1891 - del 6
(Budapest)
19.04 (sø) HI reiser fra Wien med tog, og ankommer Budapest
om kvelden. Han ble invitert per telegram av Ödön Edmund Zichy (1811-1894,
ungarsk greve og kunstsamler) og tidsskriftet Éléts redaksjon (men se også
08.04.1891). Han ble møtt på stasjonen av noen unge forfattere samt Éléts Béla
Vikár (1859-1945, ungarsk etnograf og oversetter) og tok inn på hotellet Angol
királynö. Besøket omtalt i Pesti Hírlap (nr 107), Budapest (nr 107), A Hét (nr
16), Budapest, og i Vasárnapi Újság (nr 16), Budapest. HISB15s163+168+749,
Figueiredo, «Masken», s. 408, NBI,
Ferguson, s. 375.
20.04 (ma) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført med
premiere som matinéforest. på
Vaudeville Theatre, London. Første av 37 forest., de andre
på ukjent dato (men bla også 21., 22., 23. og 24.04.1891), men gikk i alt i fem
uker (som aftenforest. fra 04.05.1891, men som matiné på lørdager iht IbsDavis)
frem til 30.05.1891 (da det også ble omtalt i Era, nr 2749) iht HIS (og
HISB15s178). Scott Buist (ukjent) spilte i rollen som «Jørgen Tesman»,
Elizabeth Robins (se 17.07.1889) som «Hedda Tesman», hun hadde også regien
sammen med Marion Lea (1861-1944, amerikansk skuespillerinne), som spilte i
rollen som «Thea Elvsted». Musikk av Edvard Grieg (se 24.12.1865), Franz Peter
Schubert (1797-1828, østerriksk komponist), Charles Gounod (1818-1893, fransk
komponist), Felix Mendelssohn (se 02.02.1979). Oversettelse ved Edmund Gosse
(se 16.03.1872), William Archer (se 1878) iht HIS («Oppførelse»). Programtekst: «Ibsen’s last play 'Hedda
Gabler' for the first time in England by Special Arrangement with Edmund Gosse
and W. H. Heinemann under the joint management of Elizabeth Robins & Marion
Lea. Stage Manager: George Foss». Om William Heinemann, se 30.01.1891, Foss
ukjent. Bla George B. Shaw (se 25.03.1885) og Henry James (se 1885) var til stede, sistnevnte skrev i juni 1891 om oppføringen
i New Review. Pall Mall Gazette, London, publiserer samme dag artikkelen «The
Latest Ibsen Experiment. Two actress-Manageresses at the Vaudeville», et
intervju med Elizabeth Robins og Marion Lea (se over). Stykket også
omtalt/anmeldt (på ukjent dato) bla i Pictorial World, London, og i Dagbladet
(nr 127), Kristiania, se også juli 1893. Forestillingen slo så godt an at den
ble flyttet fra matiné- til kveldsforestillinger, og både Thomas Hardy
(1840-1928, engelsk romanforfatter og poet) og Oscar Fingal O’Flahertie Wills
Wilde (1854-1900, irsk forfatter, dramatiker og dikter) var blant tilskuerne
(på ukjent forest.). Samme dag ble «Et dukkehjem» (Nora) av 04.10.1889 oppført
på Nationalteateret (Nemzeti Szinház) i Budapest som festforest. med Emília Pulszky
Márkus (se 04.10.1889) i hovedrollen, til ære for HI som var til stede. Det er sannsynlig
at HI traff Ede Paulay (1836-1894, ungarsk skuespiller, regissør og
teaterdirektør), som var direktør for teateret, før og/eller etter oppføringen.
Forestillingen var en suksess, og HI ble møtt med stormende applaus og
fremkallelser. Til slutt tok ungdommen og bar ham gjennom teateret mens tårene
rant nedover HIs kinn. HI (og Lázár) ble fulgt hjem av entusiastiske tilhengere
(«Studentene omringet ham og trengte på, så han måtte flykte inn i en vogn» iht
Meyer). Etter forestillingen var HI invitert til en bankett til hans ære av
grev Ödön Zichy (se 19.04.1891), men valgte i stedet å spise på hotellet med
forfatterne Ladislaus Neugebauer (1845-1919? ungarsk forfatter), Karl Diener
(1862-1928, østerriksk geolog og paleontolog) og Béla Lázár (se 05.10.1889).
Under oppholdet i Budapest sa HI at Márkus (sammen med Marie Conrad-Ramlo, se
03.03.1880) var den fremste Nora-skuespiller. HIs tale av 18.04.1891
trykt/referert i Die Presse (nr 108) og Neue Freie Presse (nr 9572). Budapesti
Hírlap (nr 108) skriver om HIs opphold i Budapest og hans (ukjente) uttalelse
om Arthur Schopenhauer (se 17.10.1873). Pesti Hírlap (nr 108), Budapest, og
Budapest (nr 108) skriver også om HI og hans besøk i Budapest. Ibsen.nb.no,
HIS, HIS («Oppførelse»), FU, bind 8, XV, XVIII, HISB15s168+749, Meyer, s.
669-671+673, Figueiredo, «Masken»,
s. 390+395+408-409, NBI, IbsDavis («Appendix A», s. 391), Ferguson, s. 373, Koht (bind II), s. 224+236, IBS, Rem,
s. 175.
21.04 (ti) HI besøker nasjonalmuseet i Budapest, deretter
parlamentet sammen med museumsdirektør Ferenc Pulszky (eg. Ferenc Aurél Pulszky
de Cselfalva und Lubócz, se 23.08.1873), Karl Harkányi (ukjent) og flere unge
forfattere. Samme kveld overvar han
Richard Wagners (se 15.07.1876) «Lohengrin» i operaen, før
han deltok på en bankett på
Hotel Continental, arrangert av grev Albert Apponyi
(1846-1933, eg. Albert Apponyi de Nagyappony, ungarsk greve og politiker), med
ca. 50 politikere, fremstående vitenskapsmenn, forfattere og kunstnere til
stede. HI holdt tale: «Mine høystærede herrer! Jeg er ingen taler, og derfor
vil dere ikke høre annet fra meg enn min korte, men inderlige takksigelse. Det
herr fortaleren har beskrevet, nettopp denne opprinnelige oppfatning av den
ungarske nasjon, gjør denne ubeskrivelig skjønne mottagelsen uvurderlig
verdifull for meg, og av den grunn, mine herrer, kommer min reise gjennom
Ungarn og mitt opphold i Budapest til å forbli i min evige erindring som mitt
livs vakreste eventyr» (oversettelse fra tysk ved HIS). Pester Lloyd (nr 109),
Budapest (nr 109), og Pesti Hírlap (nr 109), Budapest, omtaler HIs
tilstedeværelse under «Et dukkehjem» dagen før. Budapesti Hírlap (nr 109)
skriver også om HIs forfatterskap i anledning av hans besøk i Budapest.
Abendblatt des Pester Lloyd (nr 90) skriver om HIs besøk i det ungarske
parlament og om banketten på Continental, inneholder også et dikt til HI,
skrevet av Julius Bauer (1853-1941, østerriksk forfatter, librettist,
journalist og redaktør). Jenő Ivánfi (se 1889) skriver i Kolozsvár (nr 90) om
sitt møte med HI i Budapest (ukjent når) ifb overrekkelsen av et
invitasjonsbrev fra teateret i Kolozsvár (da Ungarn, nå Romania) til oppsetning
av en forest. av «Gengangere», med direkte gjengivelse av HIs ord (oppføringen
er ukjent, men se også 05.11.1891). Oppføring av «Hedda Gabler» London referert
20.04.1891 anmeldt av Clement Scott (se 08.06.1889) i Daily Telegraph, av
George Moore (se 30.05.1890) i St. James’s Gazette, anonymt (men muligens av
John Ferguson Nisbet, 1851-1899, skotsk journalist og kritiker) i The Times (nr
33,304), og anonymt i Daily News, Globe, og i Pall Mall Gazette («An Ibsen
Success - Hedda Gabler at the Vaudeville»), og omtalt i en reportasje i
Dagbladet. Oppføring av «Et dukkehjem» Budapest referert 20.04.1891 anmeldt i Pesti Napló, Budapest. Se 26.02.1891
for oppføring av «Hedda Gabler» Kristiania, og 20.04.1891 for oppføring av «Hedda Gabler»
London. Ibsen.nb.no, HIS («Oppførelse»), Meyer, s. 670, HISB16s507,
HISB15s168+170+171+749, Egan, s. 218-220,
NBI, IbsDavis, s. 154 (note 1) +201 (note 1) +203 (note 2) +206 (note 3)
+259 (note 2) +262 (note 2+3) +263 (note 3) +264 (note 2+4) +266 (note 1), Koht (bind II), s. 236, Rem, s. 176.
22.04 (on) HI skriver kort brev til ukjent mottager: «Hilsen sendes til den mig
desværre ubekendte unge dame.» HI besøker først de unge ungarske billedhuggerne
og malerne Jószef Róna (1861-1939, ungarsk billedhugger og kunstner), Györgi
Zala (1858-1937, ungarsk billedhugger), Albert Schickedanz (1846-1915,
østerriksk-ungarsk arkitekt og maler) og Alajos Stróbl (1856-1926, ungarsk
billedhugger og kunstner) i deres atelierer, deretter malerskolen. Om
ettermiddagen dro han sammen med Ladislaus Neugebauer (se 20.04.1891) til
minnesmerket over dikteren og revolusjonshelten fra 1848-1849, Sándor Petőfi
(se 1878), hvor HI blottet hodet og sa: «Du gudelike menneske!» Så dro han til
Mór Jókai (1825-1904, ungarsk forfatter og dramatiker) og hadde et hjertelig møte
med ham. Om kvelden overvar han også en forest. av Richard Georg Strauss'
(1864-1949, tysk komponist og dirigent) Elektra i operahuset, og oppsøkte i en
pause hovedrolleinnehaveren, fru Jászay, for å uttrykke sin beundring (den
siste setningen er av HIS - «Rettelser og tillegg» - fjernet, operaen ble først
oppført 1909). Deretter deltok han på en fest/bankett til hans ære i festsalen
i Pesti Vigadó, arrangert av tidsskriftet Élet. Til stede var 180 personer
(kunstnere, politikere, forfattere, akademikere), og det ble holdt en rekke
skåltaler for ham på fransk, tysk, norsk, ungarsk og latin. HI holdt også tale:
«Det var lenge siden, for mer enn førti år siden, da mitt første dikt ble
publisert i et blad. Jeg var nitten år den gang, og dette mitt første dikt
apostroferte den ungarske nasjonen. Nyheten om en nasjon som kjempet for
friheten, var kommet til oss, og vi mottok entusiastisk denne nyheten og ble
glad i det fremmede folket. Den eventyrlige kampen virket for meg som en slags
drøm. Og det er rart at nå, når jeg etter førti år er på ungarsk jord, synes
jeg igjen å se en drøm. Den entusiasme, det vennskap som jeg erfarer, og den
forståelse som jeg finner, er som bilder av en gåtefull, kjær, foryngende drøm.
Jeg takker for disse og for entusiasmen og den hjertelige gjestfriheten»
(oversettelse fra ungarsk ved HIS og gjengitt etter Gerő 1891). HI roste
deretter sin borddame, Emília Pulszky Márkus (se 04.10.1889), for så å kysse
henne. Følgende kvinner var også til stede under banketten: Skuespillerne Szeréna
Fay (1865-1934), Irén Ó. Keczeri (ukjent), fru Lendvay (ukjent) og Laura
Hilgermann (1867-1937, østerriksk operasangerinne). Ödön Gerő (1863-1939,
ungarsk ingeniør, forfatter og journalist, skrev under psevdonymet Viharos)
skrev om HI og kvinnene denne kvelden at æresgjesten, «den store
kvinnekjenner», selv konstanterte deres «praktfulle, unisone skjønnhet».
Kvinnene så «på denne store apostel for modernitet og den store analytiker av
det kvinnelige følelsesliv med en oppglødd nysgjerrighet som gjør kinnene
rødere og øynene mer skinnende.» Gerő forteller også at HI anså kvinner som de
beste apostler for sin kunst. Mht talen, var det første dikt HI fikk publisert
«I Høsten» (publisert 28.09.1849), mens «Til Ungarn!» (skrevet 1849) første
kjente publisering var 15.01.1892. Talen gjengitt (på ukjent dato i 1891) av
«Viharos» i artikkelen «Ibsen Henrik Magyaroszágon» (Henrik Ibsen i Ungarn) i
Élet, Budapest. Som en del av samme artikkel publiserer Henrik Lenkei (1863-1943,
eg. Henrik Gutmann, ungarsk lærer, forfatter og oversetter) diktet «Ibsenhez :
1891. április 22.» HIs tale av 18.04.1891 trykt/referert i Berlingske Tidende
(nr 92). Pesti Napló (nr 110), Budapest, publiserer artikkelen «A boldog Ibsen
; A kultuszminister frakkja» (Den lykkelige Ibsen ; Kulturministeren i kjole og
hvitt), om HIs besøk i Budapest. Budapest (nr 110) publiserer artikkelen «Ibsen
lakoma», om banketten for HI på Continental referert 21.04.1891. Pesti Hírlap
(nr 110) publiserer artikkelen «Ibsen Budapesten : a politikusok és írók lakomája»
(Fest for politikere og forfattere), også med menyen fra banketten. Pester
Lloyd (nr 110), Budapest, publiserer artikkelen «Ibsen in Budapest», også
gjengivelse av HIs tale under banketten referert 21.04.1891. Se 20.04.1891 for
oppføring av «Hedda Gabler» London. HIS, HISB15s168-170+749, HISB16s508, NBI, Koht
(bind II), s. 236.
(Statue av Petöfi, Sandor)
23.04 (to) Skriver brev på ungarsk til ukjente mottagere
(brevet ble trykt i tre aviser dagen etter, og samtlige innleder med at HI har
sendt avisen brevet), bla: «Ærede herr redaktør! Jeg ber Dem tillate meg at jeg
ad denne vei uttaler min takk for den usedvanlige mottagelse som fra alle sider
ble meg til del. Dagene jeg tilbragte i Budapest blant de for meg helt fra
ungdommen så kjære og sympatiske ungarere, vil forbli uforglemmelige. Jeg fant
her et så friskt og kraftig fremskrittsstrev, så mye liv og arbeid at jeg
regner de inntrykk jeg tar med meg herfra, til de betydeligste i mitt liv.» HI
besøker avisredaksjoner (bla Pester Lloyd) og overværer en forest. av et
ungarsk skuespill i Folketeatret, hvor han oppsøkte skuespillerinnen Lujza
Blaha (1850-1926, født Reindl, ungarsk sangerinne og skuespillerinne) bak
scenen. Under forestillingen mottok han fra en ukjent dame en rose, som han
satte i knapphullet. Deretter ble det holdt en privat middag på restaurant
Reutter i Budapest. Deltagerne ved middagen var redaksjonsmedlemmer i
tidsskriftet Élet (hvis redaksjon han også besøkte), samt noen få inviterte
gjester; Lajos Evva (1851-1912, eg. Louis Evva, forfatter, regissør og oversetter)
da direktør for Folketeatret (Népszinház), grev Jenő Zichy (1837-1906,
forfatter, forsker, politiker) m.fl. Det ble holdt flere skåltaler for HI, som
holdt takketale (gjengitt på ukjent dato i «Ibsen Henrik Magyaroszágon», Henrik
Ibsen i Ungarn). Refereratet av HIs takketale innledes med et sammendrag som
går ut på at han takket for de mange ungarske inntrykk. Han spurte også
smilende om de tilstedeværende hadde lagt merke til hans redsel da han gikk om
bord i taubanen. Deretter følger et mer ordrett referat (oversettelse fra
ungarsk ved HIS og gjengitt etter Gerő 1891): «Jeg har aldri kjørt med noe
slikt, og jeg syntes ikke tauene virket helt sikre. Da Vesuvs taubane ble
bygget, inspirerte min bekymring meg til en teknisk sikkerhetsoppfinnelse, jeg
ville feste luftskip i vognene som kunne dra dem oppover. Oppover ville det vel
gå på et vis, men nedover? Likevel må vi jo ned igjen. Ser De, mine herrer, da
jeg, etter å ha overvunnet min bekymring, steg inn i taubanen her i Budapest og
vognen med ett begynte å stige oppover, slik at jeg et øyeblikk trodde det var
et luftskip som tok meg med til det høye, fikk jeg merkelig nok den tanke at
hele livet er som en slik reise på en taubane; at vi alle er passasjerer på en
taubane. Vi reiser oppover, vi kommer til toppen, men der oppe er det bare få
som får bli. Jeg håper noen av dere fikk mulighet til å bli der oppe. Men snart
kommer tiden for nedstigning; igjen setter vi oss inn i vognen og kjører
uavlatelig nedover. Men på denne nedstigningen finner vi trøst i å vite at vi
møter stadig nye passasjerer som streber oppover, opp i det høye». HIs tale av
18.04.1891 trykt/referert i Politiken (nr 113). HIs tale av 21.04.1891
trykt/referert i Pester Lloyd (nr 110) og Die Presse (nr 111). Pester Lloyd (nr
111 iht HISB15s169+170) skrev også bla om HIs referanse til diktet «Til
Ungarn!» dagen før. HIs tale av 22.04.1891 trykt/referert i Budapesti Hirlap
(nr 111), som også publiserer artikkelen «Ibsen a Népszínházban», om HIs besøk
på Folketeateret samme dag. Ferenc Pulszky (se Cselfalva und Lubócz 23.08.1873)
publiserer artikkelen «Ibsen és a Nyugot» (Ibsen og Vesten) i Pesti Hírlap (nr
111), Budapest. Avisen skriver også
(separat) om HIs program under hans besøk i Budapest.
Budapest (nr 111) skriver også om HIs besøk. Pester Lloyd (bilag til nr 111), Budapest,
publiserer artikkelen «Ibsen in
Budapest». Marie von Ernest (1858-1923, gift Vaselli,
østerriksk skuespillerinne og forfatter) skriver en humoristisk artikkel (del 1
av 2) om en oppføring av «Kongs-Emnerne» (muligens den av 11.04.1891 i Wien,
evt en ukjent i Tyskland) i Wiener Abendpost, også om «Brand» (ukjent om
oppføring eller utgivelse av 16.03.1866). Oppføring av «Hedda Gabler» London
referert 20.04.1891 anmeldt/omtalt i Stage, og i Globe, London. Se 20.04.1891
for oppføring av «Hedda Gabler» London, og 07.06.1889 for oppføring av «Et
dukkehjem» Australia. HIS, HISB15s168-169+749, HISB16s508-509, NBI, IbsDavis,
s. 202 (note 2) +262 (note 1).
24.04 (fr) HI går visitter, og det åpne brevet av
23.04.1891 blir trykt på ungarsk i avisene Budapesti Hírlap (nr 112), Pesti
Hírlap og Budapest (nr 112), og på tysk i Pester Lloyd (bilag til nr 112). Den
ungarske teksten er likelydende i de tre avisene, noe som tyder på at HI har
fått det oversatt og sendt det ut på ungarsk, mens den tyskspråklige Pester
Lloyd kan ha oversatt det til tysk. Budapest (nr 112) skriver også om HIs
besøk/tilstedeværelse under en (ukjent) oppsetning av en folkekomedie på
Folketeateret referert 23.04.1891. Lujza Blaha (se 23.04.1891) skriver også (sannsynligvis) om HIs besøk på
Folketeateret i Pesti Hírlap (nr 112). Om ettermiddagen reiser han med tog til
München (via Wien). HIs tale av 18.04.1891 trykt/referert i Aftenposten (nr
271), som også omtaler oppføring av «Vildanden» Wien referert 16.04.1891 med
referanse til (ukjent) artikkel i Neue Freie Presse. Die Presse (LocalAnzeiger,
bilag nr 112, som også skrev at HI skulle ha blitt oppsøkt av en kommende brud,
som ønsket å snakke med ham om ekteskap), og Pester Lloyd (nr 112) skriver om
HIs opphold i Budapest. HIs tale av 21.04.1891 trykt/referert i Neue Freie
Presse (nr 9576) og Wiener Allgememeine Zeitung (nr 3897). Marie von Ernest (se
23.04.1891) skriver en humoristisk artikkel (del 2 av 2) om en oppføring av
«Kongs-Emnerne» (muligens den av 11.04.1891 i Wien, evt en ukjent i Tyskland) i
Wiener Abendpost, også om «Brand» (ukjent om oppføring eller utgivelse av
16.03.1866). Oppføring av «Hedda Gabler» London referert 20.04.1891 anmeldt av
George Moore (se 30.05.1890) i St. James’s Budget, og omtalt av
William Outram Tristram (1859-1915, engelsk forfatter) i
St. James’s Gazette, London. Se 20.04.1891 for oppføring av «Hedda Gabler»
London. HIS, HISB15s167+168+169+749, NBI, IbsDavis, s. 154 (note 1) +265 (note
1).
25.04 (lø) Oppføring av «Hedda Gabler» London referert
20.04.1891 anmeldt/omtalt av
Clement Scott (se 08.06.1889) både i Illustrated London
News og i Daily Telegraph, av Justin McCarthy (se 1889) i Black and White, av
Joseph Knight (se 24.12.1880) i Saturday Review og i Athenaeum, av singaturen
«Momus» i Gentlewoman, og omtalt i Morgenbladet (nr 243, nr 247 iht
Figueiredo), Kristiania, og Politiken (nr 215). F. Anstey (se 21.03.1891)
publiserer parodien «Hedda Gabler» i «Punch» («Punch, or The London Charivari»,
del 1 av 3, se også 02. og 09.05.1891), der Anstey især parodierer HIs
sceneanvisninger og hans realisme generelt. Handlingen bygger på at general
Gablers pistol alltid skyter «crooked». Når Hedda bestemmer seg for å begå
selvmord, skyter hun derfor i stedet Georg Tesman, assessor (Judge) Brack og
Thea Elvsted. Idet hun oppdager at alle er døde, konkluderer hun med at livet,
når alt kommer til alt, likevel er til å bære. Parodien kom i en rekke senere
utgaver (se feks 1893) som del av Ansteys «The Pocket Ibsen». St. James’s Gazette
publiserer artikkelen «The Ibsen Girl». Pesti Hírlap (nr 113), og Budapest (nr
113) publiserer artikkelen «Ibsen elutazása», om HIs siste dag og avreise fra
Budapest. Se 28.04.1891 for oppføring av «Vildanden» Paris, og 07.06.1889 for
oppføring av «Et dukkehjem» Australia. Ibsen.nb.no, HIS («Oppførelse» og
«Parodier i samtiden»), HISB15s171, Figueiredo,
«Masken», s. 394+409+623, Egan, s. 221-225, Burchardt, s. 142 (note 2), NBI, IbsDavis, s. 157 (note 3) +158
(note 1) +203 (note 1) +261 (note 3) +262 (note 3) +263 (note 4) +264 (note 3),
Rem, s. 24 (note 10) +177+179.
26.04 (sø) Oppføring av «Hedda Gabler» London referert
20.04.1891 anmeldt/omtalt anonymt i Sunday Times, Referee, Observer og i People
(i artiklene «The Actor» og «Goldsmith and Ibsen/A Dramatic Contrast»). Oliver
Goldsmith, 1730-1774, anglo-irsk romanforfatter, dramatiker og poet. Béla Lázár
(se 05.10.1889) skriver om HI i Vasárnapi Újság (nr 17), Budapest. Imre Gergely
(1868-1914, ungarsk maler) publiserer diktet
«Fényiszony / Ibsen Henriktõl» (Lysskyhet) i samme
tidsskrift. Alexander Bernát (18501927, ungarsk filosof, kritiker og
oversetter) skriver om HI i A Hét (nr 17), Budapest. Wiener Caricaturen (nr 17)
publiserer artikkelen «Wochen-Caricaturen», om HIs besøk i Budapest.
Zoltán Ambrus (se 1889) publiserer artikkelen «Ibsen-láz»
(Ibsen-feber) i Hét (nr 17), Budapest, om at feiringen av HI i Ungarn var noe
overdrevet. Sándor Hoffmann (1873-1939, eg. Sandór Hevesi, ungarsk regissør,
teaterinstruktør, kritiker, forfatter og oversetter) publiserer artikkelen
«Ibsen» i Magyar Szemle (nr 17), Budapest, også om José Echegaray y Eizaguirre
(se 21.12.1886) som HIs forgjenger. HIS, HISB15s171, Egan, s. 229-232, NBI,
IbsDavis, s. 158 (note 2) +201 (note 2) +259 (note 1) +263 (note 4) +266 (note 1).
27.04 (ma) Generalprøve for oppføring av «Vildanden» med
premiere neste dag i Paris. Det er mulig dette var tilsvarende som for «Et
dukkehjem» (se 29. og 30.05.1890), mao generalprøve åpen for abonnenter, og
premieren (dagen etter) for alle. HISB15s159, LugnéPoë, s. 25+105.
28.04 (ti) Skriver brev til Massi Bruhn (1846-1895, eg.
Masine Steinon Bruhn, dansk forfatterinne og kvinnesaksforkjemper) fra München,
bla: «Netop hjemkommen fra en rejse havde jeg igår den fornøjelse at modtage
Deres fortælling 'Alt for Fædrelandet' samt den venlige skrivelse, der
ledsagede bogen.» Romanen ble utgitt 1891. «Vildanden» (Le canard sauvage) av
09.01.1885 oppført på Théâtre Libre, Paris. Alexander Arquillière (se
30.05.1890) spilte i rollen som «Grosserer Werle», André
Antoine (se 21.12.1886), som også hadde regien, spilte i rollen som «Hjalmar
Ekdal». Første oppføring av stykket i Frankrike, mottagelsen var svært blandet,
noen av tilskuerne viste sitt mishag ved å kvekke som ender. Oppførelsen
(sannsynligvis generalprøven dagen før) anmeldt av Auguste Vitu (1823-1891,
fransk forfatter og journalist) i Le Figaro, Paris. Oppførelsen og HI omtalt
(på ukjent dato i 1891) av Georges Viollat (ukjent) i Revue Blanche, anonymt i
Revue Bleue (nr 18), Paris, og (oppførelsen) anmeldt av Siegmund Feldmann (ukjent) i Freie
Bühne für modernes Leben, Berlin, og av Hector Pessard (se 31.05.1890) i Le
Gaulois, også på ukjente datoer i 1891. På generalforsamlingen i Deutsches
Volkstheater i Wien, sier direktør Emmerich Bukovics (se 23.01.1890) om
oppføring av «Vildanden» Wien referert 16.04.1891: «Det var en plikt å sette
opp Ibsen, og jeg kan forsikre Dem, ingen takknemlig plikt.» Oppføring av
«Hedda Gabler» London referert 20.04.1891 anmeldt av Justin McCarthy (se 1889)
i Hawk, London. Ibsen.nb.no, IBS, Meyer, s. 673, Figueiredo, «Masken», s.
398+408, Koht (bind II), s. 228+236, NBI,
HISB15s159+165+749, IbsDavis, s. 158
(note 1), Ibsen57-59, s. 30. FU, bind 7, XII og HISB15s139 anfører (feilaktig)
27.04.1891 som første oppføring av «Vildanden» i Paris (med generalprøve
25.04.1891) «og senere paany i Juni s.A.».
29.04 (on) Skriver brev til William Archer (se 1878), bla
ifb oppførelsen av «Hedda Gabler» i London 20.04.1891. Skriver også om
Elizabeth Robins (se 17.07.1889), som spilte «Hedda», og Marion Lea, som spilte
«Thea Elvsted»: «Det er mig en meget stor fornøjelse at turde gennem Dem
oversende de to udmærkede kunstnerinder mine fotografier. Tilegnelsen har jeg,
som De vil sé, skrevet på norsk og jeg beder Dem om godhetsfuldt at ville
tilføje en engelsk oversættelse nedenunder.» Skuespillerne hadde satset egne midler,
tatt opp et lån på £300 og selv leid teateret til forestillingen. Fotografiene
til de to er iht SIB tapt. Signaturen «Holger» publiserer artiklene «Vildanden»
og «Vildanden paa Théâtre libre» (muligens om både utgivelse av 11.11.1884 og
oppførelse Paris referert 28.04.1891) i Politiken. HIS, HISB15s172, Figueiredo,
«Masken», s. 395, NBI.
30.04 (to) Skriver brev (av SIB feilaktig anført å ha vært
til Ludwig Passarge, se 19.05.1880) til Julius Elias (se 06.04.1887), bla:
«Herved oversender jeg et par fotografier med påskrift på bagsiden. En gammel
klædning til benyttelse som model for billedhugger Neumann kan jeg desværre
ikke sende da alt sådant er bortskænket til fattige. Måske kunde dog maleren
Otto Sinding, der kender mig nøje, yde ham nogen vejledning. Eller også herr
Nils Gude, der nylig har været her i München og malet mit portræt i nesten hél
figur. Allerbedst vilde det dog være om herr Neumann kunde få sé professor
Frithjof Smiths store billede. Jeg antager nemlig at dette for tiden befinder sig
i Berlin da det skal på udstillingen.» Et av fotografiene (SIB refererer til
ett av dem som til «Thea») kan være en hilsen i form av et sitat fra «Kongs-Emnerne»
av slutten oktober 1863 (revidert 10.11.1870) datert 01.05.1891 ifb oppføringen
av stykket på Königliches Schauspielhaus, Berlin 30.05.1891. Mht billedhugger,
er Neumann ukjent, men Elias skrev senere (i «Ibsen-minner av hans tyske
oversetter», utgitt av Samtiden 1940) at i anledning foreningen Freie Bühne
skulle holde en vårfest, kom en voksfigurkunstner med en figur av HI.
Kunstneren skrev til HI og spurte om å få en gammel dress han kunne kle den
med. Om Otto Sinding, se München 1875, om maleriet av Gude, se 20.03.1891, om
Smiths portrett, se 1890. Kjøbenhavns Børs-Tidende publiserer artikkelen
«Henrik Ibsen i England». Oppføring av «Hedda Gabler» London referert
20.04.1891 anmeldt i Piccadilly, London. Se 31.03.1891 for oppføring av «Hedda
Gabler» Hälsingborg, og 07.06.1889 for oppføring av «Et dukkehjem» Australia.
HIS, HISB15s172-173, NBI.
Slutten april (men før brev av 28.04.1891, se også
24.04.1891). HI tilbake i München. Meyer, s. 670.
For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry update 29.06.2019)
For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry update 29.06.2019)
#Ibsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar