Ibsenkalender - 1891 - München og Kristiania (del 8)

1891 - del 8

Kristiania

Kristiania (151,239 innbyggere i 1890) 

16.07 (to) HI og Suzannah ankommer Kristiania og tar inn på Grand Hotel. Dampskipets «M.G. Melchior» ankomst annonseres i Morgenbladet (nr 438). På Toldbodbryggen var Sigurd og tok imot foreldrene. Blant fremmøtte ellers var Ola Thommessen (se 23.03.1882) fra Verdens Gang og bokhandler Bertram Dybwad (1861-1940). Peter M.G. Rosenkrantz Johnsen (se 12.09.1885) var sendt ut for Dagbladet, og HI og Suzannah inviterte ham til kaffe på Grand allerede samme ettermiddag (klokken 1400). Johnsen ble til sin forferdelse traktert og måtte røyke sigaretter og pimpe curaçao før middag! Om planene for ferien sa HI i følge Johnsen at «de tænkte sig til Nordkap - gjerne til Nordpolen, tilføiede han med et sardonisk Smil. 

  - Tænk, sagde han, om man kunde komme til Nordpolen, fryse inde og saa blive der for Resten af sit Liv!» Og til en bemerkning fra Johnsen om påtenkte jernbanebygninger, skal han ha svart: «- Jeg er desværre ræd for, at mit gamle utryk: Nordmændene har ikke evne til at være en hel nation, er og blir sand. De har stor begavelse til at lave politiske programmer, men ikke til at gjennemføre dem. Og naar man kommer og forlanger gjennemførelse, saa blir programlaverne fornærmet. I dette stykke er venstre like saa galt som høire.» Senere på dagen mottok HI Morgenbladets journalist på verandaen foran Grand Hotels Table d’hôte-sal, hvor han satt og nøt sin kaffe avec. HI fortalte om ferieplanene sine (gjenfortalt samme dag i aftennummeret, nr 439). Hvis noen i Skien hadde hatt håp om å se ham i fødebyen, gjorde han det klart gjennom avisen at han ikke hadde planer om å legge turen dit: «Den er jo Udstillingsby i Sommer og formodentlig altsaa i høi Grad ude af sine dagligdagse Folder. 

Men jeg vilde dog helst gjense den, naar den har sit vanlige Præg.» HI dro ikke til Skien. Olaus Arvesen (se 22.11.1859) mintes senere (1912) at «... da Ibsen netop var kommet hjem for at bosætte sig i Norge, talte han atter et par gange med mig ...». Iht Ebbell skal HI ha møtt igjen sin venn Mathias Gundersen (se 1845) fra Grimstadtiden: «I 1891 møttes de igjen, av og til, efter at Ibsen var flyttet hjem for fast. Og én gang sa han: 'Ja, det skulle være gildt å se Grimstad igjen; men både det og andre steder får jeg la være'.» Francis Bull skriver om et møte mellom Fredrik «Fritz» Hartvig Herman Wedel Jarlsberg (1855-1942, norsk jurist og diplomat): «Blant de ting Wedel selv elsket å fortelle, var et lite trekk som tross sin ubetydelighet tør kalles ganske betegnende. Da han i 1891 som ung mann i diplomatiet var kommet inn fra Stockholm til Kristiania, bodde han på Grand Hotel, og der bodde også Henrik Ibsen, som ennå ikke var flyttet inn på Victoria Terrasse. Så sier Ibsen en dag til Wedel: ˈHvor skal De tilbringe aftenen, herr Wedel?ˈ ˈJeg hadde tenkt meg å gå ned på Christiania Theater. Der går det et skuespill av dr. Ibsen.ˈ ˈNei, det synes jeg ikke De skal gjøre,ˈ sa Ibsen, ˈdet stykket er så sørgelig og kjedelig. Jeg vil foreslå Dem at vi går sammen på et eller annet forlystelsessted, f.eks. Tivoli teater.ˈ Og så gikk de ut sammen, disse to, og hygget seg godt. Selv en så kjølig-kritisk natur som Ibsen kunne altså la seg dåre av Wedel.» Ibsen-skuespillet kan ha vært en forest. av «Hedda Gabler» referert 26.02.1891. 8. opplag av «Peer Gynt» av 14.11.1867 utgitt. 2000 eksemplarer, HIs honorar 1815 kroner. Om gjenopptatt vennskap med Lorentz Dietrichson (se mars 1859), se innledningsvis 1892. Se 02.06.1891 for oppføring av «Et dukkehjem» Brighton. FU, bind 3, IX, HISB15s186+190+750, Meyer, s. 677, Figueiredo, «Masken», s. 413, NBI, Ferguson, s. 380, Edvardsen, s. 231 (note 1) +232 (note 3), Arvesen, s. 130, Koht (bind II), s. 241+242, Beyer, s. 131, Ebbell, s. 125, Sæther, s. 275, Johnsen («Passiar»), s. 35. F. Bull («Minner»), s. 30.

17.07 (fr) Aftenposten skriver om HIs ankomst til Kristiania, bla: «Vor store, feirede Digter gjester i disse Dage sit Fædreland efter flere Aars Fravær.» 

  «Ogsaa denne Gang bliver hans Ophold ganske kort; men vi vil udtale Ønske om, at det maa  blive langt nok, til at Digteren kan lære at forstaa, at ogsaa hans Landsmænd ved at værdsette det Ry, han har oparbeidet sig ved sine fremragende Verker, og den Glans, han derved har bidraget til at kaste over sit Hjemland.» 

  «Vi deler, som vore Læsere vil vide; ikke Ibsens Syn paa Menneskelivet, eller paa de sociale Forhold; men vi formaar meget vel at se og beundre den mægtige digteriske Kraft, Landet har fostret i ham, - og vi skulle ønske, at Hr. Ibsen ogsaa vilde formaa at emancipere sig fra de bitre Følelser, der i saa lang Tid har bragt ham til at foretrække andre Lande for Fædrelandet; thi, naar alt kommer til alt, er det dog af Hjemlandets aandelige Jordbund, Henrik Ibsen har suget sin bedste Kraft, og kunde han beslutte sig til at fæste Bo blant sine Landsmænd, vilde hans hvasse Pen og hans skarpe kritiske Sans snart finde nok at vende sig mod her, hvor Almueagtigheden endnu ligger i saa tykke Lag paa det aandelige Omraade, og hvor Overfladiskhed og Dilletantisme fører det store Ord, under Bjørnsons Ægide.» Om Bjørnstjerne Bjørnson, se vår 1850 Christiania. Meyer, s. 677, Koht (bind II), s. 242-243. 18.07 (lø) Morgenbladet, København, publiserer artikkelen «Henrik Ibsens Ankomst til Kristiania». 3. opplag av «Catilina» (se ultimo mai 1891) anmeldt i Politiken. NBI.

20.07 (ma) Brev av 20.05.1891 trykt (iht SIB) i Dagbladet.

21.07 (ti) Sender telegram til Karl Bomhoff (se 18.04.1869): «Ankommer jernbanen fredags morgen. Bor hotel Britannia. Glæder mig til gensynet». 

Reiser til Trondheim 

23.07 (to) HI reiser alene fra Kristiania til Trondheim med tog (på denne tid over Hamar, Elverum og Røros) via Eidsvoll, hvor det møtte frem «et Pensionat af unge Damer, som med sin Bestyrerinde i Spidsen hilsede paa Digteren og overrakte ham en Blomsterbuket» på perrongen. Suzannah og Sigurd hadde dratt til Valdres. HISB15s191+750, Figueiredo, «Masken», s. 414, Edvardsen, s. 232 (note 4).

24.07 (fr) HI ankommer Trondheim og tar inn på Hotel Britannia. Karl Bomhoff (se 18.04.1869) hentet HI på hotellet, og kjørte ham hjem til seg på Haugen til en ren familiemiddag (Figueiredo hevder middagen fant sted dagen etter). HISB15s191, Figueiredo, «Masken», s. 414, Edvardsen, s. 232. 

Reiser mot Nordkapp 

25.07 (lø) HI bokfører 1548 kroner fra K.K. Hof-Burgtheater, Wien. HI reiser fra Trondheim ved middagstid mot Hammerfest og Nordkapp med dampskipet «Nordland». En av de få passasjerene HI tok kontakt med på reisen (nord- eller sydgående) var Hans Peter Krag Knudtzon (1855-1939, norsk sorenskriver og embetsmann).  HISB15s111+184+191+750, Meyer, s. 677-678, Figueiredo, «Masken», s. 414, Edvardsen, s. 232+233 (som hevder Knudtzon kom ombord på turen sørover). 

(Nordkapp)

31.07 (fr) Sender telegram til ukjent mottager (iht HIS og SIB muligens Marcus Grønvold, se München 1875) fra Hammerfest: «Fra Nordkap hilser jeg mit kjære bayerske Hjem med trofast Hengivenhed». HI ankom Nordkapp natt til denne dag. Finnmarksposten (nr 62) skriver: «Inat var Ibsen ved Nordkap, hvor der var ganske bra Veir, men desværre ingen Midnatsol. Ibsen er dog fremdeles tilfreds med Turen.» HI forsøkte seg ikke på den bratte oppstigningen til platået, heter det, men ved «Nordkaps yderste Spidse sænkede vor berømte Digter en buket af Roser i Havet, som Hyldest til det berømte Forbjerg, hvis enestaaende og uafhængige Stilling i Nordishavet er lig Digterens i Aandens Verden.» Knut Hamsun skrev senere (11.08.1891) om referatet: «Tilfræds med Nordkap! Tænk Dem et lidet Væsen, som nikker med sit Hoved og tager en dybsindig Mine paa og 'erklærer sig tilfreds med' - Oriontaagen. Maa jeg have Lov at falde besvimet om af Latter!» Figueiredo kommenterer dog Hamsuns presisjonsnivå, det var turen, ikke Nordkapp HI hadde sagt seg tilfreds med. HISB15s191+750, Figueiredo, «Masken», s. 414+417+624+625, Ferguson, s. 380, Edvardsen, s. 232 (note 5) +245 (note 1).

August. H.A. Kennedy (ukjent) skriver om «Gengangere» av 13.12.1881, «Rosmersholm» av 23.11.1886 og «Hedda Gabler» av 16.12.1890 i artikkelen «The Drama of the Moment» i «The Nineteenth Century», London, Henry S. King & Company. Artikkelen også oversatt/trykt (på ukjent dato i 1891) i Samtiden, Kristiania, under tittel «Nutidens drama». Justin McCarthy (se 1889) skriver om Ibsen-oppføring i London gjennom vinter- og vårsesongen i Gentleman’s Magazine, London. Se 07.06.1889 for oppføring av «Et dukkehjem» Australia, og 07.08.1891 om møte med Hildur Andersen. FU, bind 6, XXV, bind 8, IV, Burchardt, s. 165 (note 3), NBI, IbsDavis, s. 103 (note 2) +116 (note 1) +226 (note 1). Primo august. «Hedda Gabler» av 16.12.1890 utgitt på fransk: «Hedda Gabler : drame en quatre actes» (Traduit par M. Prozor), Paris, A. Savine. Utgaven anmeldt på ukjent dato i 1891 av Charles de Casanove (se 01.11.1890), og omtalt av Moritz Prozor (se 21.04.1887), begge i Revue d'art dramatique (nr 24), og av Georges Viollat (se 28.04.1891) i Revue politique et litteraire : revue bleue, Paris. Se også 18.12.1890 om oversettelsen. HIS («Oversettelser» som anfører utgitt oktober 1891, og «Utgivelse»), FU, bind 8, XII (som skriver utgitt 1892), XV, HISB15s750, NBI.

05.08 (on) HI tilbake i Trondheim, og overnatter igjen på Hotel Britannia. Se 04.03.1888 for oppføring av «Vildanden» Hamburg. HISB15s191, Edvardsen, s. 234.

06.08 (to) HI reiser om kvelden med hurtigtoget til Kristiania. Se 04.03.1888 for oppføring av «Vildanden» Hamburg, hvis oppføring anmeldt i Hamburger Fremden-Blatt. Ibsen.nb.no, HISB15s191. 

Treffer Hildur Andersen 

07.08 (fr) HI ankommer Kristiania fra Nordkapp og tar inn på Grand Hotel. Morgenbladet (nr 

477) skriver om HIs togtur. På ukjent dato (men i august) etter hjemkomsten treffer HI Anne Fredrikke Andersen (født Sontum) og hennes datter Hildur (se 30.07.1874 for begge), Hildur muligens først på høsten (Bull anfører «i august»). Via dem ble han (muligens fra 1892) kjent med Hildurs søskenbarn, legen Christian Sontum (se 31.10.1851), som også ble HIs lege. Carl Emil Jensen (se 23.12.1879) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen : nye Oplag» i Social-Demokraten, København, om nytt opplag av «Catilina» ultimo mai 1891 og av «Peer Gynt» 16.07.1891. Se 04.03.1888 for oppføring av «Vildanden» Hamburg. HIS, F. Bull 

(«Vildanden»), s. 39, HISB15s16+190+191+750, Meyer, s. 678+682, Figueiredo, «Masken», s. 414, NBI, Ferguson, s. 380+381, Edvardsen, s. 234, Koht (bind II), s. 241+255, Sæther, s. 275 (som har datert ankomsten til 11.08.1891).

10.08 (ma) Skriver brev til Christian Krohg (se 04.03.1887), bla «at jeg meget glæder mig til ved tid og lejlighed at få sé Deres illustrationer til 'Terje Vigen' og ikke mindre til at få gøre Deres personlige bekendtskab.» Boken kom ut i 1892. HI bokfører 96 kroner som honorar fra Königliches Residenz-Theater, München. Se 11.08.1891 om opphold Kristiania. Se 07.06.1889 for oppføring av «Et dukkehjem» Australia. HISB15s184+192. 

11.08 (ti) Skriver brev til August Lindberg (se 16.10.1878), bla med beskjed om at han akter «at tilbringe vinteren hersteds» (noe Morgenbladet også skrev dagen før, iht Edvardsen). Skriver også brev til Søren Swensen Steen (1851-1913, norsk skipsfører, kaptein på dampskipet «Nordland», se 25.07.1891) «med hjerteligst og venskabeligst tak for al udvist venlighed og elskværdig forekommenhed på den for mig uforglemmelige Nordkaprejse.» Se 31.07.1891 om Knut Hamsun, se 07.08.1891 om ankomst Kristiania, og se 07.06.1889 for oppføring av «Et dukkehjem» Australia. HIS, Edvardsen, s. 234.

14.08 (fr) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Saison-Theater, Nürnberg, 

Tyskland. Også oppført 15.08.1891. Max Bira (ukjent) gjestespilte i rollen som «Torvald Helmer», Mizi Elsinger (ukjent) spilte i rollen som «Nora». Regi ved Leo Stein (ukjent), som også spilte i rollen som «Doktor Rank». HIs telegram av 31.07.1891 trykt i Finnmarsksposten. HIS, SIB, Ibsen.nb.no, IBS.

15.08 (lø) Georg Brandes (se 25.04.1866) er medarrangør av fest/middag (og holdt tale) for 

HI på Grand Hotel. Blant gjestene var journalister, litterater og forfattere, bla Augusta Sinding (sannsynligvis Anna Elga Augusta, født Betzonich, 1859-1936, dansk skuespillerinne, gift 1885 med billedhugger Stephan Sinding, se mars/vår 1871), HIs borddame Kitty Kielland (se 1878), Ola Thommessen (se 23.03.1882), Erik Werenskiold (se høst 1875), hans kone Sophie Marie (som HI kjente fra München, se Sophie Thomesen 24.12.1876) og hennes søster (Karen Inga Thomesen, 1848-1923, gift 1893 Kjelsberg) og Constance Bruun (se 30.12.1886). Brandes skrev dagen etter i et brev til Alexander Kielland (se 1878) bla: «Vi var igaar sammen til en lille Middag paa 20 Personer omtrent, som jeg arrangerede for Dovregubben H.I. og som mislykkedes paa den mest komiske Maade, da han, hvor megen Ros han end fik, ikke fik nok og viste sig baade grov og arrig.» Mentz Schulerud skriver, og gjenforteller blant annet fra Erik Werenskiold: «ˈIbsen, som var glad i unge damer, hadde fått Kitty Kielland til bords, ikke just hverken skjønnhet eller ungdom, men bekjent malerinne og glødende kvinnesakskvinne.ˈ Dette gjorde Ibsen enda bistrere, og bedre ble det ikke da dr. Brandes slo på sitt glass og begynte på sin tale. Han hevdet at ˈvi i Nordenˈ hadde forstått Ibsen først, før de store europeiske kulturland - da rystet Ibsen energisk på sitt mektige hode og sitt hvite hår, og jo mer veltalende Brandes ble, desto mer energisk rystet Ibsen på sitt hode. Endelig utbragte taleren en skål for den hjemvendte dikter - og Ibsen reiste seg bare halvt i stolen og bemerket tørt: ˈDet kunde være meget at bemærke til den tale!ˈ - Stemningen var trykket, forteller Werenskiold. Men så skulle redaktør Ola Thommessen, som hadde den beundrede skuespillerinne Constance Brun til bords, holde en takketale til Ibsen - på vegne av skuespillerne - en takk for alle de deilige rollene han hadde skjenket dem. Redaktøren var ikke heldigere enn den filosofiske doktor: ˈJeg har ikke skrevet roller for skuespillere og skuespillerinner. Jeg har skrevet for å skildre menneskeskjebner, ikke for å skrive roller!ˈ snerret Ibsen etter talen. 

  Som om dette ikke var nok til å fylle begret med malurt, begynte nå den ivrige kvinnesakskvinne Kitty Kielland å konversere dikteren og irriterte ham ytterligere. Blant annet sa hun at hun avskydde kvinnetyper som fru Elvsted i ˈHedda Gablerˈ, ˈsånne kvinner som ofrer seg for mannfolkene!ˈ ˈJeg skriver for å skildre mennesker, og det er meg komplett likegyldig hvad fanatiske kvinnesakskvinner liker eller ikke liker!ˈ repliserte Ibsen kjølig. - Endelig var de ferdige med bordet, og Ibsen kom i adskillig bedre humør; nå gikk han frem og tilbake over gulvet med fru Werenskiold og andre yngre damer under armen, og moret seg med dem. Men agget mot Brandes satt igjen, for da redaktør Thommessen senere på kvelden nevnte for Ibsen at Brandes kanskje kom til å søke det ledige professorat i litteratur ved det norske universitet, sa Ibsen ironisk at da burde han iallfall ikke beskjeftige seg med norsk litteratur - for den skjønte han seg ikke på!» Se 14.08.1891 for oppføring av «Et dukkehjem» Nürnberg. Se sommer 1891 om «The Quintessence of Ibsenism». HIS, HISB15s750, Meyer, s. 678-679, Figueiredo, «Masken», s. 414-415, Ferguson, s. 381, Edvardsen, s. 235-240, Koht (bind II), s. 243 (som har anført festmiddagen til 16.08.1891), I&B, s. 350, Schulerud, s. 66-67.

Medio august. HI treffer Georg Brandes (se 25.04.1866) daglig under hans opphold i Kristiania. HISB15s750.

16.08 (sø) Se 15.08.1891 om fest for HI.

17.08 (ma) Skriver brev til Vilhelm Dybwad (se 26.02.1891), en takk til ham og konen (Johanne, se 12.02.1889) for mottatte «dejlige roser». Skriver hilsen til en ung dame (ukjent) på fotografi: 
«Til minde om flygtigt møde,  
som ikke vil blive forglemt af H.I.» HISOT.

18.08 (ti) Skriver kort brev (på tysk) til ukjent (kvinnelig) mottager, «som prøve på min håndskrift» (oversettelse fra tysk ved HIS). HI ser August Strindbergs (se sensommer 1877) «Faderen» på Tivoli Theater. HISB15s750, Meyer, s. 679, Figueiredo, «Masken», s. 420.

20.08 (to) Tore Blanche (ukjent) publiserer artikkelen «Hos fru Elise Hwasser» i Aftonbladet, Stockholm, et intervju med Elisa Hwasser (se 11.11.1876), bla om Ibsens kvinneroller i «Gengangere» av 13.12.1881, «Kjærlighedens Komedie» av 30.09.1869 og «Hedda Gabler» av 16.12.1890. NBI.

22.08 (lø) Se 02.07.1888 for oppføring av «Samfundets støtter» München.

24.08 (ma) Om «Hedda Gabler» av 16.12.1890 på russisk, se 1891. Se 07.06.1889 for oppføring av «Et dukkehjem» Australia.

26.08 (on) Skriver brev til Hans Schrøder (se 02.11.1878), en takk for innbydelse til «at overvære forestillingen på fredag» 28.08.1891.

28.08 (fr) HI til stede ved oppførelse av «Hedda Gabler» på Christiania Theater (se

26.02.1891), i snipplosjen på høyre side i første rad (det var første gang siden 10.09.1874 han overvar en oppførelse av sine skuespill i Kristiania, da han så «De unges Forbund» av 

18.10.1869), i følge med den svenske journalisten Pehr Staaff (se 30.01.1885) og den svenske operasangerinnen Sigrid Arnoldson (1861-1943) med ektemannen Alfred Fischhof (1855-1925, svensk impresario). Bjørn Bjørnson (se 26.10.1883) skrev senere (1937) om møte med HI dagen før og oppføringen: «I den tiden Hedda Gabler blev opført kom Ibsen til byen. Jeg søkte ham på Grand Hotel. Han var der. Jeg bad ham komme ned på teatret for å se Hedda Gabler.

  ˈJa! Men jeg har hørt at de skriker så.ˈ 

  Jeg blev rasende. Selvfølgelig. Mot mig som instruktør var det også en stupid uforskammethet. At Ibsen trodde det undret mig ikke. Han kjente lite eller ingenting til vår skuespillkunst, i de tidene vi arbeidet dernede på Bankplassen. 

  ˈDen som har sagt Dem det er ikke bare en idiot - men en ondsinnet en.ˈ Ibsen smilte: 

  ˈDe er ivrig på Deres teaters vegne. Jeg skal komme. I snipplogen til høire vil jeg gjerne sitte. Og én plass til ønsker jeg. Takk.ˈ Han rakte mig hånden. Meget smilende. 

  Næste aften var det. Ibsen satt i snippen med sangerinnen fru Arnoldson. Den meget berømte svenske kunstnerinne. [...] 

  Efter annen akt gikk jeg op i snipplogen til Ibsen. Lavinene veltet - op imot ham. Han bukket og takket. Og takket og bukket. Så sluttet jordrystelsen. Endelig. Endelig. Han så på mig. Og aldri de mange gangene jeg traff ham var han så elskverdig som da -. Han tok min hånd i begge sine. 

  ˈDeres arbeide - og de andres er ganske utmerket. Jeg har ikke sett det bedre. Hils dem allesammen.ˈ» HI ble møtt med stor jubel, men det lyktes ikke å få ham frem på scenen. Etter forest. overrakte hovedrolleinnehaveren Constance Bruun (se 30.12.1886) HI en laurbærkrans forsynt med bånd i nasjonalfarvene og inskripsjonene «Til Henrik Ibsen» og «I Takknemmlighed og Beundring fra Skuespillerpersonalet ved Kristiania Teater». HIS («Oppførelse»), FU, bind 8, XVI, HISB15s193+750, Meyer, s. 680, Figueiredo, «Masken», s. 420, Koht (bind II), s. 243-244, Bjørnson (Det gamle teater), s. 295-297.

29.08 (lø) Alfred Sinding-Larsen (se 1873) skriver om/anmelder oppførelse av «Hedda Gabler» (sannsynligvis den dagen før) på Christiania Theater i Morgenbladet, Kristiania. Verdens Gang publiserer artikkelen «Ibsen», om feiring av HI under hans tilstedeværelse under oppføringen av «Hedda Gabler» referert 28.08.1891. Oppføring av «Et dukkehjem» Australia referert 07.06.1889 omtalt i Era, London. IbsDavis, s. 124 (note 1), HIS, NBI.

30.08 (sø) HI skriver hilsen i Sigrid Arnoldsons (se 28.08.1891) stambok: «Jeg tænker, vi to er enige, når jeg siger, at vort formål er ikke at fejre triumfer, men at adle menneskehjerter ved skønhedsintryk og sandhedstolkning.» Da hun reiste fra Kristiania, var HI på jernbanestasjonen med blomster og et portrett av seg selv, og han skal også ha sett flere forest. med henne (se også 28.08.1891). HIS, HISOT («Hilsener»), HISB15s192, Meyer, s. 681, Koht (bind II), s. 245 (som har anført hilsenen til «fyrst i september»).

31.08 (ma) Signaturen «H.H.» (muligens Harald Hansen, se 06.12.1882) publiserer artikkelen «I Henrik Ibsens Fødeby» i Morgenbladet, København, om en reise til Skien samme år og et møte med HIs søster Hedvig Stousland (se Ibsen 20.03.1828). NBI.

Ultimo august. 6. opplag av «Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862, revidert 03.05.1867, utgitt. 1500 + 75 eksemplarer, HIs honorar 800 kroner. FU, bind 2, VII, HISB15s186+751. September. «Gengangere» av 13.12.1881 utgitt på russisk: «Prizraki. Semeinaja drama v trech děistvijach» (Trykt s. 1-56 i September-Heftet 1891 af «Věstnik inostrannoj literatury»), St. Petersburg. «En folkefiende av 28.11.1882 utgitt på russisk: «Doktor Štokman. Drama v pjati dejstvijach». Perevod N. Mirovič, i September-Heftet 1891 af «Teatralnyj, muzykalnyj i chudoseztvennyj žurnal «Artist» (utg. ved redaksjonen i tidsskriftet «Artist»). Om Mirovič, se vår 1891. «Fru Inger til Østråt» av fra 31.05-23.08.1857 og revidert 17.12.1874 utgitt på tysk: «Frau Inger auf Östrat» (Schauspiel in fünf Aufzügen. Deutsch von M. Borch), Leipzig, Reclam (Universal-Bibliothek, nr 2856). Om Marie von Borch, se januar 1884. Philip Wicksteed (se 1889) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen’s poems» i Contemporary Review, London, om «Gildet på Solhaug» av 19.03.1856 og revidert 10.05.1883, «Brand» av 

16.03.1866, «Terje Vigen» av 23.02.1862 og «Peer Gynt» av 14.11.1867. Se 07.06.1889 for oppføring av «Et dukkehjem» Australia. FU, bind 1, VI, bind 6, XXII, bind 7, II, HISB14s515+751, NBI, IbsDavis, s. 42 (note 3) +125 (note 1).

01.09 (ti) Om Bind 5 av «Ibsen's Prose Dramas», se juli 1891.

02.09 (on) Dagbladet, Kristiania, publiserer artikkelen «100 Gange», om de ulike oppsetningene av «De unges Forbund» i Norden ifb at stykket ble/var i ferd med å bli spilt hundre ganger på Christiania Theater (se 14.09.1891). NBI.

03.09 (to) Se 18.10.1869 for oppføring av «De unges Forbund» Kristiania.

05.09 (lø) Skriver brev til Jacob Hegel (se 02.07.1870), bla om nye opplag av «Fru Inger til Østråt» (se medio oktober 1891) og «Digte» (se medio desember 1891), og: «Deres meddelelse var mig så meget mere kærkommen da jeg netop nu har lejet en bolig heroppe og i denne tid holder på at indrette samme, hvilket jo medfører en hel del extra udtællinger om jeg end kommer til at bo her både smukkere og rummeligere end i München og for en billigere pris end dersteds.» HI skriver også at «jeg har planlagt et stort nyt dramatisk arbejde, som det under alle omstændigheder er min agt at fuldføre heroppe.» Arbeidet var sannsynligvis «Bygmester Solness» (se 12.12.1892). Se 26.02.1891 for oppføring av «Hedda Gabler» Kristiania. HIS, HISB15s194.

07.09 (ma) Skriver kort brev til Christiania Theater, en billettbestilling for samme aften. 

Forest. var Charles Gounods (se 20.04.1891) opera «Faust». Det er ukjent hvem/om HI var sammen med noen, men iht HISB15s194 har ukjent hånd notert på kortet/brevet «Snippen 4 billetter 1ste Rad».

09.10 (on) Oppføring av «Gengangere» London referert 13.03.1891 omtalt (del 1 av 2) av George Moore (se 30.05.1890) i Pall Mall Gazette, London. IbsDavis, s. 157 (note 1). 

10.09 (to) Oppføring av «Gengangere» London referert 13.03.1891 omtalt (del 2 av 2) av George Moore (se 30.05.1890) i Pall Mall Gazette, London. IbsDavis, s. 157 (note 1) +171 (note 1+2).

11.09 (fr) Morgenbladet, Kristiania, publiserer artikkelen «Ibsen i Frankrige», med referanse til en (ukjent) artikkel/anmeldelse av en ukjent oppføring av «Samfundets Støtter» av 14.11.1877, av Hippolyte Lemaire (ukjent) i siste nummer av Le monde illustré. NBI.

12.09 (lø) Oppføring av «Gengangere» (se 17.09.1891) forhåndsomtalt i Dagbladet (nr 305), Kristiania. NBI.

13.09 (sø) Skriver brev til Hans Schrøder (se 02.11.1878), en takk fra HI og Suzannah for tilsendte billetter til forestillingen dagen etter, samt for invitasjon til påfølgende fest. Morgenbladet, Kristiania, skriver om HI. Egil Olaf Hartmann (1859-1906, norsk jurist, pressemann og arkivar) publiserer artikkelen «'De unges Forbund' : 18de Oktober 1869» i Morgenbladet, Kristiania, om feiden om skuespillet i 1869. NBI.

14.09 (ma) «De unges Forbund» av 18.10.1869 oppført for 100. gang på Christiania Theater. HI til stede sammen med Suzannah. HI hadde plass ved siden av teatersjefen (Hans Schrøder, se sist 13.09.1891), og ble møtt av at representantskapets formann Nils A. Nicolaysen (se vår 1864) utbragte et «Leve Henrik Ibsen», som ble fulgt av stort bifall. Også etter hver av aktene ble han hyllet. Deltar deretter på Ibsen-fest (supé) i Tivoli sammen med Suzannah (tilbake fra Valdres, men hun og Sigurd reiste snart sørover til Gardasjøen), Hans Schrøder (se 02.11.1878), som holdt tale for æresgjesten HI, representantskapet, de ansatte og en del andre innbudte. HI holder der en av sine lengste taler om nødvendigheten av å få realisert den nye teaterbygningen, bla: ... «Ja, jeg ved ikke om I ler tvivlende ?» ... «naar Grundstenen til det nye Theater kunde reises iaar den 18de Oktober»... 18. oktober var datoen for førsteoppførelsen av stykket, byggingen av Nationaltheatret startet 18.11.1891. Morgenbladet, Kristiania, publiserer artikkelen «Kristiania Theater og Henrik Ibsen», om oppføring av «De unges Forbund» (sannsynligvis den referert denne dag) og av «Gengangere» (sannsynligvis den referert 17.09.1891). Lev Tolstoj (se 27.11.1888) skriver (iht Nag) i et brev til Peter Hansen (se 07.02.1880) at han elsker Bjørnstjerne Bjørnsons (se vår 1850 Christiania) diktning, og også Bjørnson personlig. Deretter tilføyer han: «Men jeg kan ikke si det samme om Ibsen. Jeg har også lest alle hans dramaer, og hans poem 'Brand', som jeg hadde tålmodighet nok til å lese helt til ende; alt er utpønsket, falskt og endatil meget klosset skrevet, i den forstand at ingen av hans karakterer er tilforlatelige og gjennomlevde. Hans ry i Europa beviser bare armoden i Europas skaperkraft». HIS, FU, bind 4, III, HISB15s55+194-195+751, HISB16s509, Meyer, s. 680-681, Figueiredo, «Masken», s. 415-516, NBI, Koht (bind II), s. 244, Nag, s. 100.

15.09 (ti) HIs tale av 14.09.1891 trykt/referert i Aftenposten (nr 630, som også omtaler festen referert 14.09.1891), Dagbladet (nr 300) og danske Morgenbladet (nr 562, som også omtaler publikums mottagelse av oppføring av «De unges Forbund» referert både 18.10.1869 og 14.09.1891). Oppføring av «De unges Forbund» Kristiania referert 14.09.1891 anmeldt av signaturen «-‘’-» i Morgenbladet, Kristiania. HIS, Meyer, s. 680, Figueiredo, «Masken», s. 624, NBI.

16.09 (on) Se 07.06.1889 for oppføring av «Et dukkehjem» Australia.

17.09 (to) HI og Suzannah er hedersgjester ved festoppførelse av «Gengangere» i Kristiania, holdt av August Lindbergs sällskap (se 22.08.1883) på Tivoli Theater. Oppføringen anmeldt (på ukjent dato i 1891) i Aftenposten (nr 639). HIs tale av 14.09.1891 trykt/referert i danske Morgenbladet, som også omtaler feiring i anledning 100. gangs oppføring av «De unges Forbund» referert 14.09.1891. Kjøbenhavns Børs-Tidende publiserer artikkelen «Ibsenfest i Kristiania», og Politiken artikkelen «Fra Norge», begge i samme anledning. HIS («Oppførelser»), HISB15s192+195+751, Meyer, s. 681, Figueiredo, «Masken», s. 420+624, NBI, Koht (bind II), s. 244, Ibsen.nb.no, IBS, Ystad, s. 110-111.

18.09 (fr) Oppføring av «Gengangere» Kristiania referert 17.09.1891) anmeldt i Verdens Gang (nr 225), i Morgenbladet (nr 305), Kristiania, og i Dagbladet, Kristiania. NBI.

19.09 (lø) En viktig dag i forholdet mellom HI og Hildur Andersen (se 30.07.1874), iht Figueiredo antagelig et minneverdig møte. HI ga siden (ukjent når) Hildur en diamantring med denne datoen inngravert. L’arte drammatica skriver om den kommende oppføring av «Vildanden» av 26.09.1891 i Italia og om en tilsvarende oppføring av stykket i Livorno som aldri fant sted. Henrik Jæger (se 13.12.1881) skriver om «De unges Forbund» i anledning av at stykket gikk for 100. gang på Christiania Theater (se 14.09.1891) i Skillings-Magazin (nr 38), hvor også talen av 14.09.1891 er referert. Oppføring av «Et dukkehjem» Australia referert 07.06.1889 omtalt i Era, London. Se 07.06.1889 for oppføring av «Et dukkehjem» Australia, og 01.03.1890 for oppføring av «Et dukkehjem» Ungarn. IbsDavis, s. 124 (note 1), Meyer, s. 682, HIS, HISB15s359, Figueiredo, «Masken», s. 438+624, GiuDamD, s. 104 (note 31), GiuDamI, s. 169-170, NBI, F. Bull («Vildanden»), s. 39.

20.09 (sø) Oppføring av «Gengangere» (se 17.09.1891) anmeldt i Politiken, København. Om «Hedda Gabler» av 16.12.1890 på russisk, se 1891. NBI.

21.09 (ma) Politiken publiserer artikkelen «En fransk Kritiker over 'Samfundets støtter'» (om en ukjent oppføring), med referanse til en (ukjent) artikkel av Hippolyte Lemaire (se 11.09.1891) i siste nummer av Le monde illustré. NBI.

22.09 (ti) «Hærmændene paa Helgeland» av 24.11.1858 og 13.04.1877 oppført på Christiania Theater. Første av 7 forest. (bla også 24.09.1891) frem til 27.12.1891. Arnoldus Reimers (se 18.10.1869) spilte i rollen som «Ørnulf», Sigvard Gundersen (se 17.01.1864) som «Sigurd», Laura Gundersen (se 25.09.1850) som «Hjørdis». Kristofer Randers (se 22.02.1880) publiserer artikkelen «Et Tilsvar» i Dagbladet, Kristiania, svar på en (ukjent) artikkel i Dagbladets «sidste Fredagsnummer» om Højres og Venstres forhold til HI i anledning av jubileumsoppførelse av «De unges Forbund» (se 14.09.1869). Ibsen.nb.no, NBI, IBS.

23.09 (on) Skriver kort brev til Pelle Swedlund (1865-1947, eg. Per Adolf Swedlund, svensk landskapsmaler), et høflig nei på hans «anmodning» (ukjent hvilken).

24.09 (to) Skriver kort brev til Christiania Theater, en billettbestilling for samme aften. Det er ukjent hvem/om HI var sammen med noen (men se også oktober 1891), men iht HISB15s195 har ukjent hånd notert på kortet/brevet «4 Billetter Snippen 4 billetter 1ste Rad» (selv om HI bestilte bare en billett). Forest. var «Hærmændene paa Helgeland» (se 22.09.1891).

25.09 (fr) Skriver kort brev til Hedvig Winter-Hjelm (se 26.09.1874), en takk for «Deres og min fru Alving» ifb forest. av 17.09.1891, hvor Winter-Hjelm hadde rollen som «Helene 

Alving». «En folkefiende» (A népgyűlölő) av 13.01.1883 oppført på Nemzeti Szinház, 

Budapest, Ungarn. Også oppført 26., 27.09. og 02.10.1891. Ujházi (sannsynligvis Ede Újházi, 1841-1915, ungarsk skuespiller) spilte i rollen som «Doktor Tomas Stockmann», Laura Helvey (1852-1931, ungarsk skuespillerinne) som «Fru Stockmann». Oversettelse ved Béla Vikár (se 19.04.1891). Ibsen.nb.no, HISB15s183, NBI, IBS.

26.09 (lø) «Vildanden» (L’Anitra Selvatica) av 09.01.1885 oppført som turné av Compagnia 

Comica Italiana Novelli-Leigheb med premiere på Teatro Manzoni, Milano. Også oppført der 27. og 28.09.1891, 21.10.1891 på Teatro Comunale, Trieste, 28.11.1891 på Teatro del Corso, Bologna, 22.12.1891 (dato ikke bekreftet, GiuDamD skriver rundt 23.12.1891) i Venezia, 14.01.1892 på Teatro Valle, Roma, 06.04.1892 på Teatro Alfieri, Torino, 18.05.1892 på Arena Nazionale, Firenze, og 28.06.1892 (dato ikke bekreftet) i Pisa. A. Cassini (ukjent) spilte i rollen som «Grosserer Werle», Ruggero Ruggeri (1871-1953, italiensk film- og teaterskuespiller) som «Gregers Werle», Ermete Novelli (se 15.02.1891), som også hadde regien, som «Gamle Ekdal», Edoardo Cristofari (ukjent) som «Hjalmar Ekdal», Lina Novelli (ukjent leveår, født Marazzi, gift med Ermete Novelli) som «Gina Ekdal», Giulia Fortuzzi (ukjent) som «Hedvig», Claudio Leigheb (1846-1903, italiensk skuespiller) som «Relling». Oversettelse (basert på fransk oversettelse av Moritz Prozor, se 21.04.1887) ved Enrico Polese Santarnecchi (se 14.05.1887) og Paolo Rindler (se 21.02.1891), først utgitt 1894. Oppførelse omtalt/anmeldt i L’arte drammatica som også skriver at Giacomo Brizzi (se 21.01.1891) planlegger en kommende oppføring av «En folkefiende» (se 28.11.1882) ved Armando Falconis selskap i Italia, men det er ikke bevist at en slik forest. noen gang fant sted. I tillegg annonserer avisen kjøp av rettigheter for «Samfundets støtter» (Le colonne della società) av 11.10.1877 og «En folkefiende» (Un nemico del popolo) av 28.11.1882 i Italia (se også 03.10.1891 og 19.12.1891). «Vildanden» også omtalt/anmeldt (på ukjent dato) av Giovanni Pozza (se 09.02.1891) i Corriere della sera og i Il sole. Oppføring av «En folkefiende» Budapest referert 25.09.1891 anmeldt i Pesti Napló, Budapest. Georg Brandes (se 25.04.1866) utgir «Det moderne Gjennembruds Mænd. En Række Portræter» (anden gjennemsete Udgave), København, Gyldendal, se også 07.12.1883. Se 25.06.1891 for oppføring av «Hedda Gabler» Bergen, 25.09.1891 for oppføring av «En folkefiende» Budapest, og 06.03.1890 for oppføring av «Et dukkehjem» Weimar. Ibsen.nb.no, FU, bind 7, XII, GiuDamI, s. 170, GiuDamD, s. 101 (note 27) +104 (note 31) +108+109+112+192+240 (note 115) +241 (note 118), NBI, I&B, s. 46+350.

27.09 (sø) Oppføring av «Vildanden» Milano referert 26.09.1891 omtalt/anmeldt av G. Macchi (ukjent) i La Lombardia, i Il secolo, i La perseveranza og Piccolo Faust. Hét, Budapest, publiserer artikkelen «Népgyűlölő : társadalom-filozófiai és vízvezetéki vitatkozások öt igen hosszú felvonásban» (En folkehater : sosial-filosofiske disputaser og vann fra springen i fem veldig lange handlinger), en parodi på «En folkefiende» av 

28.11.1881 (og muligens av oppføringen referert 25.09.1891). Se 26.09.1891 for oppføring av «Vildanden» Milano, og 25.09.1891 for oppføring av «En folkefiende» Budapest. GiuDamD, s. 109 (note 42+43), NBI.

28.09 (ma) Oppføring av «Vildanden» Milano referert 26.09.1891 omtalt/anmeldt i Il secolo. Se 26.09.1891 for oppføring av «Vildanden» Milano. GiuDamD, s. 109 (note 42).

29.09 (ti) Oppføring av «Vildanden» Milano referert 26.09.1891 omtalt/anmeldt i La Lombardia, og oppføring av «De unges forbund» Berlin referert 11.10.1891 (forhånds)-omtalt i Vossische Zeitung (nr 453). GiuDamD, s. 104 (note 43), Ibsen.nb.no.

30.09 (on) Oppføring av «Vildanden» Milano referert 26.09.1891 omtalt/anmeldt i La frustra teatrale. GiuDamD, s. 110 (note 44). 

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 30.06.2019)

#Ibsen