Ibsenkalender - 1891 - München og Kristiania (del 5)

1891 - del 5

April. «Hedda Gabler» av 31.01.1891 satt opp ved det franske teateret i St. Petersburg med

Lina Munte (1854-1909, eg. Caroline Mundt, fransk skuespillerinne) som «Hedda Tesman» (iht FU først oppført 1892), men en korrespondent forteller til den franske avisen «Figaro» at huset var nærmest tomt, fordi publikum bare ville ha lystspill. HIS («Oppførelse»), FU, bind 8, XIX. Sophie Maren Møller (1840-1920, norsk lærerinne og botaniker) gjør studietur til München (april-juli) hvor hun blir kjent med Ibsen. Richard Acland Armstrong (1843-1905, engelsk unitarprest) publiserer «Ibsen's 'Brand'» i The Westminster Review for april 1891 (og i Littell’s Living Age, nr 2446, Boston, på ukjent dato i 1891), en innholdsoversikt med utdrag i metrisk oversettelse. Oppføring av «Gengangere» London referert 13.03.1891 anmeldt av Justin McCarthy (se 1889) i New Review, og anonymt i Theatre (to artikler), London. «Fruen fra havet» av 28.11.1888 utgitt på russisk: «Ellida : drama v pjati aktach» (Perevod s norvežkago V.M. Spasskoj, overs. fra norsk ved V.M. Spasskaja, [Trykt i «Teatralnyj, muzykalnyj i chudožestvennyj žurnal 'Artist'», teater-, musikk- og kunsttidsskriftet 'Artist']), Moskva, Aprél. Spasskaja ukjent. Se mai 1896 om tidsskrift i HIs private boksamling. Se 07.06.1889 for oppføring av «Et dukkehjem» Australia. FU, bind 3, VI, bind 8, VIII, HIS, HISB15s173+749, Egan, s. 255, Burchardt, s. 162 (note 2+3), NBI, IbsDavis, s. 125 (note 2) +156 (note 2) +198 (note 2) +199 (note 1) +253 (note 6).
April-juni. HI, oppføring av HIs skuespill i London og omtale/kritikk omtalt i Qarterly Review, London. IbsDavis, s. 229 (note 1) +230 (note 3).

01.04 (on) Skriver kort brev til Oscar Levertin (se 14.09.1883), en takk for å ha mottatt hans roman «Lifvets fiender» (utgitt våren 1891). Oppføring av «Hedda Gabler» Göteborg referert 31.03.1891 omtalt/anmeldt (del 1 av 2) av Karl Warburg (se 08.06.1877) i Göteborgs 

Handels- och Sjöfarts-Tidning, av signaturen «Gert.» i Göteborgs Aftonblad, og Axel Krook (se 02.02.1880) i Göteborgs-posten. HIs brev av mars 1891 til André Antoine gjengitt i Le Figaro. HIS, HISB15s161, Meyer, s. 668, NBI.

02.04 (to) Skriver kort beskjed på ferdigfrankert svarkort til Walther Bacmeister (1873-1966, på denne tid gymnasiast, tysk jurist og ornitolog) i Geislingen an der Steige: «Herved oppfyller jeg Deres ønske.» (oversettelse fra tysk ved HIS). Muligens som svar på ønske om autograf. Skriver også kort brev til forleggeren Albert Savine (se 07.01.1891): «Jeg erklærer hermed at De innehar den eksklusive retten til å utgi Vildanden i Frankrike. Henrick Ibsen [sic]» (oversettelse fra fransk ved HIS). Stykket ble utgitt i mai 1891 (oversatt av Moritz Prozor). Oppføring av «Hedda Gabler» Göteborg referert 31.03.1891 omtalt/anmeldt (del 2 av 2) av Karl Warburg (se 08.06.1877) i Göteborgs Handels- och Sjöfarts-Tidning, og Dagbladet, Kristiania, siterer fra anmeldelser i svenske aviser om samme oppføring. Se 23.11.1889 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Stockholm. HIS, NBI, Ystad, s. 130+132+169.

03.04 (fr) Morgenbladet (nr 191), Kristiania, publiserer artikkelen «Frøken Constance Bruun» (signert «E.B.T.»), med gjengivelse av oversettelsen av en (ukjent) artikkel i The Queen, the ladys newspaper 28.03.1891. Om Bruun og hennes rolle i «Hedda Gabler» Kristiania, se 26.02.1891. Se 25.02.1891 for oppføring av «Hedda Gabler» København, og 01.10.1886 for oppføring av «Gengangere» Turku. NBI.

04.04 (lø) Skriver brev til Tito A. Bruceni (se 01.03.1891): «For Deres elskverdige, fine og forståelsesfulle omtale av mitt skuespill Casa di Bambola i L’Avvenire Letterario ber jeg Dem herved om å ville motta min hjerteligste og forbindtligste takk idet jeg med de beste hilsener har den ære å tegne meg» (oversettelse fra tysk ved HIS). Se 01.03.1891 om omtalen. L’arte drammatica skriver om «Vildanden» av 11.11.1884. F. Anstey (se 21.03.1891) publiserer (del 1 av 3) en parodi på «Et dukkehjem» av 04.12.1879 i Punch («Punch, or The London Charivari»): «Nora; or, The Bird-Cage». Oppføring av «Gengangere» London referert 13.03.1891 omtalt av Isidore Gordon Gottschalk Ascher (1835-1933, britisk-kanadisk forfatter og poet) i Era, og i Illustrated Sporting and Dramatic News, London. GiuDamI, s. 169, GiuDamD, s. 96 (note 3) +103 (note 30), IbsDavis, s. 255 (note 4) +257 (note 5).

05.04 (sø) Skriver brev til Hanna Butenschøn (se 1889), en takk for å ha mottatt en brosjyre (se innledningsvis 1891) om «Hedda Gabler» av 16.12.1890. Skriver også brev til Cornelis Honigh (se 04.01.1891), ifb autorisasjon av oppføring av «Hedda Gabler» i Nederland.

06.04 (ma) «Samfundets støtter» (Die Stützen der Gesellschaft) av 14.11.1877 oppført av Frankfurter Stadttheater i Schauspielhaus, Frankfurt. Emil Schneider (se 06.10.1890) spilte i rollen som «Konsul Bernick», Louise Schönfeld (se 06.10.1890) som «Fru Bernick». Brev av 31.03.1891 til Axel Borchgrevink (se 20.03.1891) trykt i Fremskridt (nr 80), Skien. Se 

14.11.1890 for oppføring av «Et dukkehjem» Slovakia. HIS, Ibsen.nb.no, IBS.

07.04 (ti) Skriver kort brev til Oswald Schmidt (se sommer 1876), en gratulasjon til fødselsdagen. «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført av Kreukniet, Bigot, Poolman en Blaaser på Salon des Variétés, Amsterdam. Jan Malherbe (se 29.03.1889) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Anna Rössing-Sablairolles (se 1890) som «Hedda Tesman». Regi ved Henri van Kuyk (se 05.09.1890). Oversettelse ved J.L. d. R. v.d. G (ukjent). I januar 1892 ble stykket spilt med Louis B.J. Moor (se 29.03.1889) og Anna Poolman (ukjent) i rollene som hhv «Assessor Brack» og «Berte». Peter Iverslie (se 02.01.1878) publiserer artikkelen «Hedda Gabler» i Norden, Chicago, med sammenligning av «Hedda» og «Hjørdis» (i «Hærmændene på Helgeland» av 25.04.1858 og revidert 04.12.1873), også om HIs øvrige verk (bla «Peer Gynt» av 14.11.1867) og kritikernes (bla Georg Brandes, se 25.04.1866) dom. Brev av 31.03.1891 til Axel Borchgrevink (se 20.03.1891) trykt i Varden, Skien, under tittel «Fra Hnerik Ibsen er indløbet følgende Skrivelse». Ibsen.nb.no, NBI, IBS, Haave, s. 251 (note 11) +340.

Ankommer Wien 

08.04 (on) HI ankommer Wien om kvelden, hvor han blir møtt av en stor folkemengde på Westbanhof og tar inn på Hotel Sacher. Før avreisen til Wien (på ukjent dato) hadde HI møtt den ungarske oversetteren Béla Lázár (se 05.10.1889) og fortalt ham om diktet «Til Ungarn!», som han i ungdommen (se 1849) skrev til magyarenes frihetskamp. Da Lázár fikk vite at han skulle til Wien, skyndte han seg å invitere ham til Budapest også. HI takket ja. Under oppholdet i Wien ble HI (på ukjent dato) intervjuet av Wiener Extrablatt. Avisene i Wien dekket besøket gjennom notiser og referater fra Ibsen-bankettene, samt anmeldelser av de stykkene som ble oppført gjennom oppholdet. HI figurerte også i Wiens karikaturblader. Sjefen for K.K. Hof-Burgtheater, Max Burckhard (se 07.07.1885) besøkte HI på hotellet, og HI ble også oppsøkt av styret for «Verein für erweiterte Frauenbildung», hvor han ble utnevnt som æresmedlem. William Archer (se 1878) publiserer «Et Udvalg af Ibsen-Modstandernes uparlamentariske Skjældsord», en harsellas over den moralsk oppbrakte og uforstående engelske Ibsen-resepsjonen, i artikkelen «Ghosts and Gibberings» om oppføring av «Gengangere» London referert 13.03.1891 (samt med eksempler fra anmeldelsene av «Hedda Gabler») i Pall Mall Gazette, London. Archers refererat om «Gengangere» er i det flg sitert fra Meyer, som har delt det inn i tre deler: «GENGANGERE», OG GJENGANGERES TALE OM STYKKET: «En åpen kloakk, et gapende, væskende sår, en skitten handling begått i offentlighet, et pesthus med alle dører og vinduer åpne . . . Den frekkeste skamløshet . . . Anstøtelig kynisme . . . Ibsens dystre og illeluktende verden . . . . Tvers igjennom vemmelig og kvalmende . . . Åpenlys, råtten uanstendighet» - Daily Telegraph (lederartikkel). «Denne opphopning av vulgaritet, egoisme, grovhet og meningsløshet» - Daily Telegraph (anmeldelse). «Usigelig anstøtelig . . . Rettsforfølgelse etter Lord Campbells lov . . . Motbydelig stykke . . . Skandaløst» - Standard. «Utilslørt frastøtende . . . Ytterst dyster og morbid forestilling» - Daily News. «Opprørende uanstendig og blasfemisk . . . Skikkelsene er selvmotsigende, uinteressante eller frastøtende» - Daily Chronicle. «Et vemmelig og nedbrytende verk» - Queen. «Sykelig, usunt, nedbrytende og avskyelig . . . Et stykke som bringer scenen i miskreditt hos alle rettenkende menn og kvinner» - Lloyd's. «Trist, uttværet skitt, ingenting annet» - Hawk. «Morbid skrekkhistorie . . . Den didaktiske prekens pretensiøse kjedsommelighet . . . Hvis denne uhyrlighet forsøkes gjentatt, vil myndighetene utvilsomt våkne av sin dvale» - Sporting and Dramatic News. «Et eneste ondt mareritt» - The Gentlewoman. «En dyster diagnose av den mest dødsenstriste uanstendighet . . . Persongalleriet består av skinnhellige, pedanter og vellystinger . . . Morbide karikaturer . . . Provinsredne nordmenns kluntete krumspring . . . En gjennomsnitts burlesk-forestilling kommer et skuespill nærmere enn dette» - Black and White. «Av alle Ibsens skuespill det vemmeligste . . . Søppel og bunnfall» - Truth. «Ibsens pillråtne skuespill Gengangere . . . Et så usmakelig foretagende» - Academy. «Et så skittent og smakløst sammenkok har aldri før fått vanære det engelske teaters bredder . . . Kjedsommelig og frastøtende . . . Alt tenkelig ekkelt og illeluktende er her lagt på i tykke lag» - Era. «Stinkende forråtnelse» - Stage. OM IBSEN: «En egoist og en klossmajor» - Daily Telegraph. «En gal fanatiker . . . En skjør kverulant . . . Ikke bare helt igjennom skitten, men også grenseløst kjedsommelig» - Truth. «Denne norske pessimist in petto» - Black and White. «Stygg, ekkel, uharmonisk og forferdelig kjedelig . . . En uhyggelig gjenganger, besatt av trang til å grave frem skrekk og uhygge i nattens mulm og mørke, han blinker som en dum gammel ugle mot livets varme solstråler når de danser i hans rynkede øyne» - The Gentlewoman. «En siklende kikker på hospitalet for de venerisk syke» - Saturday Review. OM IBSENS BEUNDRERE: «Disse vellystinger, disse utekkelighetens forkjempere som forlanger å kunne tilfredsstille sine lyssky tilbøyeligheter under dekke av kunsten» - Evening Standard. «Syvognitti prosent av dem som går for å se Gengangere er folk med skittent sinn, jo mer avhengig av å kunne snakke åpent om skitne emner dess skitnere de selv er» - Sporting and Dramatic News. «De kjønnsløse . . . Den ukvinnelige kvinne, de avkjønnede kvinner, hele horden av sjarmløse kverulanter i skjørt . . . Veldresserte, skittsnusende hunder . . . Feminine menn og mandige kvinner . . . De vet alle, både menn og kvinner, at her deltar de i noe som ikke bare er avskyelig, men ulovlig tillike . . . The Lord Chamberlain har latt dem få velte seg i Gengangere . . . Utenfor en forskrudd liten klikk, kan her ikke spores den ringeste interesse for denne skandinaviske svindleren og hans produkter . . . En bølge av menneskelig dårskap» - Truth. Artikkelen i Truth var skrevet av Clement Scott (se 08.06.1889), som også skrev anmeldelsen og lederen i Daily Telegraph (se 14.03.1891). Se 07.06.1889 for oppføring av «Et dukkehjem» Australia. FU, bind 6, XIV, HIS («Oppførelser»), HIS («Hedda Gabler», «Utgivelse»), Figueiredo, «Masken», s. 390392+408, HISB15s147+163+164+748, Meyer, s. 664-665 (note 1), Egan, s. 209, IbsDavis, s. 166 (note 1), Sæther, s. 268 (note 111), Rem, s. 20 (note 5) +26 (note 12), Rem, s. 167.

09.04 (to) HI overværer prøve på «Kongs-Emnerne» referert 10.04.1891 på Burgtheater, Wien. Die Presse (nr 97) skriver i en notis om HIs ankomst/hotell. Se 27.03.1891 for oppføring av «Gengangere» New York. HISB15s163+748.

10.04 (fr) Skriver brev fra Wien til Suzannah og Sigurd, bla: «Disse få ord sender jeg eder begge for at sige at alt står vel til. En udmærket bolig stod beredt til mig. Men dyrt er alting her. Igår kostumeprøve. Idag endnu en extraprøve. Udførelsen vil blive mesterlig. Overløbes forfærdelig af avisfolk og andre besøgende. Efter forestillingen imorgen fest i Kaiserhof. Søndag stor middag hos direktør Burckhard. Mandag hos Richard Voss. Mandag eller tirsdag 'Wildente' première i Deutsches Volkstheater med Mitterwurzer som Hjalmar. Onsdag 'Volksfeind' i Burgtheater og torsdag forhåbentlig hjemrejse.» «Vildanden» ble oppført torsdag 16.04.1891, mens HI dro først søndag 19.04.1891 (og da til Budapest). Om Max Burckhard, se 07.07.1885, om Voss, se 1879, om Friedrich Mitterwurzer, se 26.10.1876.

(Burgtheater Wien)

11.04 (lø) «Kongs-Emnerne» (Die Kronprätendenten) av 17.01.1864 oppført på K.K. HofBurgtheater, Wien. Første av 13 forest. frem til 01.05.1898. Georg Reimers (1860-1936, tysk skuespiller) spilte i rollen som «Håkon Håkonssøn», Olga Lewinsky (1853-1935, født Precheisen, østerriksk skuespillerinne) som «Inga fra Vartejg», Emerich Robert (se 

29.09.1889) som «Skule jarl», Josef Lewinsky (se 23.10.1890) som «Bisp Nikolas», Marie 

Pospischil (1862-1943, eg. Marie Hirschberg, født Vondrich, østerriksk skuespillerinne) som «Sigrid». Oversettelse ved Adolf Strodtmann (se mars-april 1872). HI var til stede og ble fremkalt gjentatte ganger (etter hver akt iht Koht og Meyer). Deretter deltok han på en bankett i Kaiserhof. Innbyderne til festen var Eduard Michael Kafka (1864-1893, østerriksk forfatter og redaktør, skrev under psevdonymet Siegwin Freimuth), Jacques Joachim (1868-1925, østerriksk redaktør, medutgiver av «Moderne Dichtung») og Julius Kulka (se 1890, medutgiver av «Moderne Dichtung»), og HI ble plassert mellom Max Burckhard (se 07.07.1885) og Richard Voss (se 1879). Georg Reimers (se over) fremførte festdikt av Felix Dörmann (1870-1928, østerriksk forfatter), Marie Pospischill (se over) leste et dikt («Die Kronprätendenten») av Richard Specht (1870-1932, østerriksk lyriker, dramatiker, musikkolog og forfatter), Jakob Minor (1855-1912, østerriksk litteraturviter) holdt festtalen, og Engelbrecht Pernerstorfer (1850-1918, østerriksk politiker) skålte for politikeren HI. Blant deltagerne var også den den gang ukjente Arthur Schnitzler (1862-1931, østerriksk lege og forfatter). Godt etter midnatt holdt HI en kort takketale ved forfatterfesten: «Alt hvad der bevæger mig, hvad jeg oplever, blir for mig til digt, og jeg vil tage mindet om denne time med mig fra Wien til München. Det er så skøn en time nu, så skøn en oplevelse, -- jeg véd det endnu ikke nøje - men jeg tror det blir til et digt, alt det skønne, lyse, frie som jeg nu ser» (oversettelse fra tysk ved HIS). Talen referert på ukjent dato i Moderne Rundschau (nr 3). 

Henrik Jæger (se 13.12.1881) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen i Grimstad» i Skilling-Magazin (nr 15). F. Anstey (se 21.03.1891) publiserer (del 2 av 3) en parodi på «Et dukkehjem» av 04.12.1879 i Punch («Punch, or The London Charivari»): «Nora; or, The 

Bird-Cage». Oppføring av «Gengangere» London referert 13.03.1891 omtalt/anmeldt i 

Illustrated Sporting and Dramatic News, London. HI bokfører 160 kroner som 

«tantiemer»/honorar fra K.K. Hof-Burgtheater, Wien. Se 19.11.1890 for oppføring av 

«Samfundets støtter» Ungarn. HISB15s111+164-165+748, HISB16s506-507, Meyer, s. 668, Figueiredo, «Masken», s. 408, IbsDavis, s. 199 (note 2), Ferguson, s. 374, Edvardsen, s. 40 (note 10) +41 (note 13), Koht (bind II), s. 234-235, BKS, s. 219, IBS.

12.04 (sø) HI på middag hos Max Burckhard (iht HIs brev av 11.04.1891), se 07.07.1885. Iht HISB15s165 bragte Burckhard HI sammen med finansminister Emil Robert Wilhelm Steinbach (1846-1907, østerriksk jurist og politiker).

13.04 (ma) HI sitter for portrettbyste av Edmund Hellmer (1850-1935, østerriksk billedhugger). HI på besøk hos Richard Voss (iht HIs brev av 11.04.1891). Voss tok HI med til sin venninne baronesse Sophie von Todesco (1825-1895, østerriksk salongvertinne) i «Palais Todesco». Hun ønsket å arrangere en fest for HI, men Voss anbefalte en mindre frokost der man inviterte gjester som HI særlig ønsket å bli kjent med. Blant gjestene var Johannes Brahms (se 04.03.1889). HI skriver hilsen på fotografi til Georg Reimers (se 11.04.1891):  
«Dem lieben Künstler  Georg Reimers in Ergebenheit 
Henrik Ibsen.» 
HIs tale av 11.04.1891 trykt/referert i Neue Freie Presse (nr 9565) og Die Presse (nr 101). HIS, HISOT, HISB15s164+165+749, NBI. 

14.04 (ti) HI treffer («14. eller 15. april» iht ett av sine brev fra mai 1891) teateragenten Dr.

Otto F. Eirich (ukjent leveår) i Wien. HIs tale av 11.04.1891 trykt i Wiener Allgemeine 

Zeitung (nr 3888). Oppføring av «Kongs-Emnerne» Wien referert 11.04.1891 anmeldt i Pester Lloyd (Beilage, nr 102), Budapest. «Hedda Gabler» av 16.12.1890 omtalt/anmeldt i artikkelen «Vor Hovedstad» i Aftenposten. Se 07.06.1889 for oppføring av «Et dukkehjem» Australia. HIS, HISB15s165, Figueiredo, «Masken», s. 385+618, NBI.

15.04 (on) HI overværer «En folkefiende» (Ein Volkfeind) av 23.10.1890 på K.K. HofBurgtheater, Wien. William Archers (se 1878) artikkel «Ghosts and Gibberings» referert 08.04.1891 omtalt i Playgoers’ Review, London, som også publiserer William Alisons (se 

16.03.1891) artikler «Ghosts and the Reptile Press», en anmeldelse av oppføring av «Gengangere» London referert 13.03.1891, og om pressens reaksjoner («Ghosts. II»). Campbell Rae-Brown (1861-1937, skotsk poet, dramatiker, humorist og forfatter) publiserer artikkelen «Mrs. Grundy and Henrik Ibsen : an imaginary interview» i Playgoer’s review, et fiktivt intervju om «Et dukkehjem» av 04.12.1879 (evt oppføring London referert 27.01.1891). Se 14.04.1891 om Otto Eirich. HISB15s166+749, Meyer, s. 669, Figueiredo, «Masken», s. 408, NBI, IbsDavis, s. 169 (note 2) +172 (note 1+2) +217 (note 2) +228 (note 1) +229 (note 1), Rem, s. 171.

16.04 (to) «Vildanden» (Die Wildente) av 09.01.1885 oppført («Sæsonen 1891-92 iht FU) på Deutsches Volkstheater, Wien. Første av 3 forest., de andre på ukjent dato. Ignaz Liebhardt (1850-1900, østerriksk skuespiller og regissør) spilte i rollen som «Grosserer Werle», Hr. Eppens (ukjent) som «Gregers Werle», Ludwig Martinelli (1832-1913, østerriksk skuespiller og regissør) som «Gamle Ekdal», Friedrich Mitterwurzer (se 26.10.1876) gjestespilte i rollen som «Hjalmar Ekdal», Louise Martinelli (1847-1913, født Seeberger, østerriksk skuespillerinne) som «Gina Ekdal», Frl. Hausner (ukjent) som «Hedvig». Scenografi ved Hermann Burghart (se 26.10.1876), oversettelse ved Marie von Borch (se januar 1884). Oppførelsen var til inntekt for forfatter- og journalistforeningen «Concordia». HI var til stede og ble fremkalt etter annen akt, men etter de følgende kom det sterke mishagsytringer og tilsvarende sterk applaus fra HIs tilhengere. Ifølge referatet i Neue Freie Presse (på ukjent dato) gjorde HI slutt på pinlighetene ved å ta sin hatt, hilse til den sympatiske delen av publikum og forlate teateret. HIs tale av 11.04.1891 trykt/referert i Berlingske Tidende (nr 87). Piccolo Faust publiserer en lang artikkel om en bankett for HI i Wien (muligens den 11.04.1891). Parodien «A Pair of Ghosts -- (After Ibsen)» oppført (sannsynligvis) av Campbell Rae-Brown (se 15.04.1891) på Steinway Hall, London, med Rose Kennedy (ukjent) i rollen som «Flossie Speckleton». Muligens repetert 18.06.1891 på ukjent sted. FU, bind 7, XI, GiuDamD, s. 101 (note 26), Ibsen.nb.no, HISB15s165+749, Meyer, s. 669, Figueiredo, «Masken», s. 408, IbsDavis, s. 216 (og i «Appendix A»), Ferguson, s. 374-375, Koht (bind II), s. 235, IBS.

18.04 (lø) Skriver kort brev til Johan Irgens Hansen (29.11.1882) fra Wien, bla: «Vær ubekymret for honorarbetingelserne. Skal læmpe mig. - Iaften stor afskedsbanket i 

'Concordia'. Rejser imorgen efter indbydelse til Budapest.» Betingelsene gjaldt sannsynligvis «Hedda Gabler» som fikk premiere på Den Nationale Scene (hvor Hansen ble teatersjef februar 1891) 25.06.1891. Journalist- og forfatterforeningen «Concordia» holder fest for HI på Hotel Continental i Wien. Initiativtager var Moritz Epstein (1844-1915, østerriksk journalist og forfatter), og det deltok en rekke forfattere, kunstnere og skuespillere, blant dem også mange som var heller kritisk til Ibsens forfatterskap. Foreningens president, professor Wilhelm Friedrich Warhanek (1825-? østerriksk journalist, lærer og redaktør), ønsket dikteren velkommen og HI holdt kort takketale: «I maa ikke vente nogen Tale af mig. Nogen taler er jeg fremfor alt ikke. Jeg vil kun i faa Ord sige min hjerteligste Tak. Ogsaa Wiener-Theatret vilde jeg gjerne bringe min Tak. Jeg er visselig ikke kommet til Wien med det Haab, at vinde ubetinget Bifald; jeg er tilfreds med, hva der er passeret. Jeg er kommet til Wien med andre Maal for Øie. Hvad jeg vilde, det har jeg opnaaet, og derfor er jeg Wiens Theaterpublikum hjertelig taknemlig, saavel for varm Forstaaelse som for ærlig Opposition.» Talen ble møtt med stormende bifall. Ludwig Albert Ganghofer (1855-1920, tysk forfatter) talte deretter for HI. Siden fulgte taler og andre innslag ved skuespiller og instruktør Adolf von Sonnenthal (se 1880), som takket for kunstnerne, Max Devrient (se 08.09.1884), som hyllet HI som «den store frigjører», Ferdinand Gross (1849-1900, østerriksk forfatter), Alexander Girardi (1850-1918, østerriksk skuespiller og tenor), Isidor Fuchs (1849-? østerriksk journalist), Udelkvartetten (ledet av Karl Udel, 1844-1927, østerriksk fiolincellist, sanger og komponist), riksrådsmedlem Heinrich Jacques (1831-1894, østerriksk jurist og politiker), professor Benedikt (muligens Moritz Benedikt, 1849-1920, østerriksk publisist og redaktør) og Paul d’Abrest (1850-1893, eg. Friedrich Kohn, østerriksk forfatter og journalist). HI skrev også hilsen på Emilie Matajas (1855-1938, skrev under psevdonymet Emil Marriot, østerriksk forfatterinne) visittkort, og bakpå menykort til en ukjent (på tysk iht SIB), og på tysk til Josef Lewinsky (se 23.10.1890): «Leben heisst, - im Herz und Hirn Kampf mit finstern gestalten; - dichten heisst, - ein jüngstes Gericht über sich selber halten.» (se også 10.08.1883 og 21.04.1878). HI deltok på festen til rundt halv to. F. Anstey (se 21.03.1891) publiserer (del 3 av 3) en parodi på «Et dukkehjem» av 04.12.1879 i Punch («Punch, or The London Charivari»): «Nora; or, The Bird-Cage». Magasinet Era, London, trykker artikkelen «Henrik Ibsen at Vienna». L’arte drammatica skriver om «Vildanden» av 11.11.1884. Politiken skriver om intervju med HI under hans besøk i Wien med referanse til Wiener Extrablatt (se 08.04.1891). Oppføring av «Vildanden» Wien referert 16.04.1891 anmeldt i Fovárosi Lapok (nr 106), Budapest. William Archers (se 1878) artikkel «Ghosts and Gibberings» referert 08.04.1891 omtalt i Gentlewoman, London. Oppføring av «Hedda Gabler» London referert 20.04.1891 forhåndsomtalt i Academy, London. HIS, HISB15s166-167+749, HISB16s507, Meyer, s. 669, Figueiredo, «Masken», s. 408, Egan, s. 214, HISOT («Hilsener»), GiuDamI, s. 169, GiuDamD, s. 103 (note 30), NBI, IbsDavis, s. 169 (note 1) +201 (note 2) +213 (note 2), Ferguson, s. 375, Koht (bind II), s. 236.

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 29.06.2019)

#Ibsen