1891 - del 1
I serien «Meyers Volksbücher» utgir Bibliographisches
Institut, Leipzig, flg på tysk:
«Hedda Gabler» av 16.12.1890 utgitt på russisk i tre (se
juli 1891 for den tredje) utgaver: «Édda Gabler : drama v 4 dějstvijach»
(Perevod S.L. Stepanovoj, overs. av S.L. Stepanovoj), Moskva, Tipografija P.E.Astafeva (sannsynligvis utgitt etter 24.08.1891), og: «Gedda Gabler : drama v 4-ch dějstvijach» (Perevod L.M., overs. av L.M.),
Moskva, Universitet. tipografija (sannsynligvis utgitt etter 20.09.1891). Stepanovoj ukjent. «Hedda Gabler» også utgitt på
engelsk (se også 20.01.1891): «Hedda Gabler : a drama in four acts» (Translated
from the Norwegian by Edmund Gosse), Leipzig, Heinemann and Balestier, og i New
York, de Witt og i New York, United States Book Co. Iht HISB15s752 er den siste
utgaven utgitt som bind 3 av «The Prose Dramas of Henrik Ibsen» (red. Edmund
Gosse) med oversettelse av William Archer. Om Gosse, se 16.03.1872, om Archer, se 1878.
HISB15s97+103+130+751+752, FU, bind 8, XII-XIV, Figueiredo, «Masken», s. 40, NBI.
«Samfundets støtter» av 11.10.1877: «Stützen der
Gesellschaft : Schauspiel in vier Akten» (Deutsch von G. Morgenstern, («und
Wien» iht FU), «Et dukkehjem» av 04.12.1879: «Nora, oder Ein Puppenheim :
Schauspiel in drei Aufzügen» (Aus dem Norwegischen von Charles Kirschenstein),
og: «En folkefiende» av 28.11.1882: «Ein Volksfeind : Schauspiel in fünf Akten»
(Deutsch von G. Morgenstern). Om Gustav Morgenstern, se 1890, Kirschenstein
ukjent. FU, bind 6, III, XI, bind 7, III, HIS, HISB15s752, NBI.
I serien «Bibliothek der Gesamtlitteratur des In- und
Auslandes» utgir O. Hendel, Halle, flg på tysk: «En folkefiende» av 28.11.1882:
«Ein Volksfeind : Schauspiel in fünf Aufzügen» (Aus dem Norwegischen übersetzt
und eingeleitet von J.C. Poestion), og: «Hedda Gabler» av 16.12.1890: «Hedda Gabler : Schauspiel in vier Akten»
(Deutsch von Victor Ottmann). Om Poestion, se 23.10.1890, Victor Ottmann,
1869-1944, tysk forfatter, reiseskildrer og oversetter. HIS, FU, bind 7,
III-IV, bind 8, XIV, HISB15s752, NBI.
I serien «Biblioteka powszechna» utgis flg på polsk:
«Gengangere» av 13.12.1881: «Upiory : dramat w trzech aktach» (Za upowa
źnieniem autora przeloźyyl Ignacy Suesser, overs. ved Ignacy Suesser, Zloczów,
O. Zukerkandla, og «En folkefiende» av 28.11.1882: «Wróg ludu : dramat w 5.
aktach» (Przeloźyl z upowaźnienia autora Ignacy Suesser, overs. med
forfatterens samtykke av Ignacy Suesser), Zloczów, O. Zukerlanda. Ignacy
Suesser, 1870-1903, galisiskjødisk oversetter og forfatter. HIS, FU, bind 6,
XXII, HISB15s752, NBI.
