1891 - del 4
Mars. Skriver brev (av SIB datert til ultimo mars) til
André Antoine (se 21.12.1886), bla:
20.03 (fr) En fest til ære for HI blir arrangert på Skiens
nye Festivitetslokale (se 11.03.1891) klokken 20. Axel Juell Borchgrevink
(1838-1902, norsk ingeniør, bla ordfører i Skien) ledet festkomiteen, som samme
dag sendte telegram til HI: «Henrik Ibsen, München. Skiens Borgere samlede ved
Indvielsen af Byens nye Festivitetslokale bekranser iaften sit Byesbarn Henrik
Ibsens Buste og bringer herigjennem Digteren sin Hyldest. Festbestyrelsen: Borchgrevink. H.C. Hansen. Stousland. Sem. D.A. Hansen».
Skuespillerne Sophie Reimers (se 31.10.1879) og Henrik Klausen (se 24.02.1876)
fra Christiania Theater sa frem Ibsentekster. Programmet omfattet også en rekke
musikknumre. Til slutt ble en byste av HI, laget for anledningen av Mathias
Skeibrok (se 13.06.1888), presentert på scenen og HIs brev til Hedvig av 13.03.1891
opplest av Sophie Reimers. Deretter ble bysten bekranset av Klausen, som «et
tegn paa den Taknemmelighed og Beundring vi alle nærer overfor vor berømte
Landsmand», før han ledet an i et «Leve Ibsen» og hurrarop. «En folkefiende»
(Ein Volksfeind) av 13.01.1883 oppført på Landschaftliches
Theater in Linz, Østerrike (FU, bind 7, VI hevder oppført Stadttheater Mainz
samme måned). Carl Wiene (se 14.10.1889) fra Königliches Hoftheater Dresden
gjestespilte i rollen som «Doktor Tomas Stockmann», Fru von Raday (ukjent) som
«Fru Stockmann». Regi ved Julius Herzka (muligens født 1858, skuespiller og
teaterimpresario). Oppførelsen omtalt i Linzer Volksblatt og Linzer Tages-Post.
«Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført som parodi med tittel «I Skønhed eller Saa
De Røgen» ved Handelsstandens karneval i København. Nils Gude (1859-1908, norsk
maler) ferdigstiller sitt portrett av HI i München. HI bokfører 250 kroner som
avdrag fra August Lindberg (se 16.10.1878) på honorar for «Et dukkehjem» og
«Hærmændene på Helgeland» (muligens for oppføringene av August Lindbergs
sällskap referert 18.11.1889 og 10.10.1890). Oppføring av «Gengangere» London
referert 13.03.1891 omtalt i artikkelen «Entertainments» i Licensed
Victuallers’ Mirror, London. FU, bind 8, XVI, HIS («Oppførelse»), Ibsen.nb.no,
HISB15s154-155+157-158+173+748, NBI,
IBS, Rem, s. 164, Haave, s.
250-251.
«Siden De, som det fremkommer av Deres brev, ønsker å
benytte oversettelsen til herrene
Armand Éphraïm og Th. Lindenlaub i den umiddelbart
forestående oppsetningen til Théâtre
Libre, gir jeg Dem herved samtykket og godkjennelsen De
spør om til Deres prosjekt.»
Henvendelsen gjaldt «Vildanden» (Le canard sauvage) som
fikk premiere på teateret 28.04.1891. Armand Éphraïm (1852-1935, fransk
litterat), Th. Lindenlaub (ukjent leveår, fransk lektor). Il teatro illustrato
skriver om oppføring av Ibsen-skuespill i Tyskland og Østerrike. Charles Harold
Herford (se 22.06.1889) publiserer artikkelen «A Scene from Ibsen’s Brand» i
Contemporary Review, London, en oversettelse av 4. akt av «Brand» av
16.03.1866. Oppføring av «Et dukkehjem» London referert
27.01.1891 omtalt av Justin
McCarthy (se 1889) i Gentleman’s Magazine, London. Den engelske
oversettelsen av «Hedda Gabler» referert 20.01.1891 anmeldt i Westminster Review,
London. Om brev til Max Grube (se 21.12.1886), se 04.03.1891. HIS, GiuDamD, s.
101 (note 26), IbsDavis, s. 125 (note 1) +200 (note 1) +240 (note 1).
01.03 (sø) Skriver brev til Gabriele von Bibra (født 1853,
iht HIS død etter 1934, tsjekkiskøsterriksk) i Wien, som svar på brev om «Hedda
Gabler» av 16.12.1890. Skriver prøve på håndskrift på tysk til «NN». Oppføring
av «Rosmersholm» London referert 23.02.1891 anmeldt i Sunday Times, Referee,
People, og i Observer, London. Oppføring av «Et dukkehjem» Italia referert
09.02.1891 omtalt/anmeldt av Tito A. Bruceni (ukjent leveår, italiensk
litterat, se også Enrico Annibale
Butti, 1893) i artikkelen «Casa di Bambola di Henrik Ibsen» i L’avvenire
letterario. Oppføring av «Hedda Gabler» København referert 25.02.1891 og i
Kristiania referert 26.02.1891 anmeldt i Morgenbladet, København, og av
signaturen «S.H.» i Hvad vi vil (nr 9), København, og anonymt i Politiken.
Egan, s. 173, GiuDamI, s. 168, GiuDamD, s. 100 (note 21), HISB15s162, HISOT
(«Diverse»), NBI, IbsDavis, s. 181 (note 1) +182 (note 1) +184 (note 2) +186
(note 2) +187 (note 1+5) +245 (note 1) +246 (note 1) +247 (note 1) +249 (note
1+3) +251 (note 3), Rem, s. 154.
03.03 (ti) Skriver brev til Moritz Prozor (se 21.04.1887)
ifb diverse henvendelser om oversettelser av HIs skuespill, og skriver bla:
«Naturligvis går mit svar stadig ud på at De og ingen anden har udelukkende
autorisation til at oversætte mine arbejder på fransk og at jeg desuden ikke
vilde godkende nogen oversættelse, der ikke er foretagen direkte efter
originalen.» Skriver iht SIB også brev (ukjent eier) til Ingeborg Aas (se
01.03.1885) før denne dato. Licensed
Victuallers' Mirror skriver en usignert kommentar om oppføring av
«Rosmersholm» London referert 23.02.1891 i sin teaterspalte
«Flashes from the Footlights», og Justin McCarthy (se 1889) i artikkelen «Ibsen
Up to Date» i Hawk. Oppførelse av «Hedda Gabler» Kristiania referert 26.02.1891
anmeldt anonymt i Bergensposten, og i Morgenbladet, København. Egan, s.
177-178, Ibsen.nb.no, NBI, IbsDavis,
s. 245 (note 3) +251 (note 1). 04.03 (on) Skriver brev til Max Grube (se
21.12.1886), bla: «Som svar på deres vennlige forespørsel skynder jeg meg
herved ærbødigst å forklare at den hos S. Fischer, Berlin, utkomne, av Adolf
Strodtmann foranstaltede og av meg autoriserte utgave av mitt skuespill
Kongs-Emnerne i enhver forstand er den ubetinget beste.» Om Strodtmann og hans
oversettelse, se mars-april 1872, samt revidert utgave i 1889. Grube var
overregissør ved Königliches Schauspielhaus, Berlin, og stykket ble oppført der
fra 30.05.1891. Skriver også (av HIS datert til mars 1891, av SIB til etter 15.03.1891) nytt brev til Max
Grube, igjen om oversettelsen av «Kongs-Emnerne» (se over). August Strindberg
(se sensommer 1877) skriver om «Hedda Gabler» i et brev til Karl Nordström, som
Strindberg (iht Figueiredo) leste som en direkte oppfordring fra HI om at han
burde gå og skyte seg, akkurat som Ejlert Løvborg: «Och nu tyckes den decrepita
Dovregubben för andra gången räcke mig revolveren! Men det får han skit för!
För jag skall öfverlefva honom och mänga andra och den dag 'Fadren' slår ihjel
'Hedda Gabler' då skall jag sticka revolvern i näfven på trollkarlen från
Dovre.» Figueiredo skriver videre: «Strindberg omtaler 17 av Ibsens dramaer i
sitt forfatterskap, bare Et dukkehjem opptrer i alt 40 ganger. Hele 120
tekststeder, fordelt på 19 verker, vier han til å drøfte Ibsen.» L’arte
drammatica skriver om HIs skuespill i Frankrike og Italia. Oppførelse av «Hedda
Gabler» Kristiania referert 26.02.1891 anmeldt av Hans Aanrud (se 27.09.1890) i
Verdens Gang (nr 55). Se 27.02.1891 for oppføring av «Hedda Gabler» Turku.
Figueiredo, «Masken», s. 357+613, GiuDamI, s. 168, NBI.
05.03 (to) Skriver brev til Felix Bloch Erben (se
20.03.1889), bla: «I tilslutning til vår muntlige avtale under min forrige
tilstedeværelse i Berlin overlater jeg Dem herved salget av mitt historiske
skuespill Kongs-Emnerne i den hos S. Fischer, Berlin, utkomne, av Adolf
Strodtmann foranstaltede og av meg autoriserte utgave, som jeg anser som den
eneste brukbare for teateret.» (oversettelse fra tysk ved HIS), se også
08.03.1891. Om besøket i Berlin, se 06.02.1891, om Strodtmann, se sist
04.03.1891. HI bokfører 250 kroner som honorar for oppføring av «Hedda Gabler»
04.02.1891 på Suomalainen Teaatteri, Helsingfors. Truth, London, publiserer en
usignert (sannsynligvis skrevet av Clement Scott, se 08.06.1889) kommentar om
oppføring av «Rosmersholm» London referert 23.02.1891. HISB15s136, Egan, s.
179, IbsDavis, s. 249 (note 3), Rem, s. 155.
06.03 (fr) Skriver brev til Victor Barrucand (se
06.02.1891), bla en høflig redegjørelse for hvorfor han ikke gir tillatelse til
oversettelse (og oppførelse) av «Vildanden» av 11.11.1884. Vedlegger også et
foto av seg med en dedikasjon: «Au cher M. Barrucand, avec mes colleguiales
[sic] sympathies». «Samfundets støtter» (Pillars of Society) av 14.11.1877
oppført på Lyceum Theatre, New York. George Fawcett (1860-1939, amerikansk scene-
og filmskuespiller) spilte i rollen som «Konsul Bernick»», Katherine Arnold
(ukjent) som «Fru Bernick». Regi ved Franklin Haven Sargent (1856-1923,
amerikansk skolemann, grunnlegger av teateret). «Hedda Gabler» av 16.12.1890,
den planlagte franske oversettelsen (se mai 1891) og oppsetningene på nordiske
teatre omtalt i «Le Figaro». HIS, HISOT, Ibsen.nb.no, HISB15s149+748, IBS.
07.03 (fr) Føljetongen «Et dukkehjem» av 24.01.1891
fortsetter (del 7 av 8) i Carro di Tespi.
Oppføring av «Rosmersholm» London referert 23.02.1891
anmeldt i Queen, og i Illustrated
Sporting and Dramatic News, London. Se 09.02.1891 for
oppføring av «Et dukkehjem» Trieste. GiuDamD, s. 94 (note 135), Egan, s. 181,
IbsDavis, s. 183 (note 3) +187 (note 2) +236 (note 2).
08.03 (sø) HI holder kort tale i Den literære forening i
München: «Jeg vilde ikke bry mig om at existere, naar jeg ingen Modstandere
havde; da var der ikke mere at gjøre for mig. At sætte Aanderne i Bevægelse er
for mig Hovedsagen; jeg søger ikke Success, jeg
vil Opposition, da er det dog noget at bane Vej for.» Føljetongen «Et
dukkehjem» av 24.01.1891 avsluttes (del 8 av 8) i Carro di Tespi. HI skriver
kontrakt med Felix Bloch Erben (se 20.03.1889) om utgivelse av «Kongs-Emnerne»
(Die Kronprätendenten) av slutten oktober 1863 (og revidert 10.11.1870), se
også 05.03.1891. GiuDamD, s. 57 (note 22) +94 (note 135). HIS, HISOT,
HISB15s748, HISB16s506.
09.03 (ma) «Samfundets støtter» (Pillars of Society) av
14.11.1877 oppført i Harlem Opera House, New York. Også oppført 14.03.1891.
John B. Studley (1831-1910, amerikansk skuespiller) spilte i rollen som «Konsul
Bernick», Constance Hamblin (1856?-1910, amerikansk skuespillerinne) som «Fru
Bernick». Produsent Oscar Hammerstein I (1847-1919, amerikansk forretningsmann,
teater-impresario og komponist). Ibsen.nb.no, IBS. 10.03 (ti) «Hedda Gabler» av
31.01.1891 oppført av Nederlandsche Tooneelisten på Tivolischouwburg,
Amsterdam. Charles de la Mar (1845-1908, eg. Karel Maximiliaan de la Mar,
nederlandsk skuespiller og teaterleder) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», De
la Mar (sannsynligvis hustru av Charles, Rika de la Mar-Kley, 1852-1934, eg.
Helena Hendrika Kleij, nederlandsk skuespillerinne, gift 1889) som «Hedda
Tesman». Oppføring av «Hedda Gabler» Kristiania referert 26.02.1891 anmeldt av
Harald Hansen (se 06.12.1882) i Berliner Tageblatt. Se 09.02.1891 for oppføring
av «Et dukkehjem» Roma. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
11.03 (on) Skriver kort brev til Richard Fleischer (1849-1937,
tysk redaktør) «Chef-Redakteur der 'Deutschen Revue'»: «Som svar på Deres ærede
forespørsel må jeg dessverre meddele at jeg ikke er i stand til å etterkomme
Deres ønske.» Det er ikke kjent hva forespørselen gjaldt. Skriver brev til
Cornelis Honigh (se 04.01.1891), bla en takk for mottatte bøker (omfattet muligens
Honighs oversettelse av «Hedda Gabler» til nederlandsk) og om oppførelsen av
stykket. Stykket ble oppført i Nederland både 26.02. og 10.03.1891, samt
07.04.1891. Oppføring av «Et dukkehjem» Italia referert 09.02.1891 omtalt av
Salvatore Barzilai (1860-1939, italiensk jurist, krimonolog, politiker og
avisredaktør) i La Tribuna. Se 13.03.1891 for generalprøve av «Gengangere» i
London. Se 13.03.1891 om nytt lokale i Skien. HISB15s153, Figueiredo, «Masken»,
s. 623, Ibsen.nb.no, GiuDamD, s. 101-102 (note 28), IbsDavis, s. 252.
12.03 (to) Journalist- og forfatterforeningen i München
holder fest for å feire prinsregentens (Luitpold Karl Joseph Wilhelm von
Bayern, 1821-1912) syttiårsdag. Martin Greif (1839-1911, eg. Friedrich Hermann
Frey, tysk dikter og forfatter) var en av talerne, og han benyttet anledningen
til å angripe utenlandske dramatikere, med en og annen slengbemerkning til HI.
HI svarte med å rose byen som hadde vært hans hjem i så mange år, uttrykte
overraskelse over Greifs angrep og hevdet at Greif var lyriker og ikke
dramatiker. Han fortsatte med å si at han følte at kritikken ikke rammet ham
siden han alltid hadde følt seg så hjemme i München, hvor han ble spilt like
ofte og med like stor suksess som Greif, som han gjerne delte sine laurbær med.
Spørsmålet ble diskutert videre utover natten, og det endte med at HI og Greif
tok hverandre i hånden. Etter selskapet spaserte HI hjem i følge med
fredsstifteren, Michael Georg Conrad (se 03.03.1880), støttet seg til hans arm
og funderte høyt over begivenheten på surrealistisk fasong: «Hvad vilde da
egentlig denne Martin Greif? Jeg forstaar ikke. Hvad skriver han da for
Dramaer? Dramaer om Folk, som forlængst er døde, som han aldrig har kjendt. Kan
man skrive Dramaer om Ubekjendte? Hva angaar de Døde Martin Greif? Han skal
sandelig la dem være i Fred og dramatisere de Levende, saameget han vil. Naar
han er færdig med dem, kommer turen til Hohenzollerne. Det er sandt, der findes
nok af døde Fyrster. Historien er stor. Men det er da ikke i vor Tid Dramatikerens
Opgave!» Igjen spurte han: Hva angår disse døde kongene Martin Greif? Conrad
minnet ham om at han selv hadde skrevet et historisk stykke om Catilina:
«'Oho!' raabte han fluksens. 'For det første var Catilina ingen Konge, men en
anarkist. For det andet var jeg den gang endnu ingen Dramatiker, men Apoteker.
Catilina var Apotekerens første dramatiske Forsøg. Har Martin Greif nogengang
været Apoteker? Hvad?» Oppføring av «Et dukkehjem» Italia referert 09.02.1891
omtalt i La Tribuna. Dagbladet, Kristiania, skriver om «Hedda Gabler», med
referanse til Harald Hansens korrespondanse til Berliner Tageblatt referert
10.03.1891. Oppføring av «Rosmersholm» London referert 23.02.1891 anmeldt i
Nation, London. Ibsen.nb.no, NBI, IbsDavis, s. 184 (note 3) +186 (note 1) +187
(note 2) +188 (note 1) +245 (note 2) +248 (note 3) +251 (note 3), Ferguson, s.
378-379 (note 25), Koht (bind II),
s. 238-239.
13.03 (fr) Skriver brev til sin søster Hedvig Stousland (se
20.03.1828), bla: «Det var med megen glæde jeg deraf erfarede at Skien nu også
får et festivitetslokale. Dette blir naturligvis både stort og pragtfuldt, og
derhos tidsmæssigt indrettet i enhver henseende for at svare til byen i dens
nuværende skikkelse.» Festiviteten ble høytidelig åpnet 11.03.1891. Videre bla:
«Det var i 1850 at jeg sidste gang var i Skien. Ikke længe bagæfter begyndte
der at gå en åndelig stormtid over byen og derfra ud over videre kredse.»
Adolph Lammers (se midten til slutten av april 1850) hadde startet en
frikirkelig vekkelsesbevegelse i Skien. Og: «Stormvejr har jeg altid holdt af.
Og i dette stormvejr var jeg med - skønt fraværende. At jeg var med i det, -
derom bærer en del af min digtning sit vidnesbyrd. Så brød der store ulykker ud
over byen og hærjede den gang efter gang. Huset, hvor jeg fødtes og hvor jeg
levede mine første barndomsår, - kirken, den gamle kirken med døbeengelen under
loftshvælvet, er brændt ned. Alt, hvad min tidligste erindringer havde at hæfte
sig ved, det brændte altsammen.» Skien ble herjet av brann i 1854 og 1886, både
Stockmannsgården (HIs fødested) og kirken brant ned i den siste. «Gengangere»
(Ghosts) av 20.05.1882 oppført av The Independent Theatre (etablert av
nederlenderen Jack T. Grein, se 20.02.1891) på Royalty Theatre, London. Eieren
av teateret (Kate Santley, 1837-1923, eg. Evangeline Estelle Gazina, tyskfødt
skuespillerinne, sanger og teaterleder) nektet selskapet mer enn én oppførelse.
Første engelskspråklige oppsetning av stykket. Alice Austin Wright (?-1922,
født Austin, amerikansk skuespillerinne) spilte i rollen som «Helene Alving»,
Frank Lindo (1865-1933, eg. Francis Joseph Lindo, amerikansk skuespiller,
teaterleder og forfatter) som «Osvald Alving». Oversettelse ved William Archer
(se 1878), manager Jack Grein (se 20.02.1891). Grein hadde invitert hele
forsamlingen etter opplesningen av 10.02.1891, og 3000 av teaterselskapets
medlemmer konkurrerte om de 657 disponible plassene. En generalprøve ble derfor
holdt 2 dager før selve forest. Forest. vakte skandaleaktig oppmerksomhet, og
de følgende dagene hadde avisene en rekke voldsomme angrep (mer enn 500 trykte
artikler) mot HI og stykket. En anmeldelse av oppføringen signert «A.F.»
publisert (på ukjent dato i 1891) i Playgoer’s review (nr 4), London. Se også
08.04.1891. HIs tale av 08.03.1891 trykt i Dagbladet (nr 72). Ibsen.nb.no, HIS, HIS («Oppførelser»), FU, bind 6, XXIX,
HISB15s147+154-155+748, Meyer, s. 663 (note 2) +665, Figueiredo, «Masken», s.
390+408, NBI, IbsDavis («Appendix A», s. 391), Ferguson, s. 372, Koht (bind II), s. 223-224, IBS.
14.03 (lø) Oppføring av «Gengangere» London referert
13.03.1891 anmeldt av Clement Scott (se 08.06.1889) i Daily Telegraph (nr
11,176, som også skrev om det i lederen), han skrev også om stykket (på ukjent
dato) i Truth, og av Arthur B. Walkley (se 08.06.1889) i Star, anonymt i The
Times (nr 33,272), Globe, Pall Mall Gazette, Daily News, Daily Graphic, Evening
News and Post (også med et anonymt, satirisk dikt), Evening Standard («Ibsen
and real life»), St. James’s Gazette, Morning Advertiser, og i Daily Chronicle,
London.
Skuespillet parodisert i Evening News and Post, London,
under tittel «Ghosts. The Ingenious Grein and the Dramatist of Hereditary
Disease». Punch, London, publiserer artikkelen «More Ibsenity!», anmeldelse av
oppføring «Rosmershom» London referert 23.02.1891. Oppføringen av «Rosmersholm» også parodisert denne dag av
J.P. Hurst (ukjent) i Black and White, London, under tittel «Rosmer’s Home,
Sweet Home! A Very Original Drama in Four Acts. By Henry Ibb, Sen.» National
Observer publiserer artikkelen «More Ibscenity», en anmeldelse av to
oversettelser, Charles Archers (se 27.12.1881) «Rosmersholm» og Edmund Gosses (se 16.03.1872) «Hedda Gabler» (se innledningsvis
1891 for begge). Oppføring av «Hedda Gabler» Stockholm referert 19.02.1891 anmeldt av Johan
A. Runström (se 07.02.1885) i Ny Illustrerad Tidning (nr 11). Oppføring av
«Et dukkehjem» Italia referert 09.02.1891 omtalt i L’arte drammatica. Se
09.03.1891 for oppføring av «Samfundets støtter» New York. Ibsen.nb.no, HIS
(«Oppførelser»), Meyer, s. 662+665,
Figueiredo, «Masken», s. 390, Egan s. 187-201,
Burchardt, s. 176 (note 4), NBI, IbsDavis, s.157 (note 2) +190 (note 2)
+191 (note 1) +192 (note 1+2+3) +193 (note 1) +215 (note 2) +253 (note 3+5)
+254 (note 4) +255 (note 2) +256 (note 5) +257 (note 2+4), Rem, s. 20 (note 4)
+158+162-163, Haave, s. 250.
15.03 (sø) «Hedda Gabler» av 16.12.1890 anmeldt av Charles
Bigault de Casanove (se
01.11.1891) i Revue d’art Dramatique. Om brev til Max Grube
(se 21.12.1886), se
04.03.1891. Oppføring av «Gengangere» London referert
13.03.1891 anmeldt/omtalt i News of the World, i Daily News, Referee, og
Observer, London, og kort omtalt anonymt i Sunday Times' teaterspalte «Plays and Players». Opplesning av «Gengangere» London referert 10.02.1891 omtalt i Playgoers’ Review, London.
Morgenbladet, København, publiserer
artikkelen «En tale af Henrik Ibsen», sitat fra HIs tale i München (se
08.03.1891), gjengitt i Berliner Tageblatt (på ukjent dato). Egan, s. 201, HISB15s149, NBI, IbsDavis, s. 109
(note 2) +193 (note 2) +254 (note 3) +256 (note 5) +257 (note 2).
16.03 (ma) Oppføring av «Rosmersholm» London referert
23.02.1891 anmeldt av Benjamin William Findon (1859-1943, engelsk forfatter) i
Playgoers’ Review, London. I samme tidsskrift publiserer William Alison (ukjent)
artikkelen «The Methods of Anti-IbseniteCriticism». IbsDavis, s. 185 (note 4)
+186 (note 2) +194 (note 1) +229 (note 1) +251 (note 1).
17.03 (ti) Skriver kort brev til Gustaf af Geijerstam (se
20.09.1883), bla med beskjed om: «Jeg er overlæsset med forretninger og står
desuden i begrep med at foretage en rejse til Wien i anledning af
'Kongs-Emnerne's opførelse på Burgteatret dersteds.» Stykket ble oppført i Wien
11.04.1891. Oppføring av «Gengangere» London referert 13.03.1891 omtalt/anmeldt
anonymt i en kommentar i Licensed Victuallers' Mirror, og to i Hawk (den ene en
satire med tittel «How We Found Gibsen»), i Pall Mall Gazette, og i World.
Egan, s. 202-205, IbsDavis, s. 193 (note 1) +194 (note 2) +195 (note 1) +215 (note
1+2) +216 (note 1) +258 (note 3).
18.03 (on) Oppføring av «Gengangere» London referert
13.03.1891 omtalt av George Moore (se 30.05.1890) i The Times (nr 33,275),
London. NBI.
19.03 (to) Arnoldus Reimers (se 18.10.1869) opptrer på
«Festiviteten» Skien, bla med utdrag av Ibsen-dramaer. Otago Witness, Dunedin,
New Zealand, publiserer artikkelen «Henrik Ibsen», om HI i tilknytning til Janet Achurch og Charles
Charringtons turné referert
07.06.1889. Oppføring
av «Gengangere» London referert 13.03.1891 omtalt av Clement Scott (se 08.06.1889)
i artikkelen «The Ibsen Folly» i Truth, og anonymt i Stage, London. HISB15s154,
NBI, IbsDavis, s. 195 (note 2) +254 (note 6) +255 (note 4) +257 (note 3) +358
(note 1).
(Ibsen malt av Nils Gude)
21.03 (lø) Skriver kort brev til Helene Raff (se
16.09.1889): «En hjertelig tak for diktet og de dejlige blomster sender med
mange hilsener Deres i venskab og hengivenhed forbundne». Skriver også kort
brev til Nordahl Rolfsen (se vår 1877), en takk for mottatt telegram på
bursdagen. Festen av 20.03.1891 anmeldt (pressen meldte om fullt hus, med
tilskuere fra flere nabobyer og -distrikter) og brevet av 13.03.1891 til Hedvig
gjengitt i Skiensavisene Posten, Varden og Fremskridt. F. Anstey (psevdonym,
eg. Thomas Anstey Guthrie, 1856-1934, engelsk forfatter og journalist)
publiserer en parodi (del 1 og 2 av fire, se også 28.03.1891) på «Rosmersholm»
av 23.11.1886 i «Punch» («Punch, or The London Charivari», Condensed and
revised version by Mr P’s Own Harmless Ibsenite): «Rosmershölm». Parodien har
fire akter, som originalen, og fire handlende personer (Brendel og Mortensgård
er utelatt). Når Rosmer og Rebekka vil begå selvmord i siste akt, blir de avbrutt
av en hvit hest på møllekloppen og skremt tilbake til huset. Saturday Review
skriver om den kommende oppføringen av parodien «Ibsen's Ghost; or Toole
Up-to-Date» i London (se 30.05.1891). Oppføring av «Gengangere» London referert
13.03.1891 anmeldt av Justin McCarthy (se 1889) og W. St. Leger (ukjent) i to forskjellige artikler i
Black and White, av Joseph Knight (se 24.12.1880) i Athenaeum, av Arthur B. Walkley (se 08.06.1889) i Speaker, av Edward Aveling (se 03.03.1884) i Life, av Clement
Scott (se 08.06.1889) i Illustrated London News, av signaturen «Momus» i
Gentlewoman, anonymt i Saturday Review, Academy, og i Era (som også har en
omtale av stykket av Leonard Sydney
Outram, 1855 eller 1856-1901, engelsk skuespiller), London, og i Morgenbladet, København. Om «En
folkefiende» av 28.11.1882 på russisk, se vår 1891. HIS («Parodier»), HISB15s155+158, Egan, s. 38 (note 2), NBI,
IbsDavis, s. 156 (note 3+4) +157 (note 1) +196 (note 1) +197 (note 1) +198
(note 1) +213+254 (note 1+2) +255 (note 1) +256 (note 6) +258 (note 2), Haave, s. 251 (note 8).
22.03 (sø) Ernesto Gagliardi (ukjent) publiserer artikkelen
«Da Berlino - La serata d’Ibsen» i Cronaca d’arte, Italia. Oppføring av «En folkefiende» Linz
referert 20.03.1891 omtalt i Linzer Tages-Post. Oppføring av «Gengangere»
London referert 13.03.1891 omtalt i People, London. Ibsen.nb.no, NBI, IbsDavis, s. 256 (note 5), IBS.
23.03 (ma) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på
Grossherzogliches Hof- und National-Theater Mannheim, Tyskland. Også oppført 31.03.1891.
Ludwig Schreiner (ukjent) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Eugenie Therese
von Legrenzi (1868-1936, tysk eller østerriksk skuespillerinne) som «Nora».
Regi ved Dr. August Friedrich Bassermann (1847-1931, tysk skuespiller og
teaterleder). Ibsen.nb.no, IBS.
24.03 (ti) Eleanor Marx-Aveling (se 25.03.1885) og Israel
Zangwill (1864-1926, britisk humorist og forfatter) publiserer artikkelen «'A
doll’s house' repaired» i Time : a socialist journal, London, en
omdiktning/parodi på «Et dukkehjem» av 04.12.1879. NBI, IbsDavis, s.
209 (note 1).
25.03 (on) Morgenbladet, København, skriver om HIs brev til
søsteren Hedvig (se 13.03.1891), med referanse til norske Morgenbladet. NBI.
27.03 (langfredag) Skriver kort brev til Bernhard Brons
(1831-1911, tysk forretningsmann), en takk for mottatt brev og «tilsendte
oversættelser af nordiske digtere». Skriver også kort brev til Ola Thommessen
(se 23.03.1882), en takk for mottatt dikt i anledning bursdagen 20.03.1891.
«Gengangere» (Die Gespenster) av 20.05.1882 oppført på Amberg Theater (på
tysk), New York. Ida Trautmann (ukjent) spilte i rollen som «Helene Alving»,
Heinrich Prechtler (1857-1917, tysk skuespiller) som «Osvald Alving». Også
spilt 09.04.1891.
Ibsen.nb.no, FU, bind 6, XXX, HISB15s748.
28.03 (lø) «Gengangere» av 27.03.1891 anmeldt anonymt i The
New York Times. F. Anstey (se 21.03.1891) publiserer en parodi (del 3 og 4 av fire)
på «Rosmersholm» av 23.11.1886 i «Punch» («Punch, or The London Charivari»: «Rosmershölm». L’arte
drammatica skriver om HIs skuespill i Frankrike og Italia. Om artikkel i The
Queen, se 03.04.1891. Ibsen.nb.no, GiuDamI, s. 169, GiuDamD, s. 103 (note 30).
30.03 (ma - 2. påskedag) Skriver brev til August Lindberg
(se 16.10.1878), bla ifb oppføring av «Peer Gynt» (som fikk svensk premiere
02.02.1892 i Göteborg) og «Hedda Gabler» (som ble oppført dagen etter). «Hedda
Gabler» av 31.01.1891 oppført som parodi med tittel «Heida Rabler eller Fruen i
Havet» med premiere ved etablissementet National i København. FU, bind 8, XVI,
HIS, HIS («Oppførelser»), NBI.
31.03 (ti) Skriver kort (58 ord) brev til Axel Borchgrevink
(se 20.03.1891), en takk for mottatt telegram (og brev) ifb fødselsdagen
20.03.1891. Skriver kort brev til ukjent mottager: «Dr. Henrik Ibsen er
selvsagt ikke innforstått med at slutten på hans stykke blir skamfert. Betviler
imidlertid at en slik skamfering i dag overhodet finner sted.» (oversettelse
fra tysk ved HIS). Det er ukjent hvilket stykke det er tale om. «Hedda Gabler»
av 31.01.1891 oppført av August Lindbergs (se 16.10.1878) sällskap på Stora Teatern i
Göteborg, Sverige. Også oppført 21.05.1891 på Mindre Teatern i Göteborg, da med Anna-Lisa
Hwasser-Engelbrecht (se 24.03.1885) i rollen som «Hedda Tesman», og som turné
30.04.1891 på Hälsingborgs Teater, og 03.-08.05.1891 i Malmö Teater. Anders
Oscar Wilhelm Eliason (1863-1907, svensk skuespiller) spilte i rollen som
«Jørgen Tesman», Julia Håkansson (se 28.10.1887) som «Hedda Tesman», August
Lindberg (som også hadde regien) som «Assessor Brack». Oversettelse ved Tor
Hedberg (se 19.02.1891). Se 23.03.1891 for oppføring av «Et dukkehjem»
Mannheim. Ibsen.nb.no, HIS («Oppførelse»), FU, bind 8, XVII, Meyer, s. 668,
IBS, Ystad, s. 130.
Ultimo/slutten mars. Se mars 1891 om brev til André
Antoine, og mai 1891 om brev til ukjent mottager.
Vår. «En folkefiende» av 28.11.1882 utgitt på russisk i to
utgaver: «Doktor Štokman
(Volksfeind) : drama v pjati dejstvijach» (Izdanie redakcii
žurnala «Artist», utg. ved redaksjonen i tidsskriftet «Artist». Perevod N.
Mirovič (overs. av N. Mirovič, ukjent), iht FU tilføyd «K. predstavleniju
dozvoleno 21 Marta 1891», Moskva, I.N. Kušnerev, og «Vrag naroda : (Doktor
Štokman) : drama v 5 dejstvijach» (Izdaniie A. Alekseeva, utgitt ved A.
Alekseev. Perevod N. Mirovič (overs. av N. Mirovič), Moskva, I.N. Kušnerev. En
utrykt parodi på «Hedda Gabler» av 16.12.1890 med tittel «Hedda Sabler, eller
Had'a Kanoner» gjør «megen lykke i Stavanger i Vaaren 1891». FU, bind 8, XVI,
HIS («Parodier i samtiden»), HISB15s751, NBI, Nag, s. 213.
For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 29.06.2019)
#Ibsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar