Ibsenkalender - 1890 - München (del 5)

1890 - del 5

Senhøstes. August Thorvald Deinboll Bernhoft (evt Torvald, muligens født 1868, journalist, første formann i Oslo Journalistklubb) skriver: «Høsten 1890 kom jeg til München og tok ind paa en gjestivergaa[r]d ved navn ˈDe tre Ræveˈ, som Erik Lie hadde anbefalet mig.» Om Erik Lie, se 11.08.1880. Videre: «Da jeg dagen efter spaserte i Maximilianstrasse, saa jeg første gang i mit liv Henrik Ibsen. Alle vendte sig efter ham, og mange var de, som tok hatten av. Et par smaapiker ved en bænk stanset leken og saa efter ham, og en hvisket: 

-  Da geht der Altmeister! 

  Jeg tok den dristige beslutning at gaa til ham en dag. Jeg kunde jo likesom komme med hilsen fra familien Lie. 

  Det var unødig, og jeg saa ingenting til de ceremonier og vanskeligheter, jeg hadde hørt saa meget om. En tysk pike eller jungfrau tok mot mit kort og viste mig ind i salonen, og Ibsen kom, venlig og blid, med en guldpen i haanden. 

-  Det var elskverdig av Dem at besøke mig. Jeg er alene om dagen. Nei, jeg har ikke travelt nu, sa han, da jeg saa paa pennen. Det er bare noget efterkorrespondanse. Gyldendal har allerede faat hende - ja, jeg mener mit stykke, tiføiet han med et smil. 

  Og den tilknappede og tause sfinx satte sig ned og snakket med mig i ca. en time. Jeg forstod siden, at jeg var kommet i en beleilig stund, da han trængte en passiar. Han spurte mig om min rute, gav mig raad om, hvad jeg burde se i München, hvilke teatre jeg burde søke, og hvilke utflugter i omegnen var mest lønnende. Siden talte han om gamle dage i Kristiania og om min surrige bedstefar, Goethe-oversætteren. Jeg nævnte da, at jeg reiste med Goethe i kofferten, og at en herre i Tyrol hadde ville kjøpe mine relekvier. 

-  Se, se, ytret Mesteren, det er værdifulde saker. Jeg er viss paa, at Mayerhofens forretning i Isargasse, som handler med saadant, vilde gi Dem en pen sum for dem. 

-  Jeg sælger dem gjerne, sa jeg. Jeg bryr meg ikke mere om Goethe. Nei  n u  maa da ungdommens sind være optat med andre. 

  Et næsten umerkelig polisk glimt i Ibsens øine røbet at han moret sig over min bemerkning, og at den ikke blev unødig optat som dum smiger. 

  Et par dage efter fik jeg et kort fra Ibsen, hvori han bad om en adresse i Kristiania og oplyste, at den omtalte butik i Isarsgasse var i nr. 37, Ruben Mayerhofen & Co. Den aften bød mine vertsfolk i ˈDe tre Ræveˈ mig paa Eisbein mit Sauerkraut og saa meget øl, jeg bare kunde drikke.» Ibsen sendte inn manuskriptet til «Hedda Gabler» av 16.12.1890 den 18. november, så episoden omtalt må nødvendigvis ha inntruffet etter dette. Bernhofts far var Theodor Bernhoft (se vår 1850 Christiania), farfaren Hans Lassenius Bernhoft (1793-1851, norsk byråsjef), morfaren August Thorvald Deinboll (1810-1900, norsk prest). Bernhoft, s. 46-49.

November. Om William Archers (se 1878) utgivelse av 4 bind med HIs skuespill, se 1890. Henrik Jægers (se 13.12.1881) biografi (se vår 1888) om HI oversatt («Life of Henrik Ibsen») av Clara Bell (se 26.07.1889) i samarbeid med Edmund Gosse (se 16.03.1872 og 29.11.1890) og utgitt i London, W. Heinemann. Edmund Gosse hadde oversatt utdrag av HIs diktning på vers, og stod for en omtale av «Fruen fra havet» av 28.11.1888. Bells/Gosses bok fantes i HIs private bibliotek/boksamling med dedikasjon fra Gosse. I Ibsens private bibliotek/boksamling fantes også ett eksemplar av «Moderne Dichtung, Monatsschrift für Litteratur und Kritik» datert denne måned. Tidsskriftet er oppskåret fra forlaget. Om «Et dukkehjem» i Edinburgh, se 27.01.1891. HISB15s105, Meyer, s. 647+648, NBI, IbsDavis, s. 99 (note 1), Ibsen85-86, s. 56+67, Rem, s. 126.

01.11 (lø) «Samfundets Støtter» av 11.10.1877 omtalt i artikkelen «Les soutiens de la société : d’Henrik Ibsen» i Revue d'Art dramatique av Charles de Bigault de Casanove (1847-1910, fransk lærer og oversetter). Iht HIS publiserte Casanove i alt 4 artikler om Ibsen-stykker (de andre på ukjent dato i samme tidsskrift, nr 17, 18, 20 og 21) dette år; også om «Vildanden» (Le canard sauvage : les chefs-d’oeuvre d’Ibsen) av 11.11.1884, «Rosmersholm» av 23.11.1886 og «Hedda Gabler» av 16.12.1890. Se 26.09.1890 for oppføring av «Et dukkehjem» Kristiania. HIS, FU, bind 6, V, NBI.

03.11 (ma) HI ferdig med renskriften av 2. akt av «Hedda Gabler» av 16.12.1890. Oppføring av «En folkefiende» Innsbruck referert 31.10.1890 omtalt/anmeldt i Innsbrucker Nachrichten. HISB15s746, IBS.

05.11 (on) «En folkefiende» (Ein Volksfeind) av 13.01.1883 oppført på Königliches 

Hoftheater Dresden-Neustadt, Dresden. Første av 7 forest., de andre 06., 08., 11., 14., 

16.11.1890 og 26.01.1891. Carl Wiene (se 14.10.1889) spilte i rollen som «Doktor Tomas 

Stockmann», Valeska Guinand (se 14.10.1889) som «Fru Stockmann», Alice Maria Politz (1869-1912? tysk skuespillerinne) som «Petra». Regi ved Albrecht Marcks (se 27.09.1876), oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877). «Samfundets støtter» (A társadalom támaszai) av 14.11.1877 oppført i Košice, Slovakia (tidligere Kassa, Ungarn). Også oppført 12.11.1890. Ibsen.nb.no, IBS.

06.11 (to) Morgenbladet, København, skriver om/refererer brevet fra HI til Karl Hals av 30.10.1890. Oppføring av «En folkefiende» Wien referert 23.10.1890 anmeldt i Dagbladet, Kristiania, av signaturen «X.». Se 05.11.1890 for oppføring av «En folkefiende» Dresden. NBI.

08.11 (lø) Clara Bells (se 26.07.1889) oversettelse av HIs biografi referert november 1890 omtalt/anmeldt av Charles Harold Herford (se 22.06.1889) i Academy. Se 05.11.1890 for oppføring av «En folkefiende» Dresden, og 26.09.1890 for oppføring av «Et dukkehjem» Kristiania. IbsDavis, s. 99 (note 3) +100 (note 1).

09.11 (sø) Daily Alta California (nr 132) publiserer flg notis: «C. M. Waage, an Oakland journalist, has translated 'Peer Gynt', the greatest work of Henrik Ibsen, the Norwegian poet. It is dubbed a psychological study. Mr. Waage is a Dane. He is in correspondence with Ibsen.» Waage ukjent, og noen korrespondanse med HI heller ikke kjent. Daily Alta (digital versjon).

11.11 (ti) HI påbegynner renskriften av 4. akt av «Hedda Gabler» av 16.12.1890. Se 

05.11.1890 for oppføring av «En folkefiende» Dresden, og 07.06.1889 for oppføring av «Et dukkehjem» New Zealand. HISB15s746, Ibsen.nb.no.

12.11 (on) Dagbladet, Kristiania, publiserer artikkelen «Gengangere i Breslau», om en 

(ukjent) oppføring med Max Eisfeld (1863-1935, tysk skuespiller) i rollen som «Osvald Alving» på Stadttheater Breslau (Wroclaw), Polen (med premiere på ukjent dato i oktober 1890). NBI, IBS.

14.11 (fr) «Et dukkehjem» (Nóra) av 21.12.1879 oppført av Krecsányi Ignác társulata i 

Timișoara, Romania (tidligere Temesvár, Ungarn). Ignác Krecsányi (1844-1923, ungarsk skuespiller og teatersjef). Også oppført Timișoara 15.11.1890, og 03.02.1891 i Bratislavia, Slovakia (tidligere Pozsony, Ungarn), 06.04.1891 i Nitra, Slovakia (tidligere Nyitra, Ungarn), samt 25.02. og 03.03.1905 i Timișoara, Romania (tidligere Temesvár, Ungarn). Også oppført etter (1908) HIs bortgang. Margit Lázár (ukjent) spilte i rollen som «Nora», bortsett fra i Timișoara, da Anna T. Handrik (ukjent) hadde rollen. Freiherr von Berger (sannsynligvis Alfred von Berger, se 10.06.1889) holder en offentlig forelesning om «Gengangere» av 

23.10.1890 i Wien, illustrert ved opplesning av forskjellige scener ved «Hofskuespiller» Josef Lewinsky (se 23.10.1890). Se 05.11.1890 for oppføring av «En folkefiende» Dresden. FU, bind 6, XXV-XXVI, IBS.

15.11 (lø) Se 14.11.1890 for oppføring av «Et dukkehjem» Romania, og 26.09.1890 for oppføring av «Et dukkehjem» Kristiania.

16.11 (sø) «Samfundets støtter» av 14.11.1877 (Die Stützen der Gesellschaft) oppført på Herzogliches Hoftheater in Meiningen. Karl Weiser (1848-1913, tysk skuespiller og forfatter) spilte i rollen som «Konsul Bernick», Jenny Himmighoffen (ukjent) som «Fru Bernick». HI ferdig med renskriften av 4. akt av «Hedda Gabler» av 16.12.1890. Oppføring av «Et dukkehjem» Temesvár referert 14.11.1890 omtalt/anmeldt i Délmagyarországi Közlöny, Ungarn. Se 05.11.1890 for oppføring av «En folkefiende» Dresden. HISB15s746, Ibsen.nb.no, Meyer, s. 646, NBI, Ferguson, s. 365.

17.11 (ma) Skriver brev til August Larsen (se 18.09.1867) om «Hedda Gabler» av 

16.12.1890, og innleder: «Herved har jeg den fornøjelse at meddele Dem at mit nye stykke fuldførtes igår og at manuskriptet afsendes imorgen, om muligt med brevposten.» Dagbladet (nr 369), Kristiania, publiserer artikkelen «'Gjennem Verden' : en norsk Digterværks Historie», om hvor «Gengangere» av 20.05.1882 var spilt i verden og hvem som spilte hovedrollene. NBI.

18.11 (ti) HI sender trykkmanuskriptet av «Hedda Gabler» av 16.12.1890 samlet til Den 

Gyldendalske Boghandel i København. Se 18.12.1890 om brev til Ernest Smith. Se 07.06.1889 for oppføring av «Et dukkehjem» New Zealand. HIS («Trykkmanuskript»), Meyer, s. 646, Ferguson, s. 365, BKS, s. 212.

19.11 (on) Skriver brev til Julius Elias (se 06.04.1887) ifb oversettelse av «Fruen fra havet» av 16.12.1890 til tysk via Samuel Fischer (se 26.03.1888) og Emma Klingenfeld (se februar 1875). «En folkefiende» (Ein Volksfeind) av 13.01.1883 oppført på Stadttheater Basel, Sveits. Første av 3 forest., de andre på ukjente datoer. «Samfundets støtter» (A társadalom támaszai) av 14.11.1877 oppført av Veszprémy Jenő Társulata i Baja, Ungarn. Også oppført samme dag (iht IBS) i Banská Bystrica, Slovakia (tidligere Besztercebánya, Ungarn), 11.04.1891 i Eger, Ungarn, 23.02.1892 i Sombor, Serbia (tidligere Zombor, Ungarn), samt i Levoča, Slovakia (tidligere Lőcse, Ungarn) og Rožňava, Slovakia (tidligere Rozsnyó, Ungarn) på ukjente datoer. Se 12.02.1889 for oppføring av «Fruen fra havet» Kristiania. HIS, Ibsen.nb.no, IBS. 

20.11 (to) Skriver brev til Lars Holst (se 18.10.1869), et høflig «nei» til å bidra med innlegg i Dagbladets «påtænkte nytårsnummer». Skriver også brev til Moritz Prozor (se 21.04.1887) ifb oversettelse av «Fruen fra havet» av 16.12.1890 til fransk, og innleder: «For det igår modtagne brev aflægger jeg Dem herved min bedste og forbindtligste tak og tilbagesender fuldmagten i underskreven stand. Det er jo en stor betryggelse i at overdrage de pekuniære anliggenders skøtsel til det franske literatørselskab, og betingelserne forekommer mig derhos særdeles billige og fordelagtige.» Det franske selskapet var Société des auteurs et compositeurs dramatiques. Og: «Det er en ejendommelig følelse av tomhed for mig således pludselig at være skilt fra et arbejde, som nu i flere måneder udelukkende har optaget min tid og mine tanker. Men for resten var det jo godt at det fik en ende. Det uophørlige samliv med disse digtede mennesker begyndte nemlig at gøre mig ikke så lidet nervøs.-» HIS, HISB15s99.

21.11 (fr) Skriver brev til Alois N. Lucek (1871-1894, tsjekkisk oversetter), bla en takk for å ha mottatt hans oversettelse av «Gengangere» av 13.12.1881 til tsjekkisk. Om oversettelsen, se 1891. Skriver også iht Auctionet.com brev (med fotografi av seg vedlagt) fra München til ukjent mottager (men se under):

Geehrten Herr ! Als Antwort Ihrer werthen Vorfrage vom 31.10.90 habe ich hier durch das Vergnügen Ihnen mitzutheielen, dass ich gegen Ihre Absicht, mein Schauspiel "Ein Volksfeind" ins Polnischen zu übersetzen Nichts einzuwenden habe. Ihr ganz ergerbener Henrik Ibsen.". Mao en tillatelse til å oversette «En folkefiende» av 28.11.1882 til polsk. Skuespillet ble oversatt til polsk av Ignacy Suesser (se 1891). Brevet auksjonert av Crafoord Auktioner i Lund, Sverige, 28.05.2022 for € 1,457. «Gengangere» (Gespenster) av 20.05.1882 oppført på Deutsches Volkstheater, Wien. Friederike Bognár (1840-1914, tysk skuespillerinne) spilte i rollen som «Helene Alving», Viktor Kutschera (1863-1933, østerriksk skuespiller og regissør) som «Osvald Alving». Oversettelse ved Marie von Broch (se januar 1884). Se 12.02.1889 for oppføring av «Fruen fra havet» Kristiania. Ibsen.nb.no, FU, bind 6, XXIX, Bang (Teatret), s. 242-244, IBS, Auctionet.com.

22.11 (lø) Sender telegram til Deutsches Volkstheater i Wien ifb oppførelsen av 

«Gengangere» dagen før: «gårsdagens oppførelse imøtesett med stor spenning. meddelelsen mottatt med enda større glede. til alle deltagende min største takk. begivenheten av stor betydning og uforglemmelig for meg». Skriver iht SIB også brev (ukjent eier) på tysk til ukjent mottager. Oppføring av «Gengangere» Wien referert 21.11.1890 anmeldt av signaturen «-r-» i Das Vaterland (nr 320), av signaturen «g.» i Die Presse (nr 320), anonymt i Neue Freie Presse (nr 9427), anonymt i Wiener Zeitung (nr 269), og omtalt anonymt i Wiener Abendpost (nr 26), alle i Wien. Se 26.09.1890 for oppføring av «Et dukkehjem» Kristiania. Ibsen.nb.no, NBI.

24.11 (ma) Dagbladet (nr 378) skriver om den strenge hemmeligholdelsen som omslutter titlene på HIs nye stykker. Se 27.01.1891 for oppføring av «Et dukkehjem» Edinburgh. 

HISB15s104.

25.11 (ti) Skriver brev til August Larsen (se 18.09.1867), mest ifb med «Hedda Gabler» av 16.12.1890. Sender også særs kort telegram til Den Gyldendalske Boghandel i København: «Ja!» Oppføring av «Et dukkehjem» Edinburgh referert 27.01.1891 anmeldt i Edinburgh Evening News og i Evening Dispatch, Edinburgh. IbsDavis, s.136 (note 2).

26.11 (on) Skriver brev til Georg Brandes (se 25.04.1866), mest ifb hans datter Astrid (1880-19.11.1890) som døde av difteri, bla: «Deres lille pige står i for min erindring i sang. Da vi sidst var hos Dem, sang hun for os. Den dejlige barnestemme synes jeg at jeg hører endnu og vil altid bevare den i mindet.» Se 05.11.1890 for oppføringer av «En folkefiende» Dresden. 

27.11 (to) Skriver brev til August Larsen (se 18.09.1867), mest ifb med «Hedda Gabler» av 16.12.1890. Skriver også brev til Julius Elias (se 06.04.1887), mest ifb med «den sørgelige åndstilstand, hvori professor» Julius Hoffory (se 1884) «for tiden befinder seg i. Han kom hertil fra Weimar for omtrent 14 dage siden og tog ind i hôtel Roth, hvor han fremdeles opholder sig. Allerede straks etter ankomsten forekom det mig som om hans tænke- og fremstillingsævne var svækket. Han havde vanskelighed ved at finde de ord, han søgte og især voldte det ham møje at huske navnene på forskellige personer, selv på sådanne som stod ham nær. Dag for dag har nu denne hans tilstand forværret sig. Dr. Brahm så ham og talte med ham for nogle dage siden og vil kunne berette derom. Jeg kan kun tilføje at etter Brahms afrejse er det fremdeles gået nedad med Hoffory.» Om Otto Brahm, se 02.02.1884. Hoffory ble i slutten av november lagt inn på sanatorium, der hans tilstand midlertidig bedret seg. Han døde imidlertid som sinnsyk i april 1897. HIS, HISB15s104, Meyer, s. 648.

28.11 (fr) Skriver kort brev til Ludwig Julius Eisenberg (1858-1910, tysk forfatter), en takk for mottatt «tilsendelse». Det er ukjent hva, men flg utgave fra 1889 fantes i HIs private bibliotek/boksamling: «Das geistlige Wien». Mittheilungen über die in Wien lebenden Architekten, Bildhauer, Bühnenkünstler, Graphiker, Journalisten, Maler, Musiker und 

Schriftsteller. Hg. von ... und Richard Groner. Wien. Med dedikasjon fra forfatteren. Se 07.06.1889 for oppføring av «Et dukkehjem» New Zealand. HISB15s105, Ibsen85-86.

29.11 (lø) Skriver brev til Edmund Gosse (se 16.03.1872), bla en takk for å ha mottatt Henrik Jægers (se 13.12.1881) biografi i oversettelse av Clara Bell (se 26.07.1889 og 1890). Gosse hadde oversatt utdragene fra HIs diktning på vers, og stod dessuten for en kort omtale av «Fruen fra havet» av 28.11.1888. Og bla: «Men en ting kan jeg dog ikke lade uberørt. Det er mig en trang at udtale for Dem den hjertelige glæde og tilfredsstillelse jeg føler ved at iagttage, hvorledes mine literære arbejder mere og mere vinder indgang på hele dette umådelig store engelske sprogterritorium, hvor i almindelighed en udenlandsk digter ellers har så vanskeligt for at skaffe sig fast fodfæste. At jeg aldrig vil glemme, hva jeg i så henseende særlig har Dem at takke for, derom beder jeg Dem være forvisset.» Nevner også at Henrik Georg Petersen (1853-1922, født Gade, norsk-amerikansk lege) har «en oversættelse af Jægers bog liggende færdig i manuskript, dog med undtagelse af diktene. Jeg kender ham ikke personlig; men af hans breve har jeg fået det indtryk at han må være en ganske uliterær mand. At jeg under sådanne omstændigheder nødig vilde sé hans oversættelse offentliggjort er jo let forklarligt. Indtil videre lever jeg også i det håb at hans angivelige forlægger nu afholder sig fra udgivelsen.» Oversettelsen til engelsk ble ikke utgitt. Den kommende utgivelse av «Hedda Gabler» av 16.12.1890 omtalt i «Le Figaro». Se 12.02.1889 for oppføring av «Fruen fra havet» Kristiania, og 07.06.1889 for oppføring av «Et dukkehjem» New Zealand. HISB15s105+106+149.

30.11 (sø) Skriver brev til Julius Elias (se 06.04.1887) ifb Julius Hoffory (se sist 27.11.1890), bla: «Jeg takker Dem særdeles meget for Deres svarskrivelse i anledning af mit brev om professor Hoffory. Noget gensvar fra min side er overflødigt. Jeg forudsætter nemlig at De er bleven sat i kundskab om de meddelelser, som maleren herr Lepsius og måské også dr: Traube har sendt til dr: Brahm.» Om Otto Brahm, se 02.02.1884. Ludwig Richard Reinhold Lepsius (1857-1922, tysk portrettmaler, sønn av Richard Lepsius, se 13.10.1869), Ludwig Traube (1861-1907, tysk filolog, paleograf), bekjent av Lepsius, begge bosatt i München. HI bokfører 1000 Mark (889 kroner) fra Reclam (se også 02.12.1890) som «bevilget som frivilligt forfatterhonorar for mine på hans forlag udkomne værker.» HIS, HISB15s107+124. Desember. I Berlin blir skuespilleren Otto Osmarrs (se 16.10.1889) opplesninger (se også 16.10.1889) av «Gengangere» av 13.12.1881 innledet med et foredrag om «dets litterære og etiske betydning». Atlantic Monthly, Boston, publiserer artikkelen «Ibsen, a hard nut to crack», om oversettelse av «Brand» av 16.03.1866 og «Peer Gynt» av 14.11.1867 til engelsk. Julius Kulka (ukjent) publiserer artikkelen «Im Zeichen Henrik Ibsen’s» i Moderne Dichtung, Monatsschrift für Litteratur und Kritik, Leipzig, med omtale/anmeldelse av oppføring av «En folkefiende» i Wien referert 23.10.1890 og «Gengangere» i Wien referert 21.11.1890. Tidsskriftet finnes i HIs private bibliotek/boksamling. Heftet er uoppskåret. FU, bind 6, XXV, NBI, Ibsen85-86, s. 56.

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 06.08.2023)

#Ibsen