) spilte hhv «Helene» og «Osvald Alving», Emanuel Reicher (1849-1924, tysk skuespiller og regissør) spilte i rollen som «Pastor Randers», Ludwig Würzburg (1848-etter 1894, tysk skuespiller og forfatter) som «Snekker Engstrand», Helene Schüle (1860-1926, tysk skuespillerinne) som «Regine Engstrand». Regi ved Anton Anno (se 06.01.1887), oversettelse ved Marie von Borch (se januar 1884). Forest. var privat, tyske politimyndigheter tillot ikke fremføringer av stykket, og en påtenkt offentlig oppførelse ble forbudt. Bla Julius Hoffory og HI var til stede, HI ble fremkalt etter hver akt, og måtte etter siste teppefall gang på gang opp på scenen for å motta publikums «jublende Tak». I mellomaktene løp Hoffory omkring og ropte begeistret til alle som ville høre på ham: «Idag begynner en ny tid for den tyske litteratur!» Iht Noreng hedret Anton Anno «dikteren og tenkeren» HI med et album på stativ som inneholdt portretter av de fem skuespillerne som hadde kreert rollene. Hver enkelt av de fem har dessuten utstyrt sitt portrett med en personlig hilsen. Charlotte Frohn-Anno har skrevet: «Es lebt nicht in uns, aber es gräbt in uns.» Det er en tysk gjengivelse av fru Alvings replikk til pastor Manders i akt II om avdøde meninger og avdød tro som går igjen i menneskene. Franz Wallners hilsen lyder: «... ich frage nicht ängstlich nach And’rer Beifall; doch das ist ewig wahr; wer nichts für Andere thut, thut nichts für sich.» «(Clavigo) Herrn Dr. Henrik Ibsen in begeisterster Verehrung.» Sitatet er fra Johann Wolgang von Goethes (se 1847) sørgespill Clavigo. Emanuel Reichner hilser HI med noen ord fra pastor Manders som han agerte: «Aber man spricht nicht darüber.» Det svarer til Manders’ ord til Helene Alving i akt I om at man ikke taler om det som står i de nye og radikale skrifter. Ludwig Würzburg (av Noreng anført som Ludwig Würmburg, ukjent) skriver: «Und das Haus für die seefahrenden Seeleute soll heiszen: Kammerherr Alving’s Asyl. Und wenn ich das Haus nach meinem Sinn führen darf, so kann ich versprechen das es dem erstorbenen Kammerherrn würdig sein wird!» Dette er Jakob Engstrands programerklæring for det bordell han vil åpne med hjelp av pastor Manders. Ordene markerer hans sorti i dramaet. Helene Schüles påtegning lyder: «... ich habe auch Lebensfreude in mir...» På originalspråket sier Regine dette til fru Alving før hun forlater huset for godt: «Og jeg har også livsglæde i mig, frue!» Alfred Kerr (1867-1948, eg. Alfred Kempner, tysk-jødisk teaterkritiker og essayist, en av Berlins mest innflytelsesrike teaterkritikere) skrev senere at 09.01.1887 var den «mest betydningsfulle europeiske teaterdato de siste ti år!». 15000 (14000 iht Koht) personer hadde søkt om billetter til de syv hundre disponible setene, blant de tilstedeværende var bla Friedrich Spielhagen (se 20.11.1880), Henri Theodore Fontane (1819-1898, tysk forfatter, poet og journalist), Reinhold Begas (1831-1911, tysk billedhugger), Karl Frenzel (se 25.03.1876), Isidor Landau (1851-1944, tysk journalist og redaktør), Paul Lindau (se 02.06.1875), Julius Rodenberg (se 25.03.1876), Hans von Hopfen (se 21.12.1886), Julius Stettenheim (1831-1916, tysk forfatter), Julius Ernst Wilhelm Stinde (1841-1905, tysk journalist og forfatter), Ernst Wichert (se oktober 1880) og Gerhart Johann Robert Hauptmann (1862-1946, tysk forfatter, vinner av Nobelprisen i litteratur 1912). Oppførelsen annonsert i Vossische Zeitung samme dag, og da planene om oppførelsen ble kjent, ble nye 5000 eksemplarer av den tyske utgaven av stykket (se januar 1884) bestilt fra Leipzig. HIS («Oppførelser»), FU, bind 6, XXVIII, HISB14s506-507, Meyer, s. 579, Figueiredo, «Masken», s. 342-343, Ferguson, s. 339, Koht (bind II), s. 218 (som har anført oppføringen til 08.01.1887), BKS, s. 122-123+177, IBS, Noreng, s. 75-78, Haave, s. 247. 

10.01 (ma) Teaterbestyrelsen i Bergen vedtar i møte å fremføre «Rosmersholm» 17. og 18.01.1887. Harald Hansen (se 06.12.1882) publiserer artikkelen «Rebekka for fru Gundersen» i Dagbladet (nr 8), Kristiania, om at Rebekka Wests rolle var skrevet for Laura Gundersen (se 26.09.1850). Oppførelse av «Gengangere» Berlin referert 09.01.1887 anmeldt av Paul Schlenther (1854-1916, tysk kritiker, forfatter og teaterleder) i Vossische Zeitung og av Oscar Blumenthal (se 03.06.1876) i Berliner Tageblatt (nr 16). Ibsen.nb.no, HIS («Oppførelse», både for «Rosmersholm» og «Gengangere»), HISB14s507, NBI. 

11.01 (ti) Festmiddag arrangert på Hotel Kaiserhof ifb premieren av 09.01.1887, hvor Julius Rodenberg (se 25.03.1876), utgiver av Deutsche Rundschau, holdt velkomsttale. Otto Brahms (se 02.02.1884) tale hyllet HI som den ledende forfatter på det moderne dramaets område. I tillegg holdt Paul Schlenter (se 10.01.1887) og Friedrich Dernburg (1833-1911, tysk publisist og politiker) tale, forut for hvilke også HI talte, bla: «Hvad jeg har erfaret fra Berlins presse, tidsskrifter og literære kredse, var kun en stadig opmuntring. Men jeg troede dog ikke, at jeg var så godt anskreven her, og når jeg ser mig om her i denne kreds af literater og kunstnere, da er det mig som et eventyr. Men trods denne hjertelighed eller netop på grund af den føler jeg, at jeg er en gæst, en fremmed; thi man gør aldrig sådan ære på hjemmets egne børn. Jeg ønsker derfor, at den dag må komme, da jeg virkelig er hjemme her, da jeg ikke er fremmed i det store germanske hus.» Oversettelse fra tysk ved HIS. Josef Gottfried Ignaz Kainz (1858-1910, ungarskfødt østerriksk skuespiller) leste dikt av HI (bla «Brændte Skibe»). Blant gjestene var Theodor Fontane (se 09.01.1887), Anton Anno (se 06.01.1887), Hans Gude (se 16.10.1859) og flere diplomater. Oppføring av «Gengangere» Berlin referert 09.01.1887 anmeldt av Karl Frenzel (se 25.03.1876) i National-Zeitung (nr 19), av Eugen Sierke (se 1881) i Tägliche Rundschau (Meyer har anført i «Unsere Zeit»), av Isidor Landau (se 09.01.1887) i Berliner Börsen-Courier, og av signaturen «J» i Norddeutsche Allgemeine Zeitung (nr 15), alle i Berlin, og av signaturen «Isachsen» i Politiken, København. Frans von Schéele (se 30.01.1885) publiserer artikkelen (del 1 av 2) «Hvad är Ibsens mening i Rosmersholm» i Aftonbladet (nr 7), Stockholm. HIS («Oppførelser»), HISB14s507+847, HISB16s503-504, Meyer, s. 579, Figueiredo, «Masken», s. 342, Ibsen.nb.no, NBI, Koht (bind II), s. 218+309, BKS, s. 177. 

12.01 (on) «Gengangere» av 09.01.1887 anmeldt av Otto Brahm (se 02.02.1884) i Frankfurter Zeitung (nr 12). HIs tale av 11.01.1887 gjengitt i Berliner Börsen-Courier (nr 19). Aftonbladet (Stockholm) skriver (del 1 av 2) om besøk i HIs leilighet i Maximilianstrasse 32. Frans von Schéele (se 30.01.1885) publiserer artikkelen (del 2 av 2) «Hvad är Ibsens mening i Rosmersholm» i Aftonbladet (nr 8), Stockholm. HIS, Ibsen.nb.no, Meyer, s. 562 (note 1), NBI, Koht (bind II), s. 309. 

13.01 (to) Oppføring av «Gengangere» Berlin referert 09.01.1887 kommentert/anmeldt av Theodor Fontane (se 09.01.1887) i Vossische Zeitung, Berlin. Aftonbladet (Stockholm) skriver (del 2 av 2) om besøk i HIs leilighet i Maximilianstrasse 32 i München. Det er sannsynligvis i denne artikkelen journalisten forteller om HI «at han uttrycker sig på ett egendomligt sätt, uttalar orden långsamt, drar på dem och gör en paus då och då, som om hvarje ord kom djupt från hans inre. Det är nästan, som talade han i en dialog.» Meyer, s. 562 (note 1), Ibsen.nb.no, NBI, Edvardsen, s. 228 (note 7). 

14.01 (fr) Bergens Tidende annonserer oppføring av «Rosmersholm» av 17.01.1887, og - i ukjent hvilken Bergenavis - står det at «Vor Scene faar Æren af at være den første, der bringer Ibsens Drama til Opførelse, idet 'Rosmersholm' gaar for første Gang Mandag». Oppføring av «De unges Forbund» Helsingfors referert 07.01.1887 anmeldt (del 1 av 2) i Hufvudstadsbladet (nr 10), Helsingfors. HIS («Oppførelse»), NBI. 

15.01 (lø) HI tilbake i München. Kommende oppføring for 16.01.1887 av «Gengangere» Berlin referert 02.01.1887 annonsert i Vossische Zeitung. Otto Brahm (se 02.02.1884) skriver om oppføring av «Gengangere» Berlin referert 09.01.1887 i «Die Nation». Oppføring av «De unges Forbund» Helsingfors referert 07.01.1887 anmeldt (del 2 av 2) i Hufvudstadsbladet (nr 11), Helsingfors. HISB14s847, Ibsen.nb.no, HIS, NBI. 

16.01 (sø) Skriver brev til Hans Schrøder (se 02.11.1878) ifb rollebesetningen på «Rosmersholm» av 12.04.1887, bla: «Vi må vænne os af med ængstelsen for at betro de unge de tunge ting.» Se 02.01.1887 for oppføring av «Gengangere» Berlin. 

«Rosmersholm» - Urpremiere

17.01 (ma) Urpremiere på «Rosmersholm» av 23.11.1886 på Den Nationale Scene, Bergen. Første av 6 forest. (de andre på ukjent dato, men basert på anmeldelser osv. også oppført 18. og 19.01.1887), gjenopptatt 26.09.1890 (kun en forest.). Nicolai Halvorsen (se 02.02.1879) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Didi Heiberg (se 09.01.1885) spilte i rollen som «Rebekka West», Bernt Johannesen (se 09.01.1885) som «Rektor Kroll», Octavia Sperati (se 02.02.1879) som «Madam Helseth». Regi ved Gunnar Heiberg (se 30.12.1878). Stykket anmeldt anonymt (men identifisert som Valborg Platou, se 10.01.1885) på ukjent dato i 1887 (men muligens 18.01.1887) i Bergens Aftenblad. Skriver iht SIB samme dag brev (tapt) til Sigurd. Oppførelse av «Gengangere» Berlin referert 09.01.1887 anmeldt i Bergens Aftenblad, som siterer Blumenthals anmeldelse av 10.01.1887. Ibsen.nb.no, HIS («Oppførelse»), FU, bind 8, V, Meyer, s. 571, Figueiredo, «Masken», s. 334, NBI, BKS, s. 171, IBS, Sperati («Fra det gamle komediehus»), s. 133-134, Wiers-Olsen, s. 210-211+292, Paulson, s. 70, Skavlan, s. 154. 

18.01 (ti) Skriver brev til ukjent mottager. Brevet ble sommeren 2015 innlemmet i den digitaliserte utgaven av HIS: «Meget ærede frue, Deres ærede forsendelse er kommet meg riktig i hende, og jeg ber Dem motta min beste takk for den. Dessverre har jeg ennå ikke funnet tid til å studere manuskriptet nøyere, men vil benytte første, ledige stund til det. 

Fullstendig diskresjon fra min side er en selvfølge. 

Ærbødigst 

Henrik Ibsen» (Oversettelse fra tysk ved HIS). Manuskriptet er ikke kjent. Oppføring av 

«Rosmersholm» Bergen referert 17.01.1887 anmeldt (del 1 av 2) anonymt (men identifisert som Joachim Lampe, se 28.01.1883) i Bergensposten (nr 14), Bergens Aftenblad og i Bergens Annonce-Tidende (nr 14). Se 17.01.1886 for oppføringer av «Rosmersholm» Bergen. Ibsen.nb.no, HIS («Oppførelse»), HISB14s847, NBI. 

19.01 (on) Se 17.01.1886 for oppføring av «Rosmersholm» Bergen. 

20.01 (to) Oppføring av «Rosmersholm» Bergen referert 17.01.1887 anmeldt (del 2 av 2) anonymt i Bergensposten (nr 16, nr 17 iht NBI), i Bergens Aftenblad (forest. av 19.01.1887), og anonymt (men identifisert som Georg Johan Helland, født 1830, konsul?) i Bergens Tidende (nr 18). HI bokfører 400 kroner som honorar (selv om det først ble innbetalt senere) for oppføring av «Rosmersholm» 17.01.1887. Ibsen.nb.no, HIS («Oppførelse»), NBI, HISB14s520. 

22.01 (lø) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Teatr Polski, Poznan. Stanislaw

Trapszo (1862-1896, polsk skuespiller) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Gabriela Zapolska (se 09.11.1882) som «Nora». Oversettelse ved Cyryl Danielewski (se 1882). Felix Bloch Erben (et tysk teateragentur), under ledelse av Carl Ritter (ukjent leveår), fører opp «Gengangere» (Gespenster) av 13.12.1881 i sin katalog. GiuDamI, s. 166-167, GiuDamD, s. 57 (note 21), Ibsen.nb.no, IBS. 

26.01 (on) Skriver brev til Frederik Hegel (se 25.10.1865), bla om økonomi, oppførelser og oversettelser av skuespill. 

27.01 (to) Skriver brev til Jonas Lie (se vår 1851), først en gratulasjon ifb hans utgivelse av romanen «Kommandørens Døttre» (utgitt desember 1886), og om evt kommende skuespill: 

«At jeg under disse omstændigheder skulde få tid og sindsro nok til alvorligt at gi' mig i kast med nogle nye dramatiske galskaber er ikke til at tænke på. Men jeg føler adskillige sådanne rumstére inde i mit hode, og henover våren håber jeg nok at få sat dem i system.» Og videre: «Vi tænker stærkt på, hvis alt går efter ønske, at tilbringe den kommende sommer oppe ved Skagen. Stedet har jo længe været søgt af malere og det store åbne hav drager os mægtigt. Helt op til Norge går i hvert fald jeg ikke. Forholdene, ånden og tonen deroppe, synes jeg, har lidet tiltrækkende ved sig. Det er højst pinligt at se med med hvilken glubsk ivrighed de kaster sig over alskens småting, ret som om det var højvigtige sager.» Skriver iht SIB brev (tapt) til Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) etter denne dato. 

31.01 (ma) «Gengangere» (ukjent om oppføring eller utgivelse av 13.12.1881) omtalt i Politiken. NBI. 

Februar. Skriver brev til Dagbladet, en anbefaling innledet slik: «Frøkenerne Natalie og Emma Hansch i Dresden har anmodet mig om at henlede nordiske Forældres Opmærksomhed paa deres gjennem en Række af Aar bestaaende Familjepensjonat med dertil hørende Opdragelses- og Uddannelsesanstalt for unge Piger.» HI skriver videre: «Min hustru og jeg har et mangeaarigt Bekjendtskab til de to nævnte Damer, og kan, hvad Karakter, Dannelse og Kundskaber angaar, overhovedet i alle Henseender, anbefale dem paa det bedste. Enhver Familje vil med fuldkommen Tryghed kunne betro dem sine unge Døttre.» Ukjent når Ibsen ble kjent med søstrene (og ukjent leveår for dem), men sannsynligvis via Suzannah fra perioden i Dresden 1868-1875. 

02.02 (on) «Rosmersholm» av 23.11.1886 anmeldt i Tromsøposten (nr 10). NBI. 

03.02 (to) Skriver iht brev av 04.02.1887 (og iht SIB) brev (ikke kjent) til Marie von Borch (se januar 1884) ifb oversettelse av «Vildanden» av 11.11.1884 til tysk (utgitt våren 1887). 

04.02 (fr) Skriver brev til Julius Hoffory (se 1884), bla om oversettelser av diverse skuespill av HI, og en takk for hans assistanse ifb opphold i Berlin og oppføringen av «Gengangere» av 09.01.1887. 

05.02 (lø) Skriver nok et brev (se sist 16.01.1887) til Hans Schrøder (se 02.11.1878) ifb rollebesetningen på «Rosmersholm» av 12.04.1887. 

09.02 (on) Skriver iht SIB brev (tapt) til Sigurd. 

13.02 (sø) Skriver brev til student Bjørn Kristensen (1869-1935, norsk boktrykker, avismann og stortingspolitiker) som svar på en henvendelse fra et «samtalelag» (private foreninger hvor medlemmene drøftet emner av interesse og trente i å opptre for en forsamling) fra Aars og Voss' privatgymnas. Kristensen ledet «laget» og henvendelsen gjaldt «Rosmersholm» av 23.11.1886. «Samfundets støtter» av 14.11.1877 oppført på Den Nationale Scene, Bergen. Nicolai Halvorsen (se 02.02.1879) spilte i rollen som «Konsul Bernick», Amalie Andersen (ukjent) som «Fru Bernick». Regi ved Gunnar Heiberg (se 30.12.1878). Musikk ved Franz von Suppé (1819-1895, østerriksk komponist og dirigent), Kontsky (sannsynligvis Apollinaire de Kontski, 1825-1879, polsk fiolinist, lærer og komponist), A. Renaud (muligens Albert Renaud, 1855-1924, fransk komponist), Georg Friedrich Händel (1685-1759, tysk-britisk komponist). Ibsen.nb.no, HISB14s517, IBS, Wiers-Olsen, s. 212-213. 

14.02 (ma) Brev av februar 1887 publisert i Dagbladet under overskriften «Pensjonat for unge Piger». HIS. 

16.02 (on) Se 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania. 

18.02 (fr) Morgenbladet, København, publiserer artikkelen «Henrik Ibsen og den literære 

Konvention». Se 13.04.1877 for oppføring av «Hærmændene på Helgeland» Kristiania. NBI. 

26.02 (lø) Skriver iht SIB brev (tapt) til Sigurd. 

27.02 (sø) Georg Brandes (se 25.04.1866) publiserer artikkelen «Ibsens Portræt» i Nutiden i Billeder og Text (nr 545), København. NBI, I&B, s. 348. 

28.02 (ma) Skriver brev til både kong Oscar II (se 25.04.1858) og Hans Schlytter (1823-1903, norsk hoffembetsmann), en søknad om å bære orden tildelt 21.12.1886 (Kommandør av første klasse av den saksisk-ernestinske husorden). Offisiell tillatelse ble gitt/sendt HI 28.03.1887. HIS, HISB14s518. 

Mars. HI skriver hilsen til ukjent på autografvifte. HISOT. 

01.03 (ti) HI bokfører 300 kroner som honorar fra Lorentz Lundgren (se 05.05.1885) for oppføringer av «Rosmersholm» i Sverige (se 18.03.1887). HISB14s492. 

04.03 (fr) Skriver brev til Nils Lund (se 14.02.1875), bla en takk for å ha mottatt «de ifjor omskrevne oste» (se 13.09.1886), og ber også om å få tilsendt Arne Garborgs (se 30.10.1873) roman «Mannfolk» (utgitt desember 1886). Skriver også om Hans Jægers (se 09.12.1882) bok «Fra Kristiania-bohêmen» (utgitt desember 1885 og beslaglagt av politiet) og «Albertine» (utgitt desember 1886, også beslaglagt) av Christian Krohg (1852-1925, norsk maler, forfatter og journalist): «Det er nok ellers en tækkelig literatur, man er i færd med at grundlægge i Kristiania! Hans Jægers rå bog har man i sin tid sendt mig og jeg gennemlæste den så nogenlunde. 'Albertine' kender jeg ikke og bryder mig heller ikke om at stifte bekendtskab med den. For resten er det umuligt andet end at alt dette literære pøbelvæsen kun er en forbigående forvildelse. Men det viser i hvert fald klarlig nok at vort folk endnu ikke på langt nær er modent for frihedens idéer.» HISB14s520-521. 

05.03 (lø) «En folkefiende» (Ein Volksfeind) av 13.01.1883 oppført på Ostend-Theater, Berlin til «Intægt for 'Berliner Presse'; senere oplevede det et Snes regulære Opførelser paa samme Theater ...», mens Meyer (og Koht) skriver at forest. gikk «fjorten dager i ett strekk, og den ble til og med tatt opp igjen med stort hell midt på varmeste sommeren». Første oppføring av stykket i Tyskland. Hugo Ranzenberger (1852-1896, østerriksk skuespiller og regissør) spilte i rollen som «Doktor Tomas Stockmann». Regi ved August Kurz (ukjent leveår, skuespiller og regissør). Skriver iht SIB brev (ukjent eier) til «N.N., Ung tysk dame» etter tysk urpremiere på 'Ein Volksfeind' Berlin» etter denne dato. Ibsen.nb.no, FU, bind 7, VI, HISB14s847, Meyer, s. 580, Figueiredo, «Masken», s. 344, Koht (bind II), s. 219, IBS, Haave, s. 247. 

06.03 (sø) Oppføring av «En folkefiende» Berlin referert 05.03.1887 anmeldt i Berliner Tageblatt. Ibsen.nb.no, NBI, IBS. 

07.03 (ma) Se 09.03.1887 on anmeldelse av «En folkefiende» av 05.03.1887. 

08.03 (ti) Se 08.09.1887 om omadressering av avis. 

09.03 (on) Oppførelse av «En folkefiende» Berlin referert 05.03.1887 anmeldt i Aftenposten

(nr 128), og både anmeldt (av Otto Brahm, se 02.02.1884) og omtalt i Frankfurter Zeitung (nr 68). Også anmeldt av Max Lesser (ukjent leveår, tysk forfatter) i Neues Wiener Tagblatt (nr 67) i artikkelen «Ibsen's 'Volksfeind'» (signert 07.03.1887). Ibsen.nb.no, HIS, HISB14s522-523, NBI, IBS. 

12.03 (lø) Otto Brahm (se 02.02.1884) skriver om oppføring av «En folkefiende» Berlin referert 05.03.1887 i «Die Nation». HIS. 

13.03 (sø) Skriver iht SIB brev (tapt) til Sigurd. 

18.03 (fr) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført av Lorentz Lundgrens (se 05.05.1885) Sällskap på Stora Teatern i Göteborg. Første oppføring av stykket i Sverige. Oppført ukjent antall forest. frem til 24.03.1887, og som turnéforest. 17.04.1887 i Akademiska Föreningens Festsal i Lund, Sverige. Tore Svennberg (se 05.05.1885) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Dagny Sternvall (ukjent) som «Rebekka West» og Oscar Sternvall (se 10.09.1882) som «Rektor Kroll». Regi og oversettelse ved Eric Zachrison (se 10.09.1882). Ibsen.nb.no, HIS («Oppførelse»), FU, bind 8, V, HISB14s847, Meyer, s. 571, Figueiredo, «Masken», s. 335, BKS, s. 171, IBS. 

20.03 (sø) Sender kort kondolansehilsen til Emma Klingenfeld (se februar 1875), men det er ikke kjent i hvilken anledning. HI feirer bursdagen alene sammen med Suzannah, eneste besøkende er Rasmus B. Anderson (se 15.04.1882) som tilfeldigvis kom innom. Da Anderson ble vist opp (Ibsens hadde pike, Lina, se også primo oktober 1885) fant han et rundt bord midt i værelset med karafler med sherry og portvin. Det sto to stoler ved bordet, to glass og et kakefat. Suzannah hentet et tredje glass og en stol til ham. De drakk vin, spiste kaker og Anderson røkte. Klokken var elleve om formiddagen. «Pleier De å drikke vin og spise kaker på denne tiden av dagen?» spurte han. «Nei, vi pleier ikke det,» svarte Suzannah, «men det er min manns fødselsdag og vi pleier å feire den på denne måten. Jeg er glad De kommer for å delta i feiringen.» HIS, HISB14s521, Figueiredo, «Masken», s. 357+613, Ferguson, s. 340.  

22.03 (ti) Oppføring av «Rosmersholm» Göteborg referert 18.03.1887 omtalt/anmeldt av Karl Warburg (se 08.06.1877) i Göteborgs Handels- och Sjöfarts-Tidning, av Axel Krook (se 02.02.1880) i Göteborgs-posten (del 1 av 2), og i Morgenbladet (nr 153), Kristiania, med referanse til Krooks anmeldelse. HIS, NBI. 

23.03 (on) Se 07.01.1887 for oppføring av «De unges Forbund» Helsingfors. 

24.03 (to) Oppføring av «Rosmersholm» Göteborg referert 18.03.1887 omtalt/anmeldt av Axel Krook (se 02.02.1880) i Göteborgs-posten (del 2 av 2). Se 18.03.1887 for oppføring av «Rosmersholm» Göteborg. HIS, NBI. 

25.03 (fr) Skriver brev til Sophie Reimers (se 31.10.1879) ifb hennes rolle som «Rebekka West» på Christiania Theater 12.04.1887. Constance Bruun (se 30.12.1886) som var tiltenkt rollen, var blitt syk. Et visittkortportrett av Reimers, sannsynligvis sendt ifb brevvekslingen, fantes i familien Ibsens private fotoalbum. HIS, HISB14s522, Noreng, s. 86+87-88. 

26.03 (lø) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Königliches Residenz-Theater, München. Gjenopptatt 20.09.1888, gjenopptatt og overført til Königliches Hof- und National-Theater i München 07.12.1891, gjenopptatt i Königliches Residenz-Theater, München 07.06.1893. Willy Gunz (ukjent) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Marie Conrad-Ramlo (se 03.03.1880) som «Nora». Regi ved Heinrich Keppler (se 20.11.1880), oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877). Laura Marholm (se 01.01.1887) og Oskar Bulle (1857-1917, tysk forfatter og oversetter) skriver om «Rosmersholm» (ukjent om oppføring eller utgivelse av 23.11.1886) i «Die Gegenwart» (nr, evt årgang XXXI og XXXII, men begge i 1887 iht FU, sistnevnte publisert på ukjent dato, se 01.01.1887 for Marholms artikkel). Oppføring av «En folkefiende» Berlin referert 05.03.1887 anmeldt av signaturen «A.P.» i Bergensposten (nr 72A). FU, bind 8, IV, Ibsen.nb.no, NBI, IBS. 

28.03 (ma) Se 28.02.1887 om tillatelse til å bære orden. 

29.03 (ti) Skriver brev til Max Lesser (se 09.03.1887), en takk for å ha mottatt hans anmeldelse av oppføring av «En folkefiende» Berlin referert 05.03.1887 (publisert 09.03.1887). 

30.03 (on) «Et dukkehjem» (Ett dockhem) av 21.12.1879 oppført på Svenska Teatern, 

Helsingfors. Første av 6 forest. frem til 22.04.1887. Ernst Brander (se 16.01.1885) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Hilma Bruno (se 16.01.1885) som «Nora». Regi ved Harald Molander (se 1883), oversettelse ved Rafael Hertzberg (se 1878). Oppførelsen anmeldt (på ukjent dato i 1887) av Carl Gustaf Estlander (se 05.02.1883) i Finsk Tidskrift. Ibsen.nb.no, NBI, IBS, Ystad, s. 359+365. 

31.03 (to) Skriver iht SIB brev (tapt) til Sigurd. 

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 16.06.2019)

#Ibsen