I serien «Ochotnické divadlo» utgir M. Knapp, Praha,
Tsjekkia, flg på tsjekkisk: «Gengangere» av 13.12.1881 (se også 21.11.1890):
«Příšery : drama ve třech jednáních. Napsal Henrik Ibsen» (nr 63) 2. vyd. S
výyslovným povolením spisovatele z norského přeložil Alois Lucek (med
muntlig/erholdt tillatelse fra forfatteren, overs. fra norsk av Alois Lucek, se
21.11.1890) S podobiznou a životopisem Henrika Ibsen (Med et Billede og en
biografi af H.I.), og: «De unges Forbund» av 30.09.1869: «Spolek mladých : veselohra
v pěti jednáních» (nr 65) S výslovným povolením autorovým z norského přeložil
Alois Lucek (med uttrykt tillatelse av forfatteren, fra norsk oversatt av Alois
Lucek). FU, bind 6, XXI, HIS, HISB15s752, NBI.
«Samfundets Støtter» av 11.10.1877 omtalt i The Quarterly
Review (Vol. 172). «Digte» av 03.05.1871 og «I Billedgalleriet» av 18.09.1859
omtalt av Otto Borchsenius (se 21.05.1871) i hhv Nær og Fjærn (nr 171) og i
Skillings-Magasinet. FU, bind 4, VII, bind 6, V.
«Et dukkehjem» av 04.12.1879 utgitt på russisk i to
utgaver: «Nora : drama v trech dějstvijach» (Perevod s norvežskago M.V.
Lučickoj, overs. av M.V. Lučickoj), Kiev, KorčakNovickij (muligens
Korčak-Novickago), og «Nora, ili domašnij očag kukolki : drama v 3 dějstvijach»
(Perevod M.P., overs. av M.P.), Moskva, M.G. Volčaninova, B. Černyš,
Pustoškina. Marija Viktorovna Lučickaja, 1852-1924, russisk oversetter. Også
utgitt på serbisk: «Nora : pozorišna igra u tri čina (S. piščevim dopuštenjem
preveo Milan Ševič, overs. av Milan Ševič, med forfatterens tillatelse),
Beograd, Otadjbine. Om Milan Ševič, se 28.01.1889, om «Et dukkehjem» oversatt
av Henrietta Frances Lord (se desember 1882), se 1890 og juli 1891. HIS, FU,
bind 6, VIII-IX, X, XI, HISB15s752, NBI.
«Gengangere» av 13.12.1881 utgitt på russisk: «Prividenija
: drama v 3-ch dějstvijach» (Perevod s n norvežkago Nikolaja Limonova, overs.
fra norsk av Nikolaj Limonov), S. Petersburg, A.S. Suvorina. Limonov ukjent.
«Norvez[h]skiye pisateli» («Norske forfattere»), utgitt i Kiev, med utdrag fra
HI, Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), Arne Garborg (se
30.10.1873) og Alexander Kielland (se 1878). HIS, FU, bind 6, XXII, HISB15s752,
NBI, Norvezskie pisateli (Originalen, digital versjon).
Parodien «Der Frosch» referert 17.03.1889 utgitt i «andet
Oplag», Berlin, S. Fischer. En annen parodi på «Fruen fra havet» av 28.11.1888
også utgitt: «Die Frau von der Isar, oder : Die Verrenkte und wieder
eingerenkte Ehe : Drama in einem Aufzug» av Hanns Theodor Wilhelm Freiherr von
Gumppenberg (1866-1928, tysk dikter, oversetter, kabarettist og
teaterkritiker), München. Om parodien «Mr. Punch's Pocket-Ibsen», se
21.03.1891, 25.04.1891 og 1893. HIS («Parodier i samtiden»), FU, bind 8, X,
NBI.
Ferdinand Lochmann (se 06.09.1877) utgir «Populære
opsatser» som inneholder «Dr. G.
Brandes: Om Henrik Ibsen» og «Digt og virkelighed» (om
«Hedda Gabler» av 16.12.1890), Kristiania, Achehoug (også omtalt i Aftenposten,
nr 144). Kristofer Randers (se 22.02.1880) utgir «Frie Ord. II. Polemiske
Sange», Kristiania, Cappelen, og tilegner diktene «Henrik Ibsen,
individualismens digter, i dyb taknemmelighed for, hvad han har lært mig; at
skrive vers og at foragte massen». Randers’ bok fantes i HIs private
bibliotek/boksamling. HIS, Meyer, s.
682, NBI, Koht (bind II), s. 245,
Ibsen85-86.
Rodolphe Darzens (se 1890) skriver i «Théâtre Libre
Illustré» (1889-1891, 2. bind) «Henrik Ibsen : biographie littéraire» bla om
oppførelsen av «Gengangere» av 30.05.1890 og om premieren på «Vildanden» i
Paris 28.04.1891. Se også 06.05.1890. Herman Bang (se sommer 1877) skriver om
HI og bla «Osvald udi Bergen» i «Ti Aar. Erindringer og Hændelser», København,
Schubothe. HIS, NBI.
Giuseppe Chiarini (1833-1908, italiensk forfatter og
litteraturkritiker) skriver et essay om HI («La vita di Henrik Ibsen») i «Nuova
antologia» 31, no 115. GiuDamI, s. 150+168+174, GiuDamD, s. 63 (note 42) +333.
HI skriver på ukjent tid i 1891 (av HIS estimert til mellom
slutten av mars og oktober) til Jonas Lie (se vår 1851), en anbefalt
reiserute/reisesteder i Italia. Lie reiste av helbredshensyn til Italia i
november 1891, og tilbake til Paris i april 1892. Skriver iht HISOT (datert
«1891?») hilsen (i Suzannas hånd) til Sophie Krohn (se 25.11.1873) på
fotografi, og («ca. 1891») signatur på fotografi (til ukjent), signerer på
fotografi i engelsk utgave av «Hedda Gabler» (1. utg. 1891), samt («Regnskap») liste over honorar for 4
dramaer (Ms.8° 1554, s. 8). Om invitasjon til ukjent mottager, se oktober 1891,
og om brev til Ernst Sars, se desember 1891. HIS, HISB15s199.
Béla Lázár (se 05.10.1889) skriver om modellen til «Nora»
(av 04.12.1879) i Magyar Hírlap (nr 181 evt 184), og publiserer artikkelen
«Ibsen paródiák» i Magyar Salon (nr 15), og om
«Hedda Gabler» av 16.12.1891 i «F ő városi Lapok» (nr 26).
HIS, NBI.
Utgivelse av 17 bind mellom 1889-1891 av «Nordische
Bibliothek - Sammlung moderner
Erzählungen und Schauspiele aus dem Dänischen, Norwegischen und Schwedischen
übersetzt» fortsetter. Bind 16 i 1891 inneholdt «Hedda Gabler : Schauspiel in 4
Akten» (Deutsch von Emma Klingenfeld. Einzige vom Verfasser autorisirte
deutsche Ausgabe), Berlin, S. Fischer (se også 24.12.1890). «Hedda Gabler»
inngår også i bind IV i «Moderne Dramen» («Henrik Ibsen's Werke», se 1890). Om
Emma Klingenfeld, se februar 1875. HIS («Oversettelser»), HISB14s591, FU, bind
8, XIV, NBI.
Om «En folkefiende» av 28.11.1882 utgitt på engelsk, se
1890. «Rosmersholm» av
23.11.1886 utgitt på engelsk i to versjoner: «Rosmersholm :
a drama in four acts» (Translated by Charles Archer), London, Walter Scott, og
Austin Fryers «Rosmer of Rosmersholm : a drama in Four Acts», London, Swan
Sonnenschein & Co. Den siste dreide seg om forhistorien til «Rosmersholm»,
dvs hvordan Beate Rosmer begikk selvmord, slik at hennes ektemann kan finne
lykken sammen med Rebekka (se også oppførelse 19.04.1892). Den siste også
omtalt i artikkelen «Playgoers’ notes» i Playgoers’ review (nr 4), London. Om
Charles Archer, se 27.12.1881, Austin Fryers (1861-1931, eg. psevdonym for
William Edward Clery, irskfødt, fagforeningsleder i Storbritannia, forfatter).
Paul Ginisty (1855-1932, fransk forfatter, spaltist og journalist) skriver
artikkel om «Rosmersholm» av 23.11.1886 i L'année litteraire de 1891. HIS, HIS
(«Oppførelse»), FU, bind 8, IV, NBI, IbsDavis, s. 211 (note 2), Rem, s. 141.
Det finnes 2 fotografier (Nasjonalbiblioteket,
«Ibsenportretter sortert etter årstall», nr 1020+1021) av HI fra 1891, begge
tatt av Joseph Albert (1825-1886, tysk fotograf, fotografiene sannsynligvis
tatt av etterlatte som overtok firmaet), iht HISB15s219 tatt like før HI forlot
Tyskland (se 13.07.1891). Se også 06.02.1891 om fotografering. HIS, Peter
Larsen, s. 61+64 (som anfører Alberts fotografier til «slutten av
1880-tallet»).
(Ibsen av Joseph Albert, nr 1020)
Jules Lemaître (se 08.06.1890) skriver om Moritz Prozors
(se 21.04.1887) oversettelser av
«Et dukkehjem» av 04.12.1879 og «Gengangere» av 13.12.1881
i «Impressions de Théâtre, 5e Série», Paris, Lecène, Oudin. Oppføring av
«Gengangere» Paris referert 30.05.1890 anmeldt i en artikkel av
teaterkritikeren Émile Faguet (se 30.05.1890), og omtalt av George Moore (se
30.05.1890) i «Impressions and Opinions», London. FU, bind 6, XIII, XXIV, HIS
(Gengangere, «Oppførelser»), Egan, s. 182, Burchardt, s. 131 (note 2), NBI, Rem, s. 139, Østvedt10, s. 234.
Henrik Jæger (se 13.12.1881) skriver om «'Hedda Gabler's
Forhold til tidligere Skuespil af
Ibsen» og om planene å lage opera av «Olaf Liljekrans» i
Folkebladet (særlig om Hjørdis i
«Hærmændene på Helgeland»), og om paralleller mellom Paul
Botten-Hansens (se 13.04.1850) «Huldrebryllupet» og «Peer Gynt» i «Fra 'Faust'
til 'Per Gynt'» i Skilling-Magazin (nr 32). Theodor Caspari (se 08.08.1880)
utgir «Digte af Peer Gynt». «Hedda Gabler» av 16.12.1890 anmeldt/omtalt av Gerhard
Gran (1856-1925, norsk litteraturhistoriker) og Harald Hansen (se 06.12.1882) i
tidsskriftet «Samtiden» (hefte nr 1 i 1891), kommentert av Wilbur Lucius Cross
(1862-1948, amerikansk litteraturkritiker, professor ved Yale, forfatter og
politiker) i The New England and Yale Review (Vol. LV), New Haven, anmeldt av
Anders Georg Göthe (1846-1933, svensk kunstforsker) i Nordisk Tidskrift, av
professor Carl Gustaf Estlander (se 05.02.1883) i Finsk Tidskrift (nr 1, hvor
han også omtaler «Rosmersholm» av 23.11.1886 og «Fruen fra havet» av
28.11.1888), og anonymt i Svenska Dagbladet. HIS, HIS («Utgivelse»),
Ibsen.nb.no, FU, bind 8, XV, Meyer, s. 649-650+662, Figueiredo, «Masken», s.
382+617, NBI, BKS, s. 198.
Hanna Butenschøn (se 1889) utgir (på Aschehoug forlag) den
anonyme brosjyren «Har Henrik Ibsen i Hedda Gabler skildret virkelige Kvinder?
: en Kvinderøst», en forkortet versjon også publisert i det svenske
Fredrika-Bremer-Förbundets tidsskrift «Dagny» (nr 4, 1891). HIS («Utgivelse»),
FU, bind 8, XIV, HISB15s162, NBI, BKS,
s. 199.
Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private
bibliotek/boksamling: Gustav Esmann (se 08.02.1885): «Skuespil». (Før
Bryllupet. Enkemænd). København, Schubothe. Boken i biblioteket er oppskåret.
Gustaf af Geijerstam (se 20.09.1883), utg.: «Nutid». En samling dikter och
berättelser. Stockholm, Ejnar Cohns Forlag. Med dedikasjon fra utg. Kristofer
Janson (se vinter 1864): «Sara». Roman. Kristiania, København, Cammermeyer. Med
dedikasjon fra forfatteren. Jonas Lie (se vår 1851): «Trold». En tylft eventyr.
København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret. Hans Aage Joachim
Matthison-Hansen (1864-1938, dansk forfatter): «Unge Sange». København. Med
dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Jul. Schiøtt
(ukjent): «Lyriske Digte af nordiske Digtere». Udgivne af Jul. Schiøtt.
København. Boken i biblioteket er oppskåret. Balthazar Schnitler (1862-1913,
norsk forfatter og journalist): «Aladdin». Skisser. Kristiania, Olaf Norlis
Forlag. Per Sivle (se 13.06.1888): «Streik». En Arbeiderroman. Kristiania,
Cammermeyer. Med dedikasjon fra forlaget. Boken i biblioteket er oppskåret fra
forlaget. Magdalene Thoresen (se 07.01.1856): «Mindre Fortællinger». København,
Gyldendal. Med dedikasjon fra forfatteren til Suzannah Ibsen. Boken i
biblioteket er oppskåret fra forlaget. Hermann Bahr (se 1887): «Die Mutter».
Drama. Berlin, Joh. G. Sallis. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget.
Marie ConradRamlo (se Ramlo 03.03.1880): «Passionsblumen». Novellenbuch.
Stuttgart, Leipzig, Berlin, Wien, Deutsche Verlags-Anstalt. Med dedikasjon.
Joseph Joachim (1834-1904, sveitsisk forfatter): «Die Brüder». 2 bind. Bind 1:
«Peter der Leuenwirth». Basel. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra
siste 6 sider. David Will M. Burn (ukjent): «Cantilenosse nugae». Poetical
works. vol. 1. London. Olga Cantacuzène-Altieri (1843-1929, født Cantacuzène,
russisk-italiensk prinsesse): «Dernières illusions». Roman. Paris. Boken i
biblioteket er oppskåret. James Stanley Little (1856-1940, engelsk forfatter,
historiker, kunstkritiker og redaktør): «Doubt». London (1888). Med dedikasjon
fra forfatteren (datert 1891). Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget.
Christoforo Ruggieri (ukjent): «Dandaule». Komedie. Marsala. Boken i
biblioteket er uoppskåret bortsett fra prologen (4 sider). «Aus Fremden
Zungen». Hefte nr 1. Heftet i biblioteket er oppskåret. «Freie Bühne für
modernes Leben». Hefte 3. Heftet er oppskåret. Aksel Arstal (se 1886): «Liden
geografi». Kristiania. Med dedikasjon fra forfatteren. «Autografer och porträt
af framstående personer». Utgitt av Per Lindell. Ser. 2, hefte 5-8. Stockholm.
Frederic William Farrar (1831-1903, engelsk kirkemann, lærer og forfatter):
«Hedenske Sandhedssøgere». Oversetter: Louise Hoffmeyer (fra engelsk). København
Med dedikasjon fra oversetter. Boken i biblioteket er uoppskåret. Karl Goldmann
(ukjent): «Das Wiener Burckhardtheater». Wien. Boken i biblioteket er
oppskåret. Richard Fridolin Joseph Freiherr von Krafft-Ebing (1840-1902,
østerriksk-tysk psykiater og forfatter): «Psychopatia sexualis». Mit besonderer
Berücksichtigung der conträren Sexualempfindung. Stuttgart. Max Nordau (se
1885): «Paradoxe». Neue Ausg. Erste Hälfte. Leipzig, Verlag von Victor
Ottmann). Boken er i Ibsenårboken feilaktig anført som utgitt 1981. Philosopher
Dick (av George Chamier, 1842-1915, new zealandsk ingeniør, inspektør og
forfatter): «Adventures and Contemplations of a New Zealand Shepherd». London, T.
Fisher Unwin. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret.
Charles Sarolea: «Henrik Ibsen». Étude sur sa vie & son oeuvre. Liège. Med
dedikasjon fra forfatteren. Ibsen85-86, s.
18-19+27+32-36+38+42+48+53+55+60+76+79-80+82+84-85.
Flg artikler/annet publisert: Jón Stéfansson (ukjent)
publiserer artikkelen «Henrik Ibsen i England» i Nordisk tidskrift, Stockholm,
om oppmerksomheten rundt HI i England, og samme artikkel (oversatt) i Freie
Bühne für modernes Leben, Berling, P. Schellhas (ukjent, muligens Paul
Schellhas, 1859-1945, tysk jurist og Mayaforsker) artikkelen «Ibsen und der
norwegische Volkscharakter» i Die Gegenwart, Berlin, Henryk Biegeleisen
(1855-1934, polsk etnograf, kritiker, journalist, forlegger og historiker)
artikkelen «Henryk Ibsen : szkic spolecno-literacki» (Samfunns-litterær skisse)
i Przeglad tygodniowy : dodatek miesięczny, Warszawa, Kristian Dahl (ukjent)
artikkelen «Die Ibsen-Björnson-Reaktion im Norden. 1:
Henrik Ibsen» i Das Magazin für Litteratur, Berlin (om
Bjørnstjerne Bjørnson, se vår 1850 Christiania), Temple Bar (nr 93), London,
publiserer artikkelen «Henrik Ibsen» (muligens den referert 20.01.1891), Henrik
Jæger (se 13.12.1881) artikkelen «Henrik Ibsen i Grimstad» i Skilling-Magazin
(nr 57), Kristiania, Paul Clemen (muligens den tyske kunsthistoriker Paul Clemen, 1866-1947) artikkelen «Henrik Ibsens
Jugendentwickelung» i Leipziger-Zeitung, Beilage, Norman Hapgood (1868-1937,
amerikansk forfatter, journalist, redaktør, kritiker og ambassadør) artikkelen
«Reaction against Ibsen» i Harvard Monthly, Cambridge, Massachusetts, Eugen Wolff
(1863-1929, tysk germanist og litteraturviter) utgir «Sardou, Ibsen und die
Zukunft des deutschen Dramas», Kiel, Lipsius & Tischer (Deutsche Schriften
für Litteratur und Kunst; Heft 1), også om Victorien Sardou (1831-1908, fransk
dramatiker og forfatter), Politiken (nr 115) publiserer artikkelen «Ibsen i
Buda-Pesth», om HIs besøk i Budapest (fra 19.04.1891), Politiken (nr 113)
publiserer artikkelen «En Ibsen-Aften», om festen arrangert i Wien 18.04.1891,
og med gjengivelse av tale holdt for HI av Adolf von Sonnenthal (se 1880),
Quarterly Review (nr 3) artikkelen «Le théatre d’Ibsen», József Csukássy
(1841-1891, ungarsk journalist, avisredaktør og oversetter) publiserer diktet
«A költő dala» (oversettelse av HIs dikt «Digterens vise», se 03.05.1871) i
Budapesti Hírlap, Budapest, Sándor Feleki (evt Feleky, 1865-1940, ungarsk lege,
poet, forfatter og oversetter) publiserer diktene «Agnes» (oversettelse av HIs
dikt, først publisert i «Brand» av 16.03.1866), «Az élők» (Den levende? oversettelse av et av
HIs dikt, ukjent hvilket), «A dunnalúd» (oversettelse av HIs dikt «Ederfuglen»,
se 27.04.1851 og 03.05.1871), og «Emlékkönyvbe» (Minnebok? oversettelse av et
av HIs dikt, ukjent hvilket) i Magyar Salon, Budapest, Hét, Budapest publiserer
diktet «A távolból» (I det fjerne/langveisfra, oversettelse av et av HIs dikt,
muligens «Langt borte», se 02.06.1875), László Inczédy (se 1890) publiserer
diktet «A viharfecske» (oversettelse av HIs dikt «Stormsvalen», se 1851 og 03.05.1871) i Magyar Hírlap, Budapest, og i Hét, Budapest,
publiserer han diktet «Felégetett hajók» (oversettelse av HIs dikt «Brændte
Skibe», se 03.05.1871), Ország-Világ, Budapest, publiserer diktet «A
képcsarnokban» (oversettelse av HIs dikt «I Billedgalleriet», se 18.09.1859),
László Beöthy (1873-1931, ungarsk teaterregissør, journalist og dramatiker)
publiserer diktet «Költői levél» (oversettelse av et av HIs dikt, muligens «Et
rimbrev», se 30.05.1875) i Ország-Világ, Budapest, Emil Reich (1864-1940,
østerriksk filosof og folkeopplysningsmann) publiserer artikkelen «Ibsen und
das Recht der Frau» i Jahresbericht des Vereins für erweiterte Frauenbildung in
Wien, om kvinners rettigheter i HIs diktning, Charles Edmund Maurice
(1843-1927, engelsk advokat og historielærer) artikkelen «Henrik Ibsen» i
Economic review, London, Menyhért Palágyi (1859-1924, ungarsk doktor i
filosofi, lærer og fysiker) artiklene «Ibsen» og «Ibsen Heddája» (den siste om
«Hedda Gabler») i Pesti Napló (den første i nr 109, den andre muligens i nr
104), Budapest, Magyar Hírlap, Budapest artikkelen «A divatos drámaíró» om HI,
Hét (nr 2?), Budapest artikkelen «Ibsen Henrik», Harald Hansen (se 06.12.1882)
artikkelen «Litterarische Kronik» i Das Magazin für Litteratur, Berlin, om et (ukjent) besøk hos HI og hans
sønn på Grand Hotel i Kristiania, Leo Simons (se 01.09.1889) utgir «Besproken
plaatsen», Amsterdam, Van Holkema & Warendorf, opprinnelig avisartikler, om
kvinneskikkelser i «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Vildanden» av 11.11.1884,
«Fruen fra havet» av 28.11.1888 og «Hedda Gabler» av 16.12.1890, også om
«Gengangere» av 13.12.1881, Walter Besant (se januar 1890) og Eugen Oswald
(1826-1912, tysk-engelsk journalist, lærer og forfatter) utgir parodien «Nora
und was aus dem Puppenheim ward» (en oversettelse av Besants versjon), Hamburg,
Conrad Kloss, Wilbur L. Cross (se innledningsvis 1891) publiserer artikkelen
«Ibsen’s Brand» i Arena, Boston, Léo Eugene Hector Claretie (1862-1924, fransk
journalist, litteraturkritiker og forfatter) skriver om «Vildanden» (ukjent om
oppføring eller utgivelse av 11.11.1884) i Revue Encyclopédique (Larousse),
Paris, «Hedda Gabler» av 16.12.1890 anmeldt av Heinrich Kana (se 1889) i Freie
Bühne für modernes leben, Berlin, Laura Kieler (se 1869) publiserer artikkelen
«Rejsebrev fra Norge» i Danskeren (nr 6), Kolding, også anmeldelse av en
oppføring av «Hedda Gabler» Kristiania referert 26.02.1891, Paul Lapie (ukjent)
publiserer artikkelen «À propos du Canard sauvage» (om «Vildanden» av
11.11.1884 evt oppføring Paris referert 28.04.1891) i Revue d’art dramatique, Paris,
og Francisque Sarcey (se 02.06.1890) skriver også om «Vildanden» (oppførelse
eller utgivelse, se også 04.05.1891) i Revue encyclopédique (Larousse), Paris,
Fritz Mauthner (se 22.11.1880) artikkelen «Hedda Gabler : zwei Briefe» i Das
Magazin für Litteratur, Berlin, «Hedda Gabler» av 16.12.1890 omtalt i
artikkelen «Über Ibsen’s Schauspiel: Hedda Gabler» i Die Grenzboten, Leipzig,
den anonyme (og komiske) artikkelen «Ibsen, der kleine Schiller» publisert i
«Sodom und Gomorrha : oder der Untergang des guten Geschmacks in Kunst,
Litteratur und Presse», München, F.A. Ackermann, om HI skrevet med utgangspunkt
i uroppførelsen av «Hedda Gabler» i München referert 31.01.1891, også om
«Gengangere» av 13.12.1881 og «Et dukkehjem» av 04.12.1879, Allan Noble Monkhouse
(1858-1936, engelsk dramatiker, kritiker, essayist og forfatter) publiserer
artikkelen «Ibsen’s social plays» i Manchester Quarterly, om «Rosmersholm» av
23.11.1886, «Vildanden» av 11.11.1884, «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Hedda
Gabler» av 16.12.1890, «En folkefiende» av 28.11.1882, «Fruen fra havet» av
28.11.1888, «Gengangere» av 13.12.1881, «Samfundets støtter» av 11.10.1877, «De
unges Forbund» av 30.09.1869, signaturen «C.W.» publiserer artikkelen «Ibsen i
Budapest» i Morgenbladet (nr 247), Kristiania, om HIs opphold i Budapest april
1891 og hans tilstedeværelse under oppføringen av «Et dukkehjem» i Budapest
referert 20.04.1891, Helene Dickmar (se Hanna Butenshcøn 1889) artikkelen
«Hedda Gabler» i Dagny, Stockholm, Margit Lázár (se 14.11.1890) og Rezső Rényi
(1827-1899, ungarsk forfatter, litteratur- og kunsthistoriker) hver sin
artikkel med tittel «Nóra» (ukjent om oppføring eller utgivelse av «Et
dukkehjem» 04.12.1879) i Nyugat-Magyarországi Híradó, Ungarn, Béla Lázár (se
05.10.1889) artikkelen «Ibsen 'Gabler Hedda' színműve» (om «Hedda Gabler» av
16.12.1890) i F ő városi Lapok (nr 26), Budapest, Hugo Ganz (se 27.10.1889)
artikkelen «Hedda Gabler» i Élet, Budapest, Mathilde Schjøtt (se 1882) skriver
om «Hedda Gabler» (ukjent om oppføring eller utgivelse av 16.12.1890) i
Nylænde, Kristiania, og (anmeldelse av ukjent oppførelse av stykket) i
Fredriksstad tilskuer (nr 59), Cathrine Johanne Fredrikke Vilhelmine («Mina»)
Ullmann (1816-1915, norsk pedagog, publisist, litteraturkritiker og
kvinnesaksforkjemper) skriver også om «Hedda Gabler» i Nylænde, som svar på
Hanna Butenschøns studie «Om ægteskabsidéen i Fruen fra Havet» (se 1889),
Johanne Christiane Vogt (se 04.04.1893) skriver om «Hedda Gabler» (ukjent om
oppføring eller utgivelse av 16.12.1890) i artikkelen «Protest mot…» i
Aftenposten (nr 142), Dagbladet (nr 300), Kristiania, skriver om/anmelder
oppføring av «De unges Forbund» (muligens den i Kristiania referert
14.09.1891), Kristofer Randers (se 22.02.1880) skriver om «De unges Forbund
(ukjent om oppføring eller utgivelse av 30.09.1869) i Dagbladet (nr 310),
Kristiania, Hans Schrøder (se 02.11.1878) skriver også om skuespillet (ukjent
om oppføring eller utgivelse) i Morgenbladet (nr 562), Kristiania, oppføring av
«De unges Forbund» (ukjent hvilken) anmeldt i Dagbladet (nr 284), Kristiania,
oppføring av «Gengangere» (ukjent hvilken, men muligens den i London referert
13.03.1891) anmeldt anonymt i Dagbladet (nr 79), Kristiania, signaturen
«Hidasy» publiserer artikkelen «Zu Ibsens Nora» (ukjent om oppføring eller
utgivelse av «Et dukkehjem» av 04.12.1879) i Karpatenpost (nr 50?), Aladár
Schöpflin (1872-1950, ungarsk kunstkritiker, historiker, forfatter og
oversetter) artikkelen «Hedda Gabler»» i Fővárosi Lapok, Budapest. NBI.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar