1893 - del 1
I 1893 regnet William Archer (se 1878) med at det var solgt 40000 Ibsen-bøker i Storbritannia, mange av dem med flere stykker i ett bind. HI skriver flg (som sier litt om hans vaner) på et visittkort til ukjent mottager (av HIS datert til mellom begynnelsen juli 1892 og midten av april 1893): «Dr: Henrik Ibsen træffes hjemme mellem 11-12 eller i Grand Hotel (vestibulen 6½-7½).» Jacob Hegels (se 02.07.1870) unge sønn Frederik Jacob Deichmann Hegel (1880-1961, dansk direktør og forlegger) besøker HI i Victoria Terrasse (muligens var han i Kristiania sammen med Brandes-familien, se sommer 1893 og 18.07.1893). HISB15s22, Meyer, s. 719-720.
Emmanuel de Bom (1868-1953, belgisk forfatter, journalist og bibliotekar) utgir «Ibsen en zijn werk», Ghent, Ad. Hoste. Alberto Boccardi (1854-1921, italiensk forfatter) utgir «La donna nell'opera di Henrik Ibsen» i Milano, M. Kantorowicz, og iht SIB skrev også HI et brev (tapt) til ham i 1893. Iht HISOT («Signaturer») og Ibsen85-86 har HI skrevet sin signatur i et eksemplar av Boccardis bok som fantes (oppskåret med dedikasjon fra forfatteren) i Ibsenfamiliens boksamling. HIS, NBI, Ibsen85-86, s. 77.
Ludwig Passarge (se 19.05.1880) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen» i Leipzig. Dr. R.C. Boet (sannsynligvis Richard Constant Boer, 1863-1929, hollandsk forfatter) skriver om HI (og «Peer Gynt» av 14.11.1867) i tidsskriftet De Gids (nr 4), Amsterdam, det samme gjør Hans Larsson (1862-1944, svensk forfatter og professor i filosofi) i Svensk Tidsskrift, Uppsala. HIS, FU, bind 2, VIII, bind 3, VI, X, bind 6, XIII, XXV, bind 7, IV, bind 7, IX, X, bind 8, III, IX, XV, bind 9, III, HISB15s757, NBI.
Paul Schlenther (se 10.01.1887) skriver om «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 i Freie Bühne (IV) für den Entwicklungskampf der Zeit, og om Eleonora Duse (se 09.02.1891) som «Nora» i Deutsche Rundschau. Olaf A. Holm (se 1874) skriver om HI i «Kristus eller Ibsen?» (oversatt til tysk 1903), Kristiania, O. Norli. HIS, FU, bind 5, IV, NBI, Østvedt10, s. 235.
«Préface» (forord til revidert «Catilina» av mars 1875) oversatt av Hammer (ukjent) og Nicolaysen (ukjent) i «L’année littéraire (Paul Ginisty red., se 1891), Paris, G. Charpentier et E. Fasquelle. Jules Lemaître (se 1891) skriver om «Fruen fra havet» av 28.11.1888 (eller av 16.12.1892), og «Hedda Gabler» av 16.12.1890 (eller av 17.12.1891) i «Impressions de théâtre». FU, bind 8, IX, XIV, HISB15s757, Ibsen57-59, s. 77.
«Brand» av 16.03.1866 utgitt på hollandsk: «Brand : drama in vijf bedrijven» (Uit het Noorsch vertald door R. van Drooge), Harlingen, F. van der Zwaag. Drooge ukjent. Sigurds Ibsens oversettelse av «Bygmester Solness» av 12.12.1892 (Baumeister Solness av januar 1893) inngår i «Gesammelte Werke» (bind 4, bind III iht FU), Leipzig, Reclam (se også 1898), sammen med «Kongs-Emnerne» (Die Kronprätendenten) av slutten oktober 1863 og revidert 10.11.1870, «Hedda Gabler» av 23.11.1886 og «Fru Inger til Østråt» (Frau Inger auf Östrot) revidert 17.12.1874, alle oversatt av Marie von Borch (se januar 1884), og «Kjærlighedens Komedie (Die Komödie der Liebe) av 31.12.1862 og revidert 04.12.1873 oversatt av Phillipp Schweitzer (se 1885). HIS («Oversettelser»), FU, bind 9, III, HISB15s757, NBI.
«Et dukkehjem» av 04.12.1879 utgitt på engelsk: «Nora, or A doll's house» (New ed., rev.Translated from the Norwegian by Henrietta Frances Lord), London, Griffith, Farran, Okeden & Wells, og hollandsk: «Noora : tooneelspel in drie bedrijven» (Tweede druk. Vertaald uit het Noorsch door Henrica, overs. fra norsk av Henrica, se 29.03.1889), Kampen, Laurens van Hulst (Tooneelfonds, nr 407). Om Henrietta Lord, se desember 1882. «Gengangere» av 13.12.1881 utgitt på tysk: «Gespenster : ein Familiendrama in drei Akten» (Deutsch von G. Morgenstern), Leipzig und Wien, Bibliographisches Institut (Meyers Volksbücher nr. 94546). Om Gustav Morgenstern, se 1890. «Rosmersholm» av 23.11.1886 utgitt på tysk: «Rosmersholm : Schauspiel in vier Aufzügen» (Ins Deutsche übersetzt von J. Engeroff), Halle, Otto Hendel (Bibliothek der Gesamtlitteratur des In- und Auslandes, nr 688). Om Engeroff, se 1892. HIS, FU, bind 6, X, XXIII, bind 8, III, HISB15s757, NBI.
«Fru Inger til Østråt» av 17.12.1874 utgitt på italiensk: «La signora Inger di Ostrot : commedia in cinque atti» (Traduzione italiana di Paolo Rindler ed Enrico Minneci), Milano, M. Kantorowicz (Biblioteca Ibsen, nr. 5). Om Rindler, se 21.02.1891, Minneci ukjent. «Samfundets støtter» av 11.10.1877 utgitt på hollandsk: «De steunpilaren van de maatschappij : tooneelspel in vier bedrijven» (Veertald door F. Kapteijn (overs. av F. Kapteijn, se 1892), Hoorn. HIS («Innledning til Fru Inger til Østråt, 2. versjon», derunder «Oversettelser i Ibsens levetid»), HISB15s757, GiuDamD, s. 262, FU bind 6, III, HIS, NBI.
Enkelte dikt («Med en Vandlilje», «En Svane», «Borte», «Mindets Magt», «Troens Grund» og «Forviklinger») fra «Digte» av 03.05.1871 oversatt, eller rettere gjengitt på fransk av Ernest Tissot (se 1892) i «Le drame norvégien : Henri Ibsen : Björnstierne Björnson», Paris, Perrin, som også inneholder oversettelse av utdrag fra bla «Fru Inger til Østråt» av 31.05.23.08.1857 og revidert 17.12.1874, «Hærmændene på Helgeland» av 25.04.1858 og revidert 04.12.1873, «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 og revidert 10.11.1870, «Peer Gynt» av 14.11.1867, «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873, «Samfundets støtter» av 11.10.1877, «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Gengangere» av 13.12.1881, «Rosmersholm» av 23.11.1886, «Fruen fra havet» av 28.11.1888 og «Hedda Gabler» av 16.12.1890. «Vildanden» av 11.11.1884 og «Rosmersholm» av 23.11.1886 utgitt på fransk (se også mai 1891): «Le canard sauvage ; Rosmersholm» (Traduit du norvegien par M. Prozor, nouv. éd, om Moritz Prozor, se 21.04.1887), Paris, A. Savine. FU, bind 4, VII-VIII, bind 5, III, bind 6, IV, XIII, XXIV, bind 8, III, IX, XV, NBI, Ibsen57-59, s. 78.
Kristofer Janson (se vinter 1864) holder foredrag «i Hals’ lokale» om spiritisme og reinkarnasjon i Kristiania, og HI skal ha kommet og hørt på ham og takket ham. Mathilde Schjøtt (se 1882) publiserer parodien «Efter Læsningen af 'Bygmester Solness'. En Samtale», Kristiania, Aschehoug. «Bygmester Solness» av 12.12.1892 anmeldt usignert, men av Hans Tambs Lyche (1859-1898, norsk redaktør, grunnlegger av «Kringsjaa») i Kringsjaa, Kristiania. NBI, FU, bind 9, III, HISB15s338, Janson, s. 81.
Nils Hertzberg (se 25.10.1880) skriver om «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Rosmersholm» av 23.11.1886, og «Bygmester Solness» av 12.12.1892 i «Er Ibsens Kvinde-Typer norske?», Kristiania, Aschehoug. Også oversatt til tysk i «Das Magazin für Litteratur» (nr 62). En utgivelse («Henrik Ibsen's Frauen-Gestalten» av 1892) av Lou Andreas-Salomé (se 16.12.1890) oversatt til norsk av Karen Hulda Garborg (1862-1934, født Bergersen, norsk forfatterinne og kulturarbeider, gift 1887 med Arne Garborg) med forord av Arne Garborg (se 30.10.1873); «Henrik Ibsens Kvindeskikkelser», Kristiania, København, Cammermeyer. Garborgs oversettelse fantes i HIs private bibliotek/boksamling. Boken anmeldt (på ukjent dato i 1893) i Verdens Gang (nr 253). HIS, FU, bind 6, XII, XXIV, bind 7, IX, bind 8, III, IX, XIV, bind 9, III, IV, NBI, BKS, s. 226, Ibsen85-86, s. 75, Østvedt10, s. 231.
Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private bibliotek/boksamling: Camilla Collett (se 27.12.1871): «Skrifter». Ny, forøget og omarbeidet Udg. Kristiania, København, Cammermeyer. 8 bind. Jonas Lie (se vår 1851): «Niobe». Nutidsroman. København, Gyldendal. Aage Matthison-Hansen (se 1891): «Sange og Sonetter». København, Jul. Gjellerup. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Victor Ritter von Plazer (1868-? ukjent): «Ein seltsam Spiel oder Deutschnational». Lustspiel in fünf Akten. Av samme forfatter: «Zeitgemässe Betrachtungen». Leipzig, Otto Wiegand. Charles Baudelaire (1821-1867, fransk dikter, essayist, oversetter og kunstkritiker): «I Fiori del Male». Oversatt til italiensk av Riccardo Sonzogno. Milano. Dedikasjon med bønn om svar fra oversetter. Boken i biblioteket er uoppskåret. Matilde Serao (se 1885): «Il romanzo della fanciulla». Milano. Sofokles (se vår 1850 Christiania): «Aias». Oversatt av Fredrik Gjertsen. Kristiania. Med dedikasjon fra Gjertsen. Boken i biblioteket er oppskåret. «La Chronique de Paris». Hefte nr 3 og 4. Heftene i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Axel Andersen (1846-1913, norsk filolog, pedagog og dogmehistorisk forfatter): «Vort høiere skolevæsen». Kristiania. Boken i biblioteket er uoppskåret. William Coucheron-Aamot (1868-1948, norsk marineløytant og forfatter): «Fra den kinesiske Mur til Japans hellige Bjerg». 1. hefte. Kristiania, P.T. Malling. Med dedikasjon fra forfatteren. Heftet i biblioteket er oppskåret. Arne Garborg (se 30.10.1873): «En Udviklingshistorie». Kristiania, Aschehoug. Allan Kardec (eg. Hippolyte Léon Denizard Rivail, 1804-1869, fransk lærer): «Aandernes Bog». Spiritistisk Filosofi indeholdende: Den spiritistiske Doktrins Principer ... Overs. af M.G. ... n. Kristiania. Nathan Birnbaum (skrev også under navnet Mathias Acher, 1864-1937, østerriksk forfatter og aktivist): «Die nationale Wiedergeburt des jüdischen Volkes in seinem Lande als Mittel zur Lösung der Judenfrage». Wien. Påklistret merkelapp med tekst: «Als Widmung». Boken i biblioteket er oppskåret. Maurice-Augustin Georget La Chesnais (1828-1908, fransk historiker): «Le génie de Jeanne d’Arc». Med dedikasjon fra forfatteren. Visittkort med hans adresse. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første par sider. René Doumic (se 1893 over): «De Scribe à Ibsen». Causeries sur le théȃtre contemporain. Paris, Delaplane. Med dedikasjon fra forfatteren. Friedrich von Hausegger (1837-1899, østerriksk musikkestetiker): «Das Jenseits des Künstlers». Wien, Konegen. Henry Irving (se 14.10.1891): «The Drama. Addresses». London, Tait. Boken i biblioteket er uoppskåret. Ibsen85-86, s. 16+26-27+44+47+53+55+59+63-64+68+77-79+81-82+85, Faaland, s. 184.
F. Anstey (se 21.03.1891) utgir en parodi på «Et dukkehjem» av 04.12.1879 (se også 11.04.1891), «Vildanden» av 11.11.1884 (se også 23.05.1891), «Rosmersholm» av 23.11.1886 (se også 21.03.1891), «Hedda Gabler» av 16.12.1890 (se også 25.04.1891) og «Bygmester Solness» av 12.12.1892: «Mr. Punch's Pocket-Ibsen: A Collection of Some of the Mater's [sic] Best-Known Dramas Condensed, Revised, and Slightly Rearranged for the Benefit of the Earnest Student» (New York og London), William Heinemann. (Contents: Rosmershölm, Nora; or, The Bird-Cage, Hedda Gabler, The Wild Duck, Pill-Doctor Herdal), med illustrasjoner av Bernard Partridge (se Bernard Gould 02.06.1893), oversatt som «Punch's Lomme-Ibsen : fire parodier» (Kristiania, Norli) samme år, oversettelse ved Karl Fischer (ukjent) og Christopher Brinchmann (se 1889). Om Herdal skriver Anstey i sitt «Prefatory Note» bla: «The concluding piece, ''Pill-Doctor Herdal,'' is, as the observant reader will instantly perceive, rather a reverent attempt to thread in the footprints of the Norwegian dramatist, than a version of any actually existing masterpiece.» Se også 11.03.1893. Iht FU, bind 8, IV og XVI, ble parodiene på «Rosmersholm» og «Hedda Gabler» utgitt i 1895 i ny utgave. HIS, FU, bind 6, XVI, bind 7, X, bind 9, V, Figueiredo, «Masken», s. 394, NBI, IbsDavis, s. 324 (note 1), Rem, s. 203.
William Watson (1858-1935, britisk poet) skriver om HI og «Hedda Gabler» av 16.12.1890 i essayet «Excursions in Criticism», London. Burchardt, s. 128 (note 2), s. 141 (note 8), NBI.
Skriver (av HISOT datert til «1890-årene?») «Hilsen til Alice Berend fra Henrik Ibsen» på fotografi av HI (tatt av Julius Schaarwächter, se 06.02.1891): «Tak for Deres elskværdige brev! De skriver udmærket godt norsk. Vilde gerne eje et fotografi af Dem. Send mig et, som ligner!» Alice Berend, 1875-1938, tysk forfatterinne. Ett annet fotografi med signatur (til ukjent) også anført av HISOT med samme datering (pluss ett til 1893), mens SIB omtaler («ca 1893») 5 visittkort til ukjente, og brev («93?») til Georg Reimers (se 11.04.1891) som iht HIS er udatert men «skrevet etter februar 1892, men nærmere dato eller årstall er ikke kjent» (men ikke det samme brevet som anført under februar 1892).
Enrico Annibale Butti (1868-1912, italiensk forfatter og dramatiker) utgir essaysamlingen «Né odi né amori» som bla inneholder en artikkel om «Et dukkehjem». Artikkelen ligner sterkt på Brucenis artikkel referert til 01.03.1891 (og kan være et plagiat), iht HIS er Bruceni muligens psevdonym for Butti. HIS, GiuDamD, s. 100 (note 21).
Henry James (se 1885) skriver bla om «Hedda Gabler» av 20.04.1891 og «Bygmester Solness» (The Master Builder) av 20.02.1893 (på Trafalgar Square Theatre London) i «Essays in London and Elsewhere» (London, 1893). Arthur Zapp (1852-1925, psevdonym V.E. Teranus, tysk forfatter) utgir «Der Ibsen-Bund», Berlin. William Carpenter (se juli 1890) publiserer «Bibliography of Ibsen» i The Bookman, New York. Ibsen.nb.no, Burchardt, s. 178 (note 1+9), NBI.
«Bygmester Solness» av 12.12.1892 utgitt på tysk i to utgaver (men se også 12.12.1892 og januar 1893): «Baumeister Solness : Schauspiel in drei Akten» (Deutsch von Paul Herrmann), Halle, Otto Hendel (Bibliothek der Gesamtlitteratur des In- und Auslandes, nr 643-644), og «Baumeister Solness : Schauspiel in drei Akten» (Übersetzt von Victor Ottmann), Berlin, M. Heffe (Bibliothek moderner Dramen, nr 1). Om Herrmann, se 09.02.1887, om Ottmann, se 1891. «Bygmester Solness» av 12.12.1892 utgitt på engelsk (se også 16.02.1892): «The master builder : a play in three acts» (Translated from the Norwegian by Edmund Gosse and William Archer), London, Heinemann, og «The master builder : a play in three acts» (Translated from the Norwegian by Edmund Gosse and William Archer, new edition with a bibliographical note by Edmund Gosse and an appendix for critics by William Archer), London, Heinemann, og «The master builder : a drama in three acts» (Translated from the Norwegian by Jno. W. Arctander), Minneapolis, Kriedt (i mai 1893 iht FU, bind 9, II og HISB15s756). Om Archer, se 1878, om Gosse, se 16.03.1872, John William Arctander (18491920, amerikansk forfatter). Stykket ble gjenstand «for en Prædiken» av presten G.L. Marrill (ukjent) i Minneapolis. HIS, HIS («Utgivelse»), FU, bind 9, II, III, V, HISB15s757, NBI.
Bygmester Solness» av 12.12.1892 anmeldt av Christian Brinchmann (se 1889) i Nyt Tidsskrift (November 1892 - Oktober 1893), Kristiania, av Georg Göthe (se 1891) i Nordisk Tidskrift, Stockholm, av Eyvind Boye (ukjent) i Dagsposten (nr 26), Trondheim, av Edvard Petrus Alkman (1867-1937, svensk oversetter, kritiker, publisist og politiker) i Svensk Tidskrift, Uppsala, og anmeldt/omtalt av Johannes Brochmann (se 20.03.1875), som identifiserer «Halvard Solness» med Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), og «Knut Brovik» med Johan Sverdrup (se 22.11.1859) i Luthersk Ugeskrift, i svenske «Dagny» av signaturen «V-d L-d.», av Hjalmar Emil Fredrik Söderberg (1869-1941, svensk forfatter og journalist) i Ord och Bild, Stockholm (også med omtale av «Vildanden» av 11.11.1884 og «Hedda Gabler» av 16.12.1890), i Verdandi, Stockholm av signaturen «O.S.», i Finsk Tidskrift (nr 1) av Irene Leopold (1860-19,40, finsk-svensk forfatterinne, kunstkritiker og oversetter), som også anmelder Henrik Jægers (se 13.12.1881) biografi «Henrik Ibsen og hans værker» (se 1892) i samme tidskrift, i Academy, London, av Arthur B. Walkley (se 08.06.1889) i Fortnightly Review (nr LIX, i april 1893 iht Meyer og IbsDavis), av Justin McCarthy (se 1889) i Gentleman’s Magazine. Ibsen.nb.no, FU, bind 9, IV, Meyer, s. 700+712, Figueiredo, «Masken», s. 628, NBI, IbsDavis, s. 292 (note 4).
Fredrik Carl Mülertz Størmer (1874-1957, norsk matematiker,
geofysiker, nordlysforsker og amatørfotograf) tar en rekke bilder av HI på Karl
Johans gate mellom 1893 og 1896 (Nasjonalbiblioteket, merket ibq2a1001ex 2,
ibq2a1002ex 2, ibq2a1003ex 2, ibq2a1004ex
2, ibq2a1005ex 2 og ibq2a1006). Om
portrett-maleri av HI, se 1894. Peter Larsen, s. 175-177.
I 1893 regnet William Archer (se 1878) med at det var solgt 40000 Ibsen-bøker i Storbritannia, mange av dem med flere stykker i ett bind. HI skriver flg (som sier litt om hans vaner) på et visittkort til ukjent mottager (av HIS datert til mellom begynnelsen juli 1892 og midten av april 1893): «Dr: Henrik Ibsen træffes hjemme mellem 11-12 eller i Grand Hotel (vestibulen 6½-7½).» Jacob Hegels (se 02.07.1870) unge sønn Frederik Jacob Deichmann Hegel (1880-1961, dansk direktør og forlegger) besøker HI i Victoria Terrasse (muligens var han i Kristiania sammen med Brandes-familien, se sommer 1893 og 18.07.1893). HISB15s22, Meyer, s. 719-720.
Emmanuel de Bom (1868-1953, belgisk forfatter, journalist og bibliotekar) utgir «Ibsen en zijn werk», Ghent, Ad. Hoste. Alberto Boccardi (1854-1921, italiensk forfatter) utgir «La donna nell'opera di Henrik Ibsen» i Milano, M. Kantorowicz, og iht SIB skrev også HI et brev (tapt) til ham i 1893. Iht HISOT («Signaturer») og Ibsen85-86 har HI skrevet sin signatur i et eksemplar av Boccardis bok som fantes (oppskåret med dedikasjon fra forfatteren) i Ibsenfamiliens boksamling. HIS, NBI, Ibsen85-86, s. 77.
Ludwig Passarge (se 19.05.1880) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen» i Leipzig. Dr. R.C. Boet (sannsynligvis Richard Constant Boer, 1863-1929, hollandsk forfatter) skriver om HI (og «Peer Gynt» av 14.11.1867) i tidsskriftet De Gids (nr 4), Amsterdam, det samme gjør Hans Larsson (1862-1944, svensk forfatter og professor i filosofi) i Svensk Tidsskrift, Uppsala. HIS, FU, bind 2, VIII, bind 3, VI, X, bind 6, XIII, XXV, bind 7, IV, bind 7, IX, X, bind 8, III, IX, XV, bind 9, III, HISB15s757, NBI.
Paul Schlenther (se 10.01.1887) skriver om «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 i Freie Bühne (IV) für den Entwicklungskampf der Zeit, og om Eleonora Duse (se 09.02.1891) som «Nora» i Deutsche Rundschau. Olaf A. Holm (se 1874) skriver om HI i «Kristus eller Ibsen?» (oversatt til tysk 1903), Kristiania, O. Norli. HIS, FU, bind 5, IV, NBI, Østvedt10, s. 235.
«Préface» (forord til revidert «Catilina» av mars 1875) oversatt av Hammer (ukjent) og Nicolaysen (ukjent) i «L’année littéraire (Paul Ginisty red., se 1891), Paris, G. Charpentier et E. Fasquelle. Jules Lemaître (se 1891) skriver om «Fruen fra havet» av 28.11.1888 (eller av 16.12.1892), og «Hedda Gabler» av 16.12.1890 (eller av 17.12.1891) i «Impressions de théâtre». FU, bind 8, IX, XIV, HISB15s757, Ibsen57-59, s. 77.
«Brand» av 16.03.1866 utgitt på hollandsk: «Brand : drama in vijf bedrijven» (Uit het Noorsch vertald door R. van Drooge), Harlingen, F. van der Zwaag. Drooge ukjent. Sigurds Ibsens oversettelse av «Bygmester Solness» av 12.12.1892 (Baumeister Solness av januar 1893) inngår i «Gesammelte Werke» (bind 4, bind III iht FU), Leipzig, Reclam (se også 1898), sammen med «Kongs-Emnerne» (Die Kronprätendenten) av slutten oktober 1863 og revidert 10.11.1870, «Hedda Gabler» av 23.11.1886 og «Fru Inger til Østråt» (Frau Inger auf Östrot) revidert 17.12.1874, alle oversatt av Marie von Borch (se januar 1884), og «Kjærlighedens Komedie (Die Komödie der Liebe) av 31.12.1862 og revidert 04.12.1873 oversatt av Phillipp Schweitzer (se 1885). HIS («Oversettelser»), FU, bind 9, III, HISB15s757, NBI.
«Et dukkehjem» av 04.12.1879 utgitt på engelsk: «Nora, or A doll's house» (New ed., rev.Translated from the Norwegian by Henrietta Frances Lord), London, Griffith, Farran, Okeden & Wells, og hollandsk: «Noora : tooneelspel in drie bedrijven» (Tweede druk. Vertaald uit het Noorsch door Henrica, overs. fra norsk av Henrica, se 29.03.1889), Kampen, Laurens van Hulst (Tooneelfonds, nr 407). Om Henrietta Lord, se desember 1882. «Gengangere» av 13.12.1881 utgitt på tysk: «Gespenster : ein Familiendrama in drei Akten» (Deutsch von G. Morgenstern), Leipzig und Wien, Bibliographisches Institut (Meyers Volksbücher nr. 94546). Om Gustav Morgenstern, se 1890. «Rosmersholm» av 23.11.1886 utgitt på tysk: «Rosmersholm : Schauspiel in vier Aufzügen» (Ins Deutsche übersetzt von J. Engeroff), Halle, Otto Hendel (Bibliothek der Gesamtlitteratur des In- und Auslandes, nr 688). Om Engeroff, se 1892. HIS, FU, bind 6, X, XXIII, bind 8, III, HISB15s757, NBI.
«Fru Inger til Østråt» av 17.12.1874 utgitt på italiensk: «La signora Inger di Ostrot : commedia in cinque atti» (Traduzione italiana di Paolo Rindler ed Enrico Minneci), Milano, M. Kantorowicz (Biblioteca Ibsen, nr. 5). Om Rindler, se 21.02.1891, Minneci ukjent. «Samfundets støtter» av 11.10.1877 utgitt på hollandsk: «De steunpilaren van de maatschappij : tooneelspel in vier bedrijven» (Veertald door F. Kapteijn (overs. av F. Kapteijn, se 1892), Hoorn. HIS («Innledning til Fru Inger til Østråt, 2. versjon», derunder «Oversettelser i Ibsens levetid»), HISB15s757, GiuDamD, s. 262, FU bind 6, III, HIS, NBI.
Enkelte dikt («Med en Vandlilje», «En Svane», «Borte», «Mindets Magt», «Troens Grund» og «Forviklinger») fra «Digte» av 03.05.1871 oversatt, eller rettere gjengitt på fransk av Ernest Tissot (se 1892) i «Le drame norvégien : Henri Ibsen : Björnstierne Björnson», Paris, Perrin, som også inneholder oversettelse av utdrag fra bla «Fru Inger til Østråt» av 31.05.23.08.1857 og revidert 17.12.1874, «Hærmændene på Helgeland» av 25.04.1858 og revidert 04.12.1873, «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 og revidert 10.11.1870, «Peer Gynt» av 14.11.1867, «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873, «Samfundets støtter» av 11.10.1877, «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Gengangere» av 13.12.1881, «Rosmersholm» av 23.11.1886, «Fruen fra havet» av 28.11.1888 og «Hedda Gabler» av 16.12.1890. «Vildanden» av 11.11.1884 og «Rosmersholm» av 23.11.1886 utgitt på fransk (se også mai 1891): «Le canard sauvage ; Rosmersholm» (Traduit du norvegien par M. Prozor, nouv. éd, om Moritz Prozor, se 21.04.1887), Paris, A. Savine. FU, bind 4, VII-VIII, bind 5, III, bind 6, IV, XIII, XXIV, bind 8, III, IX, XV, NBI, Ibsen57-59, s. 78.
Kristofer Janson (se vinter 1864) holder foredrag «i Hals’ lokale» om spiritisme og reinkarnasjon i Kristiania, og HI skal ha kommet og hørt på ham og takket ham. Mathilde Schjøtt (se 1882) publiserer parodien «Efter Læsningen af 'Bygmester Solness'. En Samtale», Kristiania, Aschehoug. «Bygmester Solness» av 12.12.1892 anmeldt usignert, men av Hans Tambs Lyche (1859-1898, norsk redaktør, grunnlegger av «Kringsjaa») i Kringsjaa, Kristiania. NBI, FU, bind 9, III, HISB15s338, Janson, s. 81.
Nils Hertzberg (se 25.10.1880) skriver om «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Rosmersholm» av 23.11.1886, og «Bygmester Solness» av 12.12.1892 i «Er Ibsens Kvinde-Typer norske?», Kristiania, Aschehoug. Også oversatt til tysk i «Das Magazin für Litteratur» (nr 62). En utgivelse («Henrik Ibsen's Frauen-Gestalten» av 1892) av Lou Andreas-Salomé (se 16.12.1890) oversatt til norsk av Karen Hulda Garborg (1862-1934, født Bergersen, norsk forfatterinne og kulturarbeider, gift 1887 med Arne Garborg) med forord av Arne Garborg (se 30.10.1873); «Henrik Ibsens Kvindeskikkelser», Kristiania, København, Cammermeyer. Garborgs oversettelse fantes i HIs private bibliotek/boksamling. Boken anmeldt (på ukjent dato i 1893) i Verdens Gang (nr 253). HIS, FU, bind 6, XII, XXIV, bind 7, IX, bind 8, III, IX, XIV, bind 9, III, IV, NBI, BKS, s. 226, Ibsen85-86, s. 75, Østvedt10, s. 231.
Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private bibliotek/boksamling: Camilla Collett (se 27.12.1871): «Skrifter». Ny, forøget og omarbeidet Udg. Kristiania, København, Cammermeyer. 8 bind. Jonas Lie (se vår 1851): «Niobe». Nutidsroman. København, Gyldendal. Aage Matthison-Hansen (se 1891): «Sange og Sonetter». København, Jul. Gjellerup. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret. Victor Ritter von Plazer (1868-? ukjent): «Ein seltsam Spiel oder Deutschnational». Lustspiel in fünf Akten. Av samme forfatter: «Zeitgemässe Betrachtungen». Leipzig, Otto Wiegand. Charles Baudelaire (1821-1867, fransk dikter, essayist, oversetter og kunstkritiker): «I Fiori del Male». Oversatt til italiensk av Riccardo Sonzogno. Milano. Dedikasjon med bønn om svar fra oversetter. Boken i biblioteket er uoppskåret. Matilde Serao (se 1885): «Il romanzo della fanciulla». Milano. Sofokles (se vår 1850 Christiania): «Aias». Oversatt av Fredrik Gjertsen. Kristiania. Med dedikasjon fra Gjertsen. Boken i biblioteket er oppskåret. «La Chronique de Paris». Hefte nr 3 og 4. Heftene i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Axel Andersen (1846-1913, norsk filolog, pedagog og dogmehistorisk forfatter): «Vort høiere skolevæsen». Kristiania. Boken i biblioteket er uoppskåret. William Coucheron-Aamot (1868-1948, norsk marineløytant og forfatter): «Fra den kinesiske Mur til Japans hellige Bjerg». 1. hefte. Kristiania, P.T. Malling. Med dedikasjon fra forfatteren. Heftet i biblioteket er oppskåret. Arne Garborg (se 30.10.1873): «En Udviklingshistorie». Kristiania, Aschehoug. Allan Kardec (eg. Hippolyte Léon Denizard Rivail, 1804-1869, fransk lærer): «Aandernes Bog». Spiritistisk Filosofi indeholdende: Den spiritistiske Doktrins Principer ... Overs. af M.G. ... n. Kristiania. Nathan Birnbaum (skrev også under navnet Mathias Acher, 1864-1937, østerriksk forfatter og aktivist): «Die nationale Wiedergeburt des jüdischen Volkes in seinem Lande als Mittel zur Lösung der Judenfrage». Wien. Påklistret merkelapp med tekst: «Als Widmung». Boken i biblioteket er oppskåret. Maurice-Augustin Georget La Chesnais (1828-1908, fransk historiker): «Le génie de Jeanne d’Arc». Med dedikasjon fra forfatteren. Visittkort med hans adresse. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første par sider. René Doumic (se 1893 over): «De Scribe à Ibsen». Causeries sur le théȃtre contemporain. Paris, Delaplane. Med dedikasjon fra forfatteren. Friedrich von Hausegger (1837-1899, østerriksk musikkestetiker): «Das Jenseits des Künstlers». Wien, Konegen. Henry Irving (se 14.10.1891): «The Drama. Addresses». London, Tait. Boken i biblioteket er uoppskåret. Ibsen85-86, s. 16+26-27+44+47+53+55+59+63-64+68+77-79+81-82+85, Faaland, s. 184.
F. Anstey (se 21.03.1891) utgir en parodi på «Et dukkehjem» av 04.12.1879 (se også 11.04.1891), «Vildanden» av 11.11.1884 (se også 23.05.1891), «Rosmersholm» av 23.11.1886 (se også 21.03.1891), «Hedda Gabler» av 16.12.1890 (se også 25.04.1891) og «Bygmester Solness» av 12.12.1892: «Mr. Punch's Pocket-Ibsen: A Collection of Some of the Mater's [sic] Best-Known Dramas Condensed, Revised, and Slightly Rearranged for the Benefit of the Earnest Student» (New York og London), William Heinemann. (Contents: Rosmershölm, Nora; or, The Bird-Cage, Hedda Gabler, The Wild Duck, Pill-Doctor Herdal), med illustrasjoner av Bernard Partridge (se Bernard Gould 02.06.1893), oversatt som «Punch's Lomme-Ibsen : fire parodier» (Kristiania, Norli) samme år, oversettelse ved Karl Fischer (ukjent) og Christopher Brinchmann (se 1889). Om Herdal skriver Anstey i sitt «Prefatory Note» bla: «The concluding piece, ''Pill-Doctor Herdal,'' is, as the observant reader will instantly perceive, rather a reverent attempt to thread in the footprints of the Norwegian dramatist, than a version of any actually existing masterpiece.» Se også 11.03.1893. Iht FU, bind 8, IV og XVI, ble parodiene på «Rosmersholm» og «Hedda Gabler» utgitt i 1895 i ny utgave. HIS, FU, bind 6, XVI, bind 7, X, bind 9, V, Figueiredo, «Masken», s. 394, NBI, IbsDavis, s. 324 (note 1), Rem, s. 203.
William Watson (1858-1935, britisk poet) skriver om HI og «Hedda Gabler» av 16.12.1890 i essayet «Excursions in Criticism», London. Burchardt, s. 128 (note 2), s. 141 (note 8), NBI.
Skriver (av HISOT datert til «1890-årene?») «Hilsen til Alice Berend fra Henrik Ibsen» på fotografi av HI (tatt av Julius Schaarwächter, se 06.02.1891): «Tak for Deres elskværdige brev! De skriver udmærket godt norsk. Vilde gerne eje et fotografi af Dem. Send mig et, som ligner!» Alice Berend, 1875-1938, tysk forfatterinne. Ett annet fotografi med signatur (til ukjent) også anført av HISOT med samme datering (pluss ett til 1893), mens SIB omtaler («ca 1893») 5 visittkort til ukjente, og brev («93?») til Georg Reimers (se 11.04.1891) som iht HIS er udatert men «skrevet etter februar 1892, men nærmere dato eller årstall er ikke kjent» (men ikke det samme brevet som anført under februar 1892).
Enrico Annibale Butti (1868-1912, italiensk forfatter og dramatiker) utgir essaysamlingen «Né odi né amori» som bla inneholder en artikkel om «Et dukkehjem». Artikkelen ligner sterkt på Brucenis artikkel referert til 01.03.1891 (og kan være et plagiat), iht HIS er Bruceni muligens psevdonym for Butti. HIS, GiuDamD, s. 100 (note 21).
Henry James (se 1885) skriver bla om «Hedda Gabler» av 20.04.1891 og «Bygmester Solness» (The Master Builder) av 20.02.1893 (på Trafalgar Square Theatre London) i «Essays in London and Elsewhere» (London, 1893). Arthur Zapp (1852-1925, psevdonym V.E. Teranus, tysk forfatter) utgir «Der Ibsen-Bund», Berlin. William Carpenter (se juli 1890) publiserer «Bibliography of Ibsen» i The Bookman, New York. Ibsen.nb.no, Burchardt, s. 178 (note 1+9), NBI.
«Bygmester Solness» av 12.12.1892 utgitt på tysk i to utgaver (men se også 12.12.1892 og januar 1893): «Baumeister Solness : Schauspiel in drei Akten» (Deutsch von Paul Herrmann), Halle, Otto Hendel (Bibliothek der Gesamtlitteratur des In- und Auslandes, nr 643-644), og «Baumeister Solness : Schauspiel in drei Akten» (Übersetzt von Victor Ottmann), Berlin, M. Heffe (Bibliothek moderner Dramen, nr 1). Om Herrmann, se 09.02.1887, om Ottmann, se 1891. «Bygmester Solness» av 12.12.1892 utgitt på engelsk (se også 16.02.1892): «The master builder : a play in three acts» (Translated from the Norwegian by Edmund Gosse and William Archer), London, Heinemann, og «The master builder : a play in three acts» (Translated from the Norwegian by Edmund Gosse and William Archer, new edition with a bibliographical note by Edmund Gosse and an appendix for critics by William Archer), London, Heinemann, og «The master builder : a drama in three acts» (Translated from the Norwegian by Jno. W. Arctander), Minneapolis, Kriedt (i mai 1893 iht FU, bind 9, II og HISB15s756). Om Archer, se 1878, om Gosse, se 16.03.1872, John William Arctander (18491920, amerikansk forfatter). Stykket ble gjenstand «for en Prædiken» av presten G.L. Marrill (ukjent) i Minneapolis. HIS, HIS («Utgivelse»), FU, bind 9, II, III, V, HISB15s757, NBI.
Bygmester Solness» av 12.12.1892 anmeldt av Christian Brinchmann (se 1889) i Nyt Tidsskrift (November 1892 - Oktober 1893), Kristiania, av Georg Göthe (se 1891) i Nordisk Tidskrift, Stockholm, av Eyvind Boye (ukjent) i Dagsposten (nr 26), Trondheim, av Edvard Petrus Alkman (1867-1937, svensk oversetter, kritiker, publisist og politiker) i Svensk Tidskrift, Uppsala, og anmeldt/omtalt av Johannes Brochmann (se 20.03.1875), som identifiserer «Halvard Solness» med Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), og «Knut Brovik» med Johan Sverdrup (se 22.11.1859) i Luthersk Ugeskrift, i svenske «Dagny» av signaturen «V-d L-d.», av Hjalmar Emil Fredrik Söderberg (1869-1941, svensk forfatter og journalist) i Ord och Bild, Stockholm (også med omtale av «Vildanden» av 11.11.1884 og «Hedda Gabler» av 16.12.1890), i Verdandi, Stockholm av signaturen «O.S.», i Finsk Tidskrift (nr 1) av Irene Leopold (1860-19,40, finsk-svensk forfatterinne, kunstkritiker og oversetter), som også anmelder Henrik Jægers (se 13.12.1881) biografi «Henrik Ibsen og hans værker» (se 1892) i samme tidskrift, i Academy, London, av Arthur B. Walkley (se 08.06.1889) i Fortnightly Review (nr LIX, i april 1893 iht Meyer og IbsDavis), av Justin McCarthy (se 1889) i Gentleman’s Magazine. Ibsen.nb.no, FU, bind 9, IV, Meyer, s. 700+712, Figueiredo, «Masken», s. 628, NBI, IbsDavis, s. 292 (note 4).
(Ibsen av Størmer, nr 1001)
(Ibsen av Størmer, nr 1002)
Jiriczek (1867-1941, tysk språkforsker) artikkelen «Henrik
Ibsen : die Kämpeviser und ihre
Bedeutung für die Kunstpoesie» i Beilage zur Allgemeinen
Zeitung, München, Max Nordau (se 1885) skriver om HI i «Der Ibsenismus» i
«Entartung» (Bind 2), Berlin, Duncker, C.M. Waage (se 09.11.1890) publiserer
artikkelen «Notes about Ibsen» i The Californian illustrated magazine, San
Francisco, Kringsjaa, Kristiania, publiserer artikkelen «Ibsens 'gravmonument'
: (Efter William Archer i 'Fortnightly Review')», om negative kritikker av HI i
England og Archers (se 1878) gjengivelse av dem referert juli 1893,
Julius Stinde (se 09.01.1887) utgir «Das Torfmoor : Naturalistisches Familiendrama in einem
Aufzuge», Berlin, Freund & Jeckel, en parodi på HIs dramaer, artiklene
«Ibsen és Björnson» og «Ibsen: Solness mester» publisert i Fővárosi Lapok,
Budapest, Boye Ording (se 1841) skriver en usignert artikkel om HI i
Tvedestrandsposten, Mathilde Schjøtt (se 1882) publiserer artikkel om HIs
kvinnetyper og om «Bygmester Solness» av 12.12.1892 i Fredriksstad tilskuer (nr
31? og nr 78), Verdens Gang (nr 294) publiserer artikkelen «Ibsen og
anarkisterne», Heinrich Stümcke (1872-1923, tysk forfatter og journalist)
artikkelen «Gedanken über das soziale Drama der Gegenwart» i Kleine
Theater-Journal, Hamburg, også om HI, Sándor Hoffmann (se 26.04.1891) artiklene
«Ibsen és a társadalmi tragédia» (Ibsen og samfunnets tragedie) og «Vázlatok a
modern irodalomról» (Skisser av moderne litteratur) i Magyar Szemle, Budapest,
den siste også om paralleller mellom HI og José Echegaray (se 21.12.1886),
Cesare Lombroso (1835-1909, italiensk lege, professor i rettsmedisin og
psykiatri og stifter av kriminalantropologien) publiserer artikkelen «Ibsens
Gespenster und die Psychiatrie i Die Zukunft, Berlin, bla om «Gengangere» av
13.12.1881, samme artikkel (sannsynligvis) oversatt og trykt som «Ibsens 'Gjengangere' og psykiatrien» i Samtiden, Kristiania, Erik
Lie (se 11.08.1880) artikkelen «Om Fin-de-siècledigtningen» i Samtiden, Kristiania, bla om
Vilhelm Andreas Wexels Krag (18711933, norsk dikter) og «Peer Gynt» av
14.11.1867 (muligens ifb utgivelsen av Krags bok referert 14.05.1893), Hubert
Badstüber (ukjent) publiserer artikkelen «Nordische Heerfahrt : Schauspiel in 4
Aufzügen von Henrik Ibsen» i Programm des K.K. Deutschen Staatsgymnasiums zu Pilsen in Böhmen : für das Schuljahr
1893, Pilsen, om «Hærmændene på Helgeland av 25.04.1858 og revidert 04.12.1873,
Berthold Auerbach (se 1862) skriver om bla «Et dukkehjem» av 04.12.1879 i
«Dramatische Eindrücke : aus dem Nachlasse» (utgitt posthumt), Stuttgart, J.G.
Cotta, Antonin Bunand (ukjent) publiserer artikkelen «Chronique dramatique : Un
ennemi du peuple» i L’art et la vie, Paris, om «En folkefiende» av 28.11.1882,
Jean Carrère (1868-1932, fransk forfatter, journalist og oversetter) artikkelen
«Conférence de Laurent Tailhade, à propos de l'Ennemi du peuple d'Ibsen» i
L’Ermitage,
Paris, om Laurent Tailhade (se 10.11.1893) og oppføring av
«En folkefiende» Paris referert
10.11.1893, Henri Delacroix (1873-1937, fransk psykolog)
artikkelen «La dame de la mar» i
L’art et la vie, Paris, om «Fruen fra havet» av 28.11.1888
(evt oppførelse Paris referert
16.12.1892), «Bygmester Solness» av 12.12.1892
omtalt/anmeldt av Frederik Olfert
Jungersen (1836-1912, dansk prest) i Danskeren : Tidsskrift
for Land og By, Kolding, Olaug
Løken (se 12.12.1892) artikkelen «Hilde / (foredrag af
Olaug Løken)» i Nylænde (nr 6), Kristiania, om «Hilde Wangel» i «Bygmester
Solness» av 12.12.1892, Camille Maryx (ukjent) artikkelen «'Rosmersholm'
d’Ibsen» i L’Ermitage : revue artistique et littéraire (nr 2), Paris, om
«Rosmersholm» av 23.11.1886, Camille Mauclair (1872-1945, eg. Séverin Faust,
fransk poet, forfatter, biograf, kunstkritiker) og Francisque Sarcey (se
02.06.1890) hver sin artikkel med ttitelen «Un ennemi de peuple» i Revue
encyclopédique (Larousse), Paris, om «En folkefiende» av 28.11.1882, Ludwig
Nelten (1868-? tysk forfatter) utgir «Dramaturgie der Neuzeit : Essays u.
Studien über das moderne Theater», Halle, H. Peter, bla med artikkelen «Zwei
Berliner Versuchsstationen», om åpningsforest. av «Gengangere» på Freie Bühne i
Berlin referert 29.09.1889, også med artikkelen «Hedda Gabler», for det meste
om skuespillet av 16.12.1890, men også om oppføringen Berlin referert
10.02.1891, Anton Stára (ukjent) utgir «Die Dramaturgie, dargestellt nach
katholischen Grundsätzen», Wien :
Verlagsbuchhandlung 'Austria' (Franz Doll), som bla
inneholder kapittelet «Excurs zu sieben Stücken von Henrik Ibsen», om «Samfundets støtter» av
11.10.1877, «Fruen fra havet» av
28.11.1888, «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Vildanden» av
11.11.1884, «Gengangere» av 13.12.1881, «En folkefiende» av 28.11.1882 og
«Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863, Ernest Tissots (se 1892) artikkel i La
Nouvelle revue (se 1892) oversatt og publisert under tittel «Three
philosophical poems of Henri Ibsen» i The Chautauquan : a monthly magazine,
Meadville, Pennsylvania, om «Brand» av 16.03.1866, «Peer Gynt» av 14.11.1867 og
«Kejser og Galilæer» av 17.10.1873, Harald Hansen (se 06.12.1882) publiserer
artikkel om
«Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862 i Das Magasin für
Litteratur, Berlin, Oscar Wagner (1851-1916, tysk dramatiker, regissør,
skuespiller, forfatter og tegner) utgir «Der Dussel :
(Nulpus) : Parodistisch-naturalistisch-realistischer
Vorgang in der Dachkammer : frei nach
Ibsen und Tolstoi», Leipzig, Reclam (Universal-Bibliothek,
nr 3069), en parodi på «Bygmester Solness» av 12.12.1892, Hans Gerhard Stub
(1849-1931, norsk-amerikaner, teolog og kirkeleder) utgir «Hr. Kristofer
Jansons prædiken over Ludwig Hetzer og foredrag over 'Bygmester Solness'»,
Kristiania : I kommission hos Th. Steen, om Kristofer Janson, se vinter 1864,
Ludwig Hetzer (eller Hätzer, 1500-1529, sveitsisk anabaptist, publisist og
bibeloversetter), Ola Hansson (1860-1925, svensk dikter, forfatter, journalist
og kritiker) publiserer artikkelen «Eleonora Duse» i Tilskueren, København, om
Eleonora Duse (se
09.01.1891) i rollen som «Nora» i oppføring(er) av «Et
dukkehjem» referert 09.02.1891, samt artikkelen «Der deutsche und der nordische
Ibsen» i Die Nation, Berlin, Akim Lvovich Volynskij (1861-1926, eg. Akim
Flekser, russisk forfatter) artikkelen «Novaja drama Genrika Ibsena: 'Stroitel'
Sol'nes' : idealističeskaja tendencija dramy : geroj bezsilija : poezija
cel'noj natury» (Henrik Ibsens nye drama 'Bygmester Solness') i Severnyj
vestnik (nr 56), St. Petersburg, Rudolf Wilhelm Muus (1862-1935, norsk
forfatter) utgir (under psevdonymet Julius) «Søstrene paa Østraat : historisk
fortælling», Kristiania, Kinhults Forl., om «Fru Inger til Østråt» av
31.05.-23.08.1857 og revidert 17.12.1874, Cezary Jellenta (1861-1935, polsk
forfatter, litteratur- og kunstkritiker) publiserer artikkelen «Ostatnie
dramata Ibsens» i
Ateneum, Warszawa, om «Fruen fra havet» av 28.11.1888,
«Hedda Gabler» av 16.12.1890 og «Samfundets støtter» av 11.10.1877, Verdens Gang (nr 141)
publiserer artikkelen «Ibsen i England», om oppføring av «En folkefiende» London referert
14.06.1893, Michael Adler (1868-1944, engelsk prest og historiker) artikkelen «The
Emperor Julian and the Jews» i The Jewish Quarterly Review (nr 4), også om HIs «Kejser og
Galilæer» av 11.10.1873, Bjørn Bjørnson (se 26.10.1883) artikkelen «Bygmester Solness» i
Verdens Gang (nr 59), Drude Krog Janson (se 31.12.1880) skriver om «Bygmester Solness»
av 12.12.1892 i Dagbladet (nr 78), Kristiania, skuespillet (en oppføring,
ukjent hvilken) også anmeldt anonymt i avisen (nr 54), og (ukjent om oppføring
eller utgivelse) av Christopher Brinchmann (se 1889) i nr 49, Alfred Schuler (1865-1923, tysk religiøs stifter, gnostiker
og visjonær) publiserer artikkelen «Einige Gedanken über Ibsens neuestes Werk,
Baumeister Solneß» i Die Gesellschaft, München. NBI.
Januar. Oppføring av «Fruen fra havet» Paris referert
16.12.1892 anmeldt av Ludovic Hamilo (ukjent) i tidsskriftet «L'Art Social
(Janvier 1893), av Alfred Vallette (1858-1935, fransk avismann og brevskriver)
i tidsskriftet «Mercure de France» (nr 37, Janvier 1893), og av Jacques des
Gachons (1868-1945, fransk forfatter) i tidsskriftet «L'Ermitage» (nr 1, Janvier 1893). «Bygmester Solness» av 12.12.1892 anmeldt av
Valdemar Vedel (se 04.05.1888) i Tilskueren (bind 10), om anmeldelse i Karlstads-Tidningen,
se også 04.02.1893. Deler av akt 2 av den engelske oversettelsen av «Bygmester Solness» (se
innledningsvis 1892 og 16.02.1893) publisert i New Review, London. «Bygmester
Solness» av 12.12.1892 utgitt på tysk: «Baumeister Solness : Schauspiel in drei
Aufzügen» (Deutsch von Sigurd Ibsen. Einzige vom Verfasser autorisierte
deutsche Ausgabe), Leipzig, Reclam (Univeral-Bibliothek, nr 3026). Se 22.02.1892 for oppføring av «Gengangere» Torino.
HIS, HISB15s231+755, Ibsen.nb.no, FU, bind 9, III, IV, Figueiredo, «Masken», s.
627, NBI, IbsDavis, s. 292 (note 3), BKS, s. 227.
01.01 (sø) «Bygmester Solness» av 12.12.1892 anmeldt av
Sophus Schandorph (se
06.01.1882) i Illustreret Tidende, København. Stykket også
utgitt på fransk i tidsskriftet La nouvelle revue (del 2 av 3), se 15.12.1892
og 15.01.1893 for de to andre. HI bokfører 108 kroner som «tantiemer»/honorar
fra K.K. Hof-Burgtheater, Wien. Iht SIB skriver HI brev til Lorentz Dietrichson
(se mars 1859), men iht HIS er dette sannsynligvis først skrevet/sendt ved
årsskiftet 1899/1900. HIS, HISB15s111+229+754, Ibsen.nb.no, FU, bind 9, IV,
NBI. 02.01 (ma) Oppføring av «Hedda Gabler» Italia referert 05.04.1892 omtalt i
L’arte drammatica (nr 21). Se 24.11.1892 for oppføring av «Samfundets støtter»
Roma, og 09.03.1892 for oppføring av «Peer Gynt» Christiania Theater.
Ibsen.nb.no.
03.01 (ti) Karl Warburg (se 08.06.1877) publiserer artikkel
i Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning, en oppsummering av anmeldelser av
«Bygmester Solness» av 12.12.1892 i forskjellige tidsskrifter. Se 24.11.1892
for oppføring av «Samfundets støtter» Roma. Ystad, s. 268.
04.01 (on) Skriver kort brev til Nils Lund (se 14.02.1875),
relatert til økonomi. Maurice Bigeon (ukjent leveår, fransk redaktør) publiserer
artikkelen «Profils scandinaves : Henrik
Ibsen» i Le Figaro, Paris, et (ukjent) intervju med HI i
Kristiania, også om Émile Zola (se juni
1882). Aftenposten skriver i en notis at Kgl. Hoftheater i
München skulle sette opp
«Bygmester Solness» den 21.01.1893, men stykket kom ikke
opp der før i 1905. «Bygmester Solness» av 12.12.1892 anmeldt av Theodor
Caspari (se 08.08.1880) i Aftenposten (nr 5), og anonymt (del 1 av 3) i
Dagbladet, Kristiania. Oppføring av «Samfundets støtter» Italia referert
24.11.1892 omtalt av Salvatore Barzilai (se 11.03.1891) i La tribuna. Se
24.11.1892 for oppføring av «Samfundets støtter» Roma. Om intervju i Le Figaro,
se 07.11.1893. Ibsen.nb.no, HIS, HISB15s235, Figueiredo, «Masken», s. 627,
GiuDamD, s. 195+196 (note 199), NBI.
05.01 (to) «Bygmester Solness» av 12.12.1892 anmeldt (del 1
av 2) av Bredo Morgenstierne (se 07.03.1879) i Aftenposten. Oppføring av
«Samfundets støtter» Italia referert 24.11.1892 omtalt i La tribuna. Se
24.11.1892 for oppføring av «Samfundets støtter» Roma, og 09.03.1892 for
oppføring av «Peer Gynt» Christiania Theater. HIS, Ibsen.nb.no, Meyer, s. 699,
Figueiredo, «Masken», s. 627, NBI.
06.01 (fr) Skriver brev til August Larsen (se 18.09.167),
bla en takk for mottatt «nytårskort». Skriver også brev til August Lindberg (se
16.10.1878), et avslag på henvendelse om reforhandling om betingelser for oppføring
av «Bygmester Solness» av 12.12.1892 (se også 30.12.1892 og 11.01.1893).
«Bygmester Solness» av 12.12.1892 anmeldt (del 2 av 2) av
Bredo Morgenstierne (se 07.03.1879) i Aftenposten, og
anonymt (del 2 av 3) i Dagbladet, Kristiania. Egil Hartmann (se 14.09.1891)
publiserer artikkelen «Hvis 'Bygmester Solness' havde været et Debutarbeide» i
Morgenbladet, Kristiania. Oppføring av «Samfundets støtter» Italia referert
24.11.1892 omtalt i La tribuna. HIS, Ibsen.nb.no, Figueiredo, «Masken», s. 627,
NBI.
07.01 (lø) Skriver brev til Hildur Andersen (se 30.07.1874)
som da var på vei hjem fra Wien (stilet til «Min vilde skogfugl!» og
underskrevet «Din, din bygmester»), bla: «Å, hvor jeg længter efter prinsessen!
Længter ned fra drømmenes højder. Længter efter at gå ned på jorden igjen og
gøre det, som jeg sa’ - så mange mange gange!». Aftenposten (nr 12) publiserer
artikkelen «Henrik Ibsen», med referanse og hovedsakelig gjengivelse av Maurice
Bigeons intervju referert 04.01.1893. Intervjuet, eller deler av det, ble også
gjengitt i flere svenske aviser: Aftonbladet, Stockholms Dagblad, og Göteborgs
Handels- och sjöfartstidning, alle «9/1-1893» iht NBI. Oppføring av «Samfundets
støtter» Italia referert 24.11.1892 omtalt i L’arte drammatica og Gazzetta
letteraria. Se 10.12.1892 for oppføring av «Hedda Gabler» Warszawa.
Ibsen.nb.no, GiuDamD, s. 141 (note 19), HISB15s239, Meyer, s. 803, GiuDamD, s.
196 (note 199), NBI.
08.01 (sø) Adresseavisen i Trondheim informerer at William
Petersens selskap (se for eksempel 22.12.1892) daglig holder prøver på «Bygmester Solness» for
oppførelse (se 20.01.1893). «Bygmester Solness» av 12.12.1892 anmeldt anonymt (del 3 av
3) i Dagbladet, Kristiania. Erik Frederik Barth (se 29.12.1880) publiserer artikkelen
«Unødvendig bekymring» i Aftenposten, om forståelsen av HIs dramaer, som svar på en
artikkel av Theodor Caspari (ukjent, men muligens anmeldelse referert
04.01.1893). Oppføring av «Gengangere» Italia referert 22.02.1892 og av
«Samfundets støtter» Italia referert 24.11.1892 omtalt i Fanfulla della
domenica. HIS («Oppførelse»), GiuDamD, s. 140 (note 18) +196 (note 199), NBI.
09.01 (ma) Skriver brev til Carl Christian Henriksen (1847-1907, dansk
skuespiller og teaterdirektør) ifb en henvendelse om oppføring av «Bygmester
Solness» av 12.12.1892 i Danmark. Det er ikke kjent at Henriksen satte opp
skuespillet. Om intervju i Le Figaro, se 07.01.1893.
10.01 (ti) Aftenposten skriver om et intervju med
teaterdirektøren (Max Burckhard, se 07.07.1885) ved K.K. Hof-Burgtheater, Wien,
bla om en oppføring av «Bygmester Solness» av 12.12.1892 ved teatret.
Skuespillet ble ikke oppført der før 26.03.1898. NBI.
11.01 (on) «Et dukkehjem» (Nora oder Ein Puppenheim) av 21.12.1879 oppført på
11.01 (on) «Et dukkehjem» (Nora oder Ein Puppenheim) av 21.12.1879 oppført på
Stadttheater Bern, Sveits. Julius Irwin (ukjent) spilte i
rollen som «Torvald Helmer», Auguste
Prasch-Grevenberg (se 08.07.1887), hoffskuespillerinne fra
Meiningen, gjestespilte som
«Nora». Oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877).
Oppføringen omtalt i
Intelligenzblatt und Berner Stadtblatt. «Et dukkehjem»
(Nora) av 21.12.1879 oppført (på tysk) på Stadttheater Teplitz i Teplice,
Tsjekkia. Miksa Préger (ukjent leveår, tysk skuespiller og teaterdirektør)
spilte i rollen som «Torvald Helmer», Thessa Klinkhammer (se 11.08.1892)
gjestespilte som «Nora». Regi ved Carl Friedheim (ukjent), som også spilte i
rollens om «Sakfører Krogstad». HI skriver kontrakt med August
Lindberg (se 16.10.1878) om enerett i ett år for oppføring av «Bygmester
Solness» av 12.12.1892 i Sverige mot et honorar på 2000 kroner. Oppføringen
fikk premiere 23.03.1893. Ibsen.nb.no, HISOT («Kontrakter»), HISB15s239, IBS.
12.01 (to) HI kvitterer på kontrakt av 11.01.1893 for å ha
mottatt 1000 kroner i delbetaling. Resten skulle innbetales en måned senere.
Maurice Bigeons intervju (eller deler av det) referert 04.01.1893 gjengitt i
Hufvudstadsbladet, Helsingfors. Se 10.12.1892 for oppføring av «Hedda Gabler»
Warszawa. HISOT («Kvitteringer»), HISB15s242, NBI.
13.01 (fr) Theodor Caspari (se 08.08.1880) skriver om
«Bygmester Solness» (av 12.12.1892) i debattinnlegget «Unødvendig bekymring» i
Aftenposten (se også 08.01.1893). Oppføring av «Et dukkehjem» Bern referert
11.01.1892 omtalt i Intelligenzblatt und Berner Stadtblatt. HIS, Ibsen.nb.no,
NBI, IBS.
14.01 (lø) Sender telegram til Julius Elias (se 06.04.1887):
«Hjerteligste takk og hilsen! Men Berlin-reise dessverre nå helt umulig»
Telegrammet var sannsynligvis svar på en henvendelse om å overvære premieren på
«Bygmester Solness» i Berlin 19.01.1893. «Bygmester Solness» av 12.12.1892
anmeldt (del 1 av 3) av Didrik Grønvold (se 1876) i Bergensposten (nr 12).
Landsbladet, Kristiania, publiserer artikkelen «Bygmester Solness. 1».
Aftenposten (nr 24) skriver om at Arnoldus Reimers’ (se 18.10.1869) rolle som
byggmester «Hallvard Solness» i oppførelsen på Christiania Theater referert
08.03.1893 ble overtatt av Johan Fahlstrøm (se 26.09.1890) under prøvene. Se
09.03.1892 for oppføring av «Peer Gynt» Christiania Theater. Ibsen.nb.no,
HISB15s240, NBI.
15.01 (sø) «Bygmester Solness» av 12.12.1892 utgitt på fransk i tidsskriftet La nouvelle revue (del 3 av 3), se 15.12.1892 og 01.01.1893 for de to andre. Oppføring av «Gengangere» Roma referert 22.02.1892 omtalt/anmeldt av Rosalia Jacobsen (se 31.01.1892) i Illustreret Tidende (nr 16), København. Marcus Jacob Monrad (se oktober 1850) publiserer artikkelen (del 1 av 3) «'Bygmester Solness', fornemmelig psykologisk og ethisk betragtet : I-III» i Morgenbladet, Kristiania. HISB15s229+754, GiuDamD, s. 137 (note 11) +140 (note 17) +180 (note 151), NBI.
15.01 (sø) «Bygmester Solness» av 12.12.1892 utgitt på fransk i tidsskriftet La nouvelle revue (del 3 av 3), se 15.12.1892 og 01.01.1893 for de to andre. Oppføring av «Gengangere» Roma referert 22.02.1892 omtalt/anmeldt av Rosalia Jacobsen (se 31.01.1892) i Illustreret Tidende (nr 16), København. Marcus Jacob Monrad (se oktober 1850) publiserer artikkelen (del 1 av 3) «'Bygmester Solness', fornemmelig psykologisk og ethisk betragtet : I-III» i Morgenbladet, Kristiania. HISB15s229+754, GiuDamD, s. 137 (note 11) +140 (note 17) +180 (note 151), NBI.
16.01 (ma) Skriver brev til ukjente mottagere, publisert
første gang denne dag i Dagbladet (nr 16), Kristiania. Brevet gjaldt og hadde
som overskrift «Fest for Fru Camilla Collett paa hendes 80de Fødselsdag d. 23de
Januar 1893». Om Collett, se 27.12.1871. HI var en av mange underskrivere, de
andre var: Hansine Henriette Andersen Aars (1850-1921, født Vogt, norsk
banksjefhustru), Elise Aubert (se 03.07.1862), Edvard Isak Hambro Bull
(1845-1925, norsk lege), Augusta Gjertsen (1838-1916, født Egeberg, norsk
skolestyrerhustru, gift 1860 med Fredrik, se høst 1850), Thora Hansteen
(1816-1898, norsk, søster av Aasta Hansteen, se 11.10.1877), Marie Agnes
Christiane Kierulf (1826-1915, født Anker, norsk professorhustru), Ingebret Moltke Moe (1859-1913, Norges første professor i
folkloristikk, sønn av Jørgen, se 13.08.1875), Erika Nissen (se 13.06.1888), Christian
Schweigaard (se 22.05.1884), Hanna (Andresen) Butenschøn (se 1889), Elias Blix
(1836-1902, norsk salmedikter, teolog, filolog og politiker), Edvard Christie
(1849-1920, norsk embedsmann, borgermester i Kristiania), Laura Gundersen (se
26.09.1850), Birger Kildal (se 10.09.1874), Ernst Motzfeldt (se 04.12.1875), Alvilde Prydz (se 1890), Otto Sinding (se 1875
München), Elise Brodtkorb (1831-1914, født Maschmann, norsk proprietærhustru),
Lorentz Dietrichson (se mars 1859, «Festkomitéens Formand»), Kitty Kielland (se 1878), Gina
Krog (se 12.01.1880), Ragna Nielsen (se 11.01.1892), Mathilde Schjøtt (se 1882), Johan
Caspar Herman Nicolaus WedelJarslberg (1851-1914, norsk godseier og politiker)
og Carl Frederik Diriks (1814-1895, norsk fyrdirektør og tegner). «Bygmester
Solness» av 12.12.1892 anmeldt (del 2 av 3) av Didrik Grønvold (se 1876) i
Bergensposten (nr 13). Ibsen.nb.no, NBI, HISOT («Diverse», NBO Ms.8 1831).
17.01 (ti) «Bygmester Solness» av 12.12.1892 anmeldt (del 3
av 3) av Didrik Grønvold (se
1876) i Bergensposten (nr 14). Nils Vogt (se 09.12.1882)
skriver artikkelen «Kvinderne i 'Bygmester Solness'» i Morgenbladet (nr 27),
Kristiania, om Ragna Nielsens tale (se 11.01.1892) i Studentersamfundet.
Ibsen.nb.no, HIS, NBI.
18.01 (on) Adresseavisen i Trondheim informerer at William
Petersens (se 17.12.1892) selskap vil ha premiere på «Bygmester Solness»
20.01.1893. Marcus Jacob Monrad (se oktober 1850) publiserer artikkelen (del 2
av 3) «'Bygmester Solness', fornemmelig psykologisk og ethisk betragtet :
I-III» i Morgenbladet, Kristiania. HIS («Oppførelse»), NBI.
«Bygmester Solness» - Urpremiere
19.01 (to) Urpremiere
på «Bygmester Solness» (Baumeister
Solness) av 12.12.1892 på
Lessing-Theater, Berlin. Spilt tre ganger sesongen
1892-1893. Emanuel Reicher (se
09.01.1887) spilte i rollen som «Halvard Solness», Marie
Meyer (1840-1908, eg. Maria Wilhelmine Adelaide Meyer, tysk skuespillerinne) som «Aline
Solness», Maria Reisenhofer (se 22.11.1889) som «Hilde Wangel», Gustav Kober
(1849-1920, østerriksk skuespiller) som «Knut Brovik», Heinrich Prechtler (se 27.03.1891) som
«Ragnar Brovik», Elise Sauer
(ukjent) som «Kaja Fosli». Oversettelse ved Sigurd Ibsen.
Oppførelsen anmeldt av Otto
Neumann-Hofer (se 08.12.1888) i Berliner Tageblatt, av Paul
Schlenther (se 10.01.1887) i
Das Magasin für Litteratur, Berlin, og anonymt i Vossische
Zeitung og Kölnische Zeitung (alle på ukjent dato). Stykket ble iht FU
gjenopptatt i Berlin 1899. Om annonse for oppføring av «Bygmester Solness» i
Trondheim, se 20.01.1893. HISB15s234+755, HIS («Oppførelse»), Ibsen.nb.no, FU,
bind 9, IV, VI, Meyer, s. 709, Figueiredo, «Masken», s. 435, Ferguson, s. 385.
20.01 (fr) «Bygmester Solness» av 19.01.1893 oppført (på
dansk) av William Petersens (se
17.12.1892) Selskab som turné med premiere på Trondhjems
Theater (kl. 1930) i Trondheim. Første oppføring i Norge. En snøstorm gjorde at
det ikke var fullt hus. Også oppført der 23. og 25.01.1893, 09.03.1893 på Theatret i Aalesund,
18.03.1893 på Theatret i Stavanger, 06.04.1893 på Theatret i Arendal,
18.04.1893 på Theatret i Skien, 19.04 på Theatret i Laurvig, Larvik, 21.04.1893 på Drammens Theater, 24.04.1893
på Theatret i Moss, 25.04.1893 på Fønix, Fredrikstad, 29.01.1894 på Theatret i
Hammerfest, 01.02.1894
Arbeidersamfundet, Bodø. Emil Jakob Warming (ukjent) spilte
i rollen som «Halvard Solness», Amalie Warming (ukjent) som «Aline Solness»,
Anna Petersen (se 25.01.1885) som «Hilde Wangel». I en annonse for oppsetningen
i Trondhjems Adresseavis dagen før premieren stod det (noe misvisende i lys av
urpremieren dagen før) at «Trondhjems Theater er den første Scene i Verden, som
opfører Stykket. Da jeg for et Honorar af 1000 Kr. har tilkjøpt mig Eneretten,
vil intet andet Selskab senere kunne opføre Stykket. (…) William Petersen.»
Oppføring av «Bygmester Solness» Berlin referert 19.01.1893 anmeldt av Eduard
Engel (1851-1938, tysk språk- og litteraturviter) i Hamburger
Fremden-Blatt (nr 17), og anonymt i Verdens Gang (nr 17), som også publiserer artikkel av
signaturen «M.» med tittel «Bygmester Solness». Politiken publiserer artikkelen «Bygmester
Solness». Ibsen.nb.no, HIS («Oppførelse»), FU, bind 9, V, HISB15s755, Meyer, s.
709 (som feilaktig daterer Norgespremieren til dagen før), Figueiredo,
«Masken», s. 435, NBI, IBS.
21.01 (lø) Oppføring av «Bygmester Solness» Berlin referert
19.01.1893 anmeldt av Heinrich Hart (1855-1906, tysk forfatter, litteratur- og
teaterkritiker) i Tägliche Rundschau, Berlin, og av Julius Keller (ukjent) i
Berliner Lokal-Anzeiger. Dagbladet trykker anonymt telegram om oppførelse av
«Bygmester Solness» i Berlin 19.01.1893. Oppføring av «Bygmester Solness»
Trondheim referert 20.01.1893 anmeldt anonymt i Dagsposten, og i Aftenposten
(nr 38). «Bygmester Solness» av 12.12.1892 anmeldt av Georg Brandes
(se 25.04.1866) i Neue Freie Presse (nr 10206). Marcus Jacob Monrad (se oktober 1850)
publiserer artikkelen (del 3 av 3) «'Bygmester Solness', fornemmelig
psykologisk og ethisk betragtet : I-III» i Morgenbladet, Kristiania. Oppføring
av «Hedda Gabler» Italia referert 15.06.1892 omtalt/anmeldt i L’arte
drammatica. Om «Bygmester Solness» i München, se 04.01.1893. Se 09.03.1892 for
oppføring av «Peer Gynt» Christiania Theater. GiuDamD, s. 179 (note 147),
Ibsen.nb.no, HIS («Oppførelse»), NBI.
22.01 (sø) Deler av brev av 03.05.1892 til Camilla Collett
(se 27.12.1871) gjengitt som reklame i Dagbladet (nr 21). Sigurd Ibsens (se
23.12.1859) tyske oversettelse av «Bygmester Solness» (se januar 1893) anmeldt
i Kölnische Zeitung. Oppføring av «Bygmester Solness» Trondheim referert 20.01.1893
anmeldt anonymt i Trondhjems Adresseavis. Aftenposten publiserer artikkel som
refererer og siterer fra en (ukjent) artikkel av Arvède Barines (se 15.09.1877)
i Journal des débats, Paris, om «Bygmester Solness» av 12.12.1892. HISB15s216,
HIS («Oppførelse»), Ibsen.nb.no, NBI.
23.01 (ma) Skriver kort brev til Camilla Collett (se
27.12.1871): «Dr: Henrik Ibsen fremsender herved foreløpig sin hjerteligste
lykønskning til fødselsdagen.» HI er medarrangør av fest i anledning Camilla
Colletts 80-årsdag. Først ble det arrangert et stort kvinnetog for henne.
Camilla kom ledsaget av HI til festen, som iht brev/invitasjon av 16.01.1893
fant sted «i Studentersamfundets Festlocale d. 23.de Januar Kl. 8», med i alt
vel 500 mennesker. Se 20.01.1893 for oppføring av «Bygmester Solness»
Trondheim. HISB15s241+755, Benterud, s. 344-350.
24.01 (ti) Oppføring av «Bygmester Solness» Berlin referert
19.01.1893 anmeldt (med et utvalg av tyske kritikere) i Aftenposten (nr 43) av
Berlin-korrespondenten, og oppføring av stykket i Trondheim referert 20.03.1893
også anmeldt (anonymt) i Aftenposten (nr 42). Se 19.11.1892 for oppføring av
«Gengangere» Lugano. Ibsen.nb.no, HIS («Oppførelse»), Figueiredo, «Masken», s.
628, NBI.
25.01 (on) «Bygmester Solness» (Byggmästar Solness) av
19.01.1893 oppført (på svensk) av Axel Collins sällskap som turné i Finland og Russland med
premiere på Åbo Teater, Turku, Finland. Også oppført der 27.01.1893, 03.02.1893 på Wiborg
Teater, Vyborg, Russland, og 13.04.1893 på Tammerfors Teater, Tampere, Finland. Axel
Collin (ukjent) spilte i rollen som «Halvard Solness», Fru Lundström (ukjent)
som «Aline Solness», Ellen Carlsson (ukjent) som «Hilde Wangel». Oppførelsen
omtalt i Åbo Underrättelser og Åbo Tidning. Se 20.01.1893 for oppføring av
«Bygmester Solness» Trondheim. Ibsen.nb.no, Meyer, s. 709 (som skriver også
oppført i Helsingfors i januar 1893), IBS.
26.01 (to) «Gengangere» (Ghosts) av 20.05.1882 oppført av
Independent Theatre Society i Athenaeum Hall, London. FU hevder oppføringen
fant sted 27.01.1893 ved Royalty Theatre, men Ibsen.nb.no har teaterseddel som
bekrefter deres syn. Alice Austin Wright (se 13.03.1891) spilte i rollen som
«Helene Alving», Lewis Waller (eg. William Waller Lewis,
1860-1915, engelsk skuespiller og teatersjef) som «Osvald
Alving». Regi (og produsent) ved Herman de Lange (ukjent), oversettelse ved William Archer
(se 1878). Oppføring av
«Bygmester Solness» Turku referert til 25.01.1893 omtalt i
Åbo underrättelser og Åbo
Tidning, og oppføring Trondheim referert 20.01.1893 omtalt
i Adresseavisen. Ibsen.nb.no, HIS («Oppførelse»), FU, bind 6, XXX, IbsDavis, s.
301 (note 1) + «Appendix A», Koht
(bind II), s. 224, IBS.
27.01 (fr) Oppføring av «Bygmester Solness» Turku referert
25.01.1893 omtalt i Åbo underrättelser og Åbo Tidning. Aftenposten publiserer
artikkelen «Bygmester Solness en Tragedie», med referanse til en (ukjent)
artikkel av Ernst Zabel (ukjent). Oppføring av «Gengangere» London referert
26.01.1893 omtalt/anmeldt i Globe, London. Se 26.01.1893 for oppføring
«Gengangere» London, og 25.01.1893 for oppføring av «Bygmester Solness» Turku.
Ibsen.nb.no, NBI, IbsDavis, s. 301 (note 3).
28.01 (lø) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført (på
tysk) på Stadttheater Königsberg i (nåværende) Kaliningrad, Russland (da
hovedstad i Preussen). Også spilt 02. og 07.02.1893. Erich von Klinkowström (se
23.01.1892) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Mary Rolf (ukjent) som
«Nora». Regi ved Adolf Steinert (ukjent, sannsynligvis samme som Hr. Steinert,
se 02.12.1889), som også spilte i rollen som «Doktor Rank». «Bygmester Solness»
av 12.12.1892 anmeldt av Maximilian Harden (se 1889) i Die Zukunft, Berlin.
Oppføring av «Gengangere» som tuné referert til 19.11.1892 omtalt i L’arte
drammatica (nr 26) og Gazzetta letteraria. Oppføring av «Bygmester Solness»
Turku referert til 25.01.1893 omtalt i Åbo Tidning. «Bygmester Solness» av
12.12.1892 anmeldt (del 1 av 2) av Gustaf Fröding (se 20.12.1890) i
Karlstad-Tidningen. Se 09.03.1892 for oppføring av «Peer Gynt» Christiania
Theater. Ibsen.nb.no, GiuDamD, s. 141 (note 19), NBI, BKS, s. 227+228, IBS.
29.01 (sø) Eduard Larsen (ukjent, men muligens Karl Halfdan
Eduard Larsen, se 13.10.1889) publiserer artikkelen «Bygmester Solness : en
Analyse» i Illustreret Tidende (nr 18), København. NBI.
30.01 (ma) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført (på
tysk) på Stadttheater St. Gallen, Sveits. Carl Rübsam (ukjent) spilte i rollen som «Torvald
Helmer», Auguste Prasch-Grevenberg (se 08.07.1887) gjestespilte som «Nora».
Regi ved Dr. Carl Michel (ukjent), som også spilte i rollen som «Sakfører
Krogstad». Ibsen.nb.no, IBS.
31.01 (ti) Skriver brev til Jacob Hegel (se 02.07.1870), mest om økonomi.
31.01 (ti) Skriver brev til Jacob Hegel (se 02.07.1870), mest om økonomi.
For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 02.07.2019)
#Ibsen
#Ibsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